Gjest Gjest Skrevet 20. januar 2006 #41 Skrevet 20. januar 2006 Stakkars deg, du må ha det tøft nå. En god til deg!! Det kan ikke være en kjekk situasjon dere er i nå, men jeg håper det går så bra med dere som situasjonen tillater. Vondt å si det, men virker som eksmannen din prøver å skjule noe for deg.. Ta vare på hverandre, du og familien din, nå i denne tiden.
:-) anna Skrevet 20. januar 2006 #42 Skrevet 20. januar 2006 Stakkars deg og stakkars dere. Sender deg all mulig støtte.
Tirill Skrevet 20. januar 2006 #43 Skrevet 20. januar 2006 Jeg kontaktet også advokat for å få dette til,men fikk beskjed om at jeg da i verste fall kunne risikere å bli anmeldt og tiltalt for kidnapping. ← Dette var det første som slo meg når jeg leste om alle som sa at du skulle hente ut sønnen din! Ikke gjør det, for du kan i værste fall bli anmelt for kidnapping... Her tror jeg at du gjør lurt i å avvente! Jeg kan skjønne at du sitter i en helt forjævlig situasjon. Men kortene ligger desverre hos barneværnet... Du kan være glad for at det er en løsning i sikte. Vær åpen med barneværnet. Ikke pynt på noe, og ikke skjul noe. Anbefaler deg heller ikke å snakke negativt om eks'en. Bare vær saklig. Ellers kan du risikere at du ikke får foreldreansvaret heller...
kallamilla Skrevet 21. januar 2006 #44 Skrevet 21. januar 2006 Så fint at dere fikk snakket med barnevernet. Huff, dere har det ikke lett nå... Lykke til videre!!!
Gjest sonia26 Skrevet 23. januar 2006 #45 Skrevet 23. januar 2006 jeg å har fått panikk.... MEN KANSJE ER DET IKKKE HANS FAR MEN EN ANEN,MEN UANSETT, FÅ HAN I TRYGGHET. SI Å AT INGEN KAN GJØRE HAN MERE VONDT OG AT DET IKKE ER HANS SKYLD. LYKKEN TIL!!! men ta samtalen med han rolig,du må beherske deg, ja det er vanskelig,men du er den han skal stole på.. elllers tenker jeg som mange andre hær...
Gjest Undrende og sjokkert Skrevet 24. januar 2006 #46 Skrevet 24. januar 2006 Iflg. bv er far under sterk mistanke grunnet diverse underlag;ting han har sagt,gjort,løyet om osv. Jeg har indirekte blitt oppfordret til å be retten om midlertidig forføyning,og skal treffe advokaten om dette i dag. Jeg krysser fingrene og håper og ber om at dette lar seg gjøre.
Nanne Skrevet 24. januar 2006 #48 Skrevet 24. januar 2006 Huff og huff, dette var utrolig trist å lese. Ble helt satt ut, du har min støtte. Vil gi deg en mega go og ønske deg lykke til hos din advokat. Ingen fortjener å ha det vond og spesielt ike barn
Glossy Skrevet 24. januar 2006 #49 Skrevet 24. januar 2006 Huff for en vanskelig situasjon. Vil bare ønske deg masse lykke til i dag, og håper det beste for gutten din.....
Gjest Undrende og sjokkert Skrevet 14. februar 2006 #50 Skrevet 14. februar 2006 Bare en kortversjon av de siste ukene siden første innlegg: arnevernet tok beslutning mandag etter jeg fikk innkallingen om å foreta et hastevedtak hvor sønnen min ble fjernet fra fars daglige omsorg til meg. Barnevernet besluttet også om å be politiet forta en etterforskning. Vi venter nå på innkalling til dommeravhør for min sønn. Min sønns reaksjon: han er lettere til sinns enn han har vært på lenge. Sprudlende,aktiv,glad og involvert. Han snakker ikke om sin far i det hele tatt. På spørsmål,om han vil på besøk til far,eller om han savner ham, er det et klart nei-uten begrunnelse; bare et "nei,jeg vil være her,jeg". I går skulle han treffe sin far i to timer etter skoletid sammen med to stykker fra barnevernet. Da vi skulle på skolen,fikk han plutselig akutt diare og var skikkelig dårlig. Da vi kom til skolen spydde han som en gris. Jeg avgjorde da, at han fikk bli hjemme fra skolen,kjørte hjemover og tok kontakt med barnevernet for å si at han var blitt syk. Da jeg la på røret, tok det 10 minutter før han frisknet til igjen. I dag morges, var han plutselig "dårlig igjen",da jeg ba ham stå opp å bli klar for skolen. Først da jeg sa at ingen kom til å dukke opp på skolen i dag, stod han opp og ble klar for skolen. Ikke lett dette - og dette er kun kortversjonen. Jeg har ikke skrevet om alle truslene jeg har mottatt fra min sønns far og noen i hans familie etc... Jeg kan skrive mer utførlig etterpå i uken-om jeg får tid. For øyeblikket er alt kaos.
