Noen som har blitt kvitt selvforakt?

[AnonymBruker]

Alltid hatet meg selv, det kom allerede til uttrykk da jeg var tre år. Er 40 nå. Mobbet i oppveksten, søkt bekreftelse av menn hele livet og endt opp i forhold med veldig dårlige menn. 

Jeg sliter skikkelig psykisk nå, jeg er så ensom at det spiser meg opp innvendig, samtidig som jeg ikke klarer å gjøre noe med det når jeg føler meg så defekt. 

Har gått til psykolog i to år, men jeg føler ikke jeg kommer videre i arbeidet med hvordan jeg skal jobbe med å finne verdi i meg selv (og ikke utenfra). Noen som har jobbet med noe lignende og faktisk blitt bedre? Eller har noen gode tips? 

Anonymkode: ff8b2...a2d

[exictence]

Ja, jeg har jobbet mye med meg selv og innsett min selvverdi. Jeg tenker at jeg er like mye verdt som andre mennesker. 

Jeg tror jeg jobbet mye med meg selv ved å tenke positive tanker om meg selv, og så på meg selv som min beste venninne. Altså hvis JEG var min BESTE VENNINNE, ville jeg ikke sett på henne med beundring, og unnet henne det beste? Jo, det ville jeg.

Se deg selv i speilet og tenk at hun er din beste venninne som fortjener det beste. Er hun ikke flott?

[AnonymBruker]

Gjennom flere år sett meg i speilet å fortelle meg selv at jeg duger. Det er ikke gjort på 1 2 3

 

Anonymkode: 565b3...710

[SkevRev]

Nei, det er min beste venn. Må bare lære å holde an på riktig avstand

Endret 19. juli 2023 av SkevRev

[AnonymBruker]

Hva sier psykologen til det at du føler at du ikke kommer videre?

Anonymkode: 8e8bb...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva sier psykologen til det at du føler at du ikke kommer videre?

Anonymkode: 8e8bb...d1c

De sier jo aldri noe, bare stiller dumme spørsmål 

Anonymkode: 144dc...ee6

[AnonymBruker]

exictence skrev (1 time siden):

Ja, jeg har jobbet mye med meg selv og innsett min selvverdi. Jeg tenker at jeg er like mye verdt som andre mennesker. 

Jeg tror jeg jobbet mye med meg selv ved å tenke positive tanker om meg selv, og så på meg selv som min beste venninne. Altså hvis JEG var min BESTE VENNINNE, ville jeg ikke sett på henne med beundring, og unnet henne det beste? Jo, det ville jeg.

Se deg selv i speilet og tenk at hun er din beste venninne som fortjener det beste. Er hun ikke flott?

Jeg har prøvd i mange år å tenke bra ting om meg selv, men for det første føles det ut som løgn, og i tillegg kommer det alltid automatisk en tanke som sier "Hvem tror du at du er?" 😕 

Jeg klarer liksom ikke å se for meg at hun i speilet er min beste venn heller, hun er jo stygg og fæl og fortjener å graves ned et sted 😕

-TS

Anonymkode: ff8b2...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjennom flere år sett meg i speilet å fortelle meg selv at jeg duger. Det er ikke gjort på 1 2 3

 

Anonymkode: 565b3...710

Har prøvd det i mange år, det føles bare som løgn 😕 

-TS

Anonymkode: ff8b2...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hva sier psykologen til det at du føler at du ikke kommer videre?

Anonymkode: 8e8bb...d1c

Han synes alt er rart med meg, jeg har jobbet mye med meg selv og han mener jeg har tatt store steg. Virker mer selvsikker, ikke så unnskyldende og forsiktig lenger. Men det virker som selvsikkerheten som har økt bare gir meg mer troen på at jeg har rett i at jeg er defekt og er verdiløs. Jeg går i motsatt retning av det som ville vært naturlig. 

-TS

Anonymkode: ff8b2...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

De sier jo aldri noe, bare stiller dumme spørsmål 

Anonymkode: 144dc...ee6

Jeg har en fin psykolog, men jeg tror ikke jeg er enkel å behandle. Jeg gir ikke de resultatene han er vant til.

-TS

Anonymkode: ff8b2...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har prøvd det i mange år, det føles bare som løgn 😕 

-TS

Anonymkode: ff8b2...a2d

Men til slutt så blir der ikke løgn. Jeg elsker ikke meg selv, men jeg er mer en dugendes og mer skal ikke til for å få et godt liv. Man må vri hjernen sin i positiv retning.

Anonymkode: 565b3...710

[AnonymBruker]

Jeg blir kvitt det i perioder og så kommer det tilbake. Kommer og går. 

Anonymkode: 4a7f0...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De sier jo aldri noe, bare stiller dumme spørsmål 

Anonymkode: 144dc...ee6

Har du gått til en sånn eller bare sett det på TV?

Den typen behandling er ikke jeg noe fan av. Jeg liker bedre type tavleundervisning, hjemmelekse med forskjellige oppgaver, jobbe etter ulike metoder, praktiske tips til hvordan får det bedre i hverdagen o.l. Det føles mer konstruktivt for meg.

Anonymkode: 8e8bb...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har prøvd i mange år å tenke bra ting om meg selv, men for det første føles det ut som løgn, og i tillegg kommer det alltid automatisk en tanke som sier "Hvem tror du at du er?" 😕 

Jeg klarer liksom ikke å se for meg at hun i speilet er min beste venn heller, hun er jo stygg og fæl og fortjener å graves ned et sted 😕

-TS

Anonymkode: ff8b2...a2d

Automatiske tanker kan man ta tak i og endre på, men det trengs mye øvelse og du må jo ønske selv å endre det. Hvis du ikke har lyst til å bli din egen bestevenn så kommer du ikke til å bli det heller.

