Gå til innhold

Er det galt å ikke misjonere?


Anbefalte innlegg

Tidligere IRA-aktivist ved perleporten: "Hva?! !"#¤% Får jeg ikke komme inn..? Vel da får dere 10 sek på å komme dere ut!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Betty Boop
Tidligere IRA-aktivist ved perleporten: "Hva?! !"#¤% Får jeg ikke komme inn..? Vel da får dere 10 sek på å komme dere ut!!

:hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Underholdende dette her
:Nikke:

Enten man oppdrar barn eller dyr kommer man da lenger med ros enn med ris.
Virker som om de i artikkelen mener ros _og_ ris en enda bedre..?

Før eller siden får vi nok svaret. Jeg ser fortsatt ikke noen grunn til å sette meg ned å bite negler.
Vi får krysse fingrene for at (rimelig) snille vantro også har en sjanse. Ellers tror jeg i og for seg jeg kunne trivdes som frosk også.

Dersom vi har en fri vilje, hvorfor er alle trossamfunn så opphengt i at vi skal legge den fra oss ved inngangsdøra?

Det har virkelig jeg også lurt på.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler" sier Skriften. Hvor går grensen for hva som er riktig og gal fremgangsmåte for å oppfylle dette? Er det riktig å gjøre som Jehovas vitner? Er det feigt å bare holde kjeft og la eventuelle interesserte komme til deg?

Ok da, noen ganger går det vel akkurat slik som en forventer.

Når det gjelder misjonering så står det i Markus 16,15:

Jesus sa: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker.

Dette har altså Jesus pålagt oss.

Og han sier i Lukas 9,26:

For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars og de hellige englers herlighet.

Først vil jeg si at tuji gir et godt eksempel på å misjonere i sitt nærmiljø og blant kjente.

Jeg tror mer på å misjonere med sitt eget liv og væremåte, enn å fly fra dør til dør.

I mitt tidligere arbeide var jeg eneste kristen blant over hundre kollegaer.

Jeg fløy ikke rundt for å preke til stadighet, men nyttet anledningen til å fortelle om min omvendelse og mitt nye liv når noen spurte om dette.

Dette resulterte i at når noen ble rammet av noe trist i familien, da kom de til meg for å samtale om dette. Om noen er blitt kristen pga. dette vet jeg ikke, men det er heller ikke mitt ansvar. Det er det Jesus selv som må besørge.

Han sier i Jes.55,11: Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn.

Det vender ikke tomt tilbake til meg, utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.

Når det gjelder Jehovas Vitner så forstår jeg ikke helt hvorfor de går på dørene for å forkynne frelse, for hvis de ikke tror på Helvete, hva skal vi da frelses fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Betty Boop
Når det gjelder Jehovas Vitner så forstår jeg ikke helt hvorfor de går på dørene for å forkynne frelse, for hvis de ikke tror på Helvete, hva skal vi da frelses fra?

Døden. Tilintetgjørelse. Og det at de mister muligheten til å bli gjenoppvekket på en ny og renset jord sammen med menneskene de er glad i. En verden uten sykdom, død og ondskap. Tusenårsriket der de skal leve i 1000 år og virkelig se Guds herlighet før de igjen blir prøvet i troen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dere ikke vitnene fokusere på mer hyggelige ting? :overrasket:

Hva er poenget med å frelse folk fra død og annen elendighet når de lever her og nå? Det blir jo som om vitnene er forsikringsselgere på døren: kom og kjøp forsikring hos oss, vi er det beste selskapet. Hvis du kjøper vår forsikring, garanterer vi deg evig liv".

Mange mennesker ønsker jo å leve uten forsikring. Og de som faktisk kjøper en eller flere, signerer kontrakt. Med vitnene får man jo ikke kontrakt en gang.

Kan ikke vitnene heller se på Idol og finne på andre morsomme ting fremfor å bekymre seg over fremmede mennesker død?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jehovas vittnen missionerar i sitt närområde - de knackar dörr och stör "oss". Andra kristna organisationer missionerar i afrika, sydamerika eller andra delar av världen. Där kan de omvända hela stammar, "utpressa" Tsunamioffer till att konvertera för att få hjälp eller andra fantastiska saker.

