De som er anneledes -

[Gjest Gjest]

Jeg mener dessuten at dine døtre hadde et valg - de kunne velge å stå selvstendig eller ta vanlig lønnet arbeid - en "annerledes" har ingen valg men er overlatt til andres omsorg.

←

Litt sånn usikker på hvem sine døtre du mener? :klø:

[Gjest Bodillen]

De i Afrika kan vi ta oss av når vi har gjort vårt beste for alle som trenger det her hjemme...

←

Så du synes altså at det haster mer med trengende i Norge enn de som dør som fluer i Afrika fordi de ikke har mat? Og er de så heldige å ha drikkevann, så blir de mest sannsynlig dødlig syke av å drikke det fordi vannet er infisert...? Ja, det er jo logisk.

Jeg sier ikke at det ikke er my å ta tak i her hjemme, men å sette svake grupper opp mot hverandre på den måten der blir helt feil.

Endret 16. januar 2006 av Bodillen

[Carrot]

Så du synes altså at det haster mer med trengende i Norge enn de som dør som fluer i Afrika fordi de ikke har mat? Og er de så heldige å ha drikkevann, så blir de mest sannsynlig dødlig syke av å drikke det fordi vannet er infisert...? Ja, det er jo logisk.

Jeg sier ikke at det ikke er my å ta tak i her hjemme, men å sette svake grupper opp mot hverandre på den måten der blir helt feil.

←

Feil? Ja kanskje.. Men ja, jeg mener at alt mens mennesker dør av underernæring i Norge mens de er under tilsyn av norske omsorgspersoner er det vikrigere å prioritere å få et godt samfunn for våre egne. Vi bruker i dag miliarder på å sende hjelp til alle verdenshjørner mens mennesker her hjemme ikke får hjelp - det syns jeg er feil - og den eneste måten å løse det på er vel å bruke av de pengene vi sender fra oss eller beskatte den vanlige mann i gata hardere.....

Vi har et til tider underutviklet helsevesen også i Norge - kanskje det bør komme i fokus mer.....

Ser ikke reklamer på tv med gamle damer i lusekofte som sitter avmagret og ber om hjelp - men de avmagrede barna ser vi stadig vekk...

Ikke ser vi de unge som av varierende grunner er hjerneskadet, lammet eller lignende som sitter stuet bort på et gamlehjem med senile og syke gamle mennesker som ikke får pleie annet enn tre ganger for døgnet heller - som må opp kl 7 og i seng kl 6 hver dag fordi ingen har prioritert å ta seg av dem - forøvrig de samme gamle som har bygget landet vårt og sørget for alle våre goder....

Jo det er mye å ta fatt i om man ramser det opp - og jeg mener vi bør prioritere våre egne - tross alt er det en grunn for at Afrika lider... Og for at hjelpen ikke virker slik den skal - har du tenkt på det.....??

[Carrot]

for en som er datter av to selvstendig næringsdrivende som betaler toppskatt så...

←

Sorry - du var datter - ikke har døtre. Min feil----

[Gjest Bodillen]

Feil? Ja kanskje.. Men ja, jeg mener at alt mens mennesker dør av underernæring i Norge mens de er under tilsyn av norske omsorgspersoner er det vikrigere å prioritere å få et godt samfunn for våre egne. Vi bruker i dag miliarder på å sende hjelp til alle verdenshjørner mens mennesker her hjemme ikke får hjelp - det syns jeg er feil - og den eneste måten å løse det på er vel å bruke av de pengene vi sender fra oss eller beskatte den vanlige mann i gata hardere.....

Vi har et til tider underutviklet helsevesen også i Norge - kanskje det bør komme i fokus mer.....

Ser ikke reklamer på tv med gamle damer i lusekofte som sitter avmagret og ber om hjelp - men de avmagrede barna ser vi stadig vekk...

Ikke ser vi de unge som av varierende grunner er hjerneskadet, lammet eller lignende som sitter stuet bort på et gamlehjem med senile og syke gamle mennesker som ikke får pleie annet enn tre ganger for døgnet heller - som må opp kl 7 og i seng kl 6 hver dag fordi ingen har prioritert å ta seg av dem - forøvrig de samme gamle som har bygget landet vårt og sørget for alle våre goder....

Jo det er mye å ta fatt i om man ramser det opp - og jeg mener vi bør prioritere våre egne - tross alt er det en grunn for at Afrika lider... Og for at hjelpen ikke virker slik den skal - har du tenkt på det.....??

←

Sånn sett i forhold - hvor mange mennesker tror du lider av underernæring prosentvis her i Norge kontra i Afrika?

