Menn som trekker seg unna når følelser blir sterke. (Vil gjerne høre fra menn!)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette høres kjent ut. Takk for info. 

Hva kommer det av at de forteller negative ting om dama.... Er det for å beskytte seg selv, så leter de etter negative ting? Dette er så kjent for meg og veldig sårende å oppleve. Når en mann, som opplagt har sterke følelser, plutselig trekker seg unna og forteller om alt det negative han ser hos dama og i relasjonen, og det er så "lite" og ubetydelig og ikke minst usant, så blir det bare for dumt og lett å gjennomskue. Hvorfor gjør de dette? Forsvarsmekanisme ? 

 

Jeg tenker at menn som holder på slik kan gå glipp av de beste damene, for de tør ikke binde seg, til tross for følelser fra begge sider og til tross for at de ser hvor fantastisk dama er. Hva kan man gjøre for å få dem til å bli tryggere og ikke stikke av? Jeg skrev  et utdrag i HI om at man skal la dem være i fred.... Jeg vet ikke? Noen med erfaring på det? Ts

Anonymkode: 93b6e...3e4

Når jeg oppfører meg sånn er der fordi jeg ikke er interessert nok. Er jeg forelska, vil jeg bare være med hu. 

Anonymkode: 9d468...75a

[M.H85]

Gjelder oss damer like mye. Hovedgrunnen til å "løpe" fra det er frykten for å enten bli såret eller ikke være god nok.

 

Vært der selv. Men det er godt bli eldre og tryggere på seg selv ☺

[AnonymBruker]

Druid skrev (1 time siden):

La meg gjette … samlivsterapeuten identifiserer seg som kvinne!

Altså, dette er en veldig feminin tilnærming til problemet som ikke har noenting med hvordan menn reagerer og fungerer. 

Når følelser tar overhånd, tar en mann en eller annen form for timeout for å avklare rasjonaliteten i forholdet. Det kan være en samtale med mor eller kompiser, det kan være en stille analyse over en whiskey, det kan være 3-4 dager off grid

For følelser betyr ikke en dritt: det er hormonene dine som har funnet ut at pheromonene jenta utstråler er kompatibel for å lage en baby: det er ingenting viktig i følelsene for å vurdere om det er grunnlag for en samfunnsstrukturell relasjon, som et forhold er. 

Menn er ikke redd følelser eller redd for å binde seg, de surfer på kjærligheten like tankeløst som hvem som helst andre. Men de overlater ikke viktige forpliktelser til irrasjonelle argumenter.

( Ja det finnes intelligente kvinner og sommerfuglmenn, men siden man ønsket generalisere på menn her som redde…)

🤣

Anonymkode: 9d468...75a

[AnonymBruker]

Slutt å lage rare konstruerte teorier. Vil en mann ha deg som kjæreste, så lar han deg vite det. 

Gå videre til neste mann, denne fyren er ikke interessert nok.

Anonymkode: cb23c...5f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slutt å lage rare konstruerte teorier. Vil en mann ha deg som kjæreste, så lar han deg vite det. 

Gå videre til neste mann, denne fyren er ikke interessert nok.

Anonymkode: cb23c...5f9

Æsj ja. Når alt kommer til alt, er det så enkelt. Det kan ha hundrevis av forklaringer hvorfor han trekker seg, men fakta er at vil han ha deg, drar han ikke noe sted. 😢

Anonymkode: ebc56...d57

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Slutt å lage rare konstruerte teorier. Vil en mann ha deg som kjæreste, så lar han deg vite det. 

Gå videre til neste mann, denne fyren er ikke interessert nok.

Anonymkode: cb23c...5f9

Helt enig, jeg har aldri opplevd det TS beskriver. Noen mennesker har tilknytningsproblemer, men det er ikke spesielt mange. Men det er selvfølgelig mulig at TS er en magnet på akkurat de mennene, men da bør hun se nærmere på hva slags menn hun går for.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Æsj ja. Når alt kommer til alt, er det så enkelt. Det kan ha hundrevis av forklaringer hvorfor han trekker seg, men fakta er at vil han ha deg, drar han ikke noe sted. 😢