Personligen gillar jag inte missionering alls men förstår att även kristna vill sprida sitt budskap och att det står i bibeln. Jag tycker dock inte att det är med störande med dörrknackning hemma än annan missionering långt från min egen dörr.

KR-øst: Jag förstår ditt sätt att missionera; att dela med sig med sina egna erfarenheter i vardagen. Jag gör nog likadant med "min" väg.

En fråga bara: Vad ser du för skillnad mellan Jehovas vittnens väg att missionera och de missionärer som reser runt världen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dere ikke vitnene fokusere på mer hyggelige ting?  :overrasket:

Hva er poenget med å frelse folk fra død og annen elendighet når de lever her og nå? Det blir jo som om vitnene er forsikringsselgere på døren: kom og kjøp forsikring hos oss, vi er det beste selskapet. Hvis du kjøper vår forsikring, garanterer vi deg evig liv".

Mange mennesker ønsker jo å leve uten forsikring. Og de som faktisk kjøper en eller flere, signerer kontrakt. Med vitnene får man jo ikke kontrakt en gang.

Kan ikke vitnene heller se på Idol og finne på andre morsomme ting fremfor å bekymre seg over fremmede mennesker død?

Godt spørsmål! :klappe:

Tror ikke noen av Jehovasene er i stand til å gi et godt og fornuftig svar på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Betty Boop

Får litt lyst til å kommentere innleggene fra gjest. Det dreier seg da ganske enkelt om valg man gjør? Uansett hvilken religion man tilhører eller ikke tilhører. Hva man velger å fylle tiden sin med er da opp til vær enkelt. En ting jeg har lært om Jehova Vitner er at de aldri går tom for svar. Det har i allefall ikke jeg vært vitne til. Hvor fornuftig svaret er kommer vel an på øret som tar inn signalene og hvordan den hjernen som bearbeider signalene er innstilt.

Når det gjelder det med å sammenligne trossamfunn med forsikringsagenter. Gjelder ikke det for ganske mange trossamfunn da?

Jeg er ikke motstander av religionssamfunn som sådan. Jeg tror at for mange mennesker så gjør dette å ha et forhold til en gud en forskjell i livet deres. Så lenge den forskjellen er positiv kan jeg ikke se noen grunn til at de ikke skal få ha sin tro i fred. Jeg har en gammel bestemor. Hun har vokst opp med religion. Hun har sine gode minner fra menigheter rundt omkring. Skulle hun mistet sin gudstro nå ville hun føle seg fortapt.

En rimelig respekt for hverandres valg og ståsted må vi da kunne ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jeg helt enig med deg sistnevnte i, absolutt. Mangfold er bra og folk må få tro på det de vil. Vi skal ikke ta fra dem gleden.

Jeg reagerer kun i det diskusjonen går over til forkynnelse og målet om å påvirke andre. Der blir jeg direkte involvert, fordi det \da automatisk går over til å omhandle meg, mine naboer og min familie, som er ikke-troende.

Det er der diksujonen ligger, ikke i troen i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler" sier Skriften. Hvor går grensen for hva som er riktig og gal fremgangsmåte for å oppfylle dette? Er det riktig å gjøre som Jehovas vitner? Er det feigt å bare holde kjeft og la eventuelle interesserte komme til deg?

Er det riktig å gjøre som Redd Barna påstår at enkelte kristne hjelpeorganisasjoner gjorde etter Tsunamien: Å hjelpe kun de som er kristne eller vil konvertere? Hva med misjonærer som drar til fremmede kulturer og påtvinger dem vestlig-kristne regler og levesett og dermed ødelegger hele samfunn og kulturer?

