Egoistiske besteforeldre

[Gjest utlogga fast bruker]

Så sitter man her da med to små barn, full jobb, hus og føler tidsklemma på kroppen så det holder. Samtidig har vi friske og spreke besteforeldre som er pensjonister og har tilsynelatende all verdens tid.

Fra vår egen barndom husker både jeg og mannen at vi var mye sammen med besteforeldre. Vi fikk et nært forhold til de, og de var trygge og viktige for oss. Og så viktige at vi sterkt ønsker det samme for barna våre.

Men hva skjer...

Jo besteforeldregenerasjonen skal "realisere seg selv" nå som de er blitt pensjonister. De skal reise hit og dit, og har knapt tid til å komme innom på søndagsmiddag. Og når vi først treffes så er de langt fra de rause besteforeldrene vi selv hadde. Her skal barnebarna være på besteforeldrenes premisser. Ikke omvendt.

Og dette er ikke noe som er spesielt for oss. jeg opplever stadig at venner har det på omtrent samme måte. Med foreldre som reiser verden rundt eller flytter til Spania. det virker som om de mener at det å være ferdig med foreldreoppgaven betyr at de er ferdig med all investering i egen familie.

Man kan jo ikke kreve noe. Men er det virkelig så rart om en har forventet omtrent det samme som de har fått fra sine foreldre? Om de ikke vil avlaste noe særlig så kan de i allefall vise et visst engasjement i sine egne barnebarn. Og at engasjementet går litt lengre enn en album med bilder man kan vise til vennene sine. At de faktisk investerer tid og samvær med barnebarna sine.

Akkurat nå fremstår besteforeldre-generasjonen som noen store egoister.

Og jeg og mannen har allerede inngått en pakt om at VI, når den tid kommer, skal være besteforeldre etter våre egne besteforeldres mal.

Vi skal engasjere oss, bruke tid på og være tilstede i livene til barnebarna.

Og vi skal IKKE flytte til Italia for å realisere oss selv på bekostning av nærheten til barnebarn og familie.

[Potetoline]

sånn er det hos også... Drittbesteforeldre..

[Sun Mei]

Når skal besteforeldre pleie seg selv da? Skal de ikke få gjøre som de vil etter et langt liv i arbeid og med egne barn?

[Gjest Piper]

Det er vi som forventer for mye, for besteforeldrene før var hjemme. I dag har de fleste arbeidet gjennom hele livet, og har først muligheten til å gjøre det de vil når de blir pensjonister.

hvorfor ikke heller glede seg over å ha foreldre som våger å gjøre noe, i stedet for å forvente at de skal være like mye i livene deres som deres egen besteforeldre var.

Jeg selv har snakket med flere eldre ( besteforeldre da vi var unge), og de satset hele livet sitt på barn og barnebarn, for det var det som var forventet av de. Det var ikke det de virkelig ønsket å gjøre, men de våget ikke gjøre noe annet. Skal virkelig mennesker gå på bekostning av seg selv, fordi vi velger å få barn?

Er det foreldrene våre som velger at vi skal få barn, eller er det våres egne valg? Hvor lenge skal vi måtte være foreldre, og ta ansvar. Når blir barna våre egentlig voksen nok til å ta ansvar for sine egne liv, og der vi selv kan gjøre som vi selv vil?

Vi har gjennom hele barndommen vært der for barna våre, og når de vel har flyttet ut så skal ikke vi få gjøre som vi vil da heller, for da er det forventet at vi skal være like mye med barnebarna våre. Er dette egentlig riktig, og er det slik vi vil ha det?

Jeg velger å tro at jeg kan være en god besteforeldre, selv om jeg flytter til Spania. For til Spania flytter jeg, enten mine barn vil det eller ikke. For den dagen de har flyttet hjemmefra, og stiftet sin egen familie, da er det min tur til å gjøre det jeg vil.

Jeg tror kanskje foreldre i dag burde senke tempoet litt selv, for da hadde de kanskje hatt bedre tid og overskudd til sine egne barn. En hadde kanskje ikke forventet all verden fra de heller, men gledet seg over tiden en fikk sammen.

Du sier besteforeldre i dag er egositer, vel jeg syns faktisk foreldre i dag er egoister. De forventer, forventer og forventer litt mer. I stedet for å glede seg over at sine egne foreldre endelig kan gjøre som de vil.

