Jenter i Kristiansand utøver vold mot tilfeldige jenter.

[Concert]

Boot camps finnes det jo i USA, ser for meg en lignende modell i Norge for å stramme opp de unge. Foreldre bør også få en lignende straff i noen tilfeller.

 

Endret 17. august 2023 av Concert

[PennyC]

Rotekopp2021 skrev (13 timer siden):

Tror du virkelig ikke at en voksen mann ikke klarer å kontrollere en rabiat 13-åring? Selvsagt gjør han det. Hun kunne sparket og slått og skreket så mye hun ville, hun ville ikke hatt en sjanse uansett. Det ville ikke vært noe alternativ å løpe rundt og lete etter henne om kveldene og håpe at hun ikke drepte noen til slutt. Det er skremmende at voksne mennesker her inne mener at de ikke ville være kapable til å kontrollere en 13-åring. En 40-kilos jente. 

Men - det er da ikke det jeg skriver, at det ikke fysisk går an. Forstår du ikke hva jeg skriver? Tror egentlig jeg svarte i et innlegg til en annen bruker, men jeg får spørre deg også:

- hvilke konsekvenser får det med en slik «ta ungen med makt»-seanse? For eksempel:

- hvordan vil den utspille seg?

- hvilket forhold får du til tenåringen etterpå?

- hvordan styrkes din innflytelse?

- hvordan blir dialogen mellom dere videre?

[Rosalilje84]

Granita skrev (På 14.8.2023 den 21.07):

Noe må snart gjøres med at mindreårige slipper straff. Feks utsettelse på lappen.

Eller en liste slik som folk vil ha over pedofile.

For nien D R I T T J E N T E R.

Stakkar foreldre. 

Stakkars foreldre? Det er jo foreldre som oppdro disse jentene! Det er ikke slik at jenter som kommer fra gode hjem med strenge, strukturerte og årvåkne foreldre blir med på sånt. Foreldrene har gitt opp og gjør ikke noe for å få jentene til å slutte. Altså, for en fallitterklæring. 

[Rosalilje84]

PennyC skrev (5 minutter siden):

Men - det er da ikke det jeg skriver, at det ikke fysisk går an. Forstår du ikke hva jeg skriver? Tror egentlig jeg svarte i et innlegg til en annen bruker, men jeg får spørre deg også:

- hvilke konsekvenser får det med en slik «ta ungen med makt»-seanse? For eksempel:

- hvordan vil den utspille seg?

- hvilket forhold får du til tenåringen etterpå?

- hvordan styrkes din innflytelse?

- hvordan blir dialogen mellom dere videre?

Altså, jeg hadde driti lang marsj i hvilket forhold jeg fikk til tenåringen etterpå. Hvis jeg måtte ty til drastiske grep for å forhindre tenåringen fra å havne på skråplanet, så hadde jeg gjort det. At hun da noen år senere ville ha sittet på studenthybelen sin og hatet meg, mens hun holdt på med utdanning og deltidsjobb for å bli en vellykket samfunnsborger, så hadde jeg levd fint med det. Foreldre må virkelig slutte å leke kompiser til barna sine, ta hensyn til alle mulige følelser og nykker, og være en stødig oppdrager. 

For øvrig nekter jeg å tro at disse jentene brått begynte å stikke av og banke opp folk. Det har nok vært noen signaler som foreldrene valgte å overse. 

[Rosalilje84]

Stinali skrev (10 timer siden):

Dere foreldre som vet best hvordan handle når det ikke går greit med tenåringen. 

Vel, min hadde et lite nettverk. Venner kjente jeg for hos meg var det åpent hus. Overnatting også. Tenåringen fikk lov til en del og jeg hentet alltid. Tenåringen overholdt avtaler og en del ganger ble jeg bedt om å hente tidligere. Ikke overstadig beruset, men ville bare hjem. 

Hjemme tilbrakte vi flere kvelder hver uke med serier, playstation og prat.