Hva enklelt mennesker/organisasjoner gjør kan man vel neppe klandre Gud for. dette er jo bare noe som kanskje en organisasjon eller noe har som prinsipp. jeg VET at flesteparten av misjonsorganisasjonene ikke har en slik policy, og så står det i Bibelen at man skal være god mot ALLE, ikke bare dem som e kristen. med Jesus som forbilde burde man skjønne det. Han var venn med alle.

Og når det gjelder det med å misjonere, så skjønner jeg egentlig ikke hva det er å bli så oppbrakt over. Hvis et menneske virkelg tror at det de tror på en religion, og den religionen sier at alle som har den religionen har det bra, får evig liv, helbredelser, bønnesvar osv, er det da så ille at den personen ønsker at andre også skal få oppleve det? De fleste gjør det ikke fordi de mener at de som ikke tror på det ikke har et bra liv, men at de ønsker å tilføre det noe ekstra.Og jeg synes at evangelisering i den grad Jehovas vitner gjør er litt ekstremt, men å feks fortelle venner o.l om det man tror på.. det viser jo bare at man vil det beste for dem da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva enklelt mennesker/organisasjoner gjør kan man vel neppe klandre Gud for. dette er jo bare noe som kanskje en organisasjon eller noe har som prinsipp. jeg VET at flesteparten av misjonsorganisasjonene ikke har en slik policy, og så står det i Bibelen at man skal være god mot ALLE, ikke bare dem som e kristen. med Jesus som forbilde burde man skjønne det. Han var venn med alle.

Og når det gjelder det med å misjonere, så skjønner jeg egentlig ikke hva det er å bli så oppbrakt over. Hvis et menneske virkelg tror at det de tror på en religion, og den religionen sier at alle som har den religionen har det bra, får evig liv, helbredelser, bønnesvar osv, er det da så ille at den personen ønsker at andre også skal få oppleve det? De fleste gjør det ikke fordi de mener at de som ikke tror på det ikke har et bra liv, men at de ønsker å tilføre det noe ekstra.Og jeg synes at evangelisering i den grad Jehovas vitner gjør er litt ekstremt, men å feks fortelle venner o.l om det man tror på.. det viser jo bare at man vil det beste for dem da..

Spørsmålet er: er det høflig å prakke på andre sine egne overbevisninger når man ikke er venner eller bekjente av dem?

Mitt svar på det er NEI, det er ikke høflig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Betty Boop
Spørsmålet er: er det høflig å prakke på andre sine egne overbevisninger når man ikke er venner eller bekjente av dem?

Mitt svar på det er NEI, det er ikke høflig.

Da må jo dette med høflighet gjelde alle som prøver å prakke på deg noe du ikke er interessert i. Det gjelder da et enormt antall organisasjoner som ringer til alle døgnets tider. Det gjelder selgere enten de er på telefon eller stopper deg på vei gjennom butikken. Det gjelder når damen som jobber på posten forsøker å selge deg sparekonto med barneforsikring. Det gjelder lappene som kommer i posten med spørsmål om du vil selge leiligheten. Flere av disse selgerne virker nesten religiøst overbevist de også. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døden. Tilintetgjørelse. Og det at de mister muligheten til å bli gjenoppvekket på en ny og renset jord sammen med menneskene de er glad i. En verden uten sykdom, død og ondskap. Tusenårsriket der de skal leve i 1000 år og virkelig se Guds herlighet før de igjen blir prøvet i troen.

I 2 Tess.1,9 står det:

Deres straff blir en EVIG FORTAPELSE borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.

Og i Luk.16,22-23 står det om den rike mannen og Lasarus:

Så døde den fattige (Lasarus), og englene bar ham til Abrahams fang.

Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i DØDSRIKET hvor han var i PINE, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side.

Her ser det ut for at alle får et liv etter den kjødelige død, uansett hvilken vei en velger i livet.

Her står det altså om to valg. Enten å leve i Herrens herlighet (Himmelen) eller i Dødsriket (Helvete).

I Bibelen står det ingen ting om noe mellomstadie mellom Himmel og Helvete,

bortsett da fra tusenårsriket på jorden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KR-øst: Jag förstår ditt sätt att missionera; att dela med sig med sina egna erfarenheter i vardagen. Jag gör nog likadant med "min" väg.