En kan heller ikke sammenligne besteforeldre før mot i dag, for tidene forandres hele veien. Sånn er det bare, og vi kan ikke ta med oss det vi ønsker, for så å skyve vekk det som ikke passer oss. For hele livet er i forandring, og det må vi bare akseptere.

[aline]

vet du, på en måte synes jeg dere er fryktelig urettferdige ovenfor besteforeldrene også.

de har allerede brukt relativt mange år av livene sine hovedsakelig på andre en seg selv, hvorfor skal de IKKE være egoistiske når de blir pensjonister?

om drømmen deres har vært å flytte til italia, men de aldri har hatt muligheten til å gjøre det DE faktisk drømmer mest om, pga barn og familie og ting de er nødt til å forholde seg til her hjemme, hvorfor i alle dager er det dårlig gjort av dem å leve sin livslange drøm når de endelig er pensjonert?

skal man aldri få lov til å prioritere seg selv og det som er viktig for seg selv?

skal alltid livet handle om andre og andres ønsker og behov?

Jeg synes det er mange som bruker besteforeldre på en måte jeg ihvertfall ikke var vant til, og unner besteforeldregenerasjonen all frihet til å nyte pensjonisttiden sin slik de selv ønsker.

og jeg, som dere, lover meg selv at jeg skal beholde den holdningen også senere i livet.

Når det er sagt, så er det jo faktisk mulighet til å både realisere seg selv OG bruke tid på barnebarn da, slik jeg ser det.

og har man besteforeldre som aldri gidder besøke, besøkes eller noe slikt i det hele tatt, så forstår jeg at man reagerer.

men det er pga mennesketypen som faktisk ikke gidder bry seg om barnebarna sine, ikke mennesker som endelig har mulighet til å tenke på seg selv først.

er man så uheldig å ha besteforeldre som ikke bryr seg, og de i tillegg flytter til spania, da skjønner jeg klagen.

men er likevel for, generellt sett, at pensjonister skal få gjøre tingene de alltid har drømt om men aldri kunne gjort grunnet andre.

[Tirill]

Kjenner meg igjen ja!

Har i tillegg det problemet at besteforeldrene forskjellsbehandler barna også.

Vet i allefall hva jeg vil for mine kommende barnebarn...

[Gjest Bodillen]

Vi har besteforeldre som stiller opp, men selvfølgelig når det passer dem. Moren min har hatt et laaaangt liv med både jobb mange barn, og jeg forventer ikke at hun stiller opp til enhver tid. Hun har dessuten veldig mange barnebarn og er såpass oppi årene at jeg synes det er mer på sin plass at vi stiller opp for henne.

Svigers er forholdsvis unge ennå, svigermor er fremdeles i arbeid. Men de har jo også flere barnebarn å dele oppmerksomheten på, så vi forventer ikke at de skal stille oppi tide og utide. De gjør egne ting, reiser og har hobbyer, det synes jeg er flott. Nå har de endelig tid til seg selv, og det skal vi ikke ta fra dem.

Dessuten - når disse menneskene blir gamle, så har i hvert fall ikke jeg tenkt å ta meg av dem. Det blir det offentlige sin oppgave, ettersom de i alle år har betalt skatt til bl.a det formålet.

Annerledes var det med våre besteforeldre - de var hjemme og hadde tid, i hvert fall bestemødrene. Og mødrene vår var oftest også hjemme, så det var vel mer sånn at de hjalp hverandre. I dag er alle yrkesaktive, og når man når pensjonsalderen er det på tide å gjøre alt det man har hatt lyst til og gledet seg til i mange år. Også kan man sette av tid til barnebarn i tillegg, på egne premisser. For det er tross alt vi som har valgt å få barn, det er ikke de som har valgt å få barnebarn. Alle må ha rett til å disponere tiden sin som de ønsker...

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner godt at mine foreldre vil reise mye nå som de er pensjonister, og jeg unner dem virkelig den friheten de har fått. Eneste minuset er at vi ikke ser de så ofte som vi skulle ønske. De stiller opp når de kan, vi må bare passe på å avtale i god tid i forveien De er også svært til stede for barna når de er sammen med de, og er flinke til å bruke tiden sammen.

