Hun elsker meg ikke lenger

[Havbris]

Til SOSO14

Hva hun føler og hva som forgår i hennes hode er det jo bare hun som kan svare på. Men det er veldig dumt av henne å ikke ville være med til familieterapeut. Uansett utfall her så kan det være å se tilbake og vite at dere prøvde.

Har hun begynt å lengte etter den berusende forelskelsen som forhold gjerne starter med? Er du sikker på at det ikke lurer noen i buskene her?

Endret 10. oktober 2011 av Havbris

[I Grosny]

Hei!

Jeg trenger et råd både fra menn og fra damer. Vi har vært sammen i over 8 år og har fått oss to nydelige barn. De er 4 og snart 7. Vi kjøpte oss enebolig for to år siden med tanke på å slå rot og bygge fremtiden vår. For en mnd siden kom bomben, hun sa hun hadde tenkt lenge på oss to, og om det var oss. Hun var usikker på om hun har nok følelser for meg, og om det var nok til å fortsette sammen. Altså, elsker hun meg? Det visste hun ikke. Hun har med andre ord ikke klarhet i om hun elsker meg nok til å fortsette. Vi er verdens beste venner, krangler ikke, hverdagen fungerer og kabalen går opp. Hun har en travel jobb, og jeg gjør mye hjemme, tar unger og lar henne få drive på med jobben sin. Ja, hun står for mesteparten av inntekten og vi hadde aldri vært her hvis det ikke hadde vært for hennes økonomiske muskler (hus, bil, ferier osv.). Jeg har savn i forholdet både på samlivet og ellers, men jeg er villig til å ofre mye før vi skal gå ifrahverandre. Vi har pratet mye om hvilke konsekvenser et brudd kan få, og er vel enige om mye her. Hun tror at det vil gå helt utmerket og vi er villige til å samarbeide om unger, og andre praktiske ting. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre, jeg ønsker ikke å bryte opp, eller avslutte dette. Jeg vil fortsette, men siden det er henne som på en måte sitter med beslutningen og er usikker blir dette ganske tøft og belastende for meg. Hun har de siste dager sagt at vi har vært sammen i 8 år og nesten ikke vært fra hverandre, dette har hun brent seg på før, og har gått i samme fella noen ganger før. Dette er mitt første skikkelige forhold, så jeg har mange ganger følt at det er slik vi skulle ha vårt forhold. Hovedspørsmålet mitt er, hun er usikker, vet ikke om hun har nok følelser for meg til å fortsette, vet ikke om hun elsker meg nok, eller elsker meg i det hele tatt. Gode råd mottas med takk. Å trekke inn en tredjeperson for henne er uaktuelt, hun tror ikke på sånne ting. Det gjør jeg. Jeg har vært hos en samlivsrådgiver/terapeaut og pratet, la saken frem uten å si noe mer enn hva det var som vi slet med. Hun sier som Bjørn Eidsvåg, at det kan bli "bål av gamle glør". Men da må begge ville det. Hilsen Rogalending.

Pkt1. Den dama må se til å skjerpe seg. Det er unødvendig å kondemnere en familie bare fordi følelsene flyr til feil frier. Han slasken som kurtiserer henne har sikkert dobbelt så mye penger som deg, og nå får hun oppleve hvor romantisk det er å bli spandert på. Si at hun må kutte ut han fyren der, og passe barna sine. Hun trenger ikke forelskelse. Hun trenger en familie som er glad i henne, og familien trenger henne.

Pkt.2 Det er ikke bra for forholdet at du tjener mindre enn henne. Se om du kan gjøre noe med det.

Endret 10. oktober 2011 av I Grosny

[Yogamann]

Michelle langleys bok og nettside om kvinners utroskap gir I tilleg til en forklaring pa utroskap en forklaring pa hvorfor kvinner forlater forhold og psykologien deres rundt den tiden. Boken forklarer hvordan man basert pa de samme mekanismene far et forhold til a fungere og kanskje kan redde dette. Jeg vedder pa at du vil fa deg en real oyeapner av a lese de to.

