Er det bare meg som ikke skjønner hypen med Barbiefilmen?

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

har det egentlig vært noen særlig "Hype" rundt denne filmen da?? 

jeg har lagt merke til at det har kommet trailer på Youtube angående denne filmen, men dette har jo skjedd med en drøss andre filmer også...  

Anonymkode: a3d37...bbc

Det har vært enormt med hype/markedsføring rundt denne filmen. Er jo ikke vanlig at Google har fyrverkeri når man googler filmens navn: 

2 hours ago, Veggdyret said:

Anbefaler alle å google "Barbie" og se fyrverkeriet 

 

Anonymkode: ce533...897

[Melpomene]

Det er ikke noe større "hype" rundt Barbie (2023) enn det er rundt de fleste andre storstudio-filmene om dagen, men hvor i verden man befinner seg, og hvordan den enkelte brukers algoritmer er satt sammen, kan kanskje påvirke hvor mye reklame man evt får for den i sosiale medier, o.l.

Den virkelige "hypen" her handler om at Barbie (2023) og Oppenheimer (2023) slippes på kino samme helg. Alle som har det minste snev av interesse for samtids popfilm har nok fått med seg hvem Greta Gerwig og Christopher Nolan er, og at de to har premiere på hver sin storfilm samme helg er en ganske stor begivenhet i et filmår. På min lokale multiplex er det faktisk ingen andre filmer enn disse to som vises fredag-søndag, til tross for at kinoen har 18 saler. Ergo blir det mye "Barbenheimer" i sosiale medier, fordi veldig mange er innmari spent på enten den ene eller den andre, eller aller helst begge filmene. Det har lite med skuespillerne å gjøre, eller engang innhold i filmene, men om regissørene. Vi kan nok fint fastslå at foruten dette er det få fellestrekk mellom en satirisk komedie om Matells største merkevare og en historisk biopic, vil jeg tro?

Barbie (2023) har heller ikke barn som målgruppe slik som mange ser ut til å tro, den sikter seg mot de som lekte med Barbiedukker som barn og nå er voksne, og spiller på nostalgi. (Her i UK har den fått anbefalt aldersgrense 12A, BBFC grunngir dette med "moderate innuendo, brief sexual harassment, implied strong language".)

Personlig har jeg andre kinopremierer jeg er langt mer spent på i 2023 enn disse to, men det er en annen sak. Jeg kommer selvsagt til å se begge, om ikke i premierehelga, så i alle fall i løpet av kort tid. Og jeg dømmer som kjent aldri en film før jeg har sett den, så her stiller vi med åpent sinn, moderate forventninger og akkurat passe stor bøtte popcorn  

For øvrig er det mange hundre andre filmer som utgis i år, så de som vil ha noe annet klarer nok helt fint å finne det også.

[AnonymBruker]

Vi er en jentegjeng som nesten ikke klarer å vente , blir ut å spise middag å på kino den dagen 🥰 vi syns det ser ut som en gøy film 🥹😊

Anonymkode: dcb9f...09e

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det har vært enormt med hype/markedsføring rundt denne filmen. Er jo ikke vanlig at Google har fyrverkeri når man googler filmens navn: 

 

Anonymkode: ce533...897

Ojsann. Nå måtte jeg google Oppenheimer også, men der ble jeg skuffet. Kom ingen atomsky fra google. 🔥

Anonymkode: 4147c...e97

[AnonymBruker]

Har Barbie filmen gått på kino i USA enda?

Anonymkode: 21ae1...a27

[AnonymBruker]

Haha, fikk nyhetsbrev om Barbie med "filmen du ikke visste du trengte" 😅. 

Anonymkode: 4147c...e97

[AnonymBruker]

Synes løsningen med å ha slipp på to storfilmer samtidig, Barbie for kvinner og Oppenheimer for menn, er en fin måte å treffe publikum på. Slik har begge kjønn et tilbud på kino.

Anonymkode: 41f8a...609

[Gjest Elooon]

Du er ikke alene om det ts. Skjønner det ikke jeg heller. Tviler på jeg skal se noe barbie film, men hvem vet hva folk lokker meg til å se  

Oppenheimer skal jeg se. Det er i alle fall sikkert.

[jukkapalme]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Synes løsningen med å ha slipp på to storfilmer samtidig, Barbie for kvinner og Oppenheimer for menn, er en fin måte å treffe publikum på. Slik har begge kjønn et tilbud på kino.