Men: Jeg skjønner deg godt, for det er travelt med småbarn i huset. Mine barn er ganske store nå, og jeg føler ikke samme behovet for avlastning. Det er lov å si i fra til sine egne foreldre også, at man skulle ønske man så de mer, og at barnebarna savner samvær...

[Gjest christineemily]

Jeg klager ikke :-D . Barna mine har 4 (!)sett med fantastiske besteforeldre som kappes om å ha dem. I vinterferien er de med det ene settet på vinterferie med fettere & kusiner på skiferie hvert år, og de tilbringer en uke der hver sommer. De er der en helg i måneden så min mann og jeg har helt barnefri , og blir tatt med på opplevelser som teater og museumer, etc. Men som min mor så klokt sier: Vi kan aldri forvente at barnebarna skal gidde å besøke oss når vi blir gamle, hvis ikke vi etablerer et godt forhold til dem NÅ. Så vet jeg å sette pris på det jeg har også da, fordi jeg ser at det er svært få av mine venninner som har det sånn!

Ps: Dette er ikke noe vi forventer eller har bedt om, men noe de selv ønsker for å tilbringe tid med barnebarna sine. Og som vi setter utrolig stor pris på!

Endret 16. januar 2006 av christineemily

[Gjest 2324]

Her skal barnebarna være på besteforeldrenes premisser. Ikke omvendt.

←

Selvfølgelig! Det er da ikke besteforeldrenes barn.

Er helt enig med Piper!

[Gjest baby-E]

Men som min mor så klokt sier: Vi kan aldri forvente at barnebarna skal gidde å besøke oss når vi blir gamle, hvis ikke vi etablerer et godt forhold til dem

←

skulle vært flere som tenkte som henne, for det en en del som erger seg over at barnebarna ikke kommer så ofte på besøk å sånn når besteforeldrene ikke syns det er så spennende med reising o.l lengre, men det er jo ikke så rart om de aldri har etablert noe forhold..

Jeg veit at den dagen mamma blir bestemor, kommer hun til å være så mye sammen med barnebarnet som hun har mulighet til!

Noen lurer på når besteforeldrene skal få tid til seg selv.....Er det virkelig så grusomt å være sammen med barnebarna sine da?

Endret 16. januar 2006 av baby-E

[Gjest Gjest]

Det er vi som forventer for mye, for besteforeldrene før var hjemme. I dag har de fleste arbeidet gjennom hele livet, og har først muligheten til å gjøre det de vil når de blir pensjonister.

hvorfor ikke heller glede seg over å ha foreldre som våger å gjøre noe, i stedet for å forvente at de skal være like mye i livene deres som deres egen besteforeldre var.

Jeg selv har snakket med flere eldre ( besteforeldre da vi var unge), og de satset hele livet sitt på barn og barnebarn, for det var det som var forventet av de. Det var ikke det de virkelig ønsket å gjøre, men de våget ikke gjøre noe annet. Skal virkelig mennesker gå på bekostning av seg selv, fordi vi velger å få barn?

Er det foreldrene våre som velger at vi skal få barn, eller er det våres egne valg? Hvor lenge skal vi måtte være foreldre, og ta ansvar. Når blir barna våre egentlig voksen nok til å ta ansvar for sine egne liv, og der vi selv kan gjøre som vi selv vil?

Vi har gjennom hele barndommen vært der for barna våre, og når de vel har flyttet ut så skal ikke vi få gjøre som vi vil da heller, for da er det forventet at vi skal være like mye med barnebarna våre. Er dette egentlig riktig, og er det slik vi vil ha det?

Jeg velger å tro at jeg kan være en god besteforeldre, selv om jeg flytter til Spania. For til Spania flytter jeg, enten mine barn vil det eller ikke. For den dagen de har flyttet hjemmefra, og stiftet sin egen familie, da er det min tur til å gjøre det jeg vil.

Jeg tror kanskje foreldre i dag burde senke tempoet litt selv, for da hadde de kanskje hatt bedre tid og overskudd til sine egne barn. En hadde kanskje ikke forventet all verden fra de heller, men gledet seg over tiden en fikk sammen.