Anonymkode: ebc56...d57

Jeg tror egentlig ikke at du kan vite hva som er grunnen, kanskje han ikke vet det selv en gang? Jeg står i en lignende situasjon. En mann jeg har kjent i mange  år, og som flere ganger tidligere har vist sin interesse for meg, men som jeg den gang høflig avviste, prøvde seg igjen denne sommeren. Jeg avviste først, men gikk så i tenkeboksen og har gradvis kjent på mer og mer følelser for han, og har gradvis åpnet opp for muligheten for at det kanskje kan bli oss to. Jeg fortalte han så at jeg er glad i han, og at jeg har lyst å prøve å se hvordan det kan utvikle seg med oss. Han reagerte ikke sånn jeg trodde, jeg så han ble redd og forsiktig. Vi ble enige om å sees litt fremover, men dette er et par uker siden nå, og vi har bare hatt sporadisk og vennskapelig kontakt på sms, han har ikke skrevet noe om å sees, eller noe om hva han føler og tenker. Han er så distansert, og holder meg på pinebenken! Jeg har vært på nippet til å gi opp, til å bare innse at dette ikke kommer til å bli noe av, men samtidig tenker jeg at jeg ikke aner hva han føler. Det er jo ikke sikkert at han kommer til å avvise meg? Kanskje er det bare masse frykt som ligger til grunn? Hverken du eller jeg vet hvorfor akkurat disse mennene gjør som de gjør, eller utfallet av alt dette. Men vi må jo samtidig kjenne på hvor mye vi orker å stå i dette da, for det er ganske tøft mentalt å gå og vente på kontakt og på en slags avklaring. Jeg har valgt å ikke spørre ang dette, ikke spørre hva han tenker og føler, ikke spørre om å sees.. for det er hans oppgave nå, syns jeg. Og jeg vil ikke skremme han opp i et hjørne. Men fy søren så vanskelig!

Anonymkode: 35ba3...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Når jeg oppfører meg sånn er der fordi jeg ikke er interessert nok. Er jeg forelska, vil jeg bare være med hu. 

Anonymkode: 9d468...75a

Joda men da har du ikke tilknytning-issues, da, som er hele temaet her 😉en forelsket mann kan få kalde føtter, bli redd osv, slik som beskrevet av mange her, til tross for følelser... Fordi det er underliggende traumer, sår e.l. 

Svaret ditt ble litt for "enkelt" for meg. 

Anonymkode: 93b6e...3e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Slutt å lage rare konstruerte teorier. Vil en mann ha deg som kjæreste, så lar han deg vite det. 

Gå videre til neste mann, denne fyren er ikke interessert nok.

Anonymkode: cb23c...5f9

Nok et veldig "enkelt" svar som ikke forstår kompleksiteten i et menneske som har bagasje. En mann kan være på knea interessert og nettopp derfor får han panikk og stikker. Det er hele  poenget med denne tråden, å diskutere hvorfor det skjer, hvordan og hva man kan gjøre. Veldig interessant. 

Les svarene til dem som erkjenner at de har hatt det slik. Frykten tar dem når følelser dukker opp. Da handler det ikke om fravær av interesse. 

 

Anonymkode: 93b6e...3e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Æsj ja. Når alt kommer til alt, er det så enkelt. Det kan ha hundrevis av forklaringer hvorfor han trekker seg, men fakta er at vil han ha deg, drar han ikke noe sted. 😢

Anonymkode: ebc56...d57

Det tror nok jeg også på. Jeg tror menn som vi diskuterer her, kommer tilbake... Men da må de overvinne frykten først. Og noen gjør jo det 👍

Anonymkode: 93b6e...3e4

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hos deg selv eller hos den andre? Og hvorfor gjør du det? 

Anonymkode: 93b6e...3e4

Ja en følelse oppstod for 4 år siden i en butikk jeg var i daglig nå har jeg ikke vært der på 4 år 😀

[AnonymBruker]

TS her. Til dere som skriver "dump han" eller "han er ikke nok interessert", altså, det blir for snevert. Jeg skriver jo heller ikke at jeg er i en situasjon som dette nå. Jeg har bien erfaringer og syns bare temaet er veldig interessant. 

Se overskriften også, jeg snakker om men som HAR erkjent følelser, tiltrekning osv, men som likevel får behov for å flykte.... Hva gjør det? Hvordan håndterer mannen det? Hvordan håndterer dama det? 