Klart det er noe som er riv ruskende galt når gamle dør av underernæring i vårt velferdssamfunn, men det er jo litt andre grunner til at sånt skjer her enn når det skjer i den tredje verden, da... Her hjemme har man av en eller annen grunn falt utenfor et system som faktisk er der. Og grunnene til det kan være mange; man ønsker ikke offentlig hjelp, eller man har ingen pårørende som ser til en og sørger for hjelp når man ikke greier det selv f.eks.

Manglende ressurser på sykehjem kan vi sikkert diskutere i det uendelige, men mener du helt ærlig at det står verre til med sykehjemspasienter i Norge enn sultrammede i Afrika?

Vi har sett noen grelle eksempler på at hjelpen ikke virker som den skal. Vi vet at endel av hjelpen har gått til bl.a våpen, gerilja eller privat luksus for statsoverhoder. Er ikke det da et tegn på at hjelpen må administreres på en bedre måte? Det er i hvert fall ikke noe tegn på at vi må slutte å gi!

Ja, vi ser stadig avmagrede barn avbildet i media. Tror jaggu vi hadde hatt godt av å se enda mer til dem og, jeg, for å bli minnet på hvor godt vi har det og hvor lite det skal til før vi syter og klager...

[Gjest TomKrus]

At noen (en?) dør av underernæring i Norge er ikke et økonomisk problem. Enten ligger det hos ledelsen eller hos den demente pasienten som ikke vil ta til seg næring.

[Gjest 2324]

Vi har et til tider underutviklet helsevesen også i Norge - kanskje det bør komme i fokus mer.....

←

Et til tider underutviklet helsevesen er da mye bedre enn et totalt ikke eksisterende helsevesen?! Og tviler på at det er mulig at det "dårlige" helsevesenet her i landet kan komme mer i fokus enn det allerede er. Det handler om å se ting i perspektiv. Ingen skal behøve å dø av sult, hverken i Norge eller i Afrika. Men om noen dør av sult i norge, er det ikke på grunn av mangel på mat.

[Gjest TomKrus]

En artig digresjon angående norsk helsevesen. Var på et debattmøte med Frank Aarebrot hvor han leste opp noen resultater fra en undersøkelse de hadde gjenomført angående nordmenns holdning til helsevesenet. Og det sto det dårlig til med gitt, iallfall i følge gjennomsnittet. Spurte man derimot de som hadde vært i kontakt med helsevesenet, og hadde vært innlagt de siste 12 månedene, så var flertallet fornøyd eller meget godt fornøyd.

Fiffig.

Tror mange uttaler seg om noe de overhodet ikke har peiling på.

Endret 16. januar 2006 av TomKrus

[Gjest 2324]

Tror mange uttaler seg om noe de overhodet ikke har peiling på.

←

De fleste gjør nok det.. Er mye klage bare for å klage mentalitet rundt omkring.

[Gjest barne- og familiemedister]

Jeg er glad for at vi lever i et land der de som ikke bidrar økonomisk til samfunnets fortsatte fremgang er sikret et relativt OK liv selv om de ikke er utstyrt med foreldre som kan betale husleien deres.

Etter å ha hatt behov for ymse deler av helsesektoren det siste halvannet året betaler vi vår toppskatt med enda større glede enn tidligere.

[Ann Mari]

- ikke for å trykke på nervene dine....

Men det er mye penger som går med til alle som er i din situasjon - skjønner du at noen ikke deler din mening om at dette er sammfunnets ansvar??

←

Jovisst forstår jeg det, men jeg er mamman til gutten min, og uten disse hj.midlene hadde han fungert så mye dårligere enn med.

Hadde kanskje vært en ide at ikke hj.midlene koster så mye, leverandører av hj.midler legger gjerne på en null ekstra bare fordi det er hj.midler.

[Gjest Kane]

Hmm - mange avsporinger ute å går ser jeg..

Annerledes kan være bedre enn å være en av mange som ikke tør være seg selv men følger flokken

Når det gjelder Afrika - har det ikke sporet veldig mye av da?

Helsevesenet i Norge... Som "aktiv bruker" de siste årene må jeg bare si en ting.. Hjelpen finnes dersom du vet hva som feiler deg, ikke er så syk at du er sengeliggende men selv klarer sloss for dine rettigheter eller har noen som sloss for deg - ellers virker det på meg som om du er ille ute...

Gamle damer så svaksynte at de sulter foran grøtfatet fordi de som leverer maten ikke har fått beskjed om dette fra helsesektoren - ikke bra...

Men som sagt - en veeeldig avsporing...

[Gjest *Snart medlem*]

- ikke for å trykke på nervene dine....

Men det er mye penger som går med til alle som er i din situasjon - skjønner du at noen ikke deler din mening om at dette er sammfunnets ansvar??