Tror dere jeg var overrasket da jeg en kveld fikk telefon fra politiet om at tenåringen var tatt for narkotikabruk? 

Ser at så mange her har "en løsning" på ts sitt innlegg. Om du ikke har opplevd noe selv, så syns du og mener bare. Ikke glem at hver tenåring i seg selv er forskjellig og at familien rundt er forskjellige og noen har ekstra utfordringer som du ikke vet om. 

 

Løsningen er veldig enkel. Ta jentungen ut av dette miljøet. FLYTT! Straks! Si opp jobben, lei et rottereir åtte timer unna, gå på NAV et par måneder, ta strøjobber eller jobber som ikke er helt innenfor yrket/utdanningen din! Redd tenåringen! Arbeidsledigheten i Norge er nesten ikke-eksisterende, og det skrikes etter folk overalt, særlig på små, oversiktlige steder. På sånne små steder er det ofte heller ikke så vanskelig å få boplass. Så å få jobb og bolig fort er som regel ikke et problem, hvis man virkelig går inn for det.  Tenåringen må røskes opp av miljøet. Uten miljøet - ingen gjeng, ingen forbrytelser. En tretten år gammel jente vil aldri finne på å gå ALENE, uten backup, og banke opp tilfeldige folk.

[Rosalilje84]

Drizzt skrev (49 minutter siden):

Politiet oppgir at det er tilfeldige ofre. Siden bøllene opererer i grupper blir det flere mot en og da er offeret sjanseløs. 

Jeg tipper dette skjer steder hvor det ikke er noen forbipasserende som kan gripe inn, så bøllene kan filme og skade i fred.

En stor del av bragden er å filme og spre videoen senere. Så sørger man at bøllene ikke har tilgang til mobil eller annen teknologi for å muliggjøre dette, har man allerede oppnådd mye. Det er mindre spennende å banke opp noen hvis det ikke filmes og spres på nettet. 

Men det beste ville vært å holde dem helt isolert fra hverandre også alltid med en voksen person med seg. Da har de ikke muligheten å vise sine psykopatiske trekk mens de oppdras samtidig. Noen vil trenge tung medisinering i tillegg, så det er ekstremt viktig at det alltid er en voksen med dem å passe på. 

Igjen, løsningen er å flytte. Da fratar man jentungen det skadelige miljøet. I tillegg kan man komme med noen superkjipe konsekvenser i form av tvungen, regelmessig husvask i regi av tenåringen, knappetelefon og lignende. 

[Mooza]

PennyC skrev (23 minutter siden):

Men - det er da ikke det jeg skriver, at det ikke fysisk går an. Forstår du ikke hva jeg skriver? Tror egentlig jeg svarte i et innlegg til en annen bruker, men jeg får spørre deg også:

- hvilke konsekvenser får det med en slik «ta ungen med makt»-seanse? For eksempel:

- hvordan vil den utspille seg?

- hvilket forhold får du til tenåringen etterpå?

- hvordan styrkes din innflytelse?

- hvordan blir dialogen mellom dere videre?

Jeg tror det var meg du opprinnelig svarte. 

- Når du bruker makt i dette tilfellet, der det nevnte var at ungen hadde fått husarrest, brydde seg ikke, dro ut med venner og drev med dop, og slår ned folk. I dette tilfellet kjørte du ned og hentet ungen- hvis du visste hvor hun var. DET er jo siste utvei. Du har allerede snakket med barnet, du har gitt konsekvenser, du har prøvd å lokke- lure, snakke fornuft, lytte, blitt enig om en vei framover. Du har grått, og du har prøvd på alle måter å få barnet i tale og til å lytte. Når alt dette er overhørt, og ungen har dratt....så må du jo vurdere å hente. Det er jo èn av konsekvensene du har sagt til barnet; Hvis du bryter denne husarresten så kommer jeg og henter deg. Da må du følge opp. 