Jeg spør altså ikke råd og heller ikke om en situasjon jeg er i. Så fikk jeg oppklart det. 🙂

Anonymkode: 93b6e...3e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror egentlig ikke at du kan vite hva som er grunnen, kanskje han ikke vet det selv en gang? Jeg står i en lignende situasjon. En mann jeg har kjent i mange  år, og som flere ganger tidligere har vist sin interesse for meg, men som jeg den gang høflig avviste, prøvde seg igjen denne sommeren. Jeg avviste først, men gikk så i tenkeboksen og har gradvis kjent på mer og mer følelser for han, og har gradvis åpnet opp for muligheten for at det kanskje kan bli oss to. Jeg fortalte han så at jeg er glad i han, og at jeg har lyst å prøve å se hvordan det kan utvikle seg med oss. Han reagerte ikke sånn jeg trodde, jeg så han ble redd og forsiktig. Vi ble enige om å sees litt fremover, men dette er et par uker siden nå, og vi har bare hatt sporadisk og vennskapelig kontakt på sms, han har ikke skrevet noe om å sees, eller noe om hva han føler og tenker. Han er så distansert, og holder meg på pinebenken! Jeg har vært på nippet til å gi opp, til å bare innse at dette ikke kommer til å bli noe av, men samtidig tenker jeg at jeg ikke aner hva han føler. Det er jo ikke sikkert at han kommer til å avvise meg? Kanskje er det bare masse frykt som ligger til grunn? Hverken du eller jeg vet hvorfor akkurat disse mennene gjør som de gjør, eller utfallet av alt dette. Men vi må jo samtidig kjenne på hvor mye vi orker å stå i dette da, for det er ganske tøft mentalt å gå og vente på kontakt og på en slags avklaring. Jeg har valgt å ikke spørre ang dette, ikke spørre hva han tenker og føler, ikke spørre om å sees.. for det er hans oppgave nå, syns jeg. Og jeg vil ikke skremme han opp i et hjørne. Men fy søren så vanskelig!

Anonymkode: 35ba3...a72

Jeg vet. Been there, done that.

Og du. Det gjør så vondt å gå sånn og vente. Ta vare på deg selv, og ikke kom i en hekt.

Min, viste det seg, ga meg en lang forklaring på sms da jeg spurte om han følte det samme for meg som jeg gjorde for han. Kort sagt sa han at det aldri kom til å bli oss to. Jeg fikk aldri vite hvorfor.

Jeg skjønte ingenting, for ALT han hadde gjort opp til da lyste sjelevenner. Men nei. Plutselig var det over.

Håper det går bedre for deg, men vær forberedt på at dette er starten på slutten.

💔

Anonymkode: ebc56...d57

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

TS her. Til dere som skriver "dump han" eller "han er ikke nok interessert", altså, det blir for snevert. Jeg skriver jo heller ikke at jeg er i en situasjon som dette nå. Jeg har bien erfaringer og syns bare temaet er veldig interessant. 

Se overskriften også, jeg snakker om men som HAR erkjent følelser, tiltrekning osv, men som likevel får behov for å flykte.... Hva gjør det? Hvordan håndterer mannen det? Hvordan håndterer dama det? 

Jeg spør altså ikke råd og heller ikke om en situasjon jeg er i. Så fikk jeg oppklart det. 🙂

Anonymkode: 93b6e...3e4

Det er jo disse vi også snakker om. De som erkjenner både det ene og det andre, men som så trekker seg unna.

Anonymkode: 78dd5...4ff

[AnonymBruker]

2 hours ago, Nymerïa said:

Helt enig, jeg har aldri opplevd det TS beskriver. Noen mennesker har tilknytningsproblemer, men det er ikke spesielt mange. Men det er selvfølgelig mulig at TS er en magnet på akkurat de mennene, men da bør hun se nærmere på hva slags menn hun går for.

Majoriteten av mennesker har tilknytningsvansker i følge all nyere statistikk. De som er av trygg tilknytningsstil er i mindretall. Heldigvis er det flere og flere som klarer å tilegne seg verktøyene nødvendig for å bli trygge. Hvis vi alle sammen gjort denne jobben, ville verden blitt et langt mer fredelig sted! 

Anonymkode: 78dd5...4ff

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (3 timer siden):

Helt enig, jeg har aldri opplevd det TS beskriver. Noen mennesker har tilknytningsproblemer, men det er ikke spesielt mange. Men det er selvfølgelig mulig at TS er en magnet på akkurat de mennene, men da bør hun se nærmere på hva slags menn hun går for.

Så mange kvinner skriver det samme. De skriver «nei, det er ikke sånn», og sier mannen har tilknytningsissues eller gud vet hva skal ting de koker opp. De styrer og holder på. Men jo, det er det samme. Han er ikke interessert

Anonymkode: 9d468...75a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. Til dere som skriver "dump han" eller "han er ikke nok interessert", altså, det blir for snevert. Jeg skriver jo heller ikke at jeg er i en situasjon som dette nå. Jeg har bien erfaringer og syns bare temaet er veldig interessant. 

