Mislykket mamma

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Noe sier meg at du er grunnen til at det er "samvær" med far og ikke nært forhold til far. Har du valgt skilsmisse og bestemt deg for å være sterk kvinne som kan selv så blir det også der etter. En sønn trenger en far som lærer han å bli mann.

Anonymkode: 47617...7b6

Men da må faren komme på banen og være den mannen en sønn kan se opp til da. Her har også eksen prøvd seg på at det er så vanskelig når jeg er så selvstendig. Men hva faen - hadde det vært bedre om jeg ringte og ba om hjelp hver gang det gikk ei lyspære altså? Selvfølgelig er jeg selvstendig når jeg lever mitt helt eget liv. 
 

Vi har skilt oss. Det var en bestemmelse vi tok sammen. Jeg har et godt forhold til mine barn. Det har aldri vært et valg for meg å ikke ha barna. Men faren valgte dem bort. Annenhver helg, «helst litt mindre», ville han ha. Det ble som han ville med tida - nå vil ingen av barna på samvær. Men han har altså skamvett nok til å melde at det er jeg som har skylden i at han har lite kontakt med barna i dag. Det var i en periode minst 6 treninger og en 2-3 kamper i uka det bare var å stille på hvis han ønsket tid med barna. Det var, og er, fortsatt mange middager og mye lekser ukentlig. Men hans yndlingsfrase er: «døra mi er åpen». At det er den voksnes ansvar for å ha en god relasjon til sitt barn har aldri nådd inn til ham. 
 

Så til TS: det er kjedelig, men du må sette tydeligere grenser. Ikke spør sønnen din hvordan han vil ha det. For han er tenåring uten full hjernekapasitet og en adhd-er på konstant dopaminjakt. Du må sette grenser for hvordan DU vil ha det i ditt hjem. F.eks melde fra hvor han er/ha airtag i lomma, innetid før du legger deg, spise mat til faste tider, ta medisiner osv osv. Det er litt av en jobb å elske tenåringer ubetinget, så ikke plag deg selv for mye med det. De er ganske ufyselige. 

Anonymkode: d6731...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Noe sier meg at du er grunnen til at det er "samvær" med far og ikke nært forhold til far. Har du valgt skilsmisse og bestemt deg for å være sterk kvinne som kan selv så blir det også der etter. En sønn trenger en far som lærer han å bli mann.

Anonymkode: 47617...7b6

Det samme følelsen fikk jeg. 

Anonymkode: a01ba...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, det er helt klart forskjell på menn og kvinner. Han har en stefar, men disse to har helt ulike interesser og synspunkter. Men kanskje jeg kan jobbe med dette litt. De hadde en veldig god relasjon før. 

Ts

Anonymkode: ad532...4ce

Du for begynne å sette grenser. Straff er selvsagt helt innafor. 

Anonymkode: a01ba...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det finnes statistikk som viser at barn som er oppvokst med enslig mor gjør det dårligere i livet, havner oftere i trøbbel og har større sjanse for å begå lovbrudd, dermed fengsel. Med enslig far derimot, viser det  ofte motsatt. 

Anonymkode: 62a6b...851

Den statistikken er feil. Såklart legges skylden på den forelderen som faktisk blir.

Grunnen til at det ofte går galt er fordi fedre forlater barna sine så raskt de finner seg en ny dame (det finnes statistikk som viser dette også).😊 Ett barn som føler seg forlatt vil ofte uttagere.

Anonymkode: 85dd2...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En datter trenger en mor. En sønn trenger en far som kan lære han å bli mann. Hvor er faren?

Anonymkode: 47617...7b6

 

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Noe sier meg at du er grunnen til at det er "samvær" med far og ikke nært forhold til far. Har du valgt skilsmisse og bestemt deg for å være sterk kvinne som kan selv så blir det også der etter. En sønn trenger en far som lærer han å bli mann.

Anonymkode: 47617...7b6

Det er sikkert gode grunner for å drive aktiv mannskamp på et kvinneforum, men noen ganger er linjen mellom å kjempe for eget kjønn og å regelrett pisse på det andre ganske tynn. 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det finnes statistikk som viser at barn som er oppvokst med enslig mor gjør det dårligere i livet, havner oftere i trøbbel og har større sjanse for å begå lovbrudd, dermed fengsel. Med enslig far derimot, viser det  ofte motsatt. 

Anonymkode: 62a6b...851

Det er fordi de ekstremt få enslige fedrene er over gjennomsnittet ressurssterke og oppegående og de er oftest alene på grunn av at mor er død eller aldri har vært inne i bildet. Enslige mødre sliter derimot ofte med udugelige barnefedre, i tillegg til dårlig økonomi og sporene av farens udugelighet. 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg tviler ikke på at du gjør så godt du kan. Det er jo derfor du ber om råd! Men samtidig, det er forskjell på menn og kvinner altså. Selv om mange vil ha oss til å tro det ikke er det så er det faktisk det. Unge gutter trenger menn til å lære dem å bli nettopp menn.

Anonymkode: 47617...7b6

Unge gutter trenger først og fremst kjærlighet, trygghet, stabilitet, tydelige rammer og forventninger, positive rollemodeller, å bli sosialisert inn i et samfunn. Det finnes MASSEVIS av menn i samfunnet som kan bidra til dette, og det finnes MASSEVIS av menn oppdratt av kvinner som klarer seg helt fint. 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det samme følelsen fikk jeg. 

Anonymkode: a01ba...62c

Selv etter å ha faktisk lest tråden? 

Anonymkode: e4a78...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den statistikken er feil. Såklart legges skylden på den forelderen som faktisk blir.

