Menn som trekker seg unna når følelser blir sterke. (Vil gjerne høre fra menn!)

[AnonymBruker]

Mange ganger har jeg erfart at menn trekker seg unna/løper/trenger tid alene, når de holder på å forelske seg/få følelser for en dame. Noen løper og kommer aldri tilbake. Andre løper og blir borte en stund. 

Men det handler som regel om en av to ting:

Frykten for å elske og bli elsket og frykten for å binde seg. 

Dere som har erfaring med dette, hvordan har dere håndtert det? Og hva kan man gjøre når man er med en mann som "flykter" hver gang det blir for nært og for mye følelser? 

Jeg leser dette på en nettside til en samlivsterapeut:

 

"Will a guy pull away if he has deep feelings for you?" 

 

Yes. Emotions get too intense for him

Sometimes, processing emotions are hard for any gender. But men usually end up withdrawing after experiencing intense emotions. Let them be during this time; they will come back to you when they're ready.

 

Hører gjerne fra menn om dette. 

K, 48

 

 

Anonymkode: 93b6e...3e4

[Ardenus]

Dette gjelder ikke meg, men du har sikkert hørt uttrykket: Brent barn skyr ilden.

Vel, når man blir brent gang på gang, så er det vanskelig å stole på det man ser og hører, antagelig derfor ?

[AnonymBruker]

Ardenus skrev (6 minutter siden):

Dette gjelder ikke meg, men du har sikkert hørt uttrykket: Brent barn skyr ilden.

Vel, når man blir brent gang på gang, så er det vanskelig å stole på det man ser og hører, antagelig derfor ?

Ja jeg tenker dette kan handle om frykt for å elske og bli elsket, frykt for å binde seg, traumer som er ubearbeidede, angst, tidligere svik eller tap... 

Mye i det du sier her. 

Anonymkode: 93b6e...3e4

[AnonymBruker]

Jeg prøvde lenge å kjempe for forholdet med å gi mer, dele mer, lære han osv, men det går bare motsatt vei. Det eneste som fungerer, er å flytte fokuset fra han og over på deg selv. Trekke tilbake din energi. 

Det innebærer at du må tåle at de ofte ligger med andre før de klarer å reflektere over hva de har mistet. 

Jeg anbefaler deg å sørge for at du jobber beinhardt med din egen selvfølelse og selvtillit, og sørger for at denne er solid som bare søren. Da vil du klare å sette sunne grenser, og du vil dessuten også bli langt mer interessant for han. Og, du må ha denne selvtilliten i bunn for å ikke bli dratt ned av tanker om hva han gjør med andre i mellomtiden. 

Da kan du få han - hvis du fremdeles ønsker han, etter all den jobben du har gjort med deg selv ☺️

Anonymkode: 78dd5...4ff

[AnonymBruker]

Du kan ikke gjøre noe. Det er den som er slik som må gjøre noe. Skal prøve å fortelle hvordan jeg handterte mine tilknytnings problemer. 
 

Til å sette ting i perspektiv, hadde jeg aldri og har egentlig aldri hatt nært forhold til min mor.
I ettertid ser jeg at som ungdom og i tidleg voksen alder var jeg veldig redd for tilknytning og nærhet og var sikkert oppfattet som følelsesløs – eller som i dag kalles fuckboy. Klarte dog å forelske meg i ei da jeg var 20 men føkka det selvfølgelig opp pga. jeg var så redd for nærhet. Hun dumpet meg  og jeg ble helt ødelagt av kjærlighetssorg lenge etterpå. Så 1 år senere møter jeg ei annen dama og vi blir sammen. Jeg hadde nettop kjøpt leilighet og var plutselig klar for A4 livet. Kort versjon. Hun knekte hjertet mitt i tusen biter. Lang kjærlighetssorg følger…

Jeg blir til fuckboy igjen og årene går forbi. Plutselig er jeg 28 år på ferie i Mexico med kompiser. Vi reiser til et sted og der tar jeg stor dose med magiske sopper og etter det har jeg ikke hatt så store problemer med tilknytting og nærhet.
Møtte kona halvt år senere og i dag, ca. 10 år senere, har vi 2 barn, hus osv. 

