Snart time for utredning - autisme

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (21 minutter siden):

De vil jo helst ha noen som kjente deg som barn. De måtte også snakke med min mor. 

De kan gjøre det uten også. Det er ikke alle som har noen som kan/vil stille opp på noe sånt. Har hørt om folk som har blitt spurt om de kan vise til gamle dagbøker, o.l.

Anonymkode: 9057f...8e3

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (1 time siden):

De vil jo helst ha noen som kjente deg som barn. De måtte også snakke med min mor. 

Ja jeg vet, men som sagt er det ingen fra min barndom som kvalifiserer til å være med på dette. Har også lest at de ofte går vekk fra denne delen av utredningen, da f.eks foreldre kan huske feil, rosemale, vi kan ha kamuflert oss selv så godt at ingen rundt oss plukker opp noe unormalt, etc. 

Anonymkode: 639ac...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja jeg vet, men som sagt er det ingen fra min barndom som kvalifiserer til å være med på dette. Har også lest at de ofte går vekk fra denne delen av utredningen, da f.eks foreldre kan huske feil, rosemale, vi kan ha kamuflert oss selv så godt at ingen rundt oss plukker opp noe unormalt, etc. 

Anonymkode: 639ac...28d

Ja, det har jeg lest på diverse autisme-kanaler på reddit, at spesielt for kvinner er dette en litt unødvendig del. Pga kvinner er flinkere til å maskere, og oftere ikke opplever større problemer før de er litt eldre, og det kommer andre krav. 

Som skole, jobb, få barn, osv. 

Jeg har også merket det, at spesielt det å få barn har gjort ting tusen ganger verre.

Anonymkode: 9057f...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, det har jeg lest på diverse autisme-kanaler på reddit, at spesielt for kvinner er dette en litt unødvendig del. Pga kvinner er flinkere til å maskere, og oftere ikke opplever større problemer før de er litt eldre, og det kommer andre krav. 

Som skole, jobb, få barn, osv. 

Jeg har også merket det, at spesielt det å få barn har gjort ting tusen ganger verre.

Anonymkode: 9057f...8e3

Jeg fikk aldri barn, og tenker at det kanskje er like greit hvis det gjør at det blir mye verre. Jeg hadde egentlig store problemer som barn også, men det ble så kamuflert. Var dog veldig utagerende og rar, men det er jo mange barn. Jeg føler det ble verre jo eldre jeg ble, for det ble vanskeligere å forstille seg og gjøre alt sosialt riktig hele tiden, så jeg ble mer og mer vrang og vanskelig å ha med å gjøre i voksen alder. Og jo mer muren gikk ned, jo fler utfordringer.

Hvordan går det med deg å ha barn nå da? 

Anonymkode: 639ac...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk aldri barn, og tenker at det kanskje er like greit hvis det gjør at det blir mye verre. Jeg hadde egentlig store problemer som barn også, men det ble så kamuflert. Var dog veldig utagerende og rar, men det er jo mange barn. Jeg føler det ble verre jo eldre jeg ble, for det ble vanskeligere å forstille seg og gjøre alt sosialt riktig hele tiden, så jeg ble mer og mer vrang og vanskelig å ha med å gjøre i voksen alder. Og jo mer muren gikk ned, jo fler utfordringer.

Hvordan går det med deg å ha barn nå da? 

Anonymkode: 639ac...28d

Selve "det å ha barn" går ganske ok. Problemet er at det økte stresset, mangelen på hvile, det at jeg gjerne allerede er 3/4 overstimulert etter å ha levert unger i bhg, osv, drastisk forverrer ting som eksekutive funksjoner og sanseprosesseringsproblemer. Så jeg sliter noe helt enormt på jobb. Jeg klarer meg ganske greit hjemme, men på jobb er det så ille at jeg måtte slutte i min forrige jobb før de ga meg sparken, og nå er redd for å få sparken på den nye jobben også. 