Anonymkode: 41f8a...609

Haha, dette må være kødd  Oppenheimer er da ikke bare for menn. Jeg er kvinne og skal se den, vet om flere kvinner som vil se den også. Barbiefilmen kommer jeg kanskje til å se når den kan strømmes. Gidder ikke se den på kino selv om den sikkert er morsom for oss som har lekt med Barbie da vi var små. 

[AnonymBruker]

Stort sett bare enormt strålende kritikker

https://www.rottentomatoes.com/m/barbie

Og et par norske:

https://www.dagbladet.no/kultur/kjonnskrig-i-barbieland/79913076

"Barbie» er en latter- og tankevekkende konfettikanon."

https://www.bt.no/kultur/anmeldelser/i/3EwPd0/fremtiden-er-lyserosa

"Forventninger innfris og fordommer knuses i en av årets beste og mest rosa filmer."

Anonymkode: 3fc57...cf9

[AnonymBruker]

5 hours ago, jukkapalme said:

Haha, dette må være kødd  Oppenheimer er da ikke bare for menn. Jeg er kvinne og skal se den, vet om flere kvinner som vil se den også. Barbiefilmen kommer jeg kanskje til å se når den kan strømmes. Gidder ikke se den på kino selv om den sikkert er morsom for oss som har lekt med Barbie da vi var små. 

Enig. Christopher Nolan er nærmest garanti for god film. 

Anonymkode: ce533...897

[AnonymBruker]

Jeg og venninnegjengen min skal se. Jeg både elsker rosa og Margot ❤

Anonymkode: 3a027...17e

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2023 den 23.55):

Oppenheimer skal jeg se, men Barbie?!

 

Margot er en fin dame, men hva så? 
 

Anonymkode: caa8b...547

Har lyst til å se siste Indiana Jones filmen mye mer. Barbie er ikke helt min smak. Men folk er forskjellig.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke den virker bra. Noen venninner ville ha meg med på kino å se den, men nei det er jeg ikke interessert i å bruke penger på. 

Anonymkode: eb6e9...071

[AnonymBruker]

En av anmeldelsene i en av avisene:

«Den Stereotypiske Barbie (Margot Robbie) – Barbien over alle Barbier, selve den blonde ur-Barbien – våkner uthvilt i en hjerteformet seng, står opp, tar seg en dusj (det er ikke noe vann i dusjen), spiser frokost (det er ikke noe melk i kartongen heller) og svever fra tredje etasje i drømmehuset ned til førersetet i den rosa kabrioleten i oppkjørselen.

Hilser på alle de andre Barbie-ene i nabolaget. (Alle kvinner heter «Barbie» i Barbieland, og alle mennene heter «Ken», bortsett fra én, spilt av Michael Cera, som heter Allan og muligens er en produksjonsfeil).

Det er nok en perfekt, solrik og knallrosa dag, og når kvelden kommer blir det jentefest. Alle kommer til å kose seg. Det gjør de alltid. Hver bidige kveld. Himmelen, som David Byrne sang, er et sted der det aldri skjer noe.

Det er kvinner som styrer butikken i Barbieland. Det er de som er leger, politikere og andre samfunnsstøtter. Mennene – kennene – er statister. Pynt. «Vår» Ken, Ryan Gosling, har følelser for «vår» Barbie (altså Robbie). Men hun har ingen for ham. Hun trenger ham ikke, og det er ikke noe som heter sex i Barbieland.

Trøbbelet starter en kveld da Barbie plutselig får en helt ny tanke i hodet: Døden! Noe så ubehagelig – hvor i all verden kom den fra? Verre skal det bli. Hun oppdager at hun er blitt plattfot, uegnet for høye hæler, og har fått cellulitt på det ene låret. Barbie må til Barbie-samfunnets eneste litt utstøtte Barbie, «Weird Barbie» (Kate McKinnon), for å komme til bunns i mysteriet.

«Weird Barbie» ble «rar» fordi eieren hennes i den virkelige verden – den finnes nemlig – lekte vel røft med henne. Slik det hender at jenter gjør når de kommer i en viss alder, og utvikler et behov for å rive hodene av de gamle dukkene sine. «Weird Barbie» mistenker at noe lignende kan ha forårsaket Stereotypiske Barbies plutselige forfall.

Til menneskeland bærer det, via land og vann. Nærmere bestemt til Los Angeles, der leketøysprodusenten Mattel holder til. Barbie finner sin tidligere eier, Sasha (Ariana Greenblatt), uten særlig problemer. Sistnevnte er nå en frittalende tenåring, en politisert gen z-feminist, og det er en årsaktil at hun kastet Barbie i søpla. Det er at hun nå anser Barbie for å være en skadelig innflytelse på seg selv og sine medsøstre. Ja, en fascist, faktisk.

