Samlivsbrudd med barn.

[Hjelpsom]

18 hours ago, AnonymBruker said:

En måned etterpå kom det plutselig en "ny" kjæreste som var som et frimerke på han i flytte- og hussalgsprosessen. Det gjorde skikkelig vondt. Så fikk jeg vite at det var overlapping.

Selv om det ikke var helt likt for meg, så var det noe lignened for meg. Min eks "forelsket" seg i en ny 5 dager etter bruddet, kunne hun fortelle - hun blånektet for at hun allerede var forelsket under bruddet og fortsatt den dag i dag. Det var det vondeste med bruddet, at hun faktisk hadde hatt null følelser for meg den siste tiden og allerede var gått videre, og samtidig benektet det - etter en stund så var dette med på å hjelpe meg til å slippe mye av følelsene for henne.

[AnonymBruker]

man må huske på at den som går ofte er ferdig lenge før man informerer om det til ektefelle. 

Anonymkode: a4a8f...d6d

[AnonymBruker]

Hjelpsom skrev (43 minutter siden):

Har bare ett barn og der tok jeg ansvar fra dag en. Det gikk veldig "greit" for da fikk jeg litt kontroll over min egen lidelse og var fast bestemt på at det ikke skulle gå ut over han mer en selve bruddet.
Jeg var ute å gikk fryktelig mye, mange mange timer hver dag. Enkelte dager rundt 20 km, men snittet første 3 mnd var på 15 km daglig - det ga litt lindring.

Jeg fikk ikke i meg mat de første to ukene og gikk vel ned 15 kg første måneden og deretter 20 til i løpet av de neste tre månendene. Det skal sies at jeg er overvektsoperert for 10+ år siden, så jeg taper vekt raskt. Men om ikke annet så kom jeg endelig i mål og er nå bare bittelitt over normal BMI. - det ble en stor seier for meg selv og var med på å komme over bruddet - altså jeg følte meg mer atraktiv og fikk en følelse over at ja, kanskje noen andre vil ha meg og være verdt min kjærlighet. 😍
Det tyngste var å endre tankegang på at det var fryktelig å være alene 😱. Etter 22 år var dette ekstremt vanskelig, da jeg også følte at jeg hadde mistet min klippe her i livet og den personene jeg var villig til å gjøre alt for, til og med ofret livet. Jeg pratet daglig med meg selv om at liver går videre, jeg kunne gå videre og at jeg før eller siden ville finne en annen, og jeg sa konstant til meg selv at hun ikke var verdt det, at hun ikke fortjente meg osv. Det var ikke lett, men etter de første 3 mnd begynte ting å lette og endre seg og jeg fikk fokuset over på å gå videre. 
Jeg vasket forresten huset hver dag også for å han noe å gjøre
Jeg startet også konto på datingsider tidlig, og selv om jeg ikke gjorde noen innsats på å finne noen de første måndene, så fikk det meg til å venne meg til tanken på å bruke sånne sider når tiden var inne for det.

Forny garderoben, forny deg selv og endre litt på vaner. Spander på deg selv endringer, selv om økonomien er trang! - altså gi deg selv selvtillit.
 

De første 2 ukene måtte jeg ta angstdempende tabeletter, men sluttet tidlig med dem og begynte med ukentlige samtaler med en rådgiver, som per i dag nesten vet mer om meg enn meg selv og exen, det føles litt rart men også trygt.

Jeg vet det føles håpløst for deg akkurat nå, deg også TS. Men tro meg dere klarer å gå videre og hvorfor la exen påføre deg enda mere smerte en du allerede er påført, hvis du klarer deg og faktisk mestrer bruddet og ja hvorfor ikke vise at du klarer deg bedre en den som gikk. 

Viktige ting å si til seg selv daglig, og så ofte som mulig:
Det var ikke du som brøt!
Det var ikke du som knuste familien!
Det var ikke du som ikke var villig til å arbeide med forholdet!
Det var ikke du som ikke hadde følelser for partneren og som lot som!
Du var den loyale!
Du var den trofaste!
Du var den som hadde de ekte følelsene!