Hjemme klarer jeg i større grad å gjøre det levelig for meg selv, f.eks. ved å bruke frekvens-utsilende ørepropper som hjelper mot lydsensitivitet, kle meg i det som er mest behagelig (uten å måtte tenke på om det er passende på jobben eller ei..), styre lys og stimuli og gjøre ting i mitt tempo og sånt. 

Anonymkode: 9057f...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Altså… jeg er så spent, livredd og glad på en gang! Skal snart til vurderingstime for om jeg blir tatt inn til utredning for autisme. 

Noen som har vært til utredning som vil si noe om hva som skjer på første time? 

Jeg er ekstrem på å maske og please, så er redd jeg kommer til å bli overkjørt. Dersom de f.eks sier: «du har sånn og sånn symptom og du gjør det og det - derfor er det angst du har.» Jeg kommer da til å svare: «ja, det stemmer, mhm, sånn er det jo. Ja, det er sikkert angst»

Er de åpne for å lytte og kikke utenfor angst og ocd boksen (som de puttet meg i for 15 år siden)?

Anonymkode: 78f01...8d5

Hva mener du med at du maskerer? Jeg har asperger selv og har f. Eks ikke øyekontakt of klarer ikke samhandle med andre mennesker. Min psykolog har sagt at siden jeg er hardere rammet av asperger så klarer ikke jeg å ha øyenkontakt i lik grad som de med mild grad. 

Anonymkode: 06623...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva mener du med at du maskerer? Jeg har asperger selv og har f. Eks ikke øyekontakt of klarer ikke samhandle med andre mennesker. Min psykolog har sagt at siden jeg er hardere rammet av asperger så klarer ikke jeg å ha øyenkontakt i lik grad som de med mild grad. 

Anonymkode: 06623...fbf

Maskering er når man tilpasser seg oppførselen etter dem man er sammen med. Som f.eks. å undertrykke trang til stimming, tvinge seg til å ha øyekontakt, prate og herme etter kroppsspråket til dem rundt, etc. Altså "later som man er normal". 

Anonymkode: 9057f...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Selve "det å ha barn" går ganske ok. Problemet er at det økte stresset, mangelen på hvile, det at jeg gjerne allerede er 3/4 overstimulert etter å ha levert unger i bhg, osv, drastisk forverrer ting som eksekutive funksjoner og sanseprosesseringsproblemer. Så jeg sliter noe helt enormt på jobb. Jeg klarer meg ganske greit hjemme, men på jobb er det så ille at jeg måtte slutte i min forrige jobb før de ga meg sparken, og nå er redd for å få sparken på den nye jobben også. 

Hjemme klarer jeg i større grad å gjøre det levelig for meg selv, f.eks. ved å bruke frekvens-utsilende ørepropper som hjelper mot lydsensitivitet, kle meg i det som er mest behagelig (uten å måtte tenke på om det er passende på jobben eller ei..), styre lys og stimuli og gjøre ting i mitt tempo og sånt. 

Anonymkode: 9057f...8e3

Huff, ja det skjønner jeg godt. Kan du få mer tiltrettelegging? Har du partner som hjelper til hjemme?

Jeg er ufør og vært i mange år.

Anonymkode: 639ac...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Huff, ja det skjønner jeg godt. Kan du få mer tiltrettelegging? Har du partner som hjelper til hjemme?

Jeg er ufør og vært i mange år.

Anonymkode: 639ac...28d

Det er blant annet for å få hjelp til tilrettelegging på jobb jeg nå skal få utredning for å få en offisiell diagnose. 

Mannen tar sin del og vel så det hjemme Og har heldigvis begynt å skjønne litt mer av hva jeg sliter med, og ta det mer på alvor, etter at psykologen konkluderte med at jeg nærmest garantert får en diagnose. 