En «fascist»! Stereotypiske Barbie må gråte. To salte tårer renner nedover det vakre ansiktet med de perfekte kinnbeinene. Barbie har aldri grått før, og der hun sitter og sipper i parken går det opp for henne at den virkelige verden er kompleks, full av misfornøyde, uperfekte mennesker. Erkjennelsen er skremmende og spennende.

Menneskelige følelser skal imidlertid snart vise seg å være Barbies minste problem. Ken har nemlig blitt med til Los Angeles, der den mannlige bimboen får lære hvordan ting går for seg i den virkelige verden, der menn bestemmer. Ken, så usikker og kuet, liker det han ser. Han bestemmer seg for å ta med konseptet – patriarkatet – hjem til Barbieland. 

Må Barbie-ene heretter belage seg på å leve i en verden full av maskulin mansplaining? Der de må late som om de er opptatt av ting gutter er opptatt av, som for eksempel «Zack Snyder’s Justice League»? (Her lo undertegnede godt, gitt). Er det rosa paradiset tapt for alltid?

«Barbie» er en film signert den uhyre talentfulle skuespilleren og regissøren Greta Gerwig, med et manus forfattet i tospann med partneren hennes, Noah Baumbach. Begge er nært forbundet med det vi fremdeles kaller «indie»-film, det vil si produksjoner som er blitt til på siden av det mest smurte Hollywood-systemet. Slike har gjerne andre målsettinger enn de mest typiske Hollywood-produksjonene. Også kommersielt.

«Hypen» forut for «Barbie» har i så måte ikke nødvendigvis gjort den noen tjenester. Filmen er, til en viss grad, blitt solgt inn som noe annet enn den er.
Det er ingen barnefilm dette. Ikke en komedie for tenåringer heller. «Barbie» er primært rettet mot film- og populærkultur-interesserte som anser seg for å være mer eller mindre sofistikerte, og som allerede kan skrive under på budskapet den bringer til torgs. Med andre ord folk som satt lekene fra barndommen på loftet for ganske mange år siden.

«Barbie» er laget i samarbeid med et leketøysfirma, men er, fargepaletten til tross, ingen typisk Disney-film. Det er ingen ulempe, i hvert fall ikke i en tid da selv Disney har dempet produksjonen av «typiske Disney-filmer». Gerwig har som mål å si noe om temaene vi diskuterer i offentligheten hver dag – fra «glasstak» i arbeidslivet til unge menneskers mentale helse. (En av filmens beste meta-vitser er den om «Deprimerte Barbie»).

Så vil nok enkelte av oss mene at hun gjerne kunne tatt hardere i.

For det er en mild satire, dette – i enkelte strekk noe som ligner en inspirerende motivasjonstale på film. Glimrende å se på, aldri kjedelig, men åpenbart redd for tråkke på for mange tær (inkludert Marttels – og Kens).

Om jeg skal driste meg til å destillere hva det er Gerwig prediker ned til noen korte setninger, blir det disse: Alle mennesker fortjener å leve meningsfulle liv. Gjerne et helt vanlig og «grått» liv – om det er detsom er meningsfullt for deg. Lik lønn for likt arbeid? Ikke noe å diskutere en gang. Lek med hvilke leker du vil når du er barn. Men når du blir voksen må du bli et individ. Tenk litt mindre på «kjønnsroller». Reflekter litt mer over hvem du er.

De fleste vil kunne slutte seg til dette. Det er ikke kontroversielle synspunkter, og Gerwig er sannelig ikke den første som målbærer dem. «Barbie» er allround humanistisk snarere enn utelukkende feministisk, og påpasselig med å innprente oss at vi ikke må «glemme gutta»: Livet er ikke en dans i rosa for noen. 

Om den i perioder kan bli svulstig og søtladen, sørger Gerwig som regel for å punktere pompøsiteten med en velplassert vits (også helt til sist).

Gerwig har ikke laget den filmen «mange» trodde hun kom til å lage (men som de som kjenner filmskaperen fra før, visste at den aldri kunne bli). Ikke er det den beste filmen hennes heller. Men med litt velvilje kan vi si at hun skapt noe som lokker til seg et intetanende publikum, på smått «falske» premisser, og deretter serverer noe lettere subversivt. En politisk film, pakket inn i en prinsessedrøm.

At den ser ut som toppen av en bløtkake av hardplast og pappmasjé, vil være et betydelig pluss for de fleste. Rosa er en fin farge.

