Er det noen andre som har partnere som truer med skilsmisse/samlivsbrudd hver gang dere krangler/diskuterer?

[AnonymBruker]

Jeg har levd alt for mange år i et slikt forhold. Jeg utslettet meg selv og mine behov i frykt for å bli forlatt. Det var definitivt hans måte å kontrollere og manipulere meg på. Og det virket.. Jeg kuttet ut alt av fritidsinteresser, jeg tok nesten alt ansvar i hus og hjem og mistet flere venner pga dette..

Når jeg til slutt innså hva han egentlig gjorde,  mistet jeg all respekten for han. Jeg begynte å ta avgjørelser med tanke på å bli alene.. til slutt kom dagen der han for endte gang forlot huset over en bagatell.. Denne gangen fikk han ikke lov å komme hjem. Den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv. Tilbake satt en sjokkert mann som prøvde alt for å få meg tilbake. Han prøvde i over 1 år. 
 

Jeg kommer aldri til å godta en slik oppførsel igjen! 

Anonymkode: 20c64...36d

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vil bare si tusen takk igjen for alle svar. Vil ikke skrive så mye detaljer pga gjenkjennelsesfare, men som jeg skrev i hovedinnlegget er det ikke ofte vi krangler (jeg tror egentlig vi krangler for sjelden), og mye tror jeg handler om at jeg er livredd for reaksjonen hans. 

Anonymkode: 6f04d...168

OK, da har du identifisert hva som skjer. Neste skritt er å øve deg. Gjerne med en venn, eller noen her.

Han "Jeg vil skilles."

Du "Javel, vil du ikke være sammen med meg så vil du ikke være sammen med meg. Det er ditt valg."

Han "Hvis du ikke slutter å mase om dusjsluket nå så drar jeg."

Du  "OK. Jeg vil selvfølgelig ikke være sammen med noen som bryter på grunn av et dusjsluk."

Han "Du er masete og kjeftete. Jeg har fått nok. Jeg vil ikke mer."

Du "Jeg ønsker ikke å være sammen med noen som tenker så dårlig om meg. Hvem flytter?"

Øv. Øv. Øv. Det kan godt være at bare du vet at du har et teflonsvar på tunga så kommer du til å oppføre deg mer selvsikkert og han begrenser seg litt bare av det.

[AnonymBruker]

Ahhh been there, done that! 

Eksen min holdt også på sånn i flere år. Der fungerte lenge, for jeg ble knust hver gang det skjedde og var livredd for å miste han. Jeg var konstant redd i forholdet for at han skulle gjøre alvor av truslene. 

Det var generelt mye galt i det forholdet, og jeg skjønner ikke nå at jeg kastet bort så mange år på en som behandlet meg dårlig. 

Siste gangen han truet med det, da var jeg allerede langt forbi og ferdig med å bli behandlet sånn, hadde innsett at det ble bare verre og verre. Da klarte jeg endelig å svare tilbake: "ja det stemmer, vi er ferdig". Han dro ut i sinne, kom tilbake på kvelden og skulle fortsette som ingenting, som han alltid har gjort. Da fikk han beskjed igjen om at vi er ferdig, og jeg drar hjem til familien til vi har fått solgt huset.  

Han hadde i forkant fått mange advarsler om at jeg ikke kunne leve under sånne trusler og utrygghet, han hadde dog aldri trodd at jeg faktisk kom til å forlate han. 

Det er SÅ deilig å ikke leve med en giftig person!

Anonymkode: dc84d...f38

[SPOCA]

Eksen til min samboer holdt på sånn. Hun utøvet psykisk vold i en årrekke. Dette er en manipulerende taktikk for å få den andre til å bli, og for å få en til å føle usikkerhet. Min eksmann gjorde også dette, på samme måte som han la skylden for den psykiske/fysiske volden på meg (jeg slo deg fordi du gjorde meg så sint). 

Ihvertfall, en dag tok samboer sin eks på ordet og gikk. Hun har, den dag i dag, ikke klart å komme over han. Hun ergrer seg fremdeles at hun ikke gikk, og det tåler hun overhodet ikke. 