- Det vil jo utspille seg med et klimaks. Det kan gå alle veier. Ungen kan motvillig bli med, eller du kan risikere at hun løper fra deg. Hjem må hun jo engang likevel. Men hun vet i alle fall at du lar ikke dette passere. 

- Hvilket forhold har dere i utgangspunktet hvis all oppdragelse ikke gir deg et snev av autoritet? Hvis du ikke har noen slags forbindelse med tenåringen din? Hvordan pokker har du egentlig oppført deg fram til dette punkt? Ungen på 13 år ruser seg, slår ned tilfeldige folk, har besøksforbud, og er totalt ute av kontroll, og du har ingen måte å "nå inn til henne"?? 

- Man styrker sin innflytelse ved å snakke sammen, finne på ting, ved å lytte, ved å dyrke talenter, ved å henvise til hjertet til ungen. Snakke om livet, dra på tur sammen, finne ut av et alternativ, styrke familiebånd osv. Men i dette tilfellet så må jo nødvendigvis alt dette ha feilet. Og da sender du ut et signal ved å hente at ; Jeg gir deg ikke opp. Jeg er glad i deg, og jeg skal sørge for at du kommer deg på rett kjøl. Du skal ikke gå gatelangs her uten at vi bryr oss. ..Og det er konsekvenser!! Hvis du bryter dem, så kommer vi."

Dialogen er på dette punktet veldig fortvilende dårlig, vil jeg si. Men når jeg fikk den ungen i hus, så hadde det vært en grundig forklaring på hvorfor vi hentet henne ut av situasjonen, og en lovnad om å gjøre det samme om igjen. "Vi svikter deg aldri"- Du svikter deg selv nå". Så snakker vi mer om hva hun egentlig vil med livet, og hvordan hun vil ha det. 

Dialogen er konstant, og den er lyttende, men den setter grenser. 

Hva er din løsning her? Vi ville hentet ungen. Du vil bare sitte og vente? Vente til ungen dukker opp igjen? Hva er ditt alternativ her? Sitte og vente til at noen vedtar en lov? Den vil jo ikke komme før ungen er 18 år og helt lost. Enten i fengsel, eller død, eller rusavhengig. 

[Soulless]

Rosalilje84 skrev (18 minutter siden):

Altså, jeg hadde driti lang marsj i hvilket forhold jeg fikk til tenåringen etterpå. Hvis jeg måtte ty til drastiske grep for å forhindre tenåringen fra å havne på skråplanet, så hadde jeg gjort det. At hun da noen år senere ville ha sittet på studenthybelen sin og hatet meg, mens hun holdt på med utdanning og deltidsjobb for å bli en vellykket samfunnsborger, så hadde jeg levd fint med det. Foreldre må virkelig slutte å leke kompiser til barna sine, ta hensyn til alle mulige følelser og nykker, og være en stødig oppdrager. 

For øvrig nekter jeg å tro at disse jentene brått begynte å stikke av og banke opp folk. Det har nok vært noen signaler som foreldrene valgte å overse. 

Du hadde sikkert fått det til første gang, andre gang har de med kniv, pepperspray, tazer el. Når jeg var i min mest utagerende periode (som for all del var langt unna dette, men ille nok til å defineres som problemungdom) handlet alt om å vinne når de voksne satte grenser. Tror ikke det er utenkelig at du ville kjempet en kamp som stadig eskalerte med denne metoden. Men jeg forstår tankegangen din.

Tenker et system med fotlenker som nevnt kunne vært lurt. Kanskje en slags midlertidig navstøtte til foreldrene som gjør at de kan separere jentene ved å flytte de ut i huttiheiti en periode og bli hjemmeskoleret av noe slag. Eller at barnevernet betaler foreldrene ut en periode, hvis det kan brukes hensiktsmessig. Samfunnsøkonomisk må dette lønne seg en hel del hvis det funker.

