Jeg er innkalt til barnevernet

[Gjest Undrene og sjokkert]

Hei!

Jeg er skilt,og har 4 barn, 3 med min mann og ett med min eksmann. Sønnen jeg har med min eksmann bor hos sin far, etter eget valg - han er 9 år og har AD-HD.

Jeg fikk igår et brev fra kommunen, og skjønte ingenting etter å ha lest dette. Jeg ble innkalt til møte med barnevernet,ettersom de hadde mottatt en bekymringsmelding. Jeg skjønte ingenting, og var oppriktig fortvilet over dette i hele går kveld, for jeg kunne ikke fatte hva dette gjaldt. Min eksmann og jeg har et svært dårlig forhold til hverandre, og det var derfor ikke naturlig å ringe ham å spørre - han er fremdeles bitter fordi jeg skilte meg fra ham, og jeg lurte til og med på om det var han som skulle lage noe trøbbel på en syk måte ( igjen) for oss.

Stor var derfor overraskelsen da jeg imorges klokken 08.30 fikk en telefon fra min eksmann.

Han spurte litt sånn "tilfeldig" om jeg hadde fått et innkallingsbrev til barnevernet. Jeg fikk umiddelbart følelsen av han ikke burde vite om det, og svarte at nei, det hadde jeg ikke. Jeg spurte hvorfor han lurte på det. Han sa i en bagatelliserende tone, at det kom jeg til å få, fordi de "syke" personene hos barnevernet hadde innkalt ham i desember ( det har ikke jeg engang hørt om før i dag! ) til samtale. Det viste seg iflg. ham at skolen hadde sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet med mistanke til seksuell mishandling.

Han hadde tegnet svært så detaljerte tegninger av nakne personer, snakket uvanlig stygt, og var i tillegg redd for å dusje og kle av seg ++

Jeg ble dypt sjokkert over hva han fortalte,men prøvde å høres uaffisert ut. Måten han snakket om det på, og måten han prøvde å bagatellisere det på,samt at han nærmest prøvde å manipulere meg over på hans side, med at dette var latterlige påstander, og at vi samarbeidet så godt om sønnen vår, og alt var så bra,så bra i en overkameratslig tone, fikk det til å ringe store bjeller hos meg.

I dag,skulle visst barnevernet i tillegg komme på hjemmebesøk hos min eksmann, og han hadde vært oppe i hele natt og ryddet og vasket osv..osv..

Han sa at jeg måtte for all del være veldig forsiktig med hva jeg sa til barnevernet,for de vrengte og vred på alt som ble sagt. Det hadde blitt skrevet et referat fra hans møte, og hvis jeg fikk se dette, måtte jeg for all del ikke tro på noe av det som stod der osv..osv.. Inntrykket mitt av min eksmann, var at han var småpanisk,og prøvde litt for hardt å overbevise meg om at dette bare var tull. ANtydet at sønnen vår sikkert fortalte meg mye tull når han er hos oss, og jeg ikke måtte tro på det osv... - Han prøvde å vinkle det inn på at AD-HD barn var gjerne sånn, og at man måtte ta alt med en klype salt etc. Jeg fikk beskjed om at denne samtalen ikke burde refereres til barnevernet, for det kunne bli tatt opp i feil mening osv.

Da jeg la på røret, var jeg helt tom.

Jeg ringte mannen min med en gang, og fortalte om samtalen. Han ble fysisk dårlig da han hørte om det, og kom hjem med en gang fra jobben.

Jeg er fremdeles helt tom.Vet liksom ikke om jeg har hørt riktig. FØler liksom ikke noe ennå, det hele er jo helt absurd; bare slikt man leser om,liksom.

Hvordan skal jeg forholde meg til dette?? Hvordan skal jeg finne sannheten?? Hva gjør jeg?? Mest av alt, vil jeg bare reise rett til skolen hvor min sønn går, og hente ham hjem til oss, ihvertfall inntil vi vet med full sikkerhet at dette ikke stemmer.

Jeg har en nagende følelse av at det ligger noe i det,og jeg blir kvalm bare ved tanken. Hjertet mitt blør.

Hva gjør jeg - vær så snill å hjelp meg,for akkurat nå er alle tankene mine et fullstendig kaos. Jeg er så fortvilet. Jeg føler gråten presse på i tak,men slipper liksom ikke ut. Vær så snill å hjelp meg til å tenke klart.

[Gjest Gjest]

Her hadde jeg kastet meg rundt, hentet min sønn på skolen og tatt meg en lang prat med han.