Anonymkode: 8e8bb...d1c

[tutu11]

Har du økonomi til å reise? Dra alene et sted og hjelpe en organisasjon f.eks.. Kanskje det å hjelpe andre og se at folk sliter på helt andre måter vil få deg til å se litt annerledes på seg selv. Evt dra på en ekspedisjon, noe som tester deg og gir deg mulighet til å se at du duger og at du kan gjøre ting som mange andre ikke tørr. Helst alene og avvente med å møte andre til du er på en bedre plass.  Det er stort sett predatorer som vil ha kvinner som ikke vet sin egen verdi..

Mitt råd er iallefall å gjøre ting som faktisk får deg til å elske deg selv. Pushe deg selv. Bygge deg selv opp igjen på et vis.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Har du gått til en sånn eller bare sett det på TV?

Den typen behandling er ikke jeg noe fan av. Jeg liker bedre type tavleundervisning, hjemmelekse med forskjellige oppgaver, jobbe etter ulike metoder, praktiske tips til hvordan får det bedre i hverdagen o.l. Det føles mer konstruktivt for meg.

Anonymkode: 8e8bb...d1c

Men hva slags oppgaver kan man gjøre for å bli glad i seg selv? Sånn unntatt å si noe pent til seg selv i speilet og skrive ned fine ting om seg selv, det har jeg holdt på med i mange år uten at det hjelper 😕 

-TS

Anonymkode: ff8b2...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Automatiske tanker kan man ta tak i og endre på, men det trengs mye øvelse og du må jo ønske selv å endre det. Hvis du ikke har lyst til å bli din egen bestevenn så kommer du ikke til å bli det heller.

Anonymkode: 8e8bb...d1c

Nei, hvem vil bli bestevenn med en person som meg? Klart jeg ikke vil det, jeg hater jo meg selv. 

-TS

Anonymkode: ff8b2...a2d

[AnonymBruker]

tutu11 skrev (12 minutter siden):

Har du økonomi til å reise? Dra alene et sted og hjelpe en organisasjon f.eks.. Kanskje det å hjelpe andre og se at folk sliter på helt andre måter vil få deg til å se litt annerledes på seg selv. Evt dra på en ekspedisjon, noe som tester deg og gir deg mulighet til å se at du duger og at du kan gjøre ting som mange andre ikke tørr. Helst alene og avvente med å møte andre til du er på en bedre plass.  Det er stort sett predatorer som vil ha kvinner som ikke vet sin egen verdi..

Mitt råd er iallefall å gjøre ting som faktisk får deg til å elske deg selv. Pushe deg selv. Bygge deg selv opp igjen på et vis.

Dessverre ikke muligheten, er alenemamma 😕 Det er liksom ingenting som bygger meg opp, jeg vet ikke hvordan jeg gjør det. Jeg har gjort mye i livet som skulle gitt meg noe, for eksempel tatt en vanskelig utdannelse, fått mange gode jobber, investert pengene mine godt, gjort mye jeg egentlig ikke tør, gått kurs og mestret flere ting. Men det betyr liksom ingenting, jeg er like fullt et verdiløst menneske.

-TS

Anonymkode: ff8b2...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dessverre ikke muligheten, er alenemamma 😕 Det er liksom ingenting som bygger meg opp, jeg vet ikke hvordan jeg gjør det. Jeg har gjort mye i livet som skulle gitt meg noe, for eksempel tatt en vanskelig utdannelse, fått mange gode jobber, investert pengene mine godt, gjort mye jeg egentlig ikke tør, gått kurs og mestret flere ting. Men det betyr liksom ingenting, jeg er like fullt et verdiløst menneske.

-TS

Anonymkode: ff8b2...a2d

Du har skapt et liv. Ikke ødelegger det livet med selvforakt. Regner med du elsker barnet dit og synes barnet er et under? Du har skapt det. Det er da noe å ta tak i.

Anonymkode: 565b3...710

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt og kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg tror ikke det finnes en enkelt løsning på denne type problematikk - det som hjelper for meg, hjelper ikke nødvendigvis for deg.

Og det finnes ikke en universal løsning på dyptgående problemstillinger som for eksempel selvbilde. Og jeg tror at slike problemstillinger går så dypt at man sjeldent vil oppnå "normale tilstander" - men det handler mer om å finne en måte å leve et godt liv på tross av disse utfordringene. 

Jeg vil anbefale deg å fokusere på helt andre ting - hva er du opptatt av, hva gir deg glede og hva gir deg en relativt god hverdag? 

Sannsynligvis så ligger ditt eget selvbilde en plass mellom alle ting du velger eller ikke velger å gjøre. Å hate seg selv gjør vi nok alle til tider - men uavhengig av utfordringer vi sliter med så må vi ta noen valg. Noen valg er enklere å ta og andre krever en del av oss, mens andre valg er utenfor vår kontroll samme hvor mye vi prøver. 

Vil anbefale deg å prøve å finne din greie, uansett hva dine utfordringer er. Ikke heng deg for mye opp i alt du ikke får til - let etter det du faktisk får til og bygg videre på det. Noen ganger må vi bygge oss selv opp igjen fra ingenting, og det er en krevende øvelse. Men ikke heng deg opp i det du ikke mestrer og får til, jobb og bygg videre på dine styrker - så kan det hende at andre ting kommer sakte men sikkert med ❤️

Anonymkode: 253b3...5ae