←

Jeg skjønner dette veldig godt, og har erfaring med situasjonen funksjonshemming. Som jeg har nevnt i andre tråder her, hadde min far en arvelig funksjonshemming som han døde av. Før han døde gikk det med mange ressurser på å forsøke å gi ham et verdig liv, og deretter forsøke å gi ham nødvendige operasjoner, men han døde likevel - med den effekt at en ung mor med to barn satt igjen.

Her er det både en økonomisk og en emosjonell problematikk som må tas i betraktning, i og med at det økonomisk sett var krevende å få min far til å fungere i hverdagen, og i tillegg gikk dette emosjonelt sett svært mye ut over en familie. Dermed var dette både en belastning for samfunnet og for en familie, og dersom jeg kan bidra til at slike belastninger ikke skjer igjen, så vil jeg gjøre det - og dermed ta abort hvis det ved fostervannsprøve viser seg at mine evt sønner skulle få samme sykdommen.

[Gjest Gjest]

Det er en vanskelig problemstilling (som det begynte med:-) ).

Hvis jeg fikk vite at jeg var gravid med et barn med veldig store funksjonshemninger ville jeg trolig tatt abort - fordi jeg ikke hadde villet føde et barn som etter all (mest) sannsynlighet ikke ville fått noe godt liv, fordi jeg ikke hadde orket å være mor for et barn som hadde det så vondt og som kanskje bare fikk noen få år å leve. Om barnet var litt mindre funksjonshemmet ville jeg båret det fram. Men det er en vanskelig situasjon å komme i - det beste er kanskje å ikke vite før barnet er født, så slipper man å ta den avgjørelsen.

Når barnet først er født har det like stor verdi som noen andre. Kanskje DET er en innfallsvinkel også? At mennesket som blir født har en verdi i seg selv - og at det ikke bør være bare opp til foreldrenes betalingsevne og forutseenhet (?) om det skal få omsorg og pleie eller i ytterste konsekvens overleve? Men dette er heller ikke noen enkel problemstilling i praksis, f eks kan man redde barn mye tidligere nå enn før, og mange av disse barna regner man med kommer til å være sterkt pleietrengende resten av livet. Er det rett å redde alle? Jeg er ikke helt sikker, men jeg hadde trolig villet at legene skulle redde MITT barn.

Når det gjelder hva et sterkt funksjonshemmet barn koster så tror jeg Frysepulvers foreldre raskt ville blitt mye mindre "ikke rike" enn de er i dag om de hadde fått et slikt barn i et Frysepulver-samfunn. Multihandicappede koster i mange tilfelle rundt (mer enn?) en million kroner i året. En person med bruttoinntekt på en million i Norge er rik selv med toppskatt etter min mening. Om denne millionen skulle gått til behandling av eget barn ville vedkommende IKKE vært rik. Alternativet kunne vært å ta avgjørelsen om å drepe barnet og beholde penga. Da det tross alt er ganske få alvorlig pleietrengende mennesker her i landet og man kan risikere å bli pleietrengende selv i kortere eller lengre perioder synes jeg det er fint å dele på byrden, jeg.

Ellers har jeg litt erfaring med ulike funksjonshemninger gjennom en bedrift i nærheten her, og jeg kan love deg at selv en ganske oppegående psykisk utviklingshemma skulle slitt fælt med å tjent til livets opphold uten særordninger - de færreste ville betalt 500 kr for en sekk ved, f eks, som er omtrent det en av brukerne der får til å gjøre i løpet av en dag.

At forholdene kan legges bedre til rette for selvstendig næringsdrivende er nå så sin sak, det er jeg helt enig i også (og er selvstendig selv) men ærlig talt ser jeg ingen motsetning mellom bedre forhold for småbedrifter og at samfunnet har ansvar for de som ikke klarer seg selv. Dessuten synes jeg ikke ønsket om å få bli (ubegrenset) RIK bør være det mest sentrale målet man har.

[Gjest christineemily]

Min bestemte mening er at idet vi blir født - blir vi født til et ansvar for våre medmennesker og verden omkring oss. Om vi velger å ta det ansvaret eller ikke forteller noe om hva slags mennesker vi er.

Selv har jeg hjernesvulst og epilepsi, og et av barna mine er til utredning for "gjennomgripende utviklingsforstyrrelse". Hva vi har kostet staten i sykehusinnlegelser, operasjoner, medisinering, utredninger, legebesøk, tapt arbeidsfortjeneste/arbeidskraft, osv... Kan jeg ikke tenke meg! Vet bare at medisinene alene koster flere tusen hver måned, så jeg får jo frikort første uka i januar... Så jeg takker min skaper for at det er i akkurat dette landet jeg er så heldig å være født, og jeg betaler min skatt med glede kan jeg bekrefte . Nå har heldigvis vi vært så fremsynte at vi har hatt alle nødvendige forsikringer i orden, men det kan være mange grunner til at folk ikke har det.