Ts; dette er manipulasjon og psykisk vold. Er det dette du vil leve i, når du må holde deg selv tilbake, blir redd for nye krangler mtp hans trusler og at han ikke behandler deg med respekt? Du fortjener bedre.

Endret 26. august 2023 av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2023 den 19.29):

Psykisk vold.

Anonymkode: f2c56...b69

Akkurat ja…

Anonymkode: 95af7...599

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2023 den 17.50):

Akkurat det samme gjør min. Ved en krangel eller diskusjon så sier han det samme som din. Eller han sier «Da var det over!». Det kan handle om små ting, en liten uenighet bare. Eller hvis jeg f eks har bedt han bidra med husarbeid eller noe. Dette er helt utrolig slitsomt. En grusom hersketeknikk. Og så er han ekstremt langsur og kan holde på med silent treatment i ukevis.

Anonymkode: dbbea...b96

For hver dag du er i dette forholdet så skader det deg. Gå. 

Anonymkode: 37b82...db8

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (13 timer siden):

Eksen til min samboer holdt på sånn. Hun utøvet psykisk vold i en årrekke. Dette er en manipulerende taktikk for å få den andre til å bli, og for å få en til å føle usikkerhet. Min eksmann gjorde også dette, på samme måte som ha la skylden for den psykiske volden på meg (jeg slo deg fordi du gjorde meg så sint). 

Ihvertfall, en dag tok samboer sin eks på ordet og gikk. Hun har, den dag i dag, ikke klart å komme over han. Hun ergrer seg fremdeles at hun ikke gikk, og det tåler hun overhodet ikke. 

Ts; dette er manipulasjon og psykisk vold. Er det dette du vil leve i, når du må holde deg selv tilbake, blir redd for nye krangler mtp hans trusler og at han ikke behandler deg med respekt? Du fortjener bedre.

Takk ❤️❤️

Anonymkode: 6f04d...168

[AnonymBruker]

Ja, skjedde mye før i tiden.og dum som jeg var tagg og ba jeg henne om å bli.

Men det er jo bare en måte å forsøke å kontrollere partneren sin på, så her må du sette hardt mot hardt.

Anonymkode: 1b6a0...227

[AnonymBruker]

Dette handler ikke alltid om «psykisk vold». Noen ganger handler det om en partner som kommer til kort verbalt. Noen menn (ja, menn) er ikke så verbalt anlagte som oss damer. I en opphetet diskusjon eller krangel med ei verbalt sterk dame føler de seg overkjørt og overveldet og tyr da til en kort beskjed - som f eks «jeg orker ikke mer», «nå er det slutt» eller «jeg vil skilles» for å komme seg ut av situasjonen der og da.

Samme type menn tyr til silent treatment av samme grunn. De aner ikke hvordan de verbalt skal får ordnet opp i situasjonen og føler seg totalt overkjørt og satt i verbalt «sjakk matt» av sin partner som har snakketøyet i orden.

 

Anonymkode: dbbea...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette handler ikke alltid om «psykisk vold». Noen ganger handler det om en partner som kommer til kort verbalt. Noen menn (ja, menn) er ikke så verbalt anlagte som oss damer. I en opphetet diskusjon eller krangel med ei verbalt sterk dame føler de seg overkjørt og overveldet og tyr da til en kort beskjed - som f eks «jeg orker ikke mer», «nå er det slutt» eller «jeg vil skilles» for å komme seg ut av situasjonen der og da.

Samme type menn tyr til silent treatment av samme grunn. De aner ikke hvordan de verbalt skal får ordnet opp i situasjonen og føler seg totalt overkjørt og satt i verbalt «sjakk matt» av sin partner som har snakketøyet i orden.

 

Anonymkode: dbbea...b96

Selv om mannen ikke mener å bruke psykisk vold, så er det uansett det han driver med. Både når han truer med brudd, og driver med silent treatment. 

Anonymkode: 415f3...a8d

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette handler ikke alltid om «psykisk vold». Noen ganger handler det om en partner som kommer til kort verbalt. Noen menn (ja, menn) er ikke så verbalt anlagte som oss damer. I en opphetet diskusjon eller krangel med ei verbalt sterk dame føler de seg overkjørt og overveldet og tyr da til en kort beskjed - som f eks «jeg orker ikke mer», «nå er det slutt» eller «jeg vil skilles» for å komme seg ut av situasjonen der og da.