Jeg hadde også fortalt denne eksmannen at unger som blir seksuellt misbrukt en gang blir voksne mennesker,-som ikke glemmer!!! Hadde forlangt at sønnen ble boende hos meg for å se om ting bedret seg.

Kan du ikke ta en tlf til barnevernet og fortelle om dine bekymringer? de har komptanse og kunnskap.

[Gjest *Snart medlem*]

For en situasjon! Jeg føler med deg på det sterkeste.

En lang prat med sønnen er nok på sin plass.

Samtidig skal du ikke la eksmannens snåle oppførsel gå upåaktet hen, og jeg synes absolutt du skal fortelle om denne samtalen når du skal i møte med barnevernet.

[Gjest Gjest]

Hent sønnen din umiddelbart

[Gjest gjest1]

uff, dette hørtes ikke noe hyggelig ut! Jeg ville i alle fall fortalt barnevernet om den telefon samtalen!!! Det er viktig å ta barn på alvor!

[Naken]

Enig med resten her.

Hent sønnen din, snakk ordentlig med ham og legg kortene på bordet ovenfor barnevernet, snarest mulig, det er det beste du kan gjøre.

Endret 17. januar 2006 av Naken

[Gjest 2324]

Det viste seg iflg. ham at skolen hadde sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet med mistanke til seksuell mishandling.  

Han hadde tegnet svært så detaljerte tegninger av nakne personer, snakket uvanlig stygt, og var i tillegg redd for å dusje og kle av seg ++

Jeg ble dypt sjokkert over hva han fortalte,men prøvde å høres uaffisert ut.  

←

Det er ikke naturlig å prøve å høres uaffisert ut, når man som forelder hører om slike ting. Hadde jeg vært eksmannen din, hadde jeg virkelig begynt å lure..

Uansett, skjønner at du er forvirret. Jeg hadde henta barnet, og snakket med han. Jeg hadde også kasta meg på telefonen til barnevernet for å snakke med dem. Hadde også prøvd å til et møte med dem så fort som overhodet mulig! Også enig med resten her at du har alt å vinne på å legge alle kort på bordet!

Endret 17. januar 2006 av Milah

[Gjest gjest 0]

Men hva om han faktisk snakker sant? Kanskje han er like stresset og bekymret som deg?

Jeg ville nok hentet sønnen min og snakket med han med en gang. Husk at du ikke må legge ord i munnen på barnet, det er det dessverre mange som gjør. Min venninne har vært igjennom det, men som barnet. Barnevernet konkluderte med at faren hadde misbrukt henne fordi hun ikke ville si noe. Men han har aldri rørt henne... Dette ødela hele familien, og de sliter fremdeles med det.

[Gjest Gjest]

Jeg ville hatt gutten hos meg, iallefall inntil videre. Og brukt tid til å snakke mye med han. du trenger ikke tro hverken det ene eller det andre sånn med en gang. Bruk tid til å finne ut av dette. Om din eksmann faktisk snakker sant, ville det være veldig dumt om det skulle blitt en enda større sak av noe som ikke er tilfelle. Uansett, hvis din sønn nå bor hos deg en stund, vil han være "trygg" fra dette, og når dere finner ut av hva som evt. har skjedd kan dere "angripe" det derifra siden. At du vil ha din sønn boende hos deg nå, trenger ikke å bety at du mistror din eksmann, men slik situasjonen nå er, er det best for alle at han bor hos deg inntil videre. Dette vil kanskje barnevernet foreslå også.

[Far til 2]

Jeg er enig med alle andre her at du bør snakke med sønnen din og få hans versjon av hva som kan ha skjedd. At du blir skremt er helt forstålig. Problemet er å ta en sånn samtale under så vanskelige følelsesmessige forhold. Men jeg hadde tatt sjansen på at jeg hadde klart det. Å sitte igjen uten noe annen informasjon enn det du nå gjør er sansynligvis for deg det værste.

Lykke til. Håper naturligvis at ex'en din har rett i at dette er tatt fra lufta, men det er ikke noe du kan ta sjansen på.

[Gjest 2324]

Om din eksmann faktisk snakker sant, ville det være veldig dumt om det skulle blitt en enda større sak av noe som ikke er tilfelle. Uansett, hvis din sønn nå bor hos deg en stund, vil han være "trygg" fra dette, og når dere finner ut av hva som evt. har skjedd kan dere "angripe" det derifra siden. At du vil ha din sønn boende hos deg nå, trenger ikke å bety at du mistror din eksmann, men slik situasjonen nå er, er det best for alle at han bor hos deg inntil videre. Dette vil kanskje barnevernet foreslå også.

