Dere som er har fylt 50 år og var ufrivillig barnløse – hvordan taklet dere det?

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2023 den 9.20):

Hater spørsmålet og blikket jeg får rett etterpå når jeg svarer nei jeg har ikke barn. Og så må jeg bare prøve å ikke gråte. Merker stigmaet. 

Men ellers gjelder det å leve livet som vanlig.

Anonymkode: 43930...f88

Er du sikker på at ikke dette er noe du bare tror fordi du er veldig selvbevisst i denne sammenhengen?

Hvis jeg spør om noen har barn og de sier nei, sier jeg bare OK og begynner å snakke om noe annet. Håper ikke jeg fremstår som stigmatiserende... Jeg kan i alle fall med hånda på hjertet si at jeg ikke tenker noe spesielt om jeg møter en person og vedkommende sier at han/hun ikke har barn. Det er mange som er frivillig barnløse, og det er ikke alle som synes det er en sorg selv om de i utgangspunktet ville ha barn. Så det er ikke sånn at jeg automatisk tenker at det er synd på folk uten barn.

Skjønner selvfølgelig at det kan være vanskelig å være ufrivillig barnløs i et samfunn med så stort fokus på barn og barnefamilier, kanskje spesielt om man er kvinne. Men her tror jeg du overfører dine egne følelser til andre i litt for stor grad. 

[Vera]

Det er helt sikkert tabu å spørre om, og da ber jeg om unnskyldning på forhånd - men er det en grunn for at dere ikke adopterte eller ble fosterhjem når barneønsket var så høyt? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Vera said:

Det er helt sikkert tabu å spørre om, og da ber jeg om unnskyldning på forhånd - men er det en grunn for at dere ikke adopterte eller ble fosterhjem når barneønsket var så høyt? 

Jeg ønsket ikke å ha andres barn.
Ønsket ikke å kanskje komme i den situasjonen der jeg selv kunne ha fått barn etterpå, for er redd det hadde blitt noe forskjellsbehandling mellom dem. 
~Ts 

Anonymkode: 883c2...cce

[Vera]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ønsket ikke å ha andres barn.
Ønsket ikke å kanskje komme i den situasjonen der jeg selv kunne ha fått barn etterpå, for er redd det hadde blitt noe forskjellsbehandling mellom dem. 
~Ts 

Anonymkode: 883c2...cce

Takk for ærlig svar. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.8.2023 den 14.51):

Har en søster med tre barn og jeg føles helt uviktig for henne siden jeg ikke har barn . Vitsen med å besøke meg liksom ? Nå skal jeg bli gammeltante og min søster forguder dette og er på besøk hele tiden til hun som er gravid . Hun er ikke gammel , tror min søster har overtalt henne .

Anonymkode: 7f62f...cae

Hva betyr gammeltante?

Anonymkode: 4ea18...18b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Å ha et annet fokus er en ting, men å fortelle ufrivillig barnløse som sliter at man er glad man ikke fikk barn fordi verden er ødelagt er spesielt. Vedkommende svarte mest sannsynlig ikke av medfølelse.

Eksempel: Det er lite hyggelig å si til andre som har barn at man er glad for at det ikke ble barn fordi verden er ødelagt. Noe jeg har hørt flere si. På lik linje som man ikke sier til de som er ufrivillig barnløse at det er synd på de fordi de ikke har barn.

Det er fordeler og ulemper med begge deler, og tenker man må respektere alle måter å leve på uten å få uhyggelige kommentarer på det. 

Vil bare si at jeg ikke sier dette med en sur undertone  Er absolutt enig at fokuset absolutt bør skiftes hvis livet ikke ble slik man planlagte. Men man må være varsom med hva man sier til hvem. 

Lykke til med prosessen din  

Anonymkode: c75d6...32b

Det er lov å være uenige. 😊

Jeg synes det er helt greit å dele tanker som en selv har funnet trøst i. Å si at man var glad man ikke fikk barn pga xxx til en som er ufrivillig barnløs er noe helt annet enn å si det til en med barn så jeg er litt uenig i hvor feil det var å si det til ts. 

Tusen takk for det. 😊

Anonymkode: d37d7...7a3

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (7 timer siden):

Er du sikker på at ikke dette er noe du bare tror fordi du er veldig selvbevisst i denne sammenhengen?

Hvis jeg spør om noen har barn og de sier nei, sier jeg bare OK og begynner å snakke om noe annet. Håper ikke jeg fremstår som stigmatiserende... Jeg kan i alle fall med hånda på hjertet si at jeg ikke tenker noe spesielt om jeg møter en person og vedkommende sier at han/hun ikke har barn. Det er mange som er frivillig barnløse, og det er ikke alle som synes det er en sorg selv om de i utgangspunktet ville ha barn. Så det er ikke sånn at jeg automatisk tenker at det er synd på folk uten barn.

Skjønner selvfølgelig at det kan være vanskelig å være ufrivillig barnløs i et samfunn med så stort fokus på barn og barnefamilier, kanskje spesielt om man er kvinne. Men her tror jeg du overfører dine egne følelser til andre i litt for stor grad. 

Det er jo ikke stigmaet som er problemet, men at det blir rippet opp i såret og påminnelse om at man ikke har barn.

Anonymkode: 256c4...e79

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det er jo ikke stigmaet som er problemet, men at det blir rippet opp i såret og påminnelse om at man ikke har barn.

Anonymkode: 256c4...e79

Skjønner det, men du vekta stigmatisering og blikk, og jeg tror ikke det stemmer i de fleste tilfeller. De fleste bryr seg ikke så mye om hvorvidt andre folk de nettopp har møtt har barn eller ikke.