Det er også viktig å gjøre alt for å unngå konflikt med eks. og vise bitterhet og sinne. Legg også fra deg tanken om at exen kanskje kan komme tilbake. Jeg gjorde den feilen i starten og det var bare ødeleggende for meg selv - når jeg klarte å overkomme de feilene og innse at exen ikke var verdt det, så kjølnet også litt av følelsene for exen, og veien tilbake til et normalt liv ble lettere for hver dag 😊 

Men det er ikke over, det kommer fortsatt vonde tanker og tunge stunder. Gode minner og dårlige minner. Disse stundene blir det færre av etter hvert og de varer ikke så lenge. I starten var de der konstant. sakte men sikkert gikk det over og nå er det dager der jeg ikke tenker på det i det hele tatt. Men hun kommer aldri til å være glemt og vil bestandig ha en plass i hjertet mitt - selv om hun ikke fortjener det. for det kan man ikke styre.
 

 

Tusen takk for detaljerte råd og svar! Hvilken medisin følte du hjalp deg gjennom det værste?

Anonymkode: 461ed...9b7

[Christina82]

Ryddet for dosering av medikamenter. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for detaljerte råd og svar! Hvilken medisin følte du hjalp deg gjennom det værste?

Anonymkode: 461ed...9b7

Kan du skrive type medisin uten å nevne dose? Siden det ikke er lov på forumet.

Anonymkode: 461ed...9b7

[AnonymBruker]

Hjelpsom skrev (2 timer siden):

Har bare ett barn og der tok jeg ansvar fra dag en. Det gikk veldig "greit" for da fikk jeg litt kontroll over min egen lidelse og var fast bestemt på at det ikke skulle gå ut over han mer en selve bruddet.
Jeg var ute å gikk fryktelig mye, mange mange timer hver dag. Enkelte dager rundt 20 km, men snittet første 3 mnd var på 15 km daglig - det ga litt lindring.

Jeg fikk ikke i meg mat de første to ukene og gikk vel ned 15 kg første måneden og deretter 20 til i løpet av de neste tre månendene. Det skal sies at jeg er overvektsoperert for 10+ år siden, så jeg taper vekt raskt. Men om ikke annet så kom jeg endelig i mål og er nå bare bittelitt over normal BMI. - det ble en stor seier for meg selv og var med på å komme over bruddet - altså jeg følte meg mer atraktiv og fikk en følelse over at ja, kanskje noen andre vil ha meg og være verdt min kjærlighet. 😍
Det tyngste var å endre tankegang på at det var fryktelig å være alene 😱. Etter 22 år var dette ekstremt vanskelig, da jeg også følte at jeg hadde mistet min klippe her i livet og den personene jeg var villig til å gjøre alt for, til og med ofret livet. Jeg pratet daglig med meg selv om at liver går videre, jeg kunne gå videre og at jeg før eller siden ville finne en annen, og jeg sa konstant til meg selv at hun ikke var verdt det, at hun ikke fortjente meg osv. Det var ikke lett, men etter de første 3 mnd begynte ting å lette og endre seg og jeg fikk fokuset over på å gå videre. 
Jeg vasket forresten huset hver dag også for å han noe å gjøre
Jeg startet også konto på datingsider tidlig, og selv om jeg ikke gjorde noen innsats på å finne noen de første måndene, så fikk det meg til å venne meg til tanken på å bruke sånne sider når tiden var inne for det.

Forny garderoben, forny deg selv og endre litt på vaner. Spander på deg selv endringer, selv om økonomien er trang! - altså gi deg selv selvtillit.
 

De første 2 ukene måtte jeg ta angstdempende tabeletter, men sluttet tidlig med dem og begynte med ukentlige samtaler med en rådgiver, som per i dag nesten vet mer om meg enn meg selv og exen, det føles litt rart men også trygt.

Jeg vet det føles håpløst for deg akkurat nå, deg også TS. Men tro meg dere klarer å gå videre og hvorfor la exen påføre deg enda mere smerte en du allerede er påført, hvis du klarer deg og faktisk mestrer bruddet og ja hvorfor ikke vise at du klarer deg bedre en den som gikk. 

Viktige ting å si til seg selv daglig, og så ofte som mulig:
Det var ikke du som brøt!
Det var ikke du som knuste familien!
Det var ikke du som ikke var villig til å arbeide med forholdet!
Det var ikke du som ikke hadde følelser for partneren og som lot som!
Du var den loyale!
Du var den trofaste!
Du var den som hadde de ekte følelsene!

