Gå til innhold

Er så drittlei av å ikke bli gravid


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Neutral90 skrev (På 13.7.2023 den 20.25):

Herregud for noe vrøvl. 

Du må gjerne prøve å finne en kilde på dette.

Det stemmer faktisk at noen biologisk sett ikke klaffer.. Hvor mye det er forsket på vet jeg ikke, men i nær omgangskrets har jeg 2 eksempel på det. 

1- venninne: prøvde sammen med partner i 5 år, inkludert prøverør. Lykkes ikke. det ødela forholdet.. 3 år senere har hun 2 biologiske barn, laget på naturligvis med ny partner. (De fikk faktisk beskjed av legene når de holdt på å prøve at det var mulig de to biologisk sett ikke funket.) 

2 - kollega - gift 10år, prøvde store deler av disse årene. Lykkes ikke med naturlig eller ivf..  Ble skilt. Begge har i dag barn med andre partnere. Han fikk barn med ett ONS, hun med ny partner. 

Ett 3 eksempel - venninne og partner ble gravide, men ble oppdaget alvorlige feil med fosteret 3 ganger, 3 SA, 2 MA...Det var tortur for dem! De to genetisk sett kunne ikke få friske barn viste genetisk testing. Har barn i dag etter bruk av donor. 

Anonymkode: 901fd...27e

  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

https://academic.oup.com/humrep/article/36/12/3028/6377223
 

Det er dessverre slik at noen par rett og slett ikke er så kompatible når det gjelder å få barn. Har dere vurdert donorsperm? 

Jeg ble ikke gravid i forrige forhold etter 6 år, men tok under 7 mnd for å bli uplanlagt gravid (hoppet av i svingen) med ny partner. 

Anonymkode: 62374...583

Har aldri brukt kondom egentlig, og heller ikke annen prevensjon siden jeg var 19år og sluttet op p-piller. Aldri blitt gravid, trodde jeg var steril. Nåværende samboer tok det 3mnd og jeg var gravid. 

Anonymkode: 31b86...502

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Bare en stor digital klem til deg ts! Vi brukte bare 8 mnd før det klaffet, så jeg har virkelig ikke grunnlag, men jeg husker hvor uendelig skuffet jeg var alle de mnd det ikke gikk, og tør ikke tenke på hvor psykisk nedbrutt jeg ville blitt om det skulle vært sånn i 2 år.

Dere er beintøffe som står i de vonde følelsene, og gjerne helt alene mens du smiler til de sol har oppnådd det dere ønsker dere så uendelig høyt.

Lykke til videre på veien, håper virkelig det klaffer for dere snart ❤️

Anonymkode: 1b348...f24

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sender deg masse gode tanker ❤️

Kjenner meg veldig godt igjen, det tok 3,5 år for oss. Fikk nok av "ikke stress" "plutselig skjer det" råd av folk. I motsetning til deg ble jeg gravid, men har mistet 8-9 ganger. 

Dere er jo allerede i kontakt med leger og flinke folk høres det ut som. Jeg gikk privat og fikk hjelp. 

Det blir forhåpentligvis deres tur snart 🤞🏻🌼

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Føler veldig med deg!

Jeg prøvde i mange år! Tok til slutt embryoadopsjon i Riga. Har nå to nydelige små! Håper virkelig det går veien deres til slutt, jeg lover deg at det vil være verdt alt du nå går gjennom! 

Stor virtuell klem 

Anonymkode: 61d3d...d36

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Laura80 skrev (På 14.7.2023 den 17.26):

Det med stress er faktisk et kjent poeng. Årsaken ligger i at stress kan gjøre endring i hormonene slik at eggløsning kan utsettes , gjøres uregelmessig eller utebli, og dermed forbindes det med fertiliteten. Men i dag er man ofte gode med eltester og da er det jo enklere å finne en uregelmessig eggløsning også. (Om den ikke uteblir da)

Ja, stress kan utsette eggløsning eggløsning eller gjøre at den uteblir i noen få sykluser, eller i svært sjeldne tilfeller over tid. Om det er tilfelle, merker en det selv, ved at en har uregelmessige sykluser.

Men da er det snakk om stort og alvorlig stress. Og en vet heller ikke om det er stresset i seg selv, eller atferd som følge av stresset som er årsaken. Jeg mister f.eks. matlysten når jeg er veldig stresset, spiser lite og dårlig, og har opplevd å bli undervektig i en sånn grad at det påvirket eggløsningen. Da er det en faktor, men det gjelder de færreste som strever med å bli gravid, altså.