←

Det er jo slett ikke sikkert det er faren som har forgrepet seg på gutten. (Om noe i det hele tatt har skjedd)

[Nanne]

Jeg er enig i med det de andre skriver her, jeg hadde tatt å ringt til barenvernet med en gang å snakket med de og sagt i fra at du henter barnet og at han bor hos deg inntil vidre til ting blir riktig.

Vil gi deg en go

[Gjest vsn]

Herregud

Jeg er enig med alle de andre her som mener du må hente han hjem. Men vent til møtet med barnevernet og samarbeid med dem. Når du og eksmannen din har samarbeidsproblemer, går han sikkert ikke med på å overlate omsorgen til deg.

Stakkars unge. Ikke at det har noe med saken å gjøre, men... Jeg har også en 9 åring som bor hos faren sin. Han bodde hos meg før, flyttet for 2,5 år siden.

Mens han bodde hos meg ville han ikke lenger besøke lillesøstra mi og fosterfaren vår. Jeg måtte jo hale ut av han var det var for noe. Det visste seg at lillesøstra mi hadde dratt ned buksa og trusa på han og flirt av tisseluren hans. Da ble jeg veldig Og enda mer

Jeg lovte han at neste gang vi dro dit, så skulle jeg jammen ta det opp. Det gjorde jeg også. Hun nektet selvfølgelig og sprang på rommet sitt. Fosterfaren vår mente det var dårlig gjort av meg å ta det opp, fordi hun hadde venninne på besøk!! Akkurat det d**** jeg i. Jeg hadde lovt sønnen min at jeg skulle gjøre det, og det var hans følelser jeg tenkte på.

Ingen av mine unger er noe særlig på besøk der mere. Men det har ikke skjedd flere ganger heller. Eldstemann vet at han kan fortelle meg alt (han er her nå i skoleferier bare).

Uansett om han ikke hadde fortellt meg det, så merket jeg jo på ungen at noe var galt. Og på en måte kan man si at det hun gjorde var ganske uskyldig. Men jeg mener likevel at det var et overgrep. Det var bare den ene episoden heldigvis.

Men har du ikke merket noe på guttungen da? Ingen tegn på noe?

Tlfsamtalen fra faren virker som en desperat handling. Mulig han har sine svin på skogen? (selv om det er en forferdelig tanke at noen kan gjøre slikt).

Ønsker deg lykke til

[Gjest vsn]

Det er jo slett ikke sikkert det er faren som har forgrepet seg på gutten. (Om noe i det hele tatt har skjedd)

←

Det er iallefall sikkert at en 9åring vanligvis ikke tegner sånne bilder, eller er redd for å dusje/kle av seg. Noe må det være.

[Gjest 2324]

Det er iallefall sikkert at en 9åring vanligvis ikke tegner sånne bilder, eller er redd for å dusje/kle av seg. Noe må det være.

←

Det kan så være, men det er ikke sikkert at det har noe som helst med overgrep å gjøre.. Og uansett blir det feil å med en gang anta at det er faren som har gjort noe..

[Gjest Gjest]

Jeg hadde absolutt snakket med barnevernet om denne samtalen,ikke for å sladre i den hensikt og være slem,men for å få alle kort på bordet.

I en så alvorlig sak så er det viktig for alle parter at alt blir sett på,før en eventuell dom eller utredning blir satt igang.

Et adhd barn kan lure og dikte opp og tilegne seg adferd som de ser at de kan vinne frem på. ADHD barn vet hvordan de kan få oppmerksomhet,de tenker overhodet ikke på konsekvenser,føler skyld,tar ansvar eller har empati.

Min adhd gutt har holdt på med dette i mange år. Oppdiktning av sex-historier også med andre personer.

Er det noe sannhet i dette så er det jo tragisk,da må gutten til deg.

BV kan virke skummelt og man får panikk,man kan føle man har tapt før man har begynt.

Så oppførselen til faren kanskje ikke har så mye med det bv sier og brevene,men selve redselen for bv generelt kan få hvem som helst til å tilte.

Du kan like gjerne bli sinna på bv som ikke fra starten av har informert deg.

Om far har utsatt gutten for ting er det helt fryktelig og hvis faren ikke har gjort det men ikke blir trodd fordi" man må jo tro på barna" så er det fryktelige mangler i vårt system.