Men vanskelig er det, for det som sikkert er mest effektivt er å få ungdommen i kontakt med empatien sin. Og straff vil jo bare føre til at denne blir enda mer fortrengt. Så hva gjør man da?

Hadde jeg hatt alle penger i verden hadde jeg tatt min datter med på jordomseiling hvor vi besøkte alle verdens kulturer, hvor vi gjorde mye hardt arbeid og var i tøffe posisjoner så vi kunne reparert og forsterket båndet vårt. Kanskje vært et år på et dyrereservat i Sør Amerika så hun kunne oppforstret skadde dyr og vært med å bygge de opp før de ble satt ut i naturen igjen på egenhånd. Dette er ting jeg tror hadde fungert på meg i alle fall, men det er kanskje litt vel idealistisk. Uansett hadde jeg gjort mer enn disse foreldrene, og tenkt mer utenfor boksen når situasjonen har gått såpass i slå.

 

[Rosalilje84]

Soulless skrev (3 minutter siden):

Du hadde sikkert fått det til første gang, andre gang har de med kniv, pepperspray, tazer el. Når jeg var i min mest utagerende periode (som for all del var langt unna dette, men ille nok til å defineres som problemungdom) handlet alt om å vinne når de voksne satte grenser. Tror ikke det er utenkelig at du ville kjempet en kamp som stadig eskalerte med denne metoden. Men jeg forstår tankegangen din.

Tenker et system med fotlenker som nevnt kunne vært lurt. Kanskje en slags midlertidig navstøtte til foreldrene som gjør at de kan separere jentene ved å flytte de ut i huttiheiti en periode og bli hjemmeskoleret av noe slag. Eller at barnevernet betaler foreldrene ut en periode, hvis det kan brukes hensiktsmessig. Samfunnsøkonomisk må dette lønne seg en hel del hvis det funker.

Men vanskelig er det, for det som sikkert er mest effektivt er å få ungdommen i kontakt med empatien sin. Og straff vil jo bare føre til at denne blir enda mer fortrengt. Så hva gjør man da?

Hadde jeg hatt alle penger i verden hadde jeg tatt min datter med på jordomseiling hvor vi besøkte alle verdens kulturer, hvor vi gjorde mye hardt arbeid og var i tøffe posisjoner så vi kunne reparert og forsterket båndet vårt. Kanskje vært et år på et dyrereservat i Sør Amerika så hun kunne oppforstret skadde dyr og vært med å bygge de opp før de ble satt ut i naturen igjen på egenhånd. Dette er ting jeg tror hadde fungert på meg i alle fall, men det er kanskje litt vel idealistisk. Uansett hadde jeg gjort mer enn disse foreldrene, og tenkt mer utenfor boksen når situasjonen har gått såpass i slå.

 

Altså, hvis man som forelder ikke klarer det, så tar man straks kontakt med politi og barnevern. Men nei, selvfølgelig, er det viktigste å være god kompis med ungen. 

Igjen, å flytte er en veldig lett løsning, uten daglig makt, krangler og spetakkel. Ta ungen ut av gjengen, så er det ikke så gøy lenger. Ingen går rundt alene som 13 år gammel jente og overfaller folk, for sjansen for at angrepet blir gjengjeldt og man selv havner på legevakta, er SVÆRT stor.

[Soulless]

Rosalilje84 skrev (1 minutt siden):

Altså, hvis man som forelder ikke klarer det, så tar man straks kontakt med politi og barnevern. Men nei, selvfølgelig, er det viktigste å være god kompis med ungen. 

Igjen, å flytte er en veldig lett løsning, uten daglig makt, krangler og spetakkel. Ta ungen ut av gjengen, så er det ikke så gøy lenger. Ingen går rundt alene som 13 år gammel jente og overfaller folk, for sjansen for at angrepet blir gjengjeldt og man selv havner på legevakta, er SVÆRT stor.

Men politi og barnevern kan heller ikke gjøre stort - det er hele essensen i denne problemstillinga. Det er ikke snakk om å være kompis, men hva som i praksis fungerer. 