Jeg er ikke helt feilfri men er sikker på at det som hjalp meg  med mine traumaer var denne trippen i Mexico 🥰 Jeg har snakket med psykolog i forbindelse med noe annet i ettertid og vi kom in på dette og den psykologen var veldig interessert i min fortelling. 😇

Hilsen, voksen mann. 

Anonymkode: 484a5...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du kan ikke gjøre noe. Det er den som er slik som må gjøre noe. Skal prøve å fortelle hvordan jeg handterte mine tilknytnings problemer. 
 

Til å sette ting i perspektiv, hadde jeg aldri og har egentlig aldri hatt nært forhold til min mor.
I ettertid ser jeg at som ungdom og i tidleg voksen alder var jeg veldig redd for tilknytning og nærhet og var sikkert oppfattet som følelsesløs – eller som i dag kalles fuckboy. Klarte dog å forelske meg i ei da jeg var 20 men føkka det selvfølgelig opp pga. jeg var så redd for nærhet. Hun dumpet meg  og jeg ble helt ødelagt av kjærlighetssorg lenge etterpå. Så 1 år senere møter jeg ei annen dama og vi blir sammen. Jeg hadde nettop kjøpt leilighet og var plutselig klar for A4 livet. Kort versjon. Hun knekte hjertet mitt i tusen biter. Lang kjærlighetssorg følger…

Jeg blir til fuckboy igjen og årene går forbi. Plutselig er jeg 28 år på ferie i Mexico med kompiser. Vi reiser til et sted og der tar jeg stor dose med magiske sopper og etter det har jeg ikke hatt så store problemer med tilknytting og nærhet.
Møtte kona halvt år senere og i dag, ca. 10 år senere, har vi 2 barn, hus osv. 

Jeg er ikke helt feilfri men er sikker på at det som hjalp meg  med mine traumaer var denne trippen i Mexico 🥰 Jeg har snakket med psykolog i forbindelse med noe annet i ettertid og vi kom in på dette og den psykologen var veldig interessert i min fortelling. 😇

Hilsen, voksen mann. 

Anonymkode: 484a5...fce

For en historie! 😊 Men så godt å høre at du har det bra i dag og at du fikk bukt med traumene. 

Men du, kan jeg få spørre deg om noe? Hvordan ble din atferd tidligere, da du var redd for nærhet? Var det slik at du var redd for det å være nær på alle måter, både fysisk og emosjonelt? Eller var du mest redd for det emosjonelle? 

Og hadde du perioder der du trakk deg unna? Forsto du at du var redd for nærhet og egne følelser eller ser du det i ettertid? 

Ts

Anonymkode: 93b6e...3e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For en historie! 😊 Men så godt å høre at du har det bra i dag og at du fikk bukt med traumene. 

Men du, kan jeg få spørre deg om noe? Hvordan ble din atferd tidligere, da du var redd for nærhet? Var det slik at du var redd for det å være nær på alle måter, både fysisk og emosjonelt? Eller var du mest redd for det emosjonelle? 

Og hadde du perioder der du trakk deg unna? Forsto du at du var redd for nærhet og egne følelser eller ser du det i ettertid? 

Ts

Anonymkode: 93b6e...3e4

Jeg var redd på alle måter og hvis jeg følte for intenst interesse, måtte jeg stikke med en gang. 
 

 

Anonymkode: 484a5...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var redd på alle måter og hvis jeg følte for intenst interesse, måtte jeg stikke med en gang. 
 

 

Anonymkode: 484a5...fce

Takk for at du deler. Så du tenker dette har å gjøre med oppveksten din og et ikke-nært forhold til din mor? Det er interessant (og trist) hvor mye oppvekst og tilknytning påvirker. 

Fortalte du damene om hvordan du hadde det eller bare stakk du? Fikk du litt panikk siden du måtte trekke seg så fort interessen ble stor? Beklager mange spørsmål men jeg prøver lære og forstå. 