Endret 11. oktober 2011 av Kråkesaks

[Yogamann]

Den dama er et perfekt eksempel pa hva som er galt med kvinner I dag. Forholdet er egentlig kjempebra det eneste som mangler er st spenningen har forsvunnet. Det.viser statistikk at den gjor for 87% av alle par. Sa vil hun ofre barnas og mannens livskvalitet og mentale helse og barnas fremtid ( skilsmissebarn har massivt okt risiko for psykiske problemer, problemer med utdanning og arbeidsliv og darlige utsikter til a fa egne ekteskap til a fungere) fordi hun innbiller seg at hun vil finne en annen mann hvor spenningen vil vare livet ut. Sjansen for det er imidlertid naermest lik null. Spenningen dabber av I nesten alle forhold og andre gangs ekteskap har mye mye hoyere skillsmisserate. Realiteten er at fordi hun har blitt mindre attraktiv pa grunn av alder, barnefodsler og at hun allerede har barn menn helst vil slippe a vaere stefar for saa kommer hun ikke til a finne en mann som er like attraktiv som hennes eksmann som er vilig til a ga inn I et forhold med henne. Da hun ble sammen med sin eksmann var hun I en annen liga enn hun er I dag og kan derfor ikke fa en like bra mann enten vi snakker utseende alfaegenskaper eller hva som helst annet. Den harde realiteten hun vil mote er at hun vil finne menn hun finner meget attraktive som vil ligge med henne men at disse ikke vil ha et forhold med henne. Etter noen ar med.bitre avisninger og enda mere redusert attraktivitet ma hun velge mellom aa leve alene eller en mann som er darligere enn eksen. Uansett hva eat pray love sier sa er den statistiske realiteten at valget hennes nesten garantert leder til et darligere liv for henne selv I tillegg til a odelegge for barn og loyal flink mann hun ikke egentlig har noe a utsette pa. Oprah winfrey og all verdens tilbakestaende dameblader og samlivsterapeuterog feminister har gjort alt de har kunnet for aa selge kvinner ideen om at livet blir sa mye bedre om de skiller seg og at de vil finne den store kjaerligheten og at de fortjener a realisere seg selv 100% og at hun skal sluts vaere komplett lykkelig I forhold osv. For massiv dokumentasjon pa I hvilken grad media prover a overbevise kvinner om dette, og dokumentasjon pa hvor negative konsekvenser skillsmissen I realiteten vil ha pa henne sok pa dalrock og blog og dere vil finne massevis av detaljert stoff om dette. Menn derimot er villige til a akseptere at alt ikke er 100% hele tiden og at man ma ofre noe og ikke kan realisere seg 100% hele tiden og at man altid fortjener det aller aller beste forholdet og aldri skal "settle for less". Kvinner initierer I dag de aller fleste skillsmisser og de gjor det primaert fordi de kjeder.seg. Det er ikke en god nok grunn og I neste omgang far de straffen for a ha vaert sa bortskjemte og ofret andre for jakten pa noe de ikke vil fa.

[Gjest SOS014]

Til SOSO14

Hva hun føler og hva som forgår i hennes hode er det jo bare hun som kan svare på. Men det er veldig dumt av henne å ikke ville være med til familieterapeut. Uansett utfall her så kan det være å se tilbake og vite at dere prøvde.

Har hun begynt å lengte etter den berusende forelskelsen som forhold gjerne starter med? Er du sikker på at det ikke lurer noen i buskene her?

Ja, jeg har gitt henne beskjed flere ganger hvis det en hendelse, situasjon, eller person som gjør eller har ført til at hun er kommet her, så må hun si det. Da har jeg sagt at vi får heller ta saken og utfordringer derifra. Finner jeg ut i ettertid at noen har ført meg bak lyset, vil samarbeidsforholdene ikke være gode for henne. Da gir ikke jeg med dørene. Jeg velger å tro at det hun sier er sant, selv om det kanskje kan oppleves som naivt fra min side.