[PennyC]

Mooza skrev (3 timer siden):

Jeg tror det var meg du opprinnelig svarte. 

- Når du bruker makt i dette tilfellet, der det nevnte var at ungen hadde fått husarrest, brydde seg ikke, dro ut med venner og drev med dop, og slår ned folk. I dette tilfellet kjørte du ned og hentet ungen- hvis du visste hvor hun var. DET er jo siste utvei. Du har allerede snakket med barnet, du har gitt konsekvenser, du har prøvd å lokke- lure, snakke fornuft, lytte, blitt enig om en vei framover. Du har grått, og du har prøvd på alle måter å få barnet i tale og til å lytte. Når alt dette er overhørt, og ungen har dratt....så må du jo vurdere å hente. Det er jo èn av konsekvensene du har sagt til barnet; Hvis du bryter denne husarresten så kommer jeg og henter deg. Da må du følge opp. 

- Det vil jo utspille seg med et klimaks. Det kan gå alle veier. Ungen kan motvillig bli med, eller du kan risikere at hun løper fra deg. Hjem må hun jo engang likevel. Men hun vet i alle fall at du lar ikke dette passere. 

- Hvilket forhold har dere i utgangspunktet hvis all oppdragelse ikke gir deg et snev av autoritet? Hvis du ikke har noen slags forbindelse med tenåringen din? Hvordan pokker har du egentlig oppført deg fram til dette punkt? Ungen på 13 år ruser seg, slår ned tilfeldige folk, har besøksforbud, og er totalt ute av kontroll, og du har ingen måte å "nå inn til henne"?? 

- Man styrker sin innflytelse ved å snakke sammen, finne på ting, ved å lytte, ved å dyrke talenter, ved å henvise til hjertet til ungen. Snakke om livet, dra på tur sammen, finne ut av et alternativ, styrke familiebånd osv. Men i dette tilfellet så må jo nødvendigvis alt dette ha feilet. Og da sender du ut et signal ved å hente at ; Jeg gir deg ikke opp. Jeg er glad i deg, og jeg skal sørge for at du kommer deg på rett kjøl. Du skal ikke gå gatelangs her uten at vi bryr oss. ..Og det er konsekvenser!! Hvis du bryter dem, så kommer vi."

Dialogen er på dette punktet veldig fortvilende dårlig, vil jeg si. Men når jeg fikk den ungen i hus, så hadde det vært en grundig forklaring på hvorfor vi hentet henne ut av situasjonen, og en lovnad om å gjøre det samme om igjen. "Vi svikter deg aldri"- Du svikter deg selv nå". Så snakker vi mer om hva hun egentlig vil med livet, og hvordan hun vil ha det. 

Dialogen er konstant, og den er lyttende, men den setter grenser. 

Hva er din løsning her? Vi ville hentet ungen. Du vil bare sitte og vente? Vente til ungen dukker opp igjen? Hva er ditt alternativ her? Sitte og vente til at noen vedtar en lov? Den vil jo ikke komme før ungen er 18 år og helt lost. Enten i fengsel, eller død, eller rusavhengig. 

«Du»? Det er ikke meg vi snakker om.

Men skjønner jeg ikke når inn. Les innleggene til Troyamin.

[PennyC]

Rosalilje84 skrev (3 timer siden):

Altså, jeg hadde driti lang marsj i hvilket forhold jeg fikk til tenåringen etterpå. Hvis jeg måtte ty til drastiske grep for å forhindre tenåringen fra å havne på skråplanet, så hadde jeg gjort det. At hun da noen år senere ville ha sittet på studenthybelen sin og hatet meg, mens hun holdt på med utdanning og deltidsjobb for å bli en vellykket samfunnsborger, så hadde jeg levd fint med det. Foreldre må virkelig slutte å leke kompiser til barna sine, ta hensyn til alle mulige følelser og nykker, og være en stødig oppdrager. 