Anonymkode: 93b6e...3e4

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

For en historie! 😊 Men så godt å høre at du har det bra i dag og at du fikk bukt med traumene. 

Men du, kan jeg få spørre deg om noe? Hvordan ble din atferd tidligere, da du var redd for nærhet? Var det slik at du var redd for det å være nær på alle måter, både fysisk og emosjonelt? Eller var du mest redd for det emosjonelle? 

Og hadde du perioder der du trakk deg unna? Forsto du at du var redd for nærhet og egne følelser eller ser du det i ettertid? 

Ts

Anonymkode: 93b6e...3e4

Det mest vanlige er jo at de ikke har problemer med å være fysisk intime, og at de klarer å "fake" emosjonell intimitet i starten. Det kan oppleves som love bombing, selv om de føler det er genuint mens det står på. Men etterhvert som intimiteten blir dypere, begynner de å få kalde føtter og trekker seg unna. I denne fasen forteller de seg gjerne alle ting de misliker om jenta, og skaper et mer negativt bilde av henne i hodet, slik at de klarer å skape mer distanse. Og det kan gjerne gå slik fram og tilbake, som er ekstremt slitsomt og skadende for den andre parten. Det skaper en hekt. 

Anonymkode: 78dd5...4ff

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Takk for at du deler. Så du tenker dette har å gjøre med oppveksten din og et ikke-nært forhold til din mor? Det er interessant (og trist) hvor mye oppvekst og tilknytning påvirker. 

Fortalte du damene om hvordan du hadde det eller bare stakk du? Fikk du litt panikk siden du måtte trekke seg så fort interessen ble stor? Beklager mange spørsmål men jeg prøver lære og forstå. 

Anonymkode: 93b6e...3e4

Har du lest deg opp på the anxious/avoidant dance TS? 

Anonymkode: 78dd5...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var redd på alle måter og hvis jeg følte for intenst interesse, måtte jeg stikke med en gang. 
 

 

Anonymkode: 484a5...fce

Gjaldt dette når du selv også fikk interesse for noen eller bare når noen ble interessert i deg? 

Anonymkode: 93b6e...3e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du lest deg opp på the anxious/avoidant dance TS? 

Anonymkode: 78dd5...4ff

Nei. Har du en link eller finner jeg litt hvis jeg Googler? 

Anonymkode: 93b6e...3e4

[Maskinfører]

Jeg forsvinner når sånne følelser dukker opp 😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det mest vanlige er jo at de ikke har problemer med å være fysisk intime, og at de klarer å "fake" emosjonell intimitet i starten. Det kan oppleves som love bombing, selv om de føler det er genuint mens det står på. Men etterhvert som intimiteten blir dypere, begynner de å få kalde føtter og trekker seg unna. I denne fasen forteller de seg gjerne alle ting de misliker om jenta, og skaper et mer negativt bilde av henne i hodet, slik at de klarer å skape mer distanse. Og det kan gjerne gå slik fram og tilbake, som er ekstremt slitsomt og skadende for den andre parten. Det skaper en hekt. 

Anonymkode: 78dd5...4ff

Dette høres kjent ut. Takk for info. 

Hva kommer det av at de forteller negative ting om dama.... Er det for å beskytte seg selv, så leter de etter negative ting? Dette er så kjent for meg og veldig sårende å oppleve. Når en mann, som opplagt har sterke følelser, plutselig trekker seg unna og forteller om alt det negative han ser hos dama og i relasjonen, og det er så "lite" og ubetydelig og ikke minst usant, så blir det bare for dumt og lett å gjennomskue. Hvorfor gjør de dette? Forsvarsmekanisme ? 