Samme type menn tyr til silent treatment av samme grunn. De aner ikke hvordan de verbalt skal får ordnet opp i situasjonen og føler seg totalt overkjørt og satt i verbalt «sjakk matt» av sin partner som har snakketøyet i orden.

 

Anonymkode: dbbea...b96

Det handler nok også om å gjøre det som virker, og det virker jo når ts (og tilsvarende) jekker seg når mannen sier slikt. 

Min mann drev og var langsint og furt tidligere, for det virket må jeg innrømme. Da kosemoste og degget jeg for å få ham blid igjen. Da ble det selvfølgelig en forsterker for slik adferd, for han ble belønnet for det. Det virket. 

Så gikk jeg lei av dette, og sa "Du må så gjerne være sur og furt akkurat så lenge som du vil og trenger, men jeg gidder ikke slik oppførsel mer, så da lar jeg deg være i fred til du er ferdig med det. Om du vil snakke skikkelig om det er det greit, men jeg gidder ikke å drive på med å liksom skulle pleie deg blid igjen. " Deretter fulgte jeg opp med at når han sturet og var furt og sur drev jeg bare på med mine ting. Leste, så tv, besøkte venner, pusset opp, fant på ting med ungene og lot han være i fred. Da fikk han ikke lenger belønning ved å oppføre seg slik, og sluttet gradvis med det. Var visst ikke noe greit å sture slik i lang tid når han ikke hadde en kvinne som responderte med å dille, degge og kosemose for å få ham blid igjen, og vips klarte han plutselig å ta ting opp på skikkelige måter istedenfor å liksom skulle manipulere meg til å få viljen sin og bli degget for.  

Ordene hadde han, men han gjorde det fordi det virket, og slik er det nok ofte. Når ting ikke virker som ønsket er det derimot ingen vits i det lenger, og da kan man nok gjerne klare å oppføre seg og ordlegge seg bedre. Det er bare ikke motivasjon til det, men det motsatte- oppmuntring- når å oppføre seg dårlig gir belønning i at man da får viljen sin/blir degget for. Det blir selvforsterkende at det fungerer. Fungerer det ikke blir det derimot meningsløst å fortsette slik. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selv om mannen ikke mener å bruke psykisk vold, så er det uansett det han driver med. Både når han truer med brudd, og driver med silent treatment. 

Anonymkode: 415f3...a8d

Ikke enig. Det blir for enkelt. Man må klare å se sin egen rolle i dynamikken også. Ei dame som verbalt overkjører mannen sin, og driver han fra skanse til skanse til han havner i sjakk matt, har også et ansvar for situasjonen. Vi damer kan være nokså gode til dette, og jeg har forståelse for at det kan oppleves som overveldende for en del menn. Det betyr likevel ikke at jeg heier på silent treamtment eller trusler om brudd. Det er en dårlig måte å håndtere ting på. Men jeg kan ha forståelse for at det skjer.

Anonymkode: dbbea...b96

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2023 den 16.17):

Hei,

Vi har vært sammen i mange år, har barn, hus og har det ellers fint. 
Men, det sliter veldig på meg at hver gang vi har en større diskusjon eller krangel (vi krangler sjelden) truer han med å gå. Jeg føler jeg må «svelge» krangelen, og krype for ham, fordi jeg blir redd han skal gjøre alvor av truslene sine. 
Det gjør at jeg ikke tør å ta opp ting som angår forholdet vårt, jeg biter det heller i meg enn å si hvis jeg føler noe er galt. I tillegg sier han at jeg må flytte ut når han truer med dette (vi eier alt 50/50). 
Jeg glemmer ikke ordene hans, selv om krangelen går over, og går alltid med en usikkerhet i meg. 

Er det noen andre som opplever dette? Hva gjør dere? 