Se overskriften også, jeg snakker om men som HAR erkjent følelser, tiltrekning osv, men som likevel får behov for å flykte.... Hva gjør det? Hvordan håndterer mannen det? Hvordan håndterer dama det? 

Jeg spør altså ikke råd og heller ikke om en situasjon jeg er i. Så fikk jeg oppklart det. 🙂

Anonymkode: 93b6e...3e4

Jeg tenker at siden du har opplevd dette mange ganger, så er majoriteten mindre interessert enn du tror. De fleste mennesker har holdt noen på gress engang, gitt miksede signaler, sagt ting selv om de er usikre på om de mener det. Mulig en-to har hatt gloheit bagasje, men de fleste har bare kkke vært interessert. Jeg tror du lurer deg selv.

Anonymkode: 9d468...75a

[AnonymBruker]

Det spiller på sett og vis mindre rolle om fyren trekker seg unna fordi han er for lite interessert eller fordi han er veldig interessert men ikke klarer nærhet med alt det det innebærer. 

Ja, det går an å trekke seg unna og se om han kommer sterkere tilbake men til syvende og sist blir det hverken dere om han ikke vil, eller ikke kan.

Anonymkode: c0b1b...e36

[KallePils]

Brent barn.

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Slutt å lage rare konstruerte teorier. Vil en mann ha deg som kjæreste, så lar han deg vite det. 

Gå videre til neste mann, denne fyren er ikke interessert nok.

Anonymkode: cb23c...5f9

 

4 hours ago, AnonymBruker said:

Æsj ja. Når alt kommer til alt, er det så enkelt. Det kan ha hundrevis av forklaringer hvorfor han trekker seg, men fakta er at vil han ha deg, drar han ikke noe sted. 😢

Anonymkode: ebc56...d57

Nja... Jeg tenkte også "If he wanted to, he would", før jeg møtte en mann som er emosjonelt utilgjengelig (emotionally unavailable om man vil dykke dypere inn i det på YT etc).

Han jeg møtte ble forlatt av kona gjennom 15 år, jenta han trodde han alltid trodde han skulle være med fant seg en annen og flyttet rett ut og rett inn til mannen hun hadde vært utro med, og forlot de felles barna hos han.

Dette ble et stort traume som han skyvde under teppet i 3 år og ikke jobbet noe med. Da jeg møtte han så var alt fint, mistenkte ikke noe som helst da han var ekstremt sosial, inkluderende og stødig. Det gikk veldig raskt før jeg møtte familien hans, og alt var strålende, til det punktet at jeg fikk kalde føtter fordi jeg følte det gikk så fort. Men jeg ser i ettertid at den personen er han kun på utsiden. Når han begynte å få følelser så holdt han meg på avstand, det ble for nært da jeg var med han og barna hans f.eks, og han holdt seg vekk i en uke der han var skikkelig lunken. Han lå også med andre. Jeg var totalt forvirret og trodde han ikke var intereressert lenger selv om handlingene hans tilsa noe annet. Han var livredd sine egne følelser og forsøke å selvsabotere og overbevise seg selv om at det ikke var noe der, men sexen med andre ga han også totalt angst. Han ble fanget av sine egne følelser og var nødt til å jobbe med seg selv for å komme seg videre. Han har kommet veldig langt, for det ville aldri gått dersom han ikke var villig til å grave under overflaten. Man kan flykte fra realiteten en stund, men på et tidspunkt så må man håndtere det.

Det som skjer i hjernen på en mann som har slike ubehandlede traumer er at følelser trigger fight or flight responsen. Han vet ikke hvordan han skal håndtere de følelsene som dukker opp for hjernen er så i beredskap over å ikke bli såret igjen eller frykter noe nytt. Jeg har alltid tenkt at det bare er noe man må komme seg over når man er voksen, shit happens. Men hjernen blir faktisk forandret av det. Nå 2 år etter så er det alt eller ingenting, så får vi se hvordan det går. Jeg skulle uansett ikke vært det foruten, for jeg har lært masse om både meg selv og han og synes psykologi er utrolig interessant. Men forstår de som pakker sekken sin og drar, for det er veldig utfordrende til tider.

Så det er ikke alltid så svart/hvitt...

 

Anonymkode: 883ea...0bd