For øvrig nekter jeg å tro at disse jentene brått begynte å stikke av og banke opp folk. Det har nok vært noen signaler som foreldrene valgte å overse. 

Du driter en lang marsj i forholdet til tenåringen - men ser for deg at konsekvensen av dette skal være at tenåringen om noen år sitter som vellykka student? At den eneste konsekvensen er at du ikke er «kompis» med barna dine? 

[Rosalilje84]

PennyC skrev (Akkurat nå):

Du driter en lang marsj i forholdet til tenåringen - men ser for deg at konsekvensen av dette skal være at tenåringen om noen år sitter som vellykka student? At den eneste konsekvensen er at du ikke er «kompis» med barna dine? 

Selvfølgelig er det større sannsynlighet at tenåringen sitter som vellykket student etter å ha kommet på rett kjøl.

[Sommer2464]

Concert skrev (4 timer siden):

Boot camps finnes det jo i USA, ser for meg en lignende modell i Norge for å stramme opp de unge. Foreldre bør også få en lignende straff i noen tilfeller.

 

Vi trenger ikke boot camps vi trenger ungdomsfengsler!!

[Gjest Albbas]

3 hours ago, Rosalilje84 said:

Stakkars foreldre? Det er jo foreldre som oppdro disse jentene! Det er ikke slik at jenter som kommer fra gode hjem med strenge, strukturerte og årvåkne foreldre blir med på sånt. Foreldrene har gitt opp og gjør ikke noe for å få jentene til å slutte. Altså, for en fallitterklæring. 

Ååå dette er naivt. Ja, sannsynligheten for at et barn fra et stabilt hjem havner i et slikt miljø er mindre enn ellers, men det kan skje, og det skjer. Det er mange komplekse årsaker til at barn utvikler slik atferd, foreldre og oppdragelse er ikke 100% av årsakene. 

3 hours ago, Rosalilje84 said:

Igjen, løsningen er å flytte. Da fratar man jentungen det skadelige miljøet. I tillegg kan man komme med noen superkjipe konsekvenser i form av tvungen, regelmessig husvask i regi av tenåringen, knappetelefon og lignende. 

Dette hjelper ikke nødvendigvis, du kan like gjerne ende med å flytte problemet, ved at ungdommen greier å etablere et nytt, skadelig miljø. I stedet for å avslutte problemet har du spredt det. 

2 hours ago, Rosalilje84 said:

Altså, hvis man som forelder ikke klarer det, så tar man straks kontakt med politi og barnevern. Men nei, selvfølgelig, er det viktigste å være god kompis med ungen. 

 

Hva skal politi og barnevern gjøre? De er jo helt maktesløse. 

4 minutter siden, PennyC said:

Du driter en lang marsj i forholdet til tenåringen - men ser for deg at konsekvensen av dette skal være at tenåringen om noen år sitter som vellykka student? At den eneste konsekvensen er at du ikke er «kompis» med barna dine? 

Tenkte akkurat det samme. Snakk om skylapper. 

[Gjest In absentia]

Tomas77 skrev (På 14.8.2023 den 21.08):

Kristiansand har hatt et beintøft ungdomsmiljø så lenge jeg kan huske. Jobbet i russektoren i Oslo og omegn i mange år og ofte er de unge som kommer inn fra distriktene temmelig "grønne" og uerfarne men de som kom fra Kristiansand/Søgne/Vennesla var allerede godt kjent med gatejustis.

En beskrev det som at i Kristiansand går du enten på Filla som i Filadelfiamenigheten eller på filla som i sniffefilla. 

Men hvorfor er det sånn? Her har vi en vakker skjærgårdsby med landets beste klima. Og kristne folk som bare sitter hjemme og drikker kaffe. Hvorfor er rus og vold et så stort problem akkurat der? Har det med nærhet til narkotikamarkedet i Nederland å gjøre? Er det en politiak grunn? 
 

