Barn med utfordringer/diagnoser og ferier

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.7.2023 den 19.45):

På forhånd ber jeg om respektfulle svar. Elsker barnet mitt overalt, og når jeg beskriver utfordringene, så er jeg klar over at barnet har det vanskelig og ikke er vanskelig. Barnet har også mange gode sider, som ikke er fokuset i innlegget nå og derfor ikke beskrevet.

Barnet mitt (midt i barneskole alder) har store utfordringer grunnet diagnoser, og atferden preget veldig av dette. Jeg blir totalt utslitt, det er konstant utageringer/utbrudd, mye plagsom/upassende atferd. Veldig hensynsløs, og til tider tyranniserer barnet de rundt (ikke med vilje, men det uttrykket som best beskriver hvordan det føles å bli utsatt for dette). Så til spørsmålene. Hvordan gjennomføre ferie? Det er et mareritt å reise steder. Er skilt fra barnas far. Barnet har søsken (helsøsken), så deler opp. Føler det blir feil å reise til f.eks syden eller annen ferietur uten barnet, samtidig er det helt umulig. Føler også det blir feil for søsken at vi ikke kan dra på ting. Hva gjør man? Burde sikkert latt barnet være igjen på avlastning/hos pappaen og reist med resten, men det gjør så vondt i mamma hjertet. Samtidig er det et sant mareritt å reise bort med barnet. Barnet et kognitivt oppegående, så nytter ikke skjule en sydentur. Samtidig ville det vært et konstant helvete i månedsvis om vi ikke tok med barnet (i etterkant). Hjelper heller ikke forklare barnet at det er barnets atferd som gjør at barnet ikke kan bli med.

 

Hva gjør dere andre i samme situasjon? 
 
Føler det blir feil uansett, enten for barnet eller søsken

Anonymkode: 7fd2a...a6a

Jeg får vondt av søsken som må forholde seg til et slikt barn hele tiden. Det er klart at dette går på bekostning av søsken selv om det ikke er vondt ment fra barnet med spesielle behov. Ta med søsken på sydenferie, det høres ut som om søskent virkelig fortjener det! Det må selvagt ikke legges frem som en straff for barnet med spesielle behov at det ikke får være med. Men dere kan jo vise til hvordan det pleier å gå når dere gjør tilsvarende opplevelser/ reiser, dersom barnet fungerer godt kognitivt. Er det noe dette barnet liker å gjøre og som det mestrer så kan jo barnet med spesielle behov få en opplevelse tilpasset seg. 

Anonymkode: ec211...321

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, eller ikke funnet løsningen helt ennå da.. Eller løsningen er vel splitt av ferien, men mammahjertet klarer ikke å ta med en eller to av ungene på ferie 😭 men da får jo heller ingen dratt. Kanskje jeg må tenke annet hvert år

Anonymkode: 7fd2a...a6a

Du fokuserer fleire gonger her på"mammahjertet" og kor vondt du synst det er. Men dette handlar ikkje om deg. Du må forsøke (lettare sagt enn gjort) å fokusere på dei faktiske forholda og korleis situasjonen er for dei enkelte barna. 

Og sjølv om du får vondt av å reise frå barnet med utfordringar, så får de nok ein fin ferie allikevel. Minne for livet!

God tur ❤️ 

Anonymkode: 7491f...db7

[AnonymBruker]

Ville rådført meg med barnehabilitering. Med så store utfordringer kan det jo uansett tenkes at det beste for barnet er å være hjemme i trygge omgivelser. Husk også på søsken, det er beintøft å være søsken til noen som krever så ekstremt mye, så de kan også ha godt av en ferie fra barnet.

Anonymkode: 42513...9f3

[AnonymBruker]

Har barnet noen interesser eller hobbyer som det går an å spille på? 

Sånn at barnet kan være opptatt med det, når dere tar ferie.

Feks. at nå skal det være fotball skole, det vet jeg du gjerne vil være med på. Jeg har ordnet det sånn at du kan være hjemme med pappa og delta på det, mens vi andre er på ferie. 

Eller premiere på kinofilm, sjakkturnering, gaming eller hva det måtte være. 

Vi fikk det tipset når ungene var mindre. I tilfelle ferie ikke ville være mulig å gjennomføre som famile. Vi fikk også tips om å finne et kult sted til avlastning hvis det er mulig. Sånn at barna gledet seg til å dra dit og følte det som et gode. På den måten ville kanskje ikke barnet(a) føle så veldig på at hen(de) ikke fikk være med, sammen med resten av oss.  

Jeg vet om folk som tar med besteforeldrene som avlastning. Eller som overlapper mellom foreldrene. Feks. leier feriehus der en forelder drar ned med noen av barna først. Er der en ukes tid, mens det andre barnet er hjemme og koser seg (gjør aktiviteter hen liker godt) så kommer det barnet og den andre forelderen ned. Alle har ferie sammen noen dager, så drar det barnet hjem igjen med en forelder, mens resten blir litt lenger. 

 

Anonymkode: 67390...501

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Og hvordan var dette ett konstruktivt svar på noen som helst måte? Tror du ikke disse foreldrene har nok dårlig samvittighet både ovenfor barnet med utfordringer og ovenfor søsken?

Hva mener du man skal gjøre i en slik situasjon?

Anonymkode: a8bb1...b81

Vedkommende skriver først at ferie ikke fungerer, men i stedet for å gjøre det fullstendig åpenbare - la barnet bli hjemme, hvor det helst vil være - skal alle ferier pinadø ødelegges for de andre søsken. Det er fullstendig tåpelig!?  

Anonymkode: 16c03...2ec

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Du fokuserer fleire gonger her på"mammahjertet" og kor vondt du synst det er. Men dette handlar ikkje om deg. Du må forsøke (lettare sagt enn gjort) å fokusere på dei faktiske forholda og korleis situasjonen er for dei enkelte barna. 

Anonymkode: 7491f...db7

Dette. 

Anonymkode: 16c03...2ec

[AnonymBruker]

Uff, jeg føler inderlig med dere, og for en innsats dere gjør. Og jeg er glad jeg leste tråden, for nå er jeg sikker på at jeg ikke vil ha  et barn til. En hverdag med vold og enorme begrensninger for hele familien; det må være så utmattende…

Anonymkode: a9117...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ja, eller ikke funnet løsningen helt ennå da.. Eller løsningen er vel splitt av ferien, men mammahjertet klarer ikke å ta med en eller to av ungene på ferie 😭 men da får jo heller ingen dratt. Kanskje jeg må tenke annet hvert år

Anonymkode: 7fd2a...a6a

Hvorfor gir 'mammahjertet' deg tyn for å gjøre det som er best for ungene bare fordi det er annerledes enn det gjennomsnittsfamilien gjør? 

Anonymkode: 3c79a...38d