 

Jeg tenker at menn som holder på slik kan gå glipp av de beste damene, for de tør ikke binde seg, til tross for følelser fra begge sider og til tross for at de ser hvor fantastisk dama er. Hva kan man gjøre for å få dem til å bli tryggere og ikke stikke av? Jeg skrev  et utdrag i HI om at man skal la dem være i fred.... Jeg vet ikke? Noen med erfaring på det? Ts

Anonymkode: 93b6e...3e4

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (4 minutter siden):

Jeg forsvinner når sånne følelser dukker opp 😉

Hos deg selv eller hos den andre? Og hvorfor gjør du det? 

Anonymkode: 93b6e...3e4

[Druid]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leser dette på en nettside til en samlivsterapeut:

"Will a guy pull away if he has deep feelings for you?" 

Yes. Emotions get too intense for him

La meg gjette … samlivsterapeuten identifiserer seg som kvinne!

Altså, dette er en veldig feminin tilnærming til problemet som ikke har noenting med hvordan menn reagerer og fungerer. 

Når følelser tar overhånd, tar en mann en eller annen form for timeout for å avklare rasjonaliteten i forholdet. Det kan være en samtale med mor eller kompiser, det kan være en stille analyse over en whiskey, det kan være 3-4 dager off grid

For følelser betyr ikke en dritt: det er hormonene dine som har funnet ut at pheromonene jenta utstråler er kompatibel for å lage en baby: det er ingenting viktig i følelsene for å vurdere om det er grunnlag for en samfunnsstrukturell relasjon, som et forhold er. 

Menn er ikke redd følelser eller redd for å binde seg, de surfer på kjærligheten like tankeløst som hvem som helst andre. Men de overlater ikke viktige forpliktelser til irrasjonelle argumenter.

( Ja det finnes intelligente kvinner og sommerfuglmenn, men siden man ønsket generalisere på menn her som redde…)

[Epictetus]

47 minutter siden, Druid said:

La meg gjette … samlivsterapeuten identifiserer seg som kvinne!

Altså, dette er en veldig feminin tilnærming til problemet som ikke har noenting med hvordan menn reagerer og fungerer. 

Når følelser tar overhånd, tar en mann en eller annen form for timeout for å avklare rasjonaliteten i forholdet. Det kan være en samtale med mor eller kompiser, det kan være en stille analyse over en whiskey, det kan være 3-4 dager off grid

For følelser betyr ikke en dritt: det er hormonene dine som har funnet ut at pheromonene jenta utstråler er kompatibel for å lage en baby: det er ingenting viktig i følelsene for å vurdere om det er grunnlag for en samfunnsstrukturell relasjon, som et forhold er. 

Menn er ikke redd følelser eller redd for å binde seg, de surfer på kjærligheten like tankeløst som hvem som helst andre. Men de overlater ikke viktige forpliktelser til irrasjonelle argumenter.

( Ja det finnes intelligente kvinner og sommerfuglmenn, men siden man ønsket generalisere på menn her som redde…)

This.

 

Det handler om å ikke forveksle følelser med et grunnlag for å ta livsviktige beslutninger.

Følelser er for Disneyfilmer. Forhold bygges på verdigrunnlag og personlige egenskaper 

[AnonymBruker]

Epictetus skrev (3 minutter siden):

This.

 

Det handler om å ikke forveksle følelser med et grunnlag for å ta livsviktige beslutninger.

Følelser er for Disneyfilmer. Forhold bygges på verdigrunnlag og personlige egenskaper 

Og når vi snakker om personlige egenskaper kommer vi jo inn på tilknytningsstil, som igjen kan gi en ekstrem frykt for å binde seg hos de engstelige/unnvikende.... Ting henger sammen. 

Anonymkode: 93b6e...3e4

[AnonymBruker]

Les de gode gamle bøkene av John Gray, om Mars og Venus. Han skriver mye om mannlig prossessering av tanker og følelser, trekke seg inn i hulen, og hvordan dette krasjer med kvinnelig måte å håndtere følelser på.  Han identifiserer seg ikke som kvinne btw.

Anonymkode: 82b01...fa7

[AnonymBruker]

Aha. Så det handler om at vi er kompatible til å lage en baby, men ikke at han vil bo og leve med meg? Shit 😳

Anonymkode: ebc56...d57