Slikt skjer idag,vi har hatt flere oppdiktningshistorier der skolen,politiet,andre foreldre og lærere har vært innblandet samt barnevernet.

Tillfellet hos oss er at andre utenfor hjemme at fått smake utspekulertheten.

Jeg tok selv kontakt med bv og alle andre,for jeg så at dette var ren manipulasjon.

Alt dette for at mitt adhd barn vil være i sentrum.

Han lurte systemet i mange år han,han hadde dem i sin hule hånd.

Men ikke nå lenger. Han har blitt gjennomskuet.

Jeg sier ikke at det er slik i denne saken.

Det kan jo vise seg at gutten faktisk har blitt utsatt for ting.

Og da skal han vekk og få all den hjelp han trenger og den skyldige må settes inn en plass leeeeeenge.

Det kan være mye mulig at far faktisk har rett i det han sier,men det hørtes kanskje ikke ut sånn på tlf da han ringte.

Tenk om den samme hendvendelsen hadde omhandlet deg,hadde ikke du også blitt redd,sint og nervøs for å ikke bli trodd???

Hvem som helst kan bli desperat når man kan få slike ting på seg.

Så jeg dømmer ikke faren enda altså.

Og dere som ikke har adhd barn kommer faktisk til kort her,dere kan lese og forske som noen galninger,men å leve midt oppi det er et helvete uten sidestykke.

[Far til 2]

HVIS ??? gutten lyver er det greit at han ser det får konsekvenser uansett.

Du sier han bor hos faren etter eget ønske. Kansje han nå får oppleve at hans eget ønske ikke lenger er mulig å praktisere pga evt løgn. KANSJE det kan medføre at han nå blir mer forsiktig med sine løgner OM !!! han har løyet.

Om han derimot har snakket sant får det den konsekvensen at han får det bedre (hos deg). Uansett resultat synes det altså som om at løsningen med evt flytting får konsekvenser.

[Gjest Gjesta]

HENT UNGEN!!

Og sørg for god kakao, vafler og en lang prat i fred og ro.

Du skylder ungen din å ta dette på alvor. Og som du sier, du og din ex har hatt et dårlig samarbeid, det er ingen grunn til at du skal stole mer på han enn på sønnen din. En niåring er stor gutt, og bør tas på alvor.

Ikke gi deg!

Lykke lykke til, mange gode klemmer til dere alle tre; både deg, gutten og han du er sammen med nå. Det kan bli tøffe tider................

[Gjest vsn]

HVIS ??? gutten lyver er det greit at han ser det får konsekvenser uansett.

Du sier han bor hos faren etter eget ønske. Kansje han nå får oppleve at hans eget ønske ikke lenger er mulig å praktisere pga evt løgn. KANSJE det kan medføre at han nå blir mer forsiktig med sine løgner OM !!! han har løyet.

Om han derimot har snakket sant får det den konsekvensen at han får det bedre (hos deg). Uansett resultat synes det altså som om at løsningen med evt flytting får konsekvenser.

←

Helt enig med Far til 2. Og det har jammen aldri skjedd før

[Gjest Undrene og fortvilet]

Utifra info jeg har fått; er det ikke sønnen min som har kommet med påstander,men observasjoner fra skolen og sfo,som har gitt resultat i form av en bekymringsmelding - ikke noe sønnen min har sagt eller gjort bevisst.

Tok kontakt med barnevernet, og skulle fortelle om tlf.samtalen, begynnte å forklare,og brøt fullstendig sammen. De kunne ikke komme med noe annet råd enn å kontakte en advokat,for jeg ønsket å hente sønnen min på skolen og ha ham her hos oss.

Jeg kontaktet også advokat for å få dette til,men fikk beskjed om at jeg da i verste fall kunne risikere å bli anmeldt og tiltalt for kidnapping. Han anbefalte meg å heller samarbeide med bv om å få dette til på annen måte. Har møte med dem fredag morgen, og prøver så godt jeg kan å fremskynde dette.

Har det veldig vondt nå, tenker konstant på sønnen min, er redd og fortvilet. Dømmer ingen,og legger ikke umiddelbart skyld på barnets far,men uansett kan ingen se bort ifra det faktum at en stor alarmbjelle inni meg ringer vilt. Vanskelig for dere å forstå, som ikke kjenner barnets far og hans væremåte, men det er ingenting som stemmer, og mye peker i den retningen.

Er veldig fortvilet;tusen takk for gode råd og støtte i en desperat situasjon.