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2006 #51 Skrevet 14. februar 2006 lykke lykke til. er vel ikke annet å si....
Gjest Tuva Skrevet 14. februar 2006 #52 Skrevet 14. februar 2006 Godt å høre at du har fått sønnen din til deg. Lykke til på veien videre til sønnen din og til deg.
Blackjack Skrevet 14. februar 2006 #53 Skrevet 14. februar 2006 Lykke til!!! Håper alt ordner seg ofr både deg og sønnen din! Og takk for at du oppdaterer her også, jeg har faktisk tenkt på dere og lurt på hvordan det har gått.
Gjest Gjesta Skrevet 14. februar 2006 #54 Skrevet 14. februar 2006 Vondt å lese historien din, men det er bra at du har sønnen din hos deg. Mange klemmer til dere
Gjest vsn Skrevet 14. februar 2006 #55 Skrevet 14. februar 2006 Desverre er slike hendelser bare ett av mange eksempler på hvordan samværsforeldre blir marginalisert. Har jeg ikke lest akkurat denne setningen maaaaaaaaange ganger før :klø:
Gjest vsn Skrevet 14. februar 2006 #56 Skrevet 14. februar 2006 Fint at du trådstarter oppdaterer tråden, siden vi sikkert er flere her som lurer på hvordan det går. Og virkelig bra at du har fått gutten hjem til deg. Jeg håper det ordner seg for dere!! Det må gå an å spørre gutten om faren har gjort han noe. Ting tyder jo på at enten faren eller noen venner/familie av faren har forgrepet seg på han. Og deretter må far miste samvær. Det går bare ikke an å sende ungen til en overgriper!! Huff, synes det er helt for jævlig.
Gjest gjesta Skrevet 14. februar 2006 #58 Skrevet 14. februar 2006 Det må gå an å spørre gutten om faren har gjort han noe. Ting tyder jo på at enten faren eller noen venner/familie av faren har forgrepet seg på han. ← Overgrep er såpass alvorlig sak at det bør fagfolk inn. Det er ikke bare å grave og spørre. Ved å ordlegge seg feil så kan man gøre vondt verre. Man kan også legge ordene i munnen til barnet mm. Noen ganger skal man faktisk bare være mamma og så må andre ta resten. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med et incestsenter. En oversikt finner du her. Der vil du få råd og veiledning fra noen som har kunnskap. Og så til slutt en til deg.
Gjest vsn Skrevet 14. februar 2006 #59 Skrevet 14. februar 2006 Jeg er ikke enig med deg Persille. Det er mye lettere for ungen å åpne seg for en nær omsorgsperson (mora i dette tilfellet) enn div fagfolk. Det går ikke an å la "andre ta resten", selv om hjelp fra fagfolk ikke er dumt. Men først og fremst må foreldre og unger kunne prate sammen - om alt. Det er ingenting som er tabu, uansett hvor vanskelig det er. Hvis man ikke kan prate med foreldre om vanskelige ting, hvem kan man prate med da? Hadde det vært meg, ville jeg tatt utgangspunkt i de tegningene han har tegnet og ting han har sagt. Jeg tror nok gutten etterhvert ville ha åpnet seg. Kanskje ikke med en gang, men etterhvert ville han nok kommet og snakket om det.
Lillesøster Skrevet 14. februar 2006 #60 Skrevet 14. februar 2006 Dette var en sterk historie. Føler så meget med gutten din og deg. Lykke til videre. Håper sønnen din i tillegg får hjelp i form av terapi eller annet.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå