Gå til innhold

Hvor lenge har dere vært single?


LilleMy28

Anbefalte innlegg

Ja, føler med deg jeg også  :klem:

Er skikkelig dritt å være singel når alle andre rundt deg har en å holde i hånda ++.

Da er nok jeg også på vei inn i førtiårskrisa, fordi jeg depper mye til tider jeg også.

Tror vi må starte en singelklubb! :)

Takk skal du ha..

Nei!!.. jeg vil ikke starte en singelklubb!!.. buhuhuuuu!!!.. da blir det så synlig liksom...

Jeg skal være en trist en stund til har jeg tenkt... det går vel over etterhvert!!

Til deg lengere opp. Jeg har to barn... Thank GOD!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_Lizzy_*

Til deg med to barn.

Har vært singel i bare 4 mnd. etter 15 års samliv med to barn. Har ikke rukket å tenke så mye på singellivet da tiden har vært helt jævlig,han gikk til en annen. Men jeg kan gjøre som jeg vil når jeg vil.

Hvor lenge jeg kommer til å være singel vet jeg ikke. Har ikke lyst til å være det resten av livet, men over 40 og to barn, da er man ikke særlig attraktiv på "markedet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til deg med to barn.

Har vært singel i bare 4 mnd. etter 15 års samliv med to barn. Har ikke rukket å tenke så mye på singellivet da tiden har vært helt jævlig,han gikk til en annen. Men jeg kan gjøre som jeg vil når jeg vil.

Hvor lenge jeg kommer til å være singel vet jeg ikke. Har ikke lyst til å være det resten av livet, men over 40 og to barn, da er man ikke særlig attraktiv på "markedet".

Hei.

Så trist dette høres ut. Det er jo ikke så lenge siden du ble singe. Jeg husker selv at hele det første året var et vakuum liksom, og da var det jeg som ville gå.. Jeg kan ikke forestille meg din tilværelse bare si at jeg håper du kommer over det og at husk; når han gjorde noe slikt mot deg, så er han ikke verdt deg!.. Det får du tenke på!..

Jeg blir 40 i sommer, og var 33 når jeg ble alene. Da var barna mine bare 2 og 5, så de er altså nå 11 og 8. Og slik sett er det jo "enklere" nå. Med såpass store barn som klarer seg mye på egenhånd. Når jeg tenker tilbake på de dagene med barnepass i 2 forskjellige barnehager, bleier, våkenetter, ettermiddagstrøtte barn.. så husker jeg nesten ikke det. Jeg tror jeg har fortrengt det fullstendig. Det var ille.. det husker jeg.

Jeg hadde vel aldri regnet med eller trodd at jeg skulle være singel i denne fasen av livet mitt.. nå skulle jeg ha vært lykkelig gift med hus, hytte på landet og stasjonsvogn. Istedenfor sliter jeg økonomisk i en dyr borettslagsleilighet og kjører rundt i en gammel Toyota!

Årene er gått siden jeg ble alene.. og det har jaggu ikke vært så lett å skulle finne en ny partner, slik jeg optimistisk "regnet med" når jeg ble alene. Jeg er slank i kroppen, og ser "fresh" ut.. har alltid gjort det, uten at jeg ønsker at dette skal misforstås.. Jeg har masse venner og var vant til å være den som alltid lo og underholdt venner og bekjente i sosialt lag..

Slik var jeg de første årene også.. etter bruddet. Når jeg var kommet over han!.. Men jeg merker at den siste tiden.. etter å ha måttet innse.. at det er ingen der.. som jeg interesserer meg for.. og enda tyngre å innse.. ingen ser ut til å ville sjekke meg opp..eller vise meg interesse heller, så er jeg endret, til å fakstisk bli mere innesluttet.. eller hjelp!!.. hva skal jeg kalle det for.. Sær!... IIIkkkkk!!!

Det hadde jeg ikke trodd.. men slik er det blitt. Og dårlig økonomi er ganske begrensende på hva jeg kan gjøre rent sosialt med andre..

Dette grubler altså jeg på...... og for what!!... ikke vet jeg.. men en plass.. der inne, håper jeg vel på at jeg ikke skal forbli alene resten av livet... men nå er jeg kommet dit at jeg tenker.. dette blir bare verre og verre for hver dag som går. Nå blir jeg snart en bitter gammel dame som ingen vil ha.....

Men så er jeg bare 40 år!!!... ikke det engang... bare 39!!... det er ingen alder... når ungene blir større.. får jeg enda større frihet...

