Gå til innhold

Savner PAPPA


Stemor

Anbefalte innlegg

Jeg saver pappan min hann lever men får ikke lov av dama si å ha kontakt med oss barna sine. :grine: Vi er alle voksne. Jeg selv var 4 da han flyttet ut i fra mamma og oss barna og 13 da hann flyttt i fra bygda. Såg hann ikke i gjenn før jeg hadde passert 20 år, det var en stor dag, :grine2: neste gang jeg såg hann i gjenn var noen måneder senere da i min farmors begravelse, :grine: da var jeg så heldig å få en godklem av hann. :klem: Har ikke sett hann siden. Tenker masse på hann. De gangene hann ringer(2 ganger i året max) er det stort for meg. Han har barnebarn som spørr etter hann rett som det er. Det er mange som sier att jeg må tenke på hann som død for da blir sorgen lettere,det syns jeg ikke. Gråter rett som det er for att jeg savner hann. Var kjempeheldig å fikk en kjempegod stefar som jeg fikk ha i fra jeg var 9 og til jeg var 23, da døde hann detsverre. Savnet etter den biologiske vart verre da far som jeg kallte min stefar døde. Huff dete vart vanskelig det tårene vill trille. Det som er verst er att når savnet er på det verste så kan jeg ikke bare ta å ringe til pappa heller for hvis dama er hjemme så får hann kjeft av henne etterpå. :frustrert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

dette var trist. men synes det er tragisk at en ny kone går foran sine egne unger. det må være forferdelig. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg saver pappan min hann lever men får ikke lov av dama si å ha kontakt med oss barna sine.  :grine: Vi er alle voksne. Jeg selv var 4 da han flyttet ut i fra mamma og oss barna og 13 da hann flyttt i fra bygda. Såg hann ikke i gjenn før jeg hadde passert 20 år, det var en stor dag, :grine2:  neste gang jeg såg hann i gjenn var noen måneder senere da i min farmors begravelse, :grine:  da var jeg så heldig å få en godklem av hann. :klem:  Har ikke sett hann siden. Tenker masse på hann. De gangene hann ringer(2 ganger i året max) er det stort for meg. Han har barnebarn som spørr etter hann rett som det er. Det er mange som sier att jeg må tenke på hann som død for da blir sorgen lettere,det syns jeg ikke. Gråter rett som det er for att jeg savner hann. Var kjempeheldig å fikk en kjempegod stefar som jeg fikk ha i fra jeg var 9 og til jeg var 23, da døde hann detsverre. Savnet etter den biologiske vart verre da far som jeg kallte min stefar døde. Huff dete vart vanskelig det tårene vill trille. Det som er verst er att når savnet er på det verste så kan jeg ikke bare ta å ringe til pappa heller for hvis dama er hjemme så får hann kjeft av henne etterpå.  :frustrert:

Kanskje det det høres rart ut for ditt vedkommende, men jeg kan kjenne smerten du bærer. Jeg har ikke sett eller hatt kontakt med familien min på over 7 år og det kan mangen ganger være veldig smerte fullt. Jeg stiller meg et stort spørsmålstegn når det gjelder din far. Hvordan kan HAN tillate dette?

Bare det er jo god grunn til å gi henne et spark i ræva for å si det mildt, og hive henne på hode ut. :frustrert:

Han setter jo henne fremfor sine egne barn. Syntes ikke du skal vær redd for å ta kontakt med ham, og snakk med ham om det. Er overbevist om at han trenger dere like mye som dere trenger ham.

Tiden flyr ifra dere alle, og er redd for at dette kan bli verre om du ikke tar kontakt. Hev deg heller over henne. Din fars kjærlighet er viktigere enn hennes reaksjon og vilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skriver du ikke brev til ham og sender til arbeidsplassen hans? Der kan han lese i fred og ro og kanskje skrive/ringe tilbake. La ham få del i livet ditt uten at han får masse mas for det hjemme, og gi ham tid til å finne ut hva han vil med livet sitt/dere barn.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_stemor_*

Det er ikke så enkelt for han er blitt pensjonist men dama jobber. Han får snart brev i fra 3 av barnebarna. De har aldri sett ham men spør ofte etter morfar, Så nå har fosterforeldra bestemt at de skal sende brev til ham med bilder og tegninger fra barna + brev som barna har skrevet. Håper bare han er hjemme alene den dagen brevet kommer. Gler meg bare til den dagen han ringer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest *Snart medlem*

Så trist :cry:

Jeg ville virkelig ringt til damen hans og tatt en skikkelig samtale med henne. Forhåpentligvis vil ting bli bedre hvis du får pratet med henne direkte, selv om du sikkert ikke skal håpe på noe bestevennskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Lille Solstråle
Han får snart brev i fra 3 av barnebarna. De har aldri sett ham men spør ofte etter morfar, Så nå har fosterforeldra bestemt at de skal sende brev til ham med bilder og tegninger fra barna + brev som barna har skrevet.

Unnskyld, en digresjon, men har dine barn fosterforeldre? Er du fostermor for dine barn? Skjønte ikke helt sammenhengen...

For øvrig en forferdelig situasjon for deg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Stemor_*
Hvis samboeren jobber har du vel en mulighet for å ringe mens hun er på jobb.

Hun jobber turnus så vi vet ikke noe om hun er hjemme eller på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Stemor_*
Unnskyld, en digresjon, men har dine barn fosterforeldre? Er du fostermor for dine barn? Skjønte ikke helt sammenhengen...