Du sier besteforeldre i dag er egositer, vel jeg syns faktisk foreldre i dag er egoister. De forventer, forventer og forventer litt mer. I stedet for å glede seg over at sine egne foreldre endelig kan gjøre som de vil.

En kan heller ikke sammenligne besteforeldre før mot i dag, for tidene forandres hele veien. Sånn er det bare, og vi kan ikke ta med oss det vi ønsker, for så å skyve vekk det som ikke passer oss. For hele livet er i forandring, og det må vi bare akseptere.

←

Flott innlegg Piper

[jordbær]

Besteforeldre har også krav på fritid. Hvordan dem prioriterer denne, må virkelig være opp til dem selv. Hvis dem velger å gjøre ting for seg selv, må det være lov. Men det er jo ikke urimelig å sette av litt tid til barnebarn også

[Gjest Madeline]

Jeg skjønner ikke de som klager over at besteforeldrene ikke stiller opp i tide og utide. Etter min mening så skal besteforeldrene få lov til å kose seg med barnabarna sine når de selv føler at de har tid/ork/lyst. Det virker som en del her forventer at besteforeldrene skal ta en stor del av oppdragelsen og passe på barnebarna når dere som foreldre vil ha fri. Alt for mange forventer at besteforeldrene skal stille opp bare foreldrene vil ha en helg alene eller de trenger gratis barnevakt mens de er på jobb. Tenker dere på at besteforeldrene kanskje ikke er like spreke som da de var unge? De er også ferdig med å oppdra barn og har nå gjerne råd og tid til å gjøre ting som de før ikke kunne. Når vi velger og få barn så er de vårt ansvar. Men det er selvfølgelig ønskelig at besteforeldrene skal få et godt og nært forhold til sine barnebarn. Det tror jeg nok de fleste besteforeldre også vil, men på sine premisser. Føler de at det blir et press til å stille opp som barnepassere i hytt og pine, så mister de gjerne noe av den gleden med barebarna som de kunne ha opplevd.

Jeg har selv 3 barn og det kunne ikke falle meg inn å klage over at besteforeldrene ikke passer på barnebarna sine så ofte. Det er faktisk ikke ofte vi har bedt om hjelp til pass, men vi gjør mye sammen både barn, foreldre og besteforeldre. Da koser vi oss alle sammen og knytter nære bånd mellom alle 3 generasjonene.

Endret 16. januar 2006 av Hannen

[Gjest Gjest]

Makan

Det er da ikke foreldrene dine ( eller svigerforeldrene ) som valgte å sette barna til verden.

Synes dere høres egoistisk ut som blir sure over at dere ikke får avlastning.

Synes det er en flott trend i tiden at dagens "besteforeldre" bruker av arven til å reise rundt å oppleve ting på sine eldre dager. Det fortjener de da sannelig!

[Gjest Piper]

skulle vært flere som tenkte som henne, for det en en del som erger seg over at barnebarna ikke kommer så ofte på besøk å sånn når besteforeldrene ikke syns det er så spennende med reising o.l lengre, men det er jo ikke så rart om de aldri har etablert noe forhold..

Jeg veit at den dagen mamma blir bestemor, kommer hun til å være så mye sammen med barnebarnet som hun har mulighet til!

Noen lurer på når besteforeldrene skal få tid til seg selv.....Er det virkelig så grusomt å være sammen med barnebarna sine da?

←

Må det være grusomt å være med barnebarna, bare fordi en prioriterer litt annet også? Er det ikke mulig å kunne gjøre noe en selv vil, samtidig bygge opp et godt forhold til barnebarna sine?

Eller skal alt gå på barnebarna sine premisser, der besteforeldre skal sitte og vente til det passer at foreldrene leverer fra seg barna hos de?

Din mor kommer til å være sammen emd barnebarna så mye som hun har muligheter til, men kommer hun til å bare holde seg hjemme i venten på at de skal komme? Eller lever hun livet sitt som hun vil også, men samtidig bygger opp et godt forhold til barnebarna sine? Kommer hele livet hennes til å dreie seg om barnebarna, for da syns jeg faktisk synd på henne. For hun kan da risikere mange skuffelser.

[Gjest Gjest]

Synes du høres ganske egoistisk ut. Skal ikke endelig besteforeldrene få lov å kose seg å gjøre det de har lyst til? Det har sikkert du behov for når den tid kommer og.