[I Grosny]

Ja, jeg har gitt henne beskjed flere ganger hvis det en hendelse, situasjon, eller person som gjør eller har ført til at hun er kommet her, så må hun si det. Da har jeg sagt at vi får heller ta saken og utfordringer derifra. Finner jeg ut i ettertid at noen har ført meg bak lyset, vil samarbeidsforholdene ikke være gode for henne. Da gir ikke jeg med dørene. Jeg velger å tro at det hun sier er sant, selv om det kanskje kan oppleves som naivt fra min side.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor en kvinne skal forlate en mann og barn som hun har det godt med hvis det ikke er eksterne fristere inne i bildet.

Bortsett fra behov for pusterom og rømningsvei. Fred og ro.

Da må man heller kjøpe ett pusterom mener jeg, som f.eks hytte, campingvogn eller en ekstra ettroms-leilighet som man kan trekke seg tilbake til.

Jeg tror hun har en frister, og hvis du får han vekk, så er ett problem løst. Hun er sikkert forelsket, men det er noe som går over dersom man får brutt opp det opplegget på ett tidlig tidspunkt. Jeg tror ikke de har hatt sex ennå, og jeg tror at hunvil være ryddig med deg og bryte i stedet for å være utro.

Men jeg tror det koker litt i dama, ellers ville hun neppe gjort noe så ekstremt.

[I Grosny]

Jeg velger å tro at det hun sier er sant, selv om det kanskje kan oppleves som naivt fra min side.

Få damer med noe på gang sier sannheten dersom det kan ødelegge for dem, eller gi dem ubehageligheter.

Samtidig er det å tro hverandre forutsetningen for kommunikasjon.

Vanskelig dilemma.

Men jeg mener at situasjone er såpass kritisk at du bør gå ut ifra at hun juger, fordi begrunnelsen hennes holder ikke vann. Sett deg ned og snakk med henne til du får en grunn som er god nok til å forlate mann og barn.

Hvis jeg hadde trodd min kjære på at hun fikk ett bedre liv dersom hun forlot meg, så hadde jeg i kjærlighet sendt henne vekk. Men slik du framstiller det så tror jeg at hun får mer skade enn glede. Hun får ett heftig seksuelt år med ny type, og så kommer hverdagsfella rett i fleisen på dem, og hun vil gråte over sin tapte familie.

Derfor bør du finne ut hvem fristeren er, ta en prat med han, og fortelle at du fakisk er mannen hennes, og be han om å finne seg en ny jobb dersom han jobber med dama di. Det er grunner til at hun jobber mye.

Endret 11. oktober 2011 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Derfor bør du finne ut hvem fristeren er, ta en prat med han, og fortelle at du fakisk er mannen hennes, og be han om å finne seg en ny jobb dersom han jobber med dama di. Det er grunner til at hun jobber mye.

[I Grosny]

Endret 11. oktober 2011 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke hun har vært utro. Jeg tror heller hun vil gå fra dere enn å være utro. Og hva gjør hun? Hun går fra dere! Hvorfor?

[Havbris]

Ikke bli helt paranoid nå da! Det er jo slett ikke sikkert at det er noen annen i buskene - men kanskje hun er i en fase i livet hvor hun spør - var dette alt? Det er mange som havner i en slik fase etter mange år sammen, der mye er forutsigbart og trygt, men der en kanskje savner litt glød, litt spenning, forandring og nyorientering. Så - spørsmålet er hele tiden - hva er det hun savner og hva kan dere gjøre for å eventuelt tette igjen "hulrom" i forholdet.

Selvfølgelig kan hun ikke la deg sitte på gjerdet slik i evigheter. Hun må gjøre noen valg - fordi dette ikke bare handler om henne. Hvorfor vil hun ikke snakke med en familieterapeut/samlivsterapeut? Er hun redd for å bli utfordret på sine egne tanker?

