Gå til innhold

Kiwiens første


Kiwien

Anbefalte innlegg

Nå begynner eventyret!

Det var det jeg og mannen sa til hverandre da jeg delte nyheten om at jeg hadde fått positivt resultat på graviditetstesten. Det er første gang jeg er gravid, og vi vet lite og ingenting om hva som ligger foran oss. Blir den rosa streken på testen til et barn til slutt? Vårt barn? Det eneste vi vet er at det nå det starter, og vi tror (og håper) at vi er klare for det som kommer.

Jeg har ikke vært veldig aktiv her på forumet før, men jeg likte tanken på å kunne skrive en dagbok som andre kunne lese. Spesielt siden det er veldig tidlig, og vi vil vente med å dele med familie og venner en stund til. 

Jeg er Kiwien, 34 år og har vært gift i snart fem år. Vi startet prøvingen i fjor sommer og rakk å prøve i ett år før vi endelig fikk se den første positive testen. Det var nesten vanskelig å tro på det, selv om det var en tydelig og sterk strek allerede på ettermiddagen 9 dpo. Så langt er dette bare en rosa stripe på en liten strimmel, og føles ikke ekte i det hele tatt. Det går vel opp for meg etter hvert!

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jaane doe skrev (19 timer siden):

Så hyggelig, gratulerer med positiv strek.❤️ Lykke til! 

 

Entern skrev (19 timer siden):

Gratulerer så mye og lykke til🧡🧡🧡

Tusen takk for gratulasjoner 🥰

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lyst til å skrive litt om året som har gått. Det har vært spesielt å oppleve ting som jeg ikke har kunnet dele med noen andre enn mannen, som opplever ting på en litt annen måte enn meg.

Gjennom dette året med prøving har vi fått tålmodigheten satt på prøve. Mannen har vært den mest standhaftige av oss og har holdt motet oppe for oss begge, mens jeg egentlig hadde sluttet å tro på at vi skulle klare det selv etter en syv-åtte prøveperioder. Tidligere har jeg ikke brydd meg så mye når familiemedlemmer og bekjente forteller om hvor kjekt det er med barn og råder meg til å ikke vente for lenge med å få barn selv, men da vi hadde prøvd i nesten ett år, ble det nesten ikke til å holde ut. 

Etter nesten et år med prøving fikk vi time hos gynekolog, og det ble funnet en polypp i livmoren som kunne gjøre det vanskeligere å bli gravid. Den satt på et sted som (for meg) så ut som at den lå og sperret i inngangen til livmoren - ikke så rart vi aldri ble gravide! Det føltes godt å ha en årsak til hvorfor prøvingen hadde tatt så lang tid, samtidig som det er litt irriterende å vite at den hele tiden hadde ligget der og skapt problemer for oss. Heldigvis gikk det ikke så lenge før jeg fikk innkalling til sykehuset for å fjerne polyppen. Det hadde også god effekt: På første forsøk etter at polyppen ble fjernet ble jeg gravid! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IKM er passert! Legger ved et bilde av testen jeg tok 14 dpo. Hvis jeg har tenkt riktig, er jeg 4+2 i dag!IMG_20230716_035316.thumb.jpg.b05e5453c02e074870ea2488c3fa2986.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4+4

Så langt har jeg sluppet unna med veldig lite symptomer, mye mindre enn pms-symptomene jeg har til vanlig. Jeg blir til vanlig ganske lett kvalm, så er takknemlig for hver dag jeg får uten kvalme. 

Fram til nå har symptomene vært:

- oppblåst (så pass at det ser mistenkelig ut)

- treg mage og antydning til forstoppelse

- lett andpusten

Nyter enn så lenge formen slik den er nå, for jeg antar at det kommer til å endre seg om ikke alt for lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kiwien skrev (4 minutter siden):

4+4

Så langt har jeg sluppet unna med veldig lite symptomer, mye mindre enn pms-symptomene jeg har til vanlig. Jeg blir til vanlig ganske lett kvalm, så er takknemlig for hver dag jeg får uten kvalme. 

Fram til nå har symptomene vært:

- oppblåst (så pass at det ser mistenkelig ut)

- treg mage og antydning til forstoppelse

- lett andpusten

Nyter enn så lenge formen slik den er nå, for jeg antar at det kommer til å endre seg om ikke alt for lenge!

Min svangerskapskvalme kom brått og som kastet på meg i slutten av uke 5. Du er litt tidlig ute ennå, så det kan komme etter hvert.

Men samtidig er det jo ikke alle som opplever svangerskapskvalme. Noen slipper faktisk unna! Vi krysser fingrene for at du er en av dem :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5+6

Snart seks uker, og jeg vet fremdeles ikke om det helt har gått opp for meg at jeg er gravid. Det ligger i bakhodet og styrer mange av valgene mine i løpet av dagen, men likevel er det som om det ikke egentlig gjelder meg? Merkelig.

Jeg har litt mer symptomer nå enn jeg hadde da jeg skrev forrige innlegg, men det går litt opp og ned. Av og til får jeg en bølge av kvalme, men det er foreløpig ikke så intenst at jeg ikke klarer å leve normalt. Magen tar allerede større plass, og jeg må velge klær med omhu for å føle meg komfortabel. Jeg har ikke så fryktelig ømme bryster, men jeg kjenner det litt mer nå. 

Jeg er litt spent på å starte på jobb igjen i neste uke. Klarer jeg å holde det skjult for kollegaene mine? Vi er gode venner og deler mye med hverandre. Det hadde ikke gjort meg noe å dele nyheten egentlig, men det føles litt for tidlig. Samtidig tror jeg de ville være veldig gode støttespillere hvis det skulle gå galt og ende i spontanabort. Vi får se. Jeg prøver å holde det skjult litt til, men jeg tror ikke jeg orker å lyge.