Anonymkode: 6f04d...168

Han bruker hersketeknikk , og det fungerer . Men det kommer ikke til å fungere på sikt . Du kommer til å miste følelsene for han til slutt. Det blir hans tap . 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (3 minutter siden):

Det handler nok også om å gjøre det som virker, og det virker jo når ts (og tilsvarende) jekker seg når mannen sier slikt. 

Min mann drev og var langsint og furt tidligere, for det virket må jeg innrømme. Da kosemoste og degget jeg for å få ham blid igjen. Da ble det selvfølgelig en forsterker for slik adferd, for han ble belønnet for det. Det virket. 

Så gikk jeg lei av dette, og sa "Du må så gjerne være sur og furt akkurat så lenge som du vil og trenger, men jeg gidder ikke slik oppførsel mer, så da lar jeg deg være i fred til du er ferdig med det. Om du vil snakke skikkelig om det er det greit, men jeg gidder ikke å drive på med å liksom skulle pleie deg blid igjen. " Deretter fulgte jeg opp med at når han sturet og var furt og sur drev jeg bare på med mine ting. Leste, så tv, besøkte venner, pusset opp, fant på ting med ungene og lot han være i fred. Da fikk han ikke lenger belønning ved å oppføre seg slik, og sluttet gradvis med det. Var visst ikke noe greit å sture slik i lang tid når han ikke hadde en kvinne som responderte med å dille, degge og kosemose for å få ham blid igjen, og vips klarte han plutselig å ta ting opp på skikkelige måter istedenfor å liksom skulle manipulere meg til å få viljen sin og bli degget for.  

Ordene hadde han, men han gjorde det fordi det virket, og slik er det nok ofte. Når ting ikke virker som ønsket er det derimot ingen vits i det lenger, og da kan man nok gjerne klare å oppføre seg og ordlegge seg bedre. Det er bare ikke motivasjon til det, men det motsatte- oppmuntring- når å oppføre seg dårlig gir belønning i at man da får viljen sin/blir degget for. Det blir selvforsterkende at det fungerer. Fungerer det ikke blir det derimot meningsløst å fortsette slik. 

Min mann prøvde seg også på dette, men det funket ikke på meg. Jeg koste meg på egen hånd når han kjørte sitt silent treatment-opplegg. Tok vare på meg selv og gjorde hyggelige ting for meg selv. Når han truet med brudd fikk han svaret: «Ok. Når flytter du?» mens jeg fortsatte med mitt. Det gav seg da han ikke fikk napp med denne metoden.

Anonymkode: dbbea...b96

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min mann prøvde seg også på dette, men det funket ikke på meg. Jeg koste meg på egen hånd når han kjørte sitt silent treatment-opplegg. Tok vare på meg selv og gjorde hyggelige ting for meg selv. Når han truet med brudd fikk han svaret: «Ok. Når flytter du?» mens jeg fortsatte med mitt. Det gav seg da han ikke fikk napp med denne metoden.

Anonymkode: dbbea...b96

👍

Ja jeg vil nok tro at det ofte er slik. Folk gjør det som fungerer og som gir dem fordeler. De fortsetter ikke med ting som ikke fungerer. Det er vel ganske enkelt psykologi i dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2023 den 16.17):

Hei,

Vi har vært sammen i mange år, har barn, hus og har det ellers fint. 
Men, det sliter veldig på meg at hver gang vi har en større diskusjon eller krangel (vi krangler sjelden) truer han med å gå. Jeg føler jeg må «svelge» krangelen, og krype for ham, fordi jeg blir redd han skal gjøre alvor av truslene sine. 
Det gjør at jeg ikke tør å ta opp ting som angår forholdet vårt, jeg biter det heller i meg enn å si hvis jeg føler noe er galt. I tillegg sier han at jeg må flytte ut når han truer med dette (vi eier alt 50/50). 
Jeg glemmer ikke ordene hans, selv om krangelen går over, og går alltid med en usikkerhet i meg. 

Er det noen andre som opplever dette? Hva gjør dere? 

Anonymkode: 6f04d...168

Jeg hadde en samboer som gjorde dette. Det endte med at jeg sa at om det ble truet med igjen, da kom jeg til å gå. Det ble truet med, jeg gikk. En av oss måtte holde ord. 