[Gjest Gjest]

Ikke bli helt paranoid nå da! Det er jo slett ikke sikkert at det er noen annen i buskene - men kanskje hun er i en fase i livet hvor hun spør - var dette alt? Det er mange som havner i en slik fase etter mange år sammen, der mye er forutsigbart og trygt, men der en kanskje savner litt glød, litt spenning, forandring og nyorientering. Så - spørsmålet er hele tiden - hva er det hun savner og hva kan dere gjøre for å eventuelt tette igjen "hulrom" i forholdet.

Selvfølgelig kan hun ikke la deg sitte på gjerdet slik i evigheter. Hun må gjøre noen valg - fordi dette ikke bare handler om henne. Hvorfor vil hun ikke snakke med en familieterapeut/samlivsterapeut? Er hun redd for å bli utfordret på sine egne tanker?

Jeg har gått til en for min skyld, mye fordi jeg ville høre hvordan de ser på dette, og er åpen for at kommunikasjon, små ting i hverdagen, oppgvaver og bare det at noen andre kan høre og si kvalifiserte meninger kan gjøre mye dårlig bra igjen. Hun sier at siden det er hennes følelser det er snakk om, så vil hun ikke dette. Hun mener at hun kan klare dette selv ved egen hjelp. Hun er en knallhard dame med bein i nesen og en selvtillit bare Petter Stordalen kan drømme om, så hun er ikke lett å overbevise. Jeg mener at det er bedre å sitte her for oss og tenke at det var ikke mer vi kunne gjøre, vi skilles som venner, enn å tenke på ting som kanskje kunne reddet dette, eller bedret forholdet. Hun har jo også pratet med noen som det ikke funket eller passet for, så da gjør jo ikke det det bedre. Hun er mer maskulin enn feminin noen ganger. Hun mener nok at hulrommet er mer avstand, jeg mer ut og hun mer ut, men jeg frykter hvers våre liv etterhvert da, men det er kanskje noe man må risikere når forholdet går denne veien. Det som er vanskelig er å være normal, eller megselv her, siden man store deler av tiden merker en litt tung og rar stemning i huset. Jeg må nok komme meg i sving med trening og få litt luft under vingene selv.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for reklame.

Kråkesaks.

[Gjest damedam]

For en måned siden sa min kone at hun ikke elsket meg lenger.Hun orket ikke mer og ville gjerne flytte ut. Vi har vært gift i snart 7 år og har 2 felles barn.

Uttalelsen kom som et sjokk på meg da det på 4 mnd. har endret seg fra elske til ikke elske. Hun har tydeligvis tenkt gjennom situasjonen nøye uten å underrette meg om noen ting, verken sagt noe eller ymtet frampå om noe. Jeg ser vel i lys av spesielle hendelser at kanskje jeg skulle forstått noe tidligere , men sitter her idag uten å kunne gjøre noenting da hun har flyttet ut. Vi har blitt enig om deling av barn , men har vel like mye svar som tidligere.

Nå har det seg slik at jeg er utrolig glad i kona mi, og vil ikke at det skal ende på denne måten. Dette føles hverken rettferdig ovenfor meg eller ungene.

Jeg vil gjerne at dette skal fungere og vil gjøre nærmest alt for at vi skal få ekteskapet opp å gå igjen.

Mitt spørmål er da : Hvordan skal jeg gå frem. Skal jeg gi henne tid , være pågående , være likegyldig ovenfor henne eller smile når jeg treffer henne.

hjelpe henne eller la det være i forskjellige situasjoner.

Eller skal jeg prøve å glemme henne og heller konsentrere meg fullt og helt om mine barn ( noe jeg vil gjøre uansett).

Hvilket utgangspunkt er best , jeg spør dere damer. Trenger litt råd her. Har det utrolig tungt om dagen. er redd for å si et feil ord til henne. Vil ikke støte henne videre fra meg.