Grunnen til at det ofte går galt er fordi fedre forlater barna sine så raskt de finner seg en ny dame (det finnes statistikk som viser dette også).😊 Ett barn som føler seg forlatt vil ofte uttagere.

Anonymkode: 85dd2...857

Far har ikke fått ny dame og jeg tviler veldig sterkt på at det hadde gått i veien mellom sønn og far 😊 

Men far har andre problemer som gjør at de ikke kan ha så mye samvær og han bor desverre langt unna. Som selvsagt er tøft for sønnen vår og han savner far. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det samme følelsen fikk jeg. 

Anonymkode: a01ba...62c

Vi var i utgangspunktet ikke et par når jeg ble gravid. Ble gravid ung på p piller. Men vi valgte å beholde samt prøve å få det til å fungere. Men det gikk desverre ikke og vi ble enige om å gå fra hverandre. Men i utgangspunktet helt irrelevant for tråden. 

Ts

Anonymkode: ad532...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er fint med kommunikasjon dere i mellom, men pass på at du ikke legger ansvaret for din følelse av å være dårlig mor over på ham. En femtenåring som strever klarer ikke nødvendigvis svare på hva du som mor skal gjøre annerledes, og å få dette spørsmålet ofte kan være uheldig - særlig hvis det stilles i frustrasjon.

❤️

Anonymkode: 6136e...9c9

Takk for råd ❤️

Det er vel heller det at jeg spør om jeg kan gjøre noe anerledes, om det er noe som plager han eller noe.  Jeg har aldri stilt det spørsmålet i frustrasjon, men i rolige settinger. 

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg er interessert i hans synspunkt. Kjefter jeg for mye? Er jeg for lite sammen med han etc. Det er viktig for meg å lytte til hva han sier og snakke ut om det. Det gir meg også en mulighet å forklare/prate ut om ting og høre hans side. 

Mine foreldre lyttet aldri til meg når jeg var ung (eller voksen 😅). Jeg ønsker ikke å være slik. 

Ts

Anonymkode: ad532...4ce

[AnonymBruker]

Jeg har vært der

Jeg tok han med til et belastet området i byen og han fikk se narkomane i knestående på rus, ( snakket og lærte om personlige valg )

jeg brukte hele nettverket mitt på å gi han gode opplevelser, jeg reiste mye med han og lot han oppleve verden på en annen måte ( de blir reflekterte ) jeg satte strenge grenser, jeg ga mye kjærlighet, oppbacking og hadde fokus på gode opplevelser og mestring hele veien.

Det er ikke lett, dette er jo bare noe av det, men han fikk i tillegg ( selv velge ) om concerta da han var stor nok, det hjalp ham på skolen.

I dag som ung voksen har han klart seg veldig bra, tar mye gode valg, tatt lappen, litt snusfornuftig;) og er ressursterk til 1000. Kan jeg klare det, gjør du og, kjemp!👏

Anonymkode: 5630d...1b5

[Mjalloh]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Noe sier meg at du er grunnen til at det er "samvær" med far og ikke nært forhold til far. Har du valgt skilsmisse og bestemt deg for å være sterk kvinne som kan selv så blir det også der etter. En sønn trenger en far som lærer han å bli mann.

Anonymkode: 47617...7b6

Her var der mye spekulasjoner, gitt. Hun skriver hun samarbeider godt med far, og at det dessverre er lite samvær. Det betyr at hun skulle ønske det var mer.

TS, det høres ut som om du er en god mor, men at du distanserer deg fordi ting er vanskelig. Det skjønner jeg er vanskelig. Jeg har dessverre ikke noen gode råd til deg, men det går seg nok til etterhvert som dere fortsetter å jobbe med det. Tenåringsalderen kan være utfordrende nok i seg selv uten feks adhd, så sønnen din lander nok litt etterhvert, og da gjør nok du også det, og kapasiteten du nå bruker på fotfølging osv., vil da gi deg tilbake følelsene du føler du mangler. Jeg kjenner flere med adhd som hadde utfordrende år i tenårene, men som er blitt gode trygge voksne som lykkes.

Jeg ser at du er glad i sønnen din. Hvis ikke hadde du ikke lagt all denne energien i at han skal ha det bra. Når han sier selv at du er en god mor, er du nok det. Ikke vær så kritisk mot deg selv, det er nok det at du føler at du ikke strekker til som gjør at du distanserer deg.

Lykke til, han er heldig som har en mamma som bryr seg og ofrer alt for hans beste ♥️ fortsett med det, så løser det seg nok i det lange løp. Du er god nok!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk for råd ❤️

Det er vel heller det at jeg spør om jeg kan gjøre noe anerledes, om det er noe som plager han eller noe.  Jeg har aldri stilt det spørsmålet i frustrasjon, men i rolige settinger. 

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg er interessert i hans synspunkt. Kjefter jeg for mye? Er jeg for lite sammen med han etc. Det er viktig for meg å lytte til hva han sier og snakke ut om det. Det gir meg også en mulighet å forklare/prate ut om ting og høre hans side. 

Mine foreldre lyttet aldri til meg når jeg var ung (eller voksen 😅). Jeg ønsker ikke å være slik. 

Ts

Anonymkode: ad532...4ce

Veldig bra, det høres virkelig ut som du er en fantastisk god mor for din sønn.

Anonymkode: 5630d...1b5

[Violetta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det finnes statistikk som viser at barn som er oppvokst med enslig mor gjør det dårligere i livet, havner oftere i trøbbel og har større sjanse for å begå lovbrudd, dermed fengsel. Med enslig far derimot, viser det  ofte motsatt. 

Anonymkode: 62a6b...851

I veldig mange tilfeller er ikke dette en reell mulighet. Hva sier statistikken din om barn som vokser opp uten foreldre? 

Og har du kilder?