Jeg er innkalt til barnevernet

[Gjest Gjest]

Vil råde deg til å ikke prate for mye med han om dette før dere har vært i dommeravhør. Da kan ikke din eks advokat bruke evt ting fra avhøret mot deg. F.eks at sønnen din har sagt i avhøret: mamma sa......

Personen som foretar dommeravhøret er en som har stor erfaring på dette området, de snakker mye med barnet så det føler seg trygt før de kommer med litt andre spørsmål.

Dersom du lurer på noe, synes jeg du skal ta kontakt med etterforsker på saken, de vil fortelle deg hvordan avhøret vil foregå.

[Gjest Piper]

Jeg er ikke enig med deg Persille. Det er mye lettere for ungen å åpne seg for en nær omsorgsperson (mora i dette tilfellet) enn div fagfolk. Det går ikke an å la "andre ta resten", selv om hjelp fra fagfolk ikke er dumt. Men først og fremst må foreldre og unger kunne prate sammen - om alt. Det er ingenting som er tabu, uansett hvor vanskelig det er. Hvis man ikke kan prate med foreldre om vanskelige ting, hvem kan man prate med da?

Hadde det vært meg, ville jeg tatt utgangspunkt i de tegningene han har tegnet og ting han har sagt. Jeg tror nok gutten etterhvert ville ha åpnet seg. Kanskje ikke med en gang, men etterhvert ville han nok kommet og snakket om det.

←

Du er tydeligvis ekseprt på dette område Men har virkelig IKKE peiling på hva du snakker om. Barn reagerer ulikt, og enkelte barn nekter å åpne seg for noe, og i alle fall ikke den andre foreldren. Dette er fordi de skammer seg, syns det er flaut osv. Så det er faktisk ikke så enkelt som du vil ha det til, for alle barn er ulike.

Har forresten en venninne som har tre barn som har blitt utsatt, der ene har åpnet seg helt mens de to andre bare fornekter alt. Og alle tre har et fantastisk godt forhold til moren, men visse ting ønsker de ikke å dele med noen.

Man må ta det sakte og forsiktig, for en har ingen som helst anelse om hvilke "dører" man åpner om man kommer igjennom. Da skal en også vite hvordan en skal forholde seg til barnet videre, og derfor kan det være lurt at de profesjonelle tar seg av denne biten. Men det er ikke dermed sagt at mor ikke skal snakke med barnet, men mor bør også få hjelp til å håndtere situasjonen.

[Kaffeavtalen]

Godt å høre at dere er inne i systemet. Sender en og håper dette marerittet snart er over.

[Gjest vsn]

Du er tydeligvis ekseprt på dette område    Men har virkelig IKKE peiling på hva du snakker om.

Jeg har ikke hevdet at jeg er ekspert på området. Men jeg vil alikevel påstå at jeg har like mye peiling som deg (evt like lite). Man kommer forøvrig langt med vanlig sunn fornuft

Gjest sitt innspill om at trådstarter ikke bør snakke om det før dommeravhør var lurt.

Men Piper: gutten her vil nok ikke fornekte det, selv om ungene til venninna di gjorde det. På en måte har han allerede fortalt om det. Tegningene tolker jeg som et rop om hjelp. Men selvfølgelig, jeg har jo virkelig ikke peiling??

[Orestes]

Det er mye lettere for ungen å åpne seg for en nær omsorgsperson (mora i dette tilfellet) enn div fagfolk. Det går ikke an å la "andre ta resten", selv om hjelp fra fagfolk ikke er dumt. Men først og fremst må foreldre og unger kunne prate sammen - om alt. Det er ingenting som er tabu, uansett hvor vanskelig det er. Hvis man ikke kan prate med foreldre om vanskelige ting, hvem kan man prate med da?

Lettere sagt enn gjort. For mange er det, selv om man har et bra forhold til foreldrene, lettere å åpne seg til en utenforstående som man slipper å forholde seg til i hverdagen forøvrig.

[Gjest gjesta]

Jeg er ikke enig med deg Persille. Det er mye lettere for ungen å åpne seg for en nær omsorgsperson (mora i dette tilfellet) enn div fagfolk. Det går ikke an å la "andre ta resten", selv om hjelp fra fagfolk ikke er dumt. Men først og fremst må foreldre og unger kunne prate sammen - om alt. Det er ingenting som er tabu, uansett hvor vanskelig det er. Hvis man ikke kan prate med foreldre om vanskelige ting, hvem kan man prate med da?

Hadde det vært meg, ville jeg tatt utgangspunkt i de tegningene han har tegnet og ting han har sagt. Jeg tror nok gutten etterhvert ville ha åpnet seg. Kanskje ikke med en gang, men etterhvert ville han nok kommet og snakket om det.

←

Jeg tror du misforstår meg litt eller jeg uttrykte meg litt uklart.

Jeg sa ingenting om at det ikke skulle prates om. Jeg snakket om å nærme seg det på en best mulig måte og til det er det greit å få veiledning av fagfolk.

Hvordan jeg vet det? Jo fordi jeg har et barn som var utsatt for forsøk på overgrep. Heldigvis så hadde h*n lært å si nei og heldigvis brukte ikke personen tvang. Av andre årsaker så fikk ikke vedkommende en ny mulighet i forhold til mitt barn. Vedkommende ble senere dømt til 1,5 års fengsel. Det viste seg at han hadde flere barn på samvittigheten. Mitt barn fortalte om det først mange år senere.