Det er også viktig å gjøre alt for å unngå konflikt med eks. og vise bitterhet og sinne. Legg også fra deg tanken om at exen kanskje kan komme tilbake. Jeg gjorde den feilen i starten og det var bare ødeleggende for meg selv - når jeg klarte å overkomme de feilene og innse at exen ikke var verdt det, så kjølnet også litt av følelsene for exen, og veien tilbake til et normalt liv ble lettere for hver dag 😊 

Men det er ikke over, det kommer fortsatt vonde tanker og tunge stunder. Gode minner og dårlige minner. Disse stundene blir det færre av etter hvert og de varer ikke så lenge. I starten var de der konstant. sakte men sikkert gikk det over og nå er det dager der jeg ikke tenker på det i det hele tatt. Men hun kommer aldri til å være glemt og vil bestandig ha en plass i hjertet mitt - selv om hun ikke fortjener det. for det kan man ikke styre.
 

 

Kan du skrive hvilken medisin som hjalp deg uten å nevne dose? Siden det ikke er lov her og blir slettet? ❤

Anonymkode: 461ed...9b7

[AnonymBruker]

Jeg fant meg en virkelig god bokserie, og begravde meg i dem.  Jeg lå på rommet og leste med en gang ungene hadde lagt seg. Det var faktisk game of thrones. Da var akkurat bok 3 kommet ut, og min søster sendte meg 1 og 2 bok som gave. Det blir så vondt over tid at jeg måtte bare koble litt ut.. og de bøkene leste jeg i filler. Det hjalp å gå inn i en annen verden og bare koble helt ut med litt smågodt og en god bok hver kveld. Sovne og glede meg til å lese boka neste dag.  

Senere ble det jo laget en serie.  

Prøv å fokuser litt på deg selv, koble ut fra tankekjør. Sakte men sikkert vil det gro en spire i deg, og nytt liv vokser fram. Men først må du være veldig snill med deg selv, fokuser på barn og prøv å kos deg med det. Det er sommer, og godt å komme seg ut på tur, ta en tur på stranda, og være glad for det man faktisk har. Barna

Anonymkode: 3974f...524

[AnonymBruker]

Konkrete tips til å komme seg tilbake til toleransevinduet/jobbe seg igjennom følelsene:

- Bruk sansene dine. Studer detaljer i det du har i nærheten. Legg merke til lyder. Lukt på sitron, kaffe, nyslått gress osv. Bruk fingrene til å kjenne på gjenstander og teksturer.

- Hør på musikk. Fortap deg i musikken og la følelsene komme. Kjenn etter om du trenger sint musikk, trist musikk eller glad musikk.

- Skriv. Sett deg ned og bare skriv ned tankene dine her og nå. Det behøver ikke være sammenhengende eller gi mening. Etterpå kan du makulere det om du vil.

- Bruk kroppen. Om det er en joggetur, en styrkeøkt eller bare rar dans på stuegulvet, bare bruk kroppen og bli andpusten.

- «Bank på» hos deg selv. Dette er noe jeg bare har begynt å gjøre på egen hånd, men jeg synes det er utrolig effektivt når jeg kjenner på uro og vonde følelser. Stå rett opp og ned og klapp med håndflatene rundt om på kroppen: nedover armene og bena, på hoftene, sidene og magen, slå deg på brystet, klapp på hodet osv. Fast og bestemt, men ikke så hardt at det gjør vondt. I det tempoet du selv føler for.

❤️

Anonymkode: 17471...303

[Carabilla]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2023 den 8.09):

Kort fortalt, mannen og jeg har tatt ut seperasjon. Jeg er helt knust. Klarer ikke spise eller sove. Føles som hele kroppen er i krig og kommer meg gjennom dagene på ren overlevelses instinkt. Sorgen, skammen og angsten er så stor at det kjennes ut som jeg skal rives i filler. Angsten griper meg mange ganger for dag og jeg får ikke puste. Hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg mest sannsynlig ikke vert på denne jord. Gått ned over 5 kilo på 2 uker. Mest av alt vil jeg bare blokkere han fra alt  for å beskytte meg selv. Som sagt jeg rives i filler og jeg er så sint for at han har ødelagt hele den fine familien vår av egoisme og trang til å dekke sine egne behov. Så hvordan kommer man seg gjennom dette når man har barn? Jeg må jo forholde meg til han, selv om han bare fortsetter å gjøre meg vondt. Erfaringer? Hvordan komme seg raskest gjennom kneika?