Jeg har lagt merke til at Bergen, lenge styrt av H og Krf også har hatt et stort rusproblem. Er det sammenheng mellom kristen politikk og forekomst av tunge rusmiljøer?

[Akvarium85]

Mooza skrev (3 timer siden):

Jeg tror det var meg du opprinnelig svarte. 

- Når du bruker makt i dette tilfellet, der det nevnte var at ungen hadde fått husarrest, brydde seg ikke, dro ut med venner og drev med dop, og slår ned folk. I dette tilfellet kjørte du ned og hentet ungen- hvis du visste hvor hun var. DET er jo siste utvei. Du har allerede snakket med barnet, du har gitt konsekvenser, du har prøvd å lokke- lure, snakke fornuft, lytte, blitt enig om en vei framover. Du har grått, og du har prøvd på alle måter å få barnet i tale og til å lytte. Når alt dette er overhørt, og ungen har dratt....så må du jo vurdere å hente. Det er jo èn av konsekvensene du har sagt til barnet; Hvis du bryter denne husarresten så kommer jeg og henter deg. Da må du følge opp. 

- Det vil jo utspille seg med et klimaks. Det kan gå alle veier. Ungen kan motvillig bli med, eller du kan risikere at hun løper fra deg. Hjem må hun jo engang likevel. Men hun vet i alle fall at du lar ikke dette passere. 

- Hvilket forhold har dere i utgangspunktet hvis all oppdragelse ikke gir deg et snev av autoritet? Hvis du ikke har noen slags forbindelse med tenåringen din? Hvordan pokker har du egentlig oppført deg fram til dette punkt? Ungen på 13 år ruser seg, slår ned tilfeldige folk, har besøksforbud, og er totalt ute av kontroll, og du har ingen måte å "nå inn til henne"?? 

- Man styrker sin innflytelse ved å snakke sammen, finne på ting, ved å lytte, ved å dyrke talenter, ved å henvise til hjertet til ungen. Snakke om livet, dra på tur sammen, finne ut av et alternativ, styrke familiebånd osv. Men i dette tilfellet så må jo nødvendigvis alt dette ha feilet. Og da sender du ut et signal ved å hente at ; Jeg gir deg ikke opp. Jeg er glad i deg, og jeg skal sørge for at du kommer deg på rett kjøl. Du skal ikke gå gatelangs her uten at vi bryr oss. ..Og det er konsekvenser!! Hvis du bryter dem, så kommer vi."

Dialogen er på dette punktet veldig fortvilende dårlig, vil jeg si. Men når jeg fikk den ungen i hus, så hadde det vært en grundig forklaring på hvorfor vi hentet henne ut av situasjonen, og en lovnad om å gjøre det samme om igjen. "Vi svikter deg aldri"- Du svikter deg selv nå". Så snakker vi mer om hva hun egentlig vil med livet, og hvordan hun vil ha det. 

Dialogen er konstant, og den er lyttende, men den setter grenser. 

Hva er din løsning her? Vi ville hentet ungen. Du vil bare sitte og vente? Vente til ungen dukker opp igjen? Hva er ditt alternativ her? Sitte og vente til at noen vedtar en lov? Den vil jo ikke komme før ungen er 18 år og helt lost. Enten i fengsel, eller død, eller rusavhengig. 

🙏👏👏👏

[Gjest In absentia]

Bergknapp skrev (På 15.8.2023 den 1.22):

 

2. Det er en høy andel familier med sosiale problemer, fattigdom osv i Kristiansand.

Hva er årsaken til dette?

[Gjest In absentia]

Sommer2464 skrev (På 15.8.2023 den 10.45):

Hvorfor setter ikke barnevernet jentene på en eller annen institusjon?

De brenner vel bare ned institusjonen…

[Troyamin]

Tar flere grep til skolestart etter brutal jentevold skriver NRK. Men jeg må si det er skuffende lite som blir gjort.