Da dukker han vel opp!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Betty Boop

Forsiden på Dagbladet i går opplyste om en mann som hadde spesialisert seg på alenemødre og lurt dem trill rundt. Dersom innstillingen man har til seg selv er at man ikke er attraktiv på markedet eller at man får panikk og føler at man må ta til takke med det som byr seg. Da forstår jeg at disse karene har plankekjøring. Kanskje disse alenemødrene burde være mer oppmerksom på hva de har å tilby som mennesker? Jeg tror at dersom man senker forventningene til hva slags menneske man ønsker å dele livet med. Da har man tapt uansett så da er det bedre å være alene.

Hilsen alenemor over ti år nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Betty Boop

Sofia.

Jeg har gjort de samme erfaringene som deg når det gjelder å være alene med ungene og få det sosiale livet sterk skåret ned. Dårlig økonomi er kjedelig og begrensende i forhold til den sosiale kontakten. Javisst har jeg blitt sær. :ler: Det er helt greit. Vi forandrer oss hele tiden. Men bitterhet har jeg styrt unna. Det er ingenting positivt å hente der. Tror man må fokusere på det man kan gjøre. Som en tur i parken eller skogen. Fisketur med ungene det koster ikke så mye. Venninner som stikker over på kaffe. Det er skummelt å fokusere på manglene i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pssst: Barn er ikke akkurat noen ulempe, sånn sett fra en normal manns synspunkt :ler: Hyggelig med unger, og når man kommer over 35 år er målene i livet litt endret også for menn.

Det er forskjell på å være 22 og alenemor, og 40 og alenemor i så måte IMHO, ettersom man endrer vinkling på ting når man blir eldre.

Jeg tenker da her kynisk på 'markedsverdien' blant dine jevnaldrende.

Det at man må ta seg av sine barn og følgelig ikke får like mye tid til eget liv er selvfølgelig det samme for begge aldersgrupper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest singel forever
Takk skal du ha..

Nei!!.. jeg vil ikke starte en singelklubb!!.. buhuhuuuu!!!.. da blir det så synlig liksom...

Jeg skal være en trist en stund til har jeg tenkt... det går vel over etterhvert!!

Til deg lengere opp. Jeg har to barn... Thank GOD!!

Var ikke negativt ment. Men selvfølgelig er det jo verre for noen enn andre. Ikke meningen å gjøre det verre for deg. :klem:

Begynner å bli vant til å være singel, og det er skikkelig irriterende når andre hele tiden får seg type eller dame. Hvordan greier de det? Har fått høre at jeg har et helt normalt utseende, og har noen forhold bak meg. Men jeg er så vanvittig kresen når det gjelder hvem jeg vil ha. Nå vet jeg om en jeg vil ha, men vet ikke om han er interessert. Det er så frustrerende å aldri få så mye som et lite hint engang. Vi kjenner hverandre og har vekslet noen lange blikk, men det er så mye mer enn det som skal klaffe! :forvirret:

Kunne jeg bare knødd rævva mi igang og gjort noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gutt snart 30

Selv om jeg er gutt/mann og snart 30 om 10 dager så kan jeg fotelle at jeg har vært singel i alle de årene jeg har hvert her..

Jeg har bare lyst til å :grine::grine::grine::grine::grine::grine::grine::grine::grine::grine::grine::grine::grine::grine:

...for nå begynner jeg å bli lei av å vente på drømmedama mi...

Må bare si at jeg hadde håpet på at hun hadde dukket opp en gang livet.... :tristbla:

:grine::grine::grine::grine::grine:

Jeg tar gjærne i mot tips/gode råd dersom du gjør det.

Har forøvrig lagt inn en profil her på denne nettsiden også.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært singel hele livet. Blir uhyre sjelden forelsket, og tror ikke jeg passer sammen så mange damer. Men synes det er helt ok å være singel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest bare meg

5 uker etter 5 år i forhold hvorav 2,5 som gift. Og jeg er allerede skikkelig nøden på noe mer spenning :grine: Tror jeg skal skaffe meg en elsker, for jeg vil ikke inn i noe nytt forhold nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Huff...Jeg hart vert i singel i ca seks år,ble alenemor til 2 da jeg var 22, nå er jeg snart 29!!!

Skal si man ikke føler seg særlig attraktiv på markedet da nei, verken før eller nå.

Men prøver å fokusere på det positive, selv om jeg synes det er vanskelig. Et av barna mine har en mild funksjonshemning. Så jeg må innrømme at jeg ser rimelig mørkt på det noen ganger...

Men men heldigvis har jeg fantastiske venner, både single og gifte:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, misunner ikke dere som gjorde det slutt med kjæresten, for så å sitte igjen med å være triste og lei dere, og kanskje lurer dere på om det var det riktige valget?

Men man lærer så lenge man lever.. Og det vil nok ordne seg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...