Jeg har vært i full jobb alltid, og ønsker å fortsette med det, men sånn det er nå, sliter jeg så mye at jeg ikke fungerer, og bare det at jeg har ledere som overhodet ikke følger med på hva jeg driver med, gjør at jeg ikke har fått sparken ennå.. 

Anonymkode: 9057f...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Maskering er når man tilpasser seg oppførselen etter dem man er sammen med. Som f.eks. å undertrykke trang til stimming, tvinge seg til å ha øyekontakt, prate og herme etter kroppsspråket til dem rundt, etc. Altså "later som man er normal". 

Anonymkode: 9057f...8e3

Helt riktig. Maskering kan også være å tilpasse seg miljøet man er i, at man f.eks klarer å tvinge seg til å opprettholde samtale mens man samtidig har blitt trigget av noe som gir enormt tankekjør. Det kan være at man tvinger seg til å sosial kontakt og være med på ting, og bare være som alle andre. Det er nok ofte en ubevisst handling.

Men når man lever slik, altså maskerer seg, så blir man utmattet, og fasaden slår sprekker en dag. Når man maskerer seg så kan man fort bli "mye", fordi man ikke vet hvordan man regulerer seg. 

Anonymkode: 639ac...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er blant annet for å få hjelp til tilrettelegging på jobb jeg nå skal få utredning for å få en offisiell diagnose. 

Mannen tar sin del og vel så det hjemme Og har heldigvis begynt å skjønne litt mer av hva jeg sliter med, og ta det mer på alvor, etter at psykologen konkluderte med at jeg nærmest garantert får en diagnose. 

Jeg har vært i full jobb alltid, og ønsker å fortsette med det, men sånn det er nå, sliter jeg så mye at jeg ikke fungerer, og bare det at jeg har ledere som overhodet ikke følger med på hva jeg driver med, gjør at jeg ikke har fått sparken ennå.. 

Anonymkode: 9057f...8e3

Da håper jeg at du får riktig diagnose, og den hjelpen du trenger videre! 
Er først de to siste månedene jeg har fått opp øynene for aspergers og at det nok er derfor jeg sliter sånn med meg selv. Er ikke relatert til hvorfor jeg er ufør, jeg ble syk av infeksjon og kom meg aldri på bena igjen. Men jeg mistenker at mange år med leve i konflikt med seg selv for å prøve å passe inn, tvangstanker/tankekjør, triggere osv, nok har bidratt til en kroppen en dag sa stopp. 

Anonymkode: 639ac...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Helt riktig. Maskering kan også være å tilpasse seg miljøet man er i, at man f.eks klarer å tvinge seg til å opprettholde samtale mens man samtidig har blitt trigget av noe som gir enormt tankekjør. Det kan være at man tvinger seg til å sosial kontakt og være med på ting, og bare være som alle andre. Det er nok ofte en ubevisst handling.

Men når man lever slik, altså maskerer seg, så blir man utmattet, og fasaden slår sprekker en dag. Når man maskerer seg så kan man fort bli "mye", fordi man ikke vet hvordan man regulerer seg. 

Anonymkode: 639ac...28d

Ja, det er mye slik jeg har maskert. Da jeg var yngre tvang jeg meg til å være med på konserter og slikt, fordi "alle andre" gjorde det og det var det som var "normalt" å gjøre, til tross for at jeg hatet det, ble kjempestresset av all lyden og alle folkene og bare ville hjem. Meg jeg klarte klistre på meg et smil og late som at jeg hadde det kjekt. 

Nå maskerer jeg hver dag når jeg henter i bhg. Klistrer på meg et smil, småprater hyggelig med de ansatte og de andre foreldrene, samtidig som jeg blir ekstremt stresset og trigget av alt bråket og kaoset, med unger som løper hylende omkring i alle retninger, dulter borti meg, det er trangt, rotete, kaotisk, og helt jævlig.. Har øreproppene stappet nesten inn i hjernen for å gjøre det litt bedre, men ender ofte opp med å ha en etter-reaksjon når jeg endelig kommer meg hjem.. da hjelper det at mannen tar seg av ungene på stuen mens jeg får stå og roe meg ned på kjøkkenet mens jeg lager middag.. 