 

Anonymkode: 305f0...d08

[Entern]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Stort sett bare enormt strålende kritikker

https://www.rottentomatoes.com/m/barbie

Og et par norske:

https://www.dagbladet.no/kultur/kjonnskrig-i-barbieland/79913076

"Barbie» er en latter- og tankevekkende konfettikanon."

https://www.bt.no/kultur/anmeldelser/i/3EwPd0/fremtiden-er-lyserosa

"Forventninger innfris og fordommer knuses i en av årets beste og mest rosa filmer."

Anonymkode: 3fc57...cf9

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En av anmeldelsene i en av avisene:

«Den Stereotypiske Barbie (Margot Robbie) – Barbien over alle Barbier, selve den blonde ur-Barbien – våkner uthvilt i en hjerteformet seng, står opp, tar seg en dusj (det er ikke noe vann i dusjen), spiser frokost (det er ikke noe melk i kartongen heller) og svever fra tredje etasje i drømmehuset ned til førersetet i den rosa kabrioleten i oppkjørselen.

Hilser på alle de andre Barbie-ene i nabolaget. (Alle kvinner heter «Barbie» i Barbieland, og alle mennene heter «Ken», bortsett fra én, spilt av Michael Cera, som heter Allan og muligens er en produksjonsfeil).

Det er nok en perfekt, solrik og knallrosa dag, og når kvelden kommer blir det jentefest. Alle kommer til å kose seg. Det gjør de alltid. Hver bidige kveld. Himmelen, som David Byrne sang, er et sted der det aldri skjer noe.

Det er kvinner som styrer butikken i Barbieland. Det er de som er leger, politikere og andre samfunnsstøtter. Mennene – kennene – er statister. Pynt. «Vår» Ken, Ryan Gosling, har følelser for «vår» Barbie (altså Robbie). Men hun har ingen for ham. Hun trenger ham ikke, og det er ikke noe som heter sex i Barbieland.

Trøbbelet starter en kveld da Barbie plutselig får en helt ny tanke i hodet: Døden! Noe så ubehagelig – hvor i all verden kom den fra? Verre skal det bli. Hun oppdager at hun er blitt plattfot, uegnet for høye hæler, og har fått cellulitt på det ene låret. Barbie må til Barbie-samfunnets eneste litt utstøtte Barbie, «Weird Barbie» (Kate McKinnon), for å komme til bunns i mysteriet.

«Weird Barbie» ble «rar» fordi eieren hennes i den virkelige verden – den finnes nemlig – lekte vel røft med henne. Slik det hender at jenter gjør når de kommer i en viss alder, og utvikler et behov for å rive hodene av de gamle dukkene sine. «Weird Barbie» mistenker at noe lignende kan ha forårsaket Stereotypiske Barbies plutselige forfall.

Til menneskeland bærer det, via land og vann. Nærmere bestemt til Los Angeles, der leketøysprodusenten Mattel holder til. Barbie finner sin tidligere eier, Sasha (Ariana Greenblatt), uten særlig problemer. Sistnevnte er nå en frittalende tenåring, en politisert gen z-feminist, og det er en årsaktil at hun kastet Barbie i søpla. Det er at hun nå anser Barbie for å være en skadelig innflytelse på seg selv og sine medsøstre. Ja, en fascist, faktisk.

En «fascist»! Stereotypiske Barbie må gråte. To salte tårer renner nedover det vakre ansiktet med de perfekte kinnbeinene. Barbie har aldri grått før, og der hun sitter og sipper i parken går det opp for henne at den virkelige verden er kompleks, full av misfornøyde, uperfekte mennesker. Erkjennelsen er skremmende og spennende.

Menneskelige følelser skal imidlertid snart vise seg å være Barbies minste problem. Ken har nemlig blitt med til Los Angeles, der den mannlige bimboen får lære hvordan ting går for seg i den virkelige verden, der menn bestemmer. Ken, så usikker og kuet, liker det han ser. Han bestemmer seg for å ta med konseptet – patriarkatet – hjem til Barbieland. 

Må Barbie-ene heretter belage seg på å leve i en verden full av maskulin mansplaining? Der de må late som om de er opptatt av ting gutter er opptatt av, som for eksempel «Zack Snyder’s Justice League»? (Her lo undertegnede godt, gitt). Er det rosa paradiset tapt for alltid?

«Barbie» er en film signert den uhyre talentfulle skuespilleren og regissøren Greta Gerwig, med et manus forfattet i tospann med partneren hennes, Noah Baumbach. Begge er nært forbundet med det vi fremdeles kaller «indie»-film, det vil si produksjoner som er blitt til på siden av det mest smurte Hollywood-systemet. Slike har gjerne andre målsettinger enn de mest typiske Hollywood-produksjonene. Også kommersielt.