Anonymkode: 14d5a...46d

Hei, virkelig vondt å høre hvordan du har det.

Vært gjennom det samme og det finnes ikke noe fasitsvar egentlig...når man deler omsorg for barn må de alltid settes først og det vil være en fordel om dere har en grei tone for barnas skyld.

Tillat deg selv og sørge, bruk venner og familie rundt deg til å gråte og snakke om alt du tenker på..vet mange også har nytte av  psykolog eller coach for å sortere tankene.

Ta tiden til hjelp❤️

Styrkeklem 💗

[Hjelpsom]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kan du skrive type medisin uten å nevne dose? Siden det ikke er lov på forumet.

Anonymkode: 461ed...9b7

Hydroxyzine Orifarm

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, ts?

Anonymkode: 461ed...9b7

[AnonymBruker]

Hjelpsom skrev (20 timer siden):

Hydroxyzine Orifarm

Takk. Og takk for det fine svaret ditt, med så mange gode råd.

Jeg sliter med det du nevner, å innfinne meg med at det er slutt. Jeg leter og leter etter håp for at han kan snu. Det er nesten som om det er det som holder meg oppe. At jeg i det hele tatt står opp og i noen grad klarer å være med barna. Jeg strever skikkelig med å holde meg oppe for dem, og de ser at jeg er langt langt nede. Tiltaksløs og trist, klarer ikke gjøre noe. Men tanken på at kanskje vi kan prøve på nytt, om vi bare får pratet én gang til, om han skjønner hva han mister, etc etc....Det får meg gjennom dagen, time for time. Så jeg klarer ikke slippe det. Da føles det som avgrunnen vil åpne seg.

Anonymkode: 461ed...9b7

[Hjelpsom]

On 7/15/2023 at 4:12 PM, AnonymBruker said:

Takk. Og takk for det fine svaret ditt, med så mange gode råd.

Jeg sliter med det du nevner, å innfinne meg med at det er slutt. Jeg leter og leter etter håp for at han kan snu. Det er nesten som om det er det som holder meg oppe. At jeg i det hele tatt står opp og i noen grad klarer å være med barna. Jeg strever skikkelig med å holde meg oppe for dem, og de ser at jeg er langt langt nede. Tiltaksløs og trist, klarer ikke gjøre noe. Men tanken på at kanskje vi kan prøve på nytt, om vi bare får pratet én gang til, om han skjønner hva han mister, etc etc....Det får meg gjennom dagen, time for time. Så jeg klarer ikke slippe det. Da føles det som avgrunnen vil åpne seg.

Anonymkode: 461ed...9b7

Slipp den tanken, den bare ødelegger deg mer. Mest sansynlig så skjønner ikke han hva han har mistet og interessen for å prøve igjen er meget sansynlig ikke til stedet alt etter hvordan bruddet skjedde og foranledningen. Uansett bør ikke du prøve å prate med han om forsoning, da han mest sansynlig ikke er lydhør før han eventuelt er klar for det selv. Men spør deg selv; er det verdt å gi han en sjanse til, hva er sjansen for at han bryter igjen og knuser deg fullstendig neste gang, jeg mener siden du er så lang nede nå, hva skjer da eventuelt neste gang?🤔

Når og hvis du slipper tanken om forsoning og det å finne tilbake til hverandre vil din tilhelningsprosess starte opp og gå mye raskere. At barna ser at du er langt nede er greit, i følge det jeg har lært tar de ikke skade av det, men lærer av det - så lenge de ikke får/sitter med ansvaret for å holde deg oppe. Jeg brøt også totalt sammen foran min 11 åring en gang tidlig etter bruddet. Det han da gjorde var å ta rundt meg og bare holde meg mens jeg gråt. Det hadde enorm betydning for meg og jeg har ikke brutt sammen foran han flere ganger - har spurt 2 fagpersoner om det var skadelig for han og beskjeden jeg fikk var at det ikke var skadelig og ga han en erfaring i empati og sorghåndtering, men at jeg også ikke burde bryte sammen foran han flere ganger. 