Anonymkode: 9057f...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva mener du med at du maskerer? Jeg har asperger selv og har f. Eks ikke øyekontakt of klarer ikke samhandle med andre mennesker. Min psykolog har sagt at siden jeg er hardere rammet av asperger så klarer ikke jeg å ha øyenkontakt i lik grad som de med mild grad. 

Anonymkode: 06623...fbf

At jeg skjuler autistiske symptomer som stimming, toneleie, øyekontakt osv. tvinger meg til å opptre som det jeg oppfatter som normalt. Alltid gjort det, alltid tenkt nøye igjen hvordan jeg fremstår rundt andre. Studerer rommet og oppfører meg slik jeg ser for meg er forventet av meg.

Men det er nettopp det - å oppføre meg - som sliter meg ut. Senest i dag måtte jeg sette meg inn på et rom på jobben og stimme i fred fordi det ble for mye. Masken min vet at jeg ikke kan sitte og klappe meg repetitivt på venstre hånd med høyre midt i fellesarealet på jobb. I min verden er dette normalt, fordi det er sånn jeg alltid har løst ting. Har forstått i senere år at det ikke er normalen.

Forøvrig vil jeg legge til at det ser ut som noen har kuppet tråden, det er ikke jeg som har svart gjennom tråden, mine svar er signert, bare så ikke folk blander.

Jeg lurer fremdeles primært på hva jeg kan forberede meg på i forbindelse med denne første vurderingstimen. Jeg har som nevnt tidligere skrevet ned symptomer og jeg har videoer både fra barndom og nyere tid som dokumenterer adferd.

TS

Anonymkode: 78f01...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Helt riktig. Maskering kan også være å tilpasse seg miljøet man er i, at man f.eks klarer å tvinge seg til å opprettholde samtale mens man samtidig har blitt trigget av noe som gir enormt tankekjør. Det kan være at man tvinger seg til å sosial kontakt og være med på ting, og bare være som alle andre. Det er nok ofte en ubevisst handling.

Men når man lever slik, altså maskerer seg, så blir man utmattet, og fasaden slår sprekker en dag. Når man maskerer seg så kan man fort bli "mye", fordi man ikke vet hvordan man regulerer seg. 

Anonymkode: 639ac...28d

Det gjør jo de fleste da. Alle mennesker diagnose eller ei prøver alltid å tilpasse seg og passe inn. Men når man har autisme så vil man alltid ha symptomer uansett. Det psykologen min har sagt. 

Anonymkode: 06623...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det gjør jo de fleste da. Alle mennesker diagnose eller ei prøver alltid å tilpasse seg og passe inn. Men når man har autisme så vil man alltid ha symptomer uansett. Det psykologen min har sagt. 

Anonymkode: 06623...fbf

Ja, men når man har autisme så har man altså mer man må maskere. Har man ikke trang til å stimme, så trenger man heller ikke å maskere ved å undertrykke trangen. Synes man det er genuint kjekt å gå på konsert, trenger man ikke maskere ved å skjule at man egentlig hater det. Osv. 

Man har symptomene uansett, det er hvor flink man er til å skjule/undertrykke dem (altså maskere) som er greien. 

Anonymkode: 9057f...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

At jeg skjuler autistiske symptomer som stimming, toneleie, øyekontakt osv. tvinger meg til å opptre som det jeg oppfatter som normalt. Alltid gjort det, alltid tenkt nøye igjen hvordan jeg fremstår rundt andre. Studerer rommet og oppfører meg slik jeg ser for meg er forventet av meg.