Er det forresten noen andre gravide klatrere her? Jeg har så langt latt være å buldre pga. fall, men har hørt at klatring med tau skal gå greit. Noen erfaringer? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6+6

Denne uken på jobb har gått veldig fint, jeg har ikke vært så kvalm som jeg fryktet. Symptomene går veldig i bølger og det gjør meg litt nervøs - den ene dagen er jeg kvalm, ekstremt opptatt av mat og alltid litt for varm, mens den neste føler jeg meg helt som meg selv igjen. Dagene uten symptomer er jeg bekymret for at det ikke skal være noe liv i magen likevel. Men jeg har ikke sett noe blod så langt, så jeg må bare stole på at alt er som det skal! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med graviditeten!😍 Spennende å følge med noen som ligger såpass likt i løypa (jeg er 7+1 i dag)☺️

Så deilig at jobbstrategi har gått greit! Her ble det hjemmekontor hele første uka etter ferien, slet så med å være kvalm særlig på bussen på vel til jobb🥲 Jeg kjenner meg forresten veldig igjen i å være kvalm, ekstremt opptatt av mat (!) og alltid altfor varm!🥵 

Angående varierende symptomer er min erfaring at det er veldig normalt at dette varier fra dag til, så det ville jeg absolutt ikke bekymret meg noe for (selv om jeg vet hvor lett det er å bekymre seg for absolutt alt som gravid!)🥰

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annabel skrev (12 timer siden):

Gratulerer så mye med graviditeten!😍 Spennende å følge med noen som ligger såpass likt i løypa (jeg er 7+1 i dag)☺️

Så deilig at jobbstrategi har gått greit! Her ble det hjemmekontor hele første uka etter ferien, slet så med å være kvalm særlig på bussen på vel til jobb🥲 Jeg kjenner meg forresten veldig igjen i å være kvalm, ekstremt opptatt av mat (!) og alltid altfor varm!🥵 

Angående varierende symptomer er min erfaring at det er veldig normalt at dette varier fra dag til, så det ville jeg absolutt ikke bekymret meg noe for (selv om jeg vet hvor lett det er å bekymre seg for absolutt alt som gravid!)🥰

Tusen takk, og gratulerer til deg også! Morsomt at vi ligger såpass likt og at vi i tillegg har lignende symptomer! 

Å, takk, det var betryggende å høre! ❤️Nå skal jeg prøve å slappe av og faktisk nyte dager med svakere symptomer🥰I dag da jeg våknet hadde jeg spottet litt, men tenker foreløpig at det sikkert er uskyldig.

Å være kvalm på bussen (særlig i kombinasjon med å være for varm) er bare helt grusomt! Jeg har klart meg bra denne uken fordi jeg har klart å unngå rushet. Hjelper å ha sitteplass og at det ikke er så varmt😅Håper du kommer deg greit gjennom det de dagene du er nødt å reise inn😊

Jeg har nå begynt å kaste opp, men mest hvis det er ubehagelige lukter osv. Jeg trenger egentlig ikke å være kvalm en gang, så det kommer litt brått på. Prøver å unngå offentlige toaletter, osv, men er litt verre når det plutselig kommer inn en stinkende, våt hund på bussen🤢

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å ta postafen på kvelden? Det tok de verste kvalmetoppene mine + at jeg fikk sove godt :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fame skrev (På 6.8.2023 den 9.33):

Har du prøvd å ta postafen på kvelden? Det tok de verste kvalmetoppene mine + at jeg fikk sove godt :ler:

Takk for tipset! Har postafen klar i tilfelle kvalmen blir uutholdelig😊Høres deilig ut med god søvn som bieffekt😉

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

7+6 og ny morgenrutine er på plass: Spise frokost nr.1 (som skal kastes opp fem minutter senere) før frokost nr.2 (som vanligvis holder litt lenger). Morgenfuglen som jeg vanligvis er har tatt seg en pause og kommer seg ikke på jobb før i 9.30-10.00-tiden.

Jeg har blitt satt opp på litt kveldsjobbing noen dager i uken framover. Fordi det var min tur å ta en for laget. Blessing in disguise 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

10+6

Første trimester har føltes som en evighet, men nå begynner det å nærme seg slutten! Jeg kaster fortsatt opp om morgenen, men er ellers i ganske god form. Prøver å holde meg aktiv og trene, men kjenner at jeg har begynt å få vondt i korsryggen etter trening. Kan det være bekkenplager allerede nå?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

12+2

Bare noen dager igjen av første trimester. Det føles fortsatt uvirkelig at det bor noen i magen min, og det på tross av alle symptomene og det at magen har blitt synlig større, i alle fall for meg og min kjære. Første trimester har gått overraskende bra. Kvalmen har vært håndterbar, og selv om jeg har kastet opp nesten hver dag, føler jeg fortsatt at jeg har kommet meg gjennom hverdagen. Jeg har kjent litt på bekkensmerter, men det er foreløpig ikke altfor ille.

Første trimester har også gitt noen overraskende fordeler. Jeg har ikke kjent så mye på humørsvingninger - derimot har jeg følt meg bedre mentalt enn noensinne. Kjenner på takknemlighet for å slippe PMS-plagene jeg ellers har hver måned. Det aller beste er å slippe angsten og søvnløsheten som kommer krypende hver gang syklusen nærmer seg slutten. Det er en fantastisk følelse å kjenne meg så trygg i meg selv! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12+3

Jeg fikk meg en støkk i dag tidlig da det var friskt blod på papiret. Heldigvis fant jordmor hjertelyd hos fosteret, og alt er bra❤️😭

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...