Prøv å tving deg til å ha tiltakslyst med barna, men gjør da ting som dere som familie ikke gjorde sammen før om mulig. Det vil være bra for deg og får tankene dine til å ikke henge seg opp i bruddet og tapet av den som betydde mest for deg. Tiltakslyst til husarbeid kan du legge på hylla, huset klarer seg og det er ikke krise dersom det ikke blir rengjort på en stund. Bruk heller den energien du har på barna og din egen sorgprosess.

Opp med haken, det blir bedre! Jeg var like knust som deg og vurderte et par ganger å bare ende det alt på grunn av smerten og sorgen, men det gikk bra og nå er jeg et helt annet og bedre menneske som har fått nytt mot og lyst på å leve livet. Jeg prøvde til og med å være venner med exen, men det ville ikke hun, selv om hun flere ganger påsto at hun ville være venner. Det var bare atter et tilitsbrudd da jeg fikk vite at hun ikke mente det, så ikke prøv å være venner med han, for etter hva du skriver så vil det bare knuse deg helt dersom du opplever det samme som meg. 

Fatt mot, det her går bra💓, og om noen måneder vil du se helt annerledes på det og kanskje innse at han ikke var noe å samle på og at du har det bedre uten han. Vær sterk 🏋️‍♂️

[Carabilla]

Det er fryktelig vondt og man vil så gjerne at alt skal bli som før...ofte i samlivsbrudd har den parten som bryter kanskje tenkt på det en stund og tatt en avgjørelse om å bryte.

Det er grusomt vondt og man vil neste krype ut av slitt eget skinn fordi alt gjør så vondt.

Desverre må man bare kjempe seg gjennom det, gråte, skrike, slå i veggen om du må...

Være mye med venner, familie, kansje reise bort litt, ta egenpleie som boblebad, ansiktsmaske osv, sette på noe girlpower musikk, synge høyt, danse helt vilt, trene, gå tur, vær rundt dyr, sitt ved ett vann og bare pust, ta med en slegge og hamre løs på et tre, kast stein, få masse sinne og frustrasjon ut....

Etterhvert vil du se små lysglimt, kose deg i eget selskap, nyte dagene når barna er hos far til å pleie deg selv, sove ut, møte venner, ta en fest, gå ut å møte nye folk, date litt når du er klar...

Det vil bli bedre selv om det ikke ser sånn ut nå...

Viktigste er å opprettholde grunnbehov som søvn, mat, drikke, hvile og aktivitet, ha noen å prate med...

Håper du får bedre dager snart💗

En film jeg så med Agnes kittelsen,  tror den heter stay alive...den handler om akkurat dette med samlivsbrudd med barn og hvordan komme seg over det...veldig  bra film👍.

 

 

[AnonymBruker]

Hjelpsom skrev (6 timer siden):

Slipp den tanken, den bare ødelegger deg mer.

Hvordan gjør man det? Jeg klarer ikke styre det, det er det eneste jeg klarer.

Anonymkode: 461ed...9b7

[Hjelpsom]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvordan gjør man det? Jeg klarer ikke styre det, det er det eneste jeg klarer.

Anonymkode: 461ed...9b7

Jeg vet det ikke er lett. Selv så slet jeg også med å slippe den tanken i starten. Jeg begynte å ha lange samtaler med meg selv og diskusjoner med min eks i hodet mitt og kom gradvis fram til at jeg fortjente bedre. Jeg veide for og imot og gradvis så klarte jeg å gi slipp på tanken om at vi skulle finne tilbake til hverandre. 
Du må bare prøve, ja det er vanskelig, men du må huske at den personen faktisk har dumpet deg, vil du ha han tilbake? Vil du risikere å gå igjennom samme prosess igjen dersom han dumper deg igjen? Vil du at han eventuelt da skal la barna dine gå igjennom samme maretittet ennå en gang osv. Det er vanskelig! Det gjør vondt for du har åpenbart sterke følelser for han, men du må også skjønne at han ikke har sånne følelser for deg. Still deg disse spørsmålene og andre som er relevante for ditt havarerte forhold og du vil da kanskje etter hvert se litt mer edruelig på hele bruddet og tanken om å ville ha han tilbake. Det er en prosess som vil ta tid, men gradvis vil det går fremover, selv om det i blant vil føles som du går mange skritt tilbake og føler deg knust.
Jeg kan bare gi råd ut i fra hva jeg gjorde i min situasjon, jeg vet jo ikke hvorfor og hvordan ditt forhold havarerte, men mine metoder kan kanskje tilpasses din situasjon - det finnes vel egentlig ingen fasit.