En fråga bara: Vad ser du för skillnad mellan Jehovas vittnens väg att missionera och de missionärer som reser runt världen?

Jeg tror du blander sammen to begreper her. Med misjonering kan du tenke på MOR TERESA. Ingen som kjente henne og hennes arbeide blant fattige, vil påstå at hun bedrev noe galt. I vår menighet har vi bygget opp et senter for gatebarn i Afrika. Det er 6 bolighus for barna, hver med en voksen leder. Vi har bygget en skole for dem, og andre, og vi driver med matutdeling til hundrevis av andre gatebarn. På tomta er det borret etter vann, slik at de voksne på senteret kan selge dette og være med å bidra økonomisk. Når tiden er inne (barna er modne) for det, så blir de, der det er mulig, tilbakeført til sine familier.

Vår hovedmisjonær i menigheten driver nå og organiserer et større hjelpearbeid for HIV-smittede og foreldreløse barn etter aids-ofre et annet sted i Afrika.

Vi støtter også en annen misjonær som flere ganger i året drar med flere trailere med både mat, klær, leker og annet til Ukraina, Romania og Albania.

Å sammenligne dette med å gå og banke på dører her hjemme, er nokså underlig.

Noe helt annet er de som drar på crusade/korstog. Dette gjør de kun for å forkynne evangeliet.

Men også med dette skjer det mye positivt. Jeg vil anbefale deg å lese kristne aviser og blader, f.eks. Troens Bevis av Aril Edvardsen.

Det er ikke for ingenting at det kommer hundretusener til disse møtene, både i Asia og Afrika. Store skarer har blitt helbredet fra såkalte uhelbredelige sykdommer og skavanker.

En bør ikke være negativ til ting en ikke har satt seg skikkelig inn i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kan dere ikke vitnene fokusere på mer hyggelige ting?  :overrasket:

Hva er poenget med å frelse folk fra død og annen elendighet når de lever her og nå? 

Kan ikke vitnene heller se på Idol og finne på andre morsomme ting fremfor å bekymre seg over fremmede mennesker død?

Jeg skal prøve å gi deg en forståelig begrunnelse for dette. Iallfall slik jeg ser det.

La oss si at du er ute og går og oppdager at en blind person er i ferd med å gå utfor et dødbringende stup.

Ville du da tenke som så: Jeg sier ingenting, for det virker ikke hyggelig for vedkommende, eller: jeg sier ingenting, for da vil jeg bare skremme vedkommende? Hvilket valg ville du ta, om det var en ukjent, en bekjent eller kanskje en slektning av deg?

Dette er de kristnes måte å tenke på. Det er ingen negative tanker i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er de kristnes måte å tenke på. Det er ingen negative tanker i dette.

Det er bare så fordømt arrogant. Min tankegang er nemlig ganske annerledes. Når jeg ser en person med din overbevisning så ser jeg en person i lenker. Når da denne personen prøver å overbevise meg om at jeg vil få det så mye bedre hvis også jeg blir satt i de samme lenkene og at jeg må være blind hvis jeg ikke ser det, så må du skjønne at dette virker ganske så latterlig for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Betty Boop
Døden. Tilintetgjørelse. Og det at de mister muligheten til å bli gjenoppvekket på en ny og renset jord sammen med menneskene de er glad i. En verden uten sykdom, død og ondskap. Tusenårsriket der de skal leve i 1000 år og virkelig se Guds herlighet før de igjen blir prøvet i troen.

I 2 Tess.1,9 står det:

Deres straff blir en EVIG FORTAPELSE borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.

I Bibelen står det ingen ting om noe mellomstadie mellom Himmel og Helvete,

bortsett da fra tusenårsriket på jorden.

Er ikke dette egentlig det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sexy Sadie

Jeg synes det er galt og misjonere, folk er oppegående og finner selv frem til de forskjellige religionene hvis det er slik at de føler for litt kristendom, islam eller buddisme i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...