Hvordan masse blir til

[Gjest Cantor1985]

Helt i fra begynnelsen, starten på universet, så var det en samling, av energi bare, en slags sol, men siden energi veier noe, så kollapset den av sin egen vekt, det er derfor vi har gravitasjon også, fordi vi har et slags momentum fra kollapsen, man kan ikke gjøre noe fra ingenting, så vi trengte denne kollapsen for å ha gravitasjon i det hele tatt, og energi gikk i baner, så når denne samlingen av energi, begynte å kjøle seg litt ned, så ble det forskjellige typer av forsteinet energi, det vi kaller masse idag da, jern, stein, og så videre, det er derfor hvis ikke masse blir foret med konstant strøm av energi fra soler, at det blir forsteinet bare over tid,

ganske spesielt egentlig, plutselig var det en samling av energi bare, i et uendelig, tomt rom, det er gravitasjon, også, som gjør at vi har liv, fordi det fungerer litt som en vilje, det presser seg frem, så hvis du har en planet da, med varmt vann, og et stabilt miljø, over tid, så vil denne energien presse seg frem og spire til planter, etter planter kommer mer avansert liv, som dyr, og mennesker, så overalt i universet hvor man har varmt vann og et stabilt miljø, så vil liv spire, planter har sjel de også, selve røttene, samme med trær også, men det er først fremst denne "viljen" som gjør at det spirer,

det bringer meg til da, hvorfor er vi ikke døde hjerner bare, som vandrer rundt, uten å være selvbevisste? Jo, jeg tror denne energien, lever litt, det er ikke bare flammer, hele fundamentet for alt som eksiterer, er at det lever, var det en gud som lagde denne samlingen av energi til å begynne med? Vel, et sånt vesen måtte jo ha skapt seg selv da, men det er jo kanskje det som gjør en gud spesiell også da, at han bare skaper seg selv ut av ingenting

[DuMåkkeKommeHer]

Cantor1985 skrev (11 timer siden):

Helt i fra begynnelsen, starten på universet, så var det en samling, av energi bare, en slags sol, men siden energi veier noe, så kollapset den av sin egen vekt, det er derfor vi har gravitasjon også, fordi vi har et slags momentum fra kollapsen, man kan ikke gjøre noe fra ingenting, så vi trengte denne kollapsen for å ha gravitasjon i det hele tatt, og energi gikk i baner, så når denne samlingen av energi, begynte å kjøle seg litt ned, så ble det forskjellige typer av forsteinet energi, det vi kaller masse idag da, jern, stein, og så videre, det er derfor hvis ikke masse blir foret med konstant strøm av energi fra soler, at det blir forsteinet bare over tid,

ganske spesielt egentlig, plutselig var det en samling av energi bare, i et uendelig, tomt rom, det er gravitasjon, også, som gjør at vi har liv, fordi det fungerer litt som en vilje, det presser seg frem, så hvis du har en planet da, med varmt vann, og et stabilt miljø, over tid, så vil denne energien presse seg frem og spire til planter, etter planter kommer mer avansert liv, som dyr, og mennesker, så overalt i universet hvor man har varmt vann og et stabilt miljø, så vil liv spire, planter har sjel de også, selve røttene, samme med trær også, men det er først fremst denne "viljen" som gjør at det spirer,

det bringer meg til da, hvorfor er vi ikke døde hjerner bare, som vandrer rundt, uten å være selvbevisste? Jo, jeg tror denne energien, lever litt, det er ikke bare flammer, hele fundamentet for alt som eksiterer, er at det lever, var det en gud som lagde denne samlingen av energi til å begynne med? Vel, et sånt vesen måtte jo ha skapt seg selv da, men det er jo kanskje det som gjør en gud spesiell også da, at han bare skaper seg selv ut av ingenting

Jaha, fint å få dette avklart.

Grei ordsalat dette, men blir ikke helt overbevist. Det gir ikke mening å si at energi har masse, dette er ulike fysiske størrelser. Det blir litt som å si at en kraft har en akselerasjon ettersom F=m*a.

Gravitasjon er ikke avhengig av "momentum" (eller impuls som det heter på norsk). Vet ikke hva du mener med "forsteining", men hvis masse allerede er forsteinet energi, hvordan kan det bli mer forsteinet om det ikke får tilført energi?

[Leifr]

DuMåkkeKommeHer skrev (11 timer siden):

 

Gravitasjon er ikke avhengig av "momentum" (eller impuls som det heter på norsk).

Er det "impuls" det heter denne uka? 

(Gammel internvits. Man har aldri klart å bli enige om hva denne størrelsen skal kalles på norsk. De fleste foreleserne på NTH i hine hårde dage brukte enten "bevegelsesmengde" eller "massefart", husker jeg.)

[DuMåkkeKommeHer]

Leifr skrev (13 timer siden):

Er det "impuls" det heter denne uka? 

(Gammel internvits. Man har aldri klart å bli enige om hva denne størrelsen skal kalles på norsk. De fleste foreleserne på NTH i hine hårde dage brukte enten "bevegelsesmengde" eller "massefart", husker jeg.)

Hehe stemmer, synes egentlig bevegelsesmengde er bedre for det skaper ikke forvirring, mens impuls brukes jo av noen som en endring i bevegelsesmengde. Så vidt jeg har fått med meg på NTNU er det impuls som gjelder nå. Ifølge Hemmer: «Vi følger standard språkbruk og bruker betegnelsen impuls i stedet for bevegelsesmengde eller driv.», og han bruker tilsvarende dreieimpuls for angular momentum.