Og som ufrivillig barnløs hører en dette ganske ofte. Det er en utbredt myte at stress betyr så mye, men det er altså først og fremst en myte. 

Til TS, en stor klem til deg. Vi lyktes til slutt med IVF, og så fikk vi et barn til uten hjelp etterpå. Hadde en bare visst at det endte slik. Men vi var altså kompatible nok, selv om jeg også hørte den med at vi antagelig ikke passet sammen. Og begge barna mine ble unnfanget under stort stress. Første da jeg var helt fortvilt fordi det så ut til at dette ikke kom til å gå (noe helt annet enn det første prøveåret, da vi droppet prevensjon for å "se hva som skjedde", uten at det skjedde noe som helst utover at vi hadde det ganske trivelig). Og andre barn i en periode med alvorlig sykdom og død i omgangskrets og familien, sorg og oppstart i en ny jobb jeg følte at jeg ikke mestret. 

Anonymkode: 9d65c...3ac

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, stress kan utsette eggløsning eggløsning eller gjøre at den uteblir i noen få sykluser, eller i svært sjeldne tilfeller over tid. Om det er tilfelle, merker en det selv, ved at en har uregelmessige sykluser.

Men da er det snakk om stort og alvorlig stress. Og en vet heller ikke om det er stresset i seg selv, eller atferd som følge av stresset som er årsaken. Jeg mister f.eks. matlysten når jeg er veldig stresset, spiser lite og dårlig, og har opplevd å bli undervektig i en sånn grad at det påvirket eggløsningen. Da er det en faktor, men det gjelder de færreste som strever med å bli gravid, altså.

Og som ufrivillig barnløs hører en dette ganske ofte. Det er en utbredt myte at stress betyr så mye, men det er altså først og fremst en myte. 

Til TS, en stor klem til deg. Vi lyktes til slutt med IVF, og så fikk vi et barn til uten hjelp etterpå. Hadde en bare visst at det endte slik. Men vi var altså kompatible nok, selv om jeg også hørte den med at vi antagelig ikke passet sammen. Og begge barna mine ble unnfanget under stort stress. Første da jeg var helt fortvilt fordi det så ut til at dette ikke kom til å gå (noe helt annet enn det første prøveåret, da vi droppet prevensjon for å "se hva som skjedde", uten at det skjedde noe som helst utover at vi hadde det ganske trivelig). Og andre barn i en periode med alvorlig sykdom og død i omgangskrets og familien, sorg og oppstart i en ny jobb jeg følte at jeg ikke mestret. 

Anonymkode: 9d65c...3ac

Akkurat. Man blir bombardert med tips og råd, man kan bli stressa av det også. Og det betyr ikke at ikke det kan stemme eller at det ikke er mange ting man kan gjøre selv for å øke sjansene. Kosthold, søvn, aktivitet, stress, alt mulig spiller selvfølgelig inn på fertiliteten. Men man kan jo ikke vite hva som kommer til å hjelpe, om det hjelper. Man kan også bli utkjørt av å prøve alt mulig og bli skuffet og få skyldfølelse dersom det ikke er "nok".

Anonymkode: e3ffd...9ab

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Vet hvordan du har det, gikk flere år før jeg ble gravid, og da endte det med dødfødsel like før termin. Fikk regnbuebarnet vårt en stund etterpå og håper nå at vi klarer å få et barn til. Til sammenligning har en venninne av meg rukket å få tre barn på den tiden det tok meg å få ett. 

Vi som ikke blir gravide bare av å se en penis har jo hørt alt som er av tips og råd (ikke stress, reis på ferie, spis sunt og tren, ligg med føttene opp etter samleie osv), og har selvfølgelig prøvd alle råd i boka. Adopsjon og fosterbarn er også forslag som gjerne kommer, men det er noe med det å bære fram egne barn og ha barn som genetisk sett er ens egne (all ære til fosterforeldre, men det er ikke for alle).

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men sender en klem og gode tanker. Håper dere lykkes og at dere får barnet deres ❤️ det er en ensom og usynlig kamp som krever mye styrke ❤️

Anonymkode: 6d122...a80

  • Hjerte 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Forskning viser også at mødre som har brukt lang tid på å bli gravide, har forhøyet risiko for fødselsdepresjon. Greit å ha det i bakhodet, at det ikke er din skyld, men situasjonen 

Anonymkode: 08743...75c

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere blir stressa av det, så blir det jo enda vanskeligere for kroppen å forholde seg til hva som skal "gjøres". Rett og slett, den håndterer stress dårlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 13.7.2023 den 19.10):

les igjennom samtlige tråder her inne på KG om hvor mange probemer det drar med seg å ha barn. 