Hilsen TristMann

Hei.

Jeg opplevde at samboeren min fortalte meg at han ikke elsker meg lenger. Det kom som et sjokk! Bare to dager før sa han at han elsket meg.

Han flyttet ut, og det ble slutt.

Jeg mente på at dette kunne vi jobbe oss igjennom, da det ofte blir slik i lange forhold.

Han sto på sitt, og mente det var slutt, og slik ble det i 3 mnd.

Første tida, altså første mnd var jeg veldig på å mase, og plutselig virka han usikker, men etterhvert ble jeg så drit lei, at jeg "ga opp". Jeg ble mer laid back. Kom meg mer ut sammen med venner, tvang meg til å bli mer glad, og stelte bedre med meg selv.

Så kom tiden der han ville prate.. vi brukte sikkert 5 kvelder på å prate, da det var mye som måtte snakkes om, og vi fant til slutt ut at vi skulle prøve igjen - ta en dag av gangen.. Vi går til familievern kontoret for å snakke om ting som er vansklig og som vi ikke klarer å snakke saklig om selv..

Han elsker meg fortsatt ikke, men der er følelser. Derfor ville han ta sjansen.

Hvordan det er for meg å være i et forhold der jeg ikke er elsket? PYTON! Rett og slett.. Men det eneste jeg ba om var at vi skulle prøve å se om følelsene komme på topp igjen, så da vil og klarer jeg å leve med det en stund, så lenge begge går aktivt inn for å få forholdet på gli.

Han har enda ikke flytta inn igjen, og det var det jeg som bestemte. Dette er pga barna. Jeg vil ikke at han skal flytte inn og ut og gjøre barna usikker...

Den dagen vi ser at det går bedre med oss, og at dette virkelig er noe å bygge videre på flytter han inn igjen.

Så mitt råd til deg, mannen, er å fortelle henne akkurat hva du tenker og mener, hva dere kan gjør for å få forholdet til å fungere igjen, så får det være opp til henne å finne ut av hva hun vil..

Gi henne litt tid..

Vi skal f.eks på en liten tur i januar, bare vi to, uten barn. Kanskje det blir en liten boost i følelseskaoset hans!

Lykke til :D

[Gjest Gladjenta]

For en måned siden sa min kone at hun ikke elsket meg lenger.Hun orket ikke mer og ville gjerne flytte ut. Vi har vært gift i snart 7 år og har 2 felles barn.

Uttalelsen kom som et sjokk på meg da det på 4 mnd. har endret seg fra elske til ikke elske. Hun har tydeligvis tenkt gjennom situasjonen nøye uten å underrette meg om noen ting, verken sagt noe eller ymtet frampå om noe. Jeg ser vel i lys av spesielle hendelser at kanskje jeg skulle forstått noe tidligere , men sitter her idag uten å kunne gjøre noenting da hun har flyttet ut. Vi har blitt enig om deling av barn , men har vel like mye svar som tidligere.

Nå har det seg slik at jeg er utrolig glad i kona mi, og vil ikke at det skal ende på denne måten. Dette føles hverken rettferdig ovenfor meg eller ungene.

Jeg vil gjerne at dette skal fungere og vil gjøre nærmest alt for at vi skal få ekteskapet opp å gå igjen.

Mitt spørmål er da : Hvordan skal jeg gå frem. Skal jeg gi henne tid , være pågående , være likegyldig ovenfor henne eller smile når jeg treffer henne.

hjelpe henne eller la det være i forskjellige situasjoner.

Eller skal jeg prøve å glemme henne og heller konsentrere meg fullt og helt om mine barn ( noe jeg vil gjøre uansett).

Hvilket utgangspunkt er best , jeg spør dere damer. Trenger litt råd her. Har det utrolig tungt om dagen. er redd for å si et feil ord til henne. Vil ikke støte henne videre fra meg.

Hilsen TristMann

Du høres søt ut