[Varja]

Man kan jo ikke kreve noe. Men er det virkelig så rart om en har forventet omtrent det samme som de har fått fra sine foreldre? Om de ikke vil avlaste noe særlig så kan de i allefall vise et visst engasjement i sine egne barnebarn. Og at engasjementet går litt lengre enn en album med bilder man kan vise til vennene sine. At de faktisk investerer tid og samvær med barnebarna sine.

←

Må vel si meg enig i dette. Har selv ikke noe akkuttbehov for avlastning, men jeg synes det er viktig at besteforeldrene får et godt forhold til barnebarna sine (barnet mitt). Dessverre oppdaget jeg i julen at svigerforeldrene mine nok ble veldig stresset av at vi var på besøk noen dager. Vi er ikke spesielt rotete og datteren er helt grei å ha med å gjøre. De taklet bare ikke at jeg f. eks tok meg den frihet å flytte på knuselige og farlige pyntegjenstander og slikt for at de skulle være utenfor rekkevidden for toåringen eller at det lå noen leker og bøker på gulvet (!) Skulle tro de hadde glemt hvordan det var å ha barn selv (og de er jo ikke så innmari gamle). Blir ganske oppgitt av at de beklaget seg over dette. Følte faktisk at det var mest for deres skyld vi reiste på besøk dit. Vi kom jo ikke dit fordi vi ikke hadde lyst til å lage julemiddagen selv! Selv kunne jeg veldig gjerne tenkt meg å feire jula i fred og ro hjemme i eget hus.

Forøvrig syntes datteren min det var stor stas å være på besøk hos dem da. Tror ikke hun oppdaget hvordan det lå an heldigvis!

Endret 16. januar 2006 av Varja

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med de fleste over her.

Tidsklemma er i så fall noe du og mannen har valgt å sette dere i. Kjøpt for flott og stort hus kanskje, slik at begge må jobbe, ellerkan dere ha for flotte vaner?

Det er umulig å samenligne denne generasjonen med de forrige og "forvente" at det skal være likt. Kvinner var mødre og hjemmeværende husmødre før, og hadde tid til omsorg. Spørsmålet er vel om ikke dagens foreldre krever alt for mye for å realisere seg selv, selv om de har stiftet familie og gjeld.

Man får ikke både i pose og i sekk, men om man ikke innser det og gjør det beste utav situasjonen, så sitter man der da, og er sliten og ønsker avlastning og barnepass.

Kjære trådstarter: Da jeg var liten hadde jeg ingen besteforeldre i nærheten, ergo var det ingen som kunne passe meg i hytt og pine. Den jobben måtte mamma ta selv, som husmor. Andre ting måtte selvsagt vike, ingen tvil om det.

Jeg har hatt et flott forhold til mine besteforeldre ved å få besøk til dem eller at familien i hovedsak brukte av ferier til å reise på besøk.

Jeg synes nesten det skinner gjennom at det du ønsker deg, er en barnevakt så du får fri. Det er kvalitetstid som gjelder, ikke kvantitet. Man må ikke nødvendigvis få et så mye bedre forhold til noen bare man ser dem ofte nok.

Jeg håper du og mannen snakker ut om forventningene dere har (med hverandre). Det høres ut som om du holder på å bli bitter, og det ødelegger familieforholdene mere enn evt besteforeldres reservasjon for å sitte barnevakt.

[Gjest Maddy]

Synes at dere forventer for mye jeg. Dere har selv valgt å få barn osv. Hvorfor skal deres foreldre oppdra/passe deres unger ? De har jo tatt seg av dere og nå er det deres tur å være foreldre. Vi får ikke så mye hjelp fra våre foreldre og heller venter vi det ikke. Nå er tiden der mine foreldre kan realisere seg selv. Jeg har særlig forstått dette nå når begge mine foreldre har fått kreft at nå skal de kose seg og ikke tenke på mine unger. Jeg drar ned og besøker dem. Mannen sin familie ser vi heller ikke så mye til når det gjelder ungene. Nei ærlig talt dere har satt dere i situasjonen selv. Barnevakt kan de få sitte et par ganger i året om de ønsker. Vi har nå fått barnevakt i nabolaget og hun er datteren til en av barnehage assistentene