Les om overbefolkning og generelle framtidsutsiker for kloden 

Anonymkode: 6c4c4...f9e

Hva for en løk er du som svarer sånn i et forumforsiden ufrivillig barnløse? Nedlatende holdning mot en person som står i noe av det mest såre kan kan. At du ikke vil ha barn er greit det, men ikke sitt på din høywbhwst og undergrav andre følelser. 

Anonymkode: ddf64...0d8

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva for en løk er du som svarer sånn i et forumforsiden ufrivillig barnløse? Nedlatende holdning mot en person som står i noe av det mest såre kan kan. At du ikke vil ha barn er greit det, men ikke sitt på din høywbhwst og undergrav andre følelser. 

Anonymkode: ddf64...0d8

Herlig autokorrektur her! Men hovedpoenget er  kom deg ned av din høye hest. 

Anonymkode: ddf64...0d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
tussi680 skrev (På 17.7.2023 den 12.15):

Hvis dere blir stressa av det, så blir det jo enda vanskeligere for kroppen å forholde seg til hva som skal "gjøres". Rett og slett, den håndterer stress dårlig. 

Hvis man ønsker seg barn og har prøvd i lang tid, gjerne mange år, så er det tilnærmet umulig å ikke stresse.

Dessuten, de færreste stresset til å begynne med men man ble likevel ikke gravid. Så da er ikke stress en faktor for de heller.

Man går uansett ikke aktivt med 180 i puls hvis det er det du tror, men man kan bli litt nedstemt og redd for at det aldri skal gå. Det er ikke den typiske "det er 5 sekunder til klokka ringer" type stress det er snakk om.

Anonymkode: 1fd71...156

  • Liker 4
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Sender en klem ❤️ skjønner at det føles tungt når dette er «det eneste man vil», det er tøft å stå i og blir veldig altoppslukende. Dere ønsker sikkert å prøve litt til før dere går på andre alternativer, men som noen skriver så er det ikke alltid biologisk en match rett og slett. Da kan det klaffe ved å bruke donor, enten egg eller sperm. Kan være verdt å sjekke ut om dere har «prøvd alt» en stund til. 

Anonymkode: 67e9f...c32

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

God klem til deg, TS ❤️ Her tok det nesten 4 år før drømmen om å bli foreldre gikk i oppfyllelse. Det er en veldig tøff prosess å stå i, men fy søren som det er verdt det når det går veien til slutt.

Vi valgte å fortelle en god del venner og nærmeste familie om situasjonen vår. Vi fikk veldig mye støtte, det hjalp veldig. Det kan bli litt ensomt hvis man kun har partner å snakke med ❤️

Vi tok også en del vanskelige samtaler rundt alternativer dersom jeg ikke skulle bli gravid (adopsjon f.eks) og hvor lenge vi var villige til å prøve. Det var tøffe samtaler, men vi synes det var bedre å ha en slags tidsplan istedenfor å holde på i år etter år på ubestemt tid. 

Ellers er det viktig å være ekstra snille med hverandre, og med seg selv. Finn på hyggelig ting, prøv å finne en balanse mellom å leve så normalt som mulig og la kropp og hode få hvile ❤️

Ønsker deg masse lykke til ❤️ 

Anonymkode: c7510...b4c

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 13.7.2023 den 19.05):

Vi har prøvd i to år, har hatt flere forsøk med IVF men har ennå ikke fått innsett en gang. Jeg har aldri vært gravid, ikke en gang kjemisk. Jeg er så drittlei av at dette tar tid, at vi må bruke masse tid og penger og sette livene våre på vent i prosessen (selv om vi prøver å ikke gjøre det så er det mange ting vi går glipp av). Og jeg vet ikke om jeg noen gang blir gravid eller får et barn. Jeg har ingen å snakke med om dette, da alle mine venner er ferdig med å få barn. De lever bare sine vanlige liv med barn og henger med andre med barn og vi er bare utenfor alt føles det som.

Bare et lite hjertesukk.. Hvordan orke å stå i denne prosessen uten å bli helt nedbrutt?? 

Anonymkode: 33259...a45

https://kirstenkarchmer.com/conceivable

 

Sånn her ble jeg gravid før jeg rakk å få gjort IVF som var planlagt.

Anonymkode: fb130...8af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
Neutral90 skrev (På 13.7.2023 den 20.25):

Herregud for noe vrøvl. 

Du må gjerne prøve å finne en kilde på dette.

Helt enig. Er helt normalt å stresse under slik behandling. Nesten rart om man ikke stresser ❤️

Anonymkode: 8c93a...0f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...