«Hypen» forut for «Barbie» har i så måte ikke nødvendigvis gjort den noen tjenester. Filmen er, til en viss grad, blitt solgt inn som noe annet enn den er.
Det er ingen barnefilm dette. Ikke en komedie for tenåringer heller. «Barbie» er primært rettet mot film- og populærkultur-interesserte som anser seg for å være mer eller mindre sofistikerte, og som allerede kan skrive under på budskapet den bringer til torgs. Med andre ord folk som satt lekene fra barndommen på loftet for ganske mange år siden.

«Barbie» er laget i samarbeid med et leketøysfirma, men er, fargepaletten til tross, ingen typisk Disney-film. Det er ingen ulempe, i hvert fall ikke i en tid da selv Disney har dempet produksjonen av «typiske Disney-filmer». Gerwig har som mål å si noe om temaene vi diskuterer i offentligheten hver dag – fra «glasstak» i arbeidslivet til unge menneskers mentale helse. (En av filmens beste meta-vitser er den om «Deprimerte Barbie»).

Så vil nok enkelte av oss mene at hun gjerne kunne tatt hardere i.

For det er en mild satire, dette – i enkelte strekk noe som ligner en inspirerende motivasjonstale på film. Glimrende å se på, aldri kjedelig, men åpenbart redd for tråkke på for mange tær (inkludert Marttels – og Kens).

Om jeg skal driste meg til å destillere hva det er Gerwig prediker ned til noen korte setninger, blir det disse: Alle mennesker fortjener å leve meningsfulle liv. Gjerne et helt vanlig og «grått» liv – om det er detsom er meningsfullt for deg. Lik lønn for likt arbeid? Ikke noe å diskutere en gang. Lek med hvilke leker du vil når du er barn. Men når du blir voksen må du bli et individ. Tenk litt mindre på «kjønnsroller». Reflekter litt mer over hvem du er.

De fleste vil kunne slutte seg til dette. Det er ikke kontroversielle synspunkter, og Gerwig er sannelig ikke den første som målbærer dem. «Barbie» er allround humanistisk snarere enn utelukkende feministisk, og påpasselig med å innprente oss at vi ikke må «glemme gutta»: Livet er ikke en dans i rosa for noen. 

Om den i perioder kan bli svulstig og søtladen, sørger Gerwig som regel for å punktere pompøsiteten med en velplassert vits (også helt til sist).

Gerwig har ikke laget den filmen «mange» trodde hun kom til å lage (men som de som kjenner filmskaperen fra før, visste at den aldri kunne bli). Ikke er det den beste filmen hennes heller. Men med litt velvilje kan vi si at hun skapt noe som lokker til seg et intetanende publikum, på smått «falske» premisser, og deretter serverer noe lettere subversivt. En politisk film, pakket inn i en prinsessedrøm.

At den ser ut som toppen av en bløtkake av hardplast og pappmasjé, vil være et betydelig pluss for de fleste. Rosa er en fin farge.

 

Anonymkode: 305f0...d08

Ser bra ut 🩷💕

[Snok1]

Jeg har veldig lyst til å se den. Jeg tror Barbie er et interessant prisme å bruke for å se på kvinners rolle i dagens verden. Gina Gerwig er en kul regissør, og Gosling/Robbie er flotte skuespillere. 

[AnonymBruker]

Mitt forhold til Barbie er at jeg spiddet en Barbie-dukke med kniv på scenen på Musikkens Dag for en del år siden som en del av en forestilling i protest mot anoreksi, så man kan vel selv tenke seg hva jeg mener om en film om henne ...

Anonymkode: 78e1a...def

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2023 den 22.55):

Oppenheimer skal jeg se, men Barbie?!

 

Margot er en fin dame, men hva så? 
 

Anonymkode: caa8b...547

Årets flopp. Men kanskje denne blir uten noe woke-piss. De klarer sikkert å lure inn en homo Ken. 

Anonymkode: f66b3...3ed

[Entern]

Snok1 skrev (7 minutter siden):

Jeg har veldig lyst til å se den. Jeg tror Barbie er et interessant prisme å bruke for å se på kvinners rolle i dagens verden. Gina Gerwig er en kul regissør, og Gosling/Robbie er flotte skuespillere. 

Samme her, stor fan av Margot og Gosling også 🩷💕 synes filmen virker interessant 🩷💕