Men som nevnt tidligere her, og av egen erfaring: Mennesker som er "anderledes" er mer en berikelse for samfunnet, enn en belastning! Vi hadde blitt forferdelig fattige hvis vi hadde vært en stereotyp masse av mennesker som beveget oss rundt på denne kloden. Er det så vanskelig å være litt rausere og mer inkluderende? Plutselig en dag står en der selv og trenger hjelp. Og møter sine egne fordommer i døra...

[Wonderwoman]

Når jeg leser dette slår det meg hvor mange mennesker som går rundt og ser ned på "de andre" som ikke klarer seg selv. Faller det dere aldri inn at dere selv eller deres nærmeste kan få behov for hjelp fra det offentlige? Er dere uovervinnelige?

Det er så uhyggelig kort vei fra en fullstendig normal og "rik" tilværelse til det totalt motsatte at jeg nesten ikke tør å tenke på det. Dette vet jeg av erfaring.

Og skal jeg oppfatte det dithen at barn med utviklingshemming er mindre verdt enn "normale" barn? Tror dere at man blir mindre glad i dem da eller? Jeg fatter ikke menneskesynet som ligger bak her. Den dagen kroner og øre er mer viktig for meg enn mennesker da har jeg et fattig fattig liv, uansett hvor mye penger jeg har.

Selv jobber jeg med psykisk utviklingshemmede mennesker, og det er en skam å insinuere at disse nydelige menneskene skulle vært "luket bort" fordi de koster samfunnet for mye.

Hadde jeg blitt gravid og fått vite at barnet var skadet på en eller annen måte ville jeg ha vurdert situasjonen nøye. Den eneste grunnen til å eventuelt velge abort hadde vært hvis jeg visste at barnet mitt bare ville oppleve smerte. Jeg hadde i alle fall ikke tatt abort for å spare de lusne skattekronene deres!

Ja, som mennesker har vi ansvar, ansvar for dem rundt oss. Heldigvis.

[Gjest Gjest]

Når jeg leser dette slår det meg hvor mange mennesker som går rundt og ser ned på "de andre" som ikke klarer seg selv. Faller det dere aldri inn at dere selv eller deres nærmeste kan få behov for hjelp fra det offentlige? Er dere uovervinnelige?

Det er så uhyggelig kort vei fra en fullstendig normal og "rik" tilværelse til det totalt motsatte at jeg nesten ikke tør å tenke på det. Dette vet jeg av erfaring.

Og skal jeg oppfatte det dithen at barn med utviklingshemming er mindre verdt enn "normale" barn? Tror dere at man blir mindre glad i dem da eller? Jeg fatter ikke menneskesynet som ligger bak her. Den dagen kroner og øre er mer viktig for meg enn mennesker da har jeg et fattig fattig liv, uansett hvor mye penger jeg har.

←

Jeg har uttalt at jeg ikke ville tatt abort om det var f.eks. Down Syndrom, og at jeg i utgangspunktet er imot abort, men ville ha hørt på hva legene sa om skaden før jeg bestemte meg.

Jeg er imot at det offentlige skal betale noe som helst, jeg ønsker ingen stat/et minumum av en stat.

Jeg er ikke uovervinnelig, jeg har vært klinisk død, så jeg vet vel mer enn mange andre om akkurat tanker rundt det

[Wonderwoman]

Jeg er imot at det offentlige skal betale noe som helst, jeg ønsker ingen stat/et minumum av en stat.

←

Så hvis noe hendte deg eller dine nærmeste og du / dere ikke hadde økonomi til å bære det, så skulle du eller den det gjaldt bare gå til grunne?

[Gjest Gjest]

Så hvis noe hendte deg eller dine nærmeste og du / dere ikke hadde økonomi til å bære det, så skulle du eller den det gjaldt bare gå til grunne?

←

Som jeg har skrevet i denne tråden allerede, da snakker vi om et helt annet samfunn, uten skatt, uten offentlige tjenester. Kun at folk må styre lønnen sin selv + langt flere helseforsikringer. Men ja, i ytterste konsekvens, hvis man ikke hadde forsikring/ikke fikk noen gode hjelpere til å betale, så ville man dødd ja (hvis sykdommen var livstruende)

[Wonderwoman]

Jeg mener ikke bare sykdom. Hva med uførhet, rusproblemer, barn som har det vanskelig? Ja, for du ville vel ikke hatt barneverntjeneste heller? Din mening er at ALLE som ikke klarer seg selv må gå til grunne, sakte men sikkert? Gammel som ung? Forstår jeg rett?