[AnonymBruker]

Hjelpsom skrev (22 timer siden):

Jeg vet det ikke er lett. Selv så slet jeg også med å slippe den tanken i starten. Jeg begynte å ha lange samtaler med meg selv og diskusjoner med min eks i hodet mitt og kom gradvis fram til at jeg fortjente bedre. Jeg veide for og imot og gradvis så klarte jeg å gi slipp på tanken om at vi skulle finne tilbake til hverandre. 
Du må bare prøve, ja det er vanskelig, men du må huske at den personen faktisk har dumpet deg, vil du ha han tilbake? Vil du risikere å gå igjennom samme prosess igjen dersom han dumper deg igjen? Vil du at han eventuelt da skal la barna dine gå igjennom samme maretittet ennå en gang osv. Det er vanskelig! Det gjør vondt for du har åpenbart sterke følelser for han, men du må også skjønne at han ikke har sånne følelser for deg. Still deg disse spørsmålene og andre som er relevante for ditt havarerte forhold og du vil da kanskje etter hvert se litt mer edruelig på hele bruddet og tanken om å ville ha han tilbake. Det er en prosess som vil ta tid, men gradvis vil det går fremover, selv om det i blant vil føles som du går mange skritt tilbake og føler deg knust.
Jeg kan bare gi råd ut i fra hva jeg gjorde i min situasjon, jeg vet jo ikke hvorfor og hvordan ditt forhold havarerte, men mine metoder kan kanskje tilpasses din situasjon - det finnes vel egentlig ingen fasit.

Takk for svar.

Jeg prøver å hele tiden si høyt til meg selv at dette nok er riktig, vi hadde det ikke bra, jeg var ikke lykkelig nok sånn som forholdet var. Men foreløpig hjelper det ikke. Jeg vil bare tilbake og slippe å ha det sånn. Jeg vil at det ikke skal være sant at det er best å skilles. 

Anonymkode: 461ed...9b7

[Carabilla]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for svar.

Jeg prøver å hele tiden si høyt til meg selv at dette nok er riktig, vi hadde det ikke bra, jeg var ikke lykkelig nok sånn som forholdet var. Men foreløpig hjelper det ikke. Jeg vil bare tilbake og slippe å ha det sånn. Jeg vil at det ikke skal være sant at det er best å skilles. 

Anonymkode: 461ed...9b7

Samlivsbrudd er noe av det mest traumatiske vi opplever om man ser bort i fra alvorlig sykdom/ ulykker og død. 

Spesialist vondt er det når det er barn involvert og man egentlig ikke vil ut av ekteskapet. 

Det kjennes ut som om hjerte revner og verden gårunnder..Det gjør det heldigvis ikke💗

Om det hjelper deg så tar du den siste praten og få sagt det du har på hjerte, er svaret fortsatt nei,og han ønsker ingen ny sjanse,  bør du la han være i fred.

Fokuser på deg selv og barna dine...gjør det du liker aller mest og det som gir deg energi.. prøv i ikke la deg selv bli liggende for lenge nede, da blir det vanskelig å reise seg igjen. 

Gråt, skrik, bann, og slå hard på en trestubbe e.l...fokuser på kun deg og forsøk å se de positive sidene av bruddet...skriv ned hva som var negativt og positivt i ekteskapet og hva du ønsker mer av i fremtiden.

Håper du får bedre dager snart.

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er aktuelt for dere, men da det ble slutt mellom meg og eksmannen min, så fikk jeg meg et dyr. Det er faktisk bevist at det er noe av det med best effekt på kjærlighetssorg. 

Anonymkode: 0b615...7ba

[Hjelpsom]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar.

Jeg prøver å hele tiden si høyt til meg selv at dette nok er riktig, vi hadde det ikke bra, jeg var ikke lykkelig nok sånn som forholdet var. Men foreløpig hjelper det ikke. Jeg vil bare tilbake og slippe å ha det sånn. Jeg vil at det ikke skal være sant at det er best å skilles. 

Anonymkode: 461ed...9b7

Det er forståelig. Jeg føler med deg. Du må bare gi det tid.