Men det er nettopp det - å oppføre meg - som sliter meg ut. Senest i dag måtte jeg sette meg inn på et rom på jobben og stimme i fred fordi det ble for mye. Masken min vet at jeg ikke kan sitte og klappe meg repetitivt på venstre hånd med høyre midt i fellesarealet på jobb. I min verden er dette normalt, fordi det er sånn jeg alltid har løst ting. Har forstått i senere år at det ikke er normalen.

Forøvrig vil jeg legge til at det ser ut som noen har kuppet tråden, det er ikke jeg som har svart gjennom tråden, mine svar er signert, bare så ikke folk blander.

Jeg lurer fremdeles primært på hva jeg kan forberede meg på i forbindelse med denne første vurderingstimen. Jeg har som nevnt tidligere skrevet ned symptomer og jeg har videoer både fra barndom og nyere tid som dokumenterer adferd.

TS

Anonymkode: 78f01...8d5

Tips: du kan se på anonym-koden hvem som har svart, du trenger ikke underskrive.. 

Anonymkode: 9057f...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, men når man har autisme så har man altså mer man må maskere. Har man ikke trang til å stimme, så trenger man heller ikke å maskere ved å undertrykke trangen. Synes man det er genuint kjekt å gå på konsert, trenger man ikke maskere ved å skjule at man egentlig hater det. Osv. 

Man har symptomene uansett, det er hvor flink man er til å skjule/undertrykke dem (altså maskere) som er greien. 

Anonymkode: 9057f...8e3

Ja har man en mild grad av autisme så klarer dere kanskje å maskere så mye at ingen skjønner at noe er annerledes med dere. Men for min del og mange andre så synes det uansett da jeg har en alvorligere grad. Gikk og snakket ikke før jeg var 4år. Kan ikke skjule symptomer da psykologen min ser det uansett. Han er utdannet til det. 

Anonymkode: 06623...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det gjør jo de fleste da. Alle mennesker diagnose eller ei prøver alltid å tilpasse seg og passe inn. Men når man har autisme så vil man alltid ha symptomer uansett. Det psykologen min har sagt. 

Anonymkode: 06623...fbf

Det er noe helt annet å maskere/kamuflere med autisme enn "normale" utfordringer. 

Anonymkode: 639ac...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja har man en mild grad av autisme så klarer dere kanskje å maskere så mye at ingen skjønner at noe er annerledes med dere. Men for min del og mange andre så synes det uansett da jeg har en alvorligere grad. Gikk og snakket ikke før jeg var 4år. Kan ikke skjule symptomer da psykologen min ser det uansett. Han er utdannet til det. 

Anonymkode: 06623...fbf

Helt klart lettere å kamuflere med mild grad. Problemet med kamuflering og de som er veldig gode på det, er at man ikke blir plukket opp av helsevesenet. De som kamuflerer, får gjerne utmattelse i tillegg. Det kommer en dag hvor alt sprekker, og man klarer ikke kamuflere lenger. Dvs man klarer det i veldig liten grad. Mange får ikke diagnose før i de er 40-50 år.

Du har svært synlige symptomer, da er det mer opplagt. 

Anonymkode: 639ac...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tips: du kan se på anonym-koden hvem som har svart, du trenger ikke underskrive.. 

Anonymkode: 9057f...8e3

DET vet jeg, men det så ut som noen trodde det var jeg som hadde svart og de fleste holder ikke orden på anonym kodene, derfor ville jeg presisere at jeg underskriver mine innlegg.

Forøvrig tenker jeg kanskje kg burde hatt en festet generell tråd om autisme, for disse trådene spinner som regel helt ut av proporsjoner. Kanskje fordi vi nevrodiverse liker å uttrykke oss skriftlig. Denne tråden handler om utredning og forberedelse til første time, men mine innlegg blir jo ignorert, selv de med oppfølgingsspørsmål 😂

Folk har åpenbart behov for å chatte om temaet, men kanskje ikke spore min tråd helt vekk fra det jeg lurte på.

TS

Anonymkode: 78f01...8d5