Som en annen skriver her så venter det også dommeravhør og da bør det ikke bli tvil om noen voksne har påvirket barnet i uheldig retning.

Som foreldre så må man være der. Samtidig så bør man vite når man trenger hjelp uten i fra. Man må være sterk slik at barnet får den hjelpen det trenger. Man må være sterk slik at man faktisk orker å snakke om det med barnet og slik at barnet føler seg tatt på alvor. Være der når barnet trenger det. Gjøre sitt for at barnet skal føle seg trygg. Sørge for at det ikke blir tabu. Samtidig så skal man takle egne følelser som sinne, skyld mm.

[MammaSarius]

Dette var tøff lesing.

Godt å høre at du nå har sønnen din hos deg, det er vel det aller viktigste akkurat nå.

[Gjest Gjesta]

Blir litt skremt over hvordan folk på forum gir mor råd i hytt og pine om hvordan hun bør forholde seg til en sønn som muligens er utsatt for overgrep fra far.

Mor; Spør kontaktpersonen din i barnevernet hvordan du best skal forholde deg til sønnen din i forbindelse med det som har skjedd! Der vil du få gode råd fra de som jobber med saken og kjenner deg og sønnen din!!!

[Nanne]

fikk frysninger over hel kroppen når jeg leste oppdateringen din, er glad for at du har fått sønnen din til deg. Krysser fingra for at dere finner ut hva som har skjedd.

Er enig i det kosemose skriver.

En go til deg

[Gjest Chrizzy]

Håper alt ordner seg slik at gutten din får det virkelig godt på tross av det han har opplevd, det kan han! Var kjempe fint å høre at han er der han vil være nå, hos deg

[Gjest gjest1]

Barnevernet har vel kontaktet BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling)?

Der har de fagfolk som har ekspertise. Barnevernets ekspertise ang. misbruk av barn vet jeg ikke så mye om, men jeg trodde det var vanlig at BUP ble kontaktet for å kartlegge om overgrep har skjedd og av hvem og i tillegg hjelper barnet med psykiske ettervirkninger.

Jeg tror det er lettere for et barn å snakke med en utenforstående enn med f.eks. sin mor. Som forelder kan man fort legge ordene i munnen på et barn, stille spørsmål ledende osv. så man skal være forsiktig. I en evt. rettsak vil det også lett kunne bli brukt mot barnets forklaring at f.eks. mamma har snakket om saken og sagt dette og hint og plantet en teori om overgrep i barnets bevissthet.

[Gjest Gjest]

trå varsomt alle parter iallefall.. jeg husker da selv at jeg tegnet nakne mennesker og etterhvert nakne mennesker i seksuelle stillinger når jeg var lita!

[Gjest vsn]

Jeg tror du misforstår meg litt eller jeg uttrykte meg litt uklart.

Jeg sa ingenting om at det ikke skulle prates om. Jeg snakket om å nærme seg det på en best mulig måte og til det er det greit å få veiledning av fagfolk.

Ja, det er mulig jeg misforsto deg der. Og jeg er enig i at man bør vente med å prate om det (hvis ikke gutten selv tar initiativ da). For når jeg svarte deg tenkte jeg ikke i det hele tatt på at det jo sikkert blir gjort avhør (som andre her har påpekt) og det da ikke er særlig smart hvis "mor har lagt ord i munnen" på gutten. Ble bare revet litt med...

[Gjest Gjest]

ville bare si at i slike saker kontakter barnevernet bup, og fagfolk som er dyktige på dette feltet. Den enkelte saksbehandler har samtaler med mor og evnt barn, men fagfolk tar seg av biten som går på utredninger av eventuelle overgrep samt at de setter igang tiltak for at barnet skal ha det best mulig. Samt at de følger opp foreldrene.

Når det er mistanke om overgrep, og det viser seg ved undersøkelser av barnet at det har forekommet så skal barnevernet politianmelde slik at det blir opp til politiet å finne gjerningspersonen.

[Gjest Gjest]

Her er det to alternativer. 1) din eksmann snakker sant, og virkelig trenger din hjelp 2) Din eksmann har urent mel i posen.

Jeg ville jeg vert litt taktisk her. Hent barnet, og prøv å snakke med han ( gutten) Gå til barnevernet og hør deres versjon. Få de til også å snakke med barnet. Si til eksen at du vil ha sønnen hos deg en stund for at bekymringen fra barnevernet skal bli mindre. Da hjelper du alle parter, mens dere lar de som er profesjonelle finne ut av saken. Om du ønsker andre enn barnevernet til å snakke med gutten er det lurt å gå til en barnepsykolog..

Dette er en veldig vanskelig sak å havne opp i. LYKKE TIL

[krystle]

ønsker bare å gi deg og guttendin en god klem

lykke til begge to..

[momo]

Fikk vondt langt inn i magen når jeg leste historien.

Bra du har sønnen din hos deg nå ihvertfall hvor han kan føle seg trygg.

Og bra barnevernet jobber med saken.

Tror det uansett er viktig at det kommer inn fagfolk som kan hjelpe gutten med dette uavhengig om han kan prate med moren sin eller ikke.

Men det og bli utsatt for incest, føles som en utrolig stor skam og det er utrolig vanskelig og prate om og spesielt til de som står deg nerme.

Jeg prater av egne erfaringer.