Anonymkode: 52984...b54

[Even Tuell]

On 8/24/2023 at 4:17 PM, AnonymBruker said:

Hei,

Vi har vært sammen i mange år, har barn, hus og har det ellers fint. 
Men, det sliter veldig på meg at hver gang vi har en større diskusjon eller krangel (vi krangler sjelden) truer han med å gå. Jeg føler jeg må «svelge» krangelen, og krype for ham, fordi jeg blir redd han skal gjøre alvor av truslene sine. 
Det gjør at jeg ikke tør å ta opp ting som angår forholdet vårt, jeg biter det heller i meg enn å si hvis jeg føler noe er galt. I tillegg sier han at jeg må flytte ut når han truer med dette (vi eier alt 50/50). 
Jeg glemmer ikke ordene hans, selv om krangelen går over, og går alltid med en usikkerhet i meg. 

Er det noen andre som opplever dette? Hva gjør dere? 

Anonymkode: 6f04d...168

Mitt tips: ta en rolig samtale en gang dere ikke krangler om slike trusler og kommentarer. La det ikke være noen tvil om at fra her og nå vil ikke slikt fungere. Og la han vite at om han prøver å spille dumme spill, så kommer han til å vinne dumme premier. Denne måten å snakke/diskutere/krangle på er 110% over.

Men det må gjøres når dere er i godt humør begge to. Det må skje utenfor en krangel og det muligheter for "litt rom" til begge to. Ta gjerne en prat om hvorfor dere krangler.. og hvordan dere krangler.
Du skriver at dere har barn. Dere har absolutt en ansvar ovenfor dem. Om barna ikke er spedbarn, så har de nok hørt og merket kranglingen, om ikke annet i en kjipe stemningen som ofte oppstår. Snakk med han om dette også.

 

PS: om det er han som truer med å gå, så er det i første omgang han som må flytte ut. Ingen grunn til at den byrden skal stå på deg (dog, om det ender med brudd så må vel huset uansett selges og alle finne seg nye steder å bo.)

[AnonymBruker]

Samboeren til en bekjent av meg driver med dette. Hun er fra før av dårlig til å sette grenser og si hva hun føler. Når hun helt rettmessig sier fra om ting (han er ekstremt selvsentrert og det går utover henne), truer han med å gå. Da tråkker hun på glass rundt ham sv frykt flr å bli forlatt og han får kjøre egoløpet sitt uten at hun sier noe. Husker dette en gang skjedde da hun kjørte bil og hun ble ukonsentrert og gråt i bilen på motorveien. Det er faen meg helt sjukt. Tror ikke en gang det er manipulasjon fra hans side. Tror han rett og slett bare ikke ser andre enn seg selv og hva det gjør med henne. Kommer uansett ikke gjennom til henne med dette, hun har dessverre for lite selvrespekt.

Anonymkode: 539b4...f83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ikke enig. Det blir for enkelt. Man må klare å se sin egen rolle i dynamikken også. Ei dame som verbalt overkjører mannen sin, og driver han fra skanse til skanse til han havner i sjakk matt, har også et ansvar for situasjonen. Vi damer kan være nokså gode til dette, og jeg har forståelse for at det kan oppleves som overveldende for en del menn. Det betyr likevel ikke at jeg heier på silent treamtment eller trusler om brudd. Det er en dårlig måte å håndtere ting på. Men jeg kan ha forståelse for at det skjer.

Anonymkode: dbbea...b96

Ja, jeg kan se den om kvinnen holder på slik, men da er ikke hun noe bedre, da kan hun fort vippe over til å bruke en annen form for psykisk mishandling. Og mannen bruker trusler og silent treatment for å beskytte seg.

Men mange, både kvinner og menn bruker trusler og silent treatment som en måte å kontrollere partneren sin, og da er det psykisk vold. 

Anonymkode: 415f3...a8d

[AnonymBruker]

Det ligger vel alltid i bunn for en krangel at dersom den er uløselig, kan det ende med at man går hver sin vei. Burde egentlig ikke være nødvendig å opplyse om.

Anonymkode: 716e4...9b7