Men så lenge man ikke bruker "momentum" er jeg egentlig fornøyd. Det er jo lett å forveksle med dreiemoment, treghetsmoment, magnetisk moment osv. Og hva søren er et "moment", kan jo være alt mulig rart som er ganget med en utstrekning/arm?

[Gjest Lurven]

  

Jeg har hørt at E=MC2

Og det synes jeg er bra

[AnonymBruker]

On 8/17/2023 at 7:24 AM, Cantor1985 said:

Helt i fra begynnelsen, starten på universet, så var det en samling, av energi bare, en slags sol, men siden energi veier noe, så kollapset den av sin egen vekt, det er derfor vi har gravitasjon også, fordi vi har et slags momentum fra kollapsen, man kan ikke gjøre noe fra ingenting, så vi trengte denne kollapsen for å ha gravitasjon i det hele tatt, og energi gikk i baner, så når denne samlingen av energi, begynte å kjøle seg litt ned, så ble det forskjellige typer av forsteinet energi, det vi kaller masse idag da, jern, stein, og så videre, det er derfor hvis ikke masse blir foret med konstant strøm av energi fra soler, at det blir forsteinet bare over tid,

ganske spesielt egentlig, plutselig var det en samling av energi bare, i et uendelig, tomt rom, det er gravitasjon, også, som gjør at vi har liv, fordi det fungerer litt som en vilje, det presser seg frem, så hvis du har en planet da, med varmt vann, og et stabilt miljø, over tid, så vil denne energien presse seg frem og spire til planter, etter planter kommer mer avansert liv, som dyr, og mennesker, så overalt i universet hvor man har varmt vann og et stabilt miljø, så vil liv spire, planter har sjel de også, selve røttene, samme med trær også, men det er først fremst denne "viljen" som gjør at det spirer,

det bringer meg til da, hvorfor er vi ikke døde hjerner bare, som vandrer rundt, uten å være selvbevisste? Jo, jeg tror denne energien, lever litt, det er ikke bare flammer, hele fundamentet for alt som eksiterer, er at det lever, var det en gud som lagde denne samlingen av energi til å begynne med? Vel, et sånt vesen måtte jo ha skapt seg selv da, men det er jo kanskje det som gjør en gud spesiell også da, at han bare skaper seg selv ut av ingenting

Det er jo det som er så pussig med mange religiøse. De sier at naturen/universet er så fantatastisk at det bare ikke kan ha  skapt seg selv. Men skaperen er av en eller annen grunn unntatt fra den samme logikk og har kommet ut av intet.

Anonymkode: e7306...040

[K.B.]

Cantor1985 skrev (På 17.8.2023 den 7.24):

Helt i fra begynnelsen, starten på universet, så var det en samling, av energi bare, en slags sol, men siden energi veier noe, så kollapset den av sin egen vekt, det er derfor vi har gravitasjon også, fordi vi har et slags momentum fra kollapsen, man kan ikke gjøre noe fra ingenting, så vi trengte denne kollapsen for å ha gravitasjon i det hele tatt, og energi gikk i baner, så når denne samlingen av energi, begynte å kjøle seg litt ned, så ble det forskjellige typer av forsteinet energi, det vi kaller masse idag da, jern, stein, og så videre, det er derfor hvis ikke masse blir foret med konstant strøm av energi fra soler, at det blir forsteinet bare over tid,

ganske spesielt egentlig, plutselig var det en samling av energi bare, i et uendelig, tomt rom, det er gravitasjon, også, som gjør at vi har liv, fordi det fungerer litt som en vilje, det presser seg frem, så hvis du har en planet da, med varmt vann, og et stabilt miljø, over tid, så vil denne energien presse seg frem og spire til planter, etter planter kommer mer avansert liv, som dyr, og mennesker, så overalt i universet hvor man har varmt vann og et stabilt miljø, så vil liv spire, planter har sjel de også, selve røttene, samme med trær også, men det er først fremst denne "viljen" som gjør at det spirer,

det bringer meg til da, hvorfor er vi ikke døde hjerner bare, som vandrer rundt, uten å være selvbevisste? Jo, jeg tror denne energien, lever litt, det er ikke bare flammer, hele fundamentet for alt som eksiterer, er at det lever, var det en gud som lagde denne samlingen av energi til å begynne med? Vel, et sånt vesen måtte jo ha skapt seg selv da, men det er jo kanskje det som gjør en gud spesiell også da, at han bare skaper seg selv ut av ingenting

Dette er jo bare vås og om en gud har gjort dette, adresserer det ikke hvem/hva skapte guden, å introdusere en gud i regnestykket gjør regnestykket bare mer komplisert.
Det enkle svaret er at vi ikke vet, men de smarteste menneskene jobber med problemet og at selv om vi ikke vet, så kan vi observere ettereffektene og vi kan ekstrapolere en del fra det, som ser ut til å stemme med fysikken vi allerede forstår.
Husk at det er ikke lenge siden i historisk perspektiv at vi gikk fra å kunne observere himmelen med primitive teleskop, til dagens teknologi og forskning, ikke bare innen astrofysikk, men partikkelfysikk, kjemi, biologi mm.