For øvrig en forferdelig situasjon for deg :klem:

Mine barn har verdens snilleste fostermor, jeg kan snakke med henne om alt, hun tar ikke bare vare på barna men også meg som er barnas mor. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Kanskje dette høres litt rart ut.. men jeg har også hatt det slik på en måte. Min far ville ikke ha så mye kontakt med meg virket det som. jeg savnet han hele tiden, og regnet han som død.. jeg ville bare si at jeg føler med deg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Kanskje dette høres litt rart ut.. men jeg har også hatt det slik på en måte. Min far ville ikke ha så mye kontakt med meg virket det som.  jeg savnet han hele tiden, og regnet han som død.. jeg ville bare si at jeg føler med deg!  :klem:

Hei Var du gammel du da du fant ut det da?

Min Pappa sa det rett ut til meg att han var i millom barken og veden for han var glade i oss alle.

Jeg ringte han en gang jeg var langt nede og spurte hva jeg hadde gjort etter som han ikke ville ha kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er lit utavmeg i dag fikk telefon i fra mamma om at pappa har sagt til en av søskenan min at den dagen han dør vil han gravleges på samme kirkegård som foreldra sin.

Begyner å tenke på hvem må betale for transprten i gjenom halve landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg forstår at du er lei deg, for din far har jo valgt den nye damen fremfor dere. Å legge skylden over på henne mener jeg blir feil, for han kan faktisk velge selv hva som er viktigst for han. I dette tilfelle er det viktigst å ikke gjøre damen sur, og derfor sårer han dere barn i stedet.

Utrolig trist at en far kan velge en dame fremfor barna sine, men beklageligvis er ikke dette tilfellet unikt. Men det jeg ville frem til, var at det er helt og holdent hans ansvar for han har gjort sine valg. Å sitte og være sint på damen blir litt feil i mine øyne, for du fritar da han for alt ansvar.

Skriv et brev til han og forklar hvordan du har det, og tenk ikke på hvordan han vil få det om hun finner det ut. Han er voksen nok til å ta sine valg, og da får han rydde opp i det.

Han står heller ikke mellom dere, for han har jo valgt side. Håper virkelig dere kommer frem til en løsning :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at du er lei deg, for din far har jo valgt den nye damen fremfor dere. Å legge skylden over på henne mener jeg blir feil, for han kan faktisk velge selv hva som er viktigst for han. I dette tilfelle er det viktigst å ikke gjøre damen sur, og derfor sårer han dere barn i stedet.

Utrolig trist at en far kan velge en dame fremfor barna sine, men beklageligvis er ikke dette tilfellet unikt. Men det jeg ville frem til, var at det er helt og holdent hans ansvar for han har gjort sine valg. Å sitte og være sint på damen blir litt feil i mine øyne, for du fritar da han for alt ansvar.

Skriv et brev til han og forklar hvordan du har det, og tenk ikke på hvordan han vil få det om hun finner det ut. Han er voksen nok til å ta sine valg, og da får han rydde opp i det.

Han står heller ikke mellom dere, for han har jo valgt side. Håper virkelig dere kommer frem til en løsning :klem:

Det håper jeg også. I dag sendte mine bars fostermor brev med bilde og div i fra mine barn til han. :klappe:

Snakket med min mamma om det og hun tror han blir glad for det. :)

er red for å ta kontakt med han selv. Red haan blir sint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

blir oppgitt over den damen der... ja, jeg skjønner de som mener faren din kan kaste henne ut... men jeg forstår også at det er letteste utvei å velge å ikke krangle med noen i samme hus, og dermed lar det gå ut over andre som bor lenger unna... uansett, synes jeg det er dumt at voksne mennesker er så kortsynte at de ødelegger for uskyldige barn og hun burde vite bedre :frustrert:

neste gang dere vil sende brev til han så kan dere kanskje bruke poste restante... da trenger dere bare skrive ned hans navn, poste restante og postkontorets navn og adresse... og så kan han hente brevet på postkontoret... postkontoret sender ikke ut lapp om at brevet har kommet, så da kan ikke damen finne ut av at han har mottatt et brev fra dere... det eneste han må gjøre er å dra til postkontoret og spørre om brevet har kommet... brevene har lang liggefrist, så de må ikke hentes samme uke... og jeg mener dette opplegget er gratis...

ellers finnes det postbokser, men de koster litt...

mange av mine venner bruker poste restante for at ikke deres familie skal finne ut av at de har kontakt med andre mennesker... og for dem er dette en grei løsning...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hei og hopp.

No er jeg glad for pappa ringte til meg i sted, hann gråt i telefon til meg i dag for han var gla for brevet han hadde fått, han fortalte at det varmed bildet av barna mine som, skulle i glass og ramme og opp på veggen.

Det vat litt fælt å snakke med han da han bare ville skrike, å jeg måtte vere den som var voksen og trøste han. :grine:

Han lovte att han skulle prøve og ringe neste helg å prate med barnebarna når de er her.

Lell så vart det no en god samtale som endte med latter. :ler:

Hvergang han ringer er som å ha både bursdag og julaften samtidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt å høre at han har tatt kontakt og at han satt stor pris på brev og bilde. Forhåpentligvis er dette et steg i riktig retning, og at dere etterhvert vil kunne få mere tid med han.

:klem:

Endret av Saeria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei Stemor.

Ja, jeg fikk vite det når jeg var ca 10-12 år.. Det var utrolig vondt. (Beklager for sent svar da jeg ikke har fått oppdatert meg.)

Ser nå at du har fått litt bedre kontakt med han, og det er kjempebra =)

Håper det går bedre i fremtiden, og at du ikke er like uheldig som meg.

(Off Topic: Mista pappa'n min når jeg følte at jeg endelig begynte å få litt kontakt med han..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...