Avlyse bryllup

[Elle Melle]

Jeg klarer ikke å forstå ut i fra det som blir skrevet, om dere faktisk snakker sammen om ting. Om det er sant at han elsker deg mindre, eller om du bare tror det? Om dere begge får sagt hva dere føler. At du ikke føler deg sett, hva han egentlig mener og føler. Eller går dere bare rundt uten å få avklart noe rundt følelser fordi dere ikke får snakket ordentlig nok til å få ting ut? 

Vil du egentlig at det skal bli slutt? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Et ultimatum (valg mellom A og B) er ikke manipulasjon («bruke utspekulert fremgangsmåte»). 

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

"Lag middag til oss, ellers blir det brudd"

Det var dette med rimelighet da. 

Anonymkode: 55510...940

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk ❤️ Jeg er virkelig nødt til å skjerpe meg altså. Har ikke snakket med noen om hvor vondt dette er for meg, for ingen har jo egentlig spurt. Og jeg vil jo ikke være den som presser sånt på andre, og jeg kjenner på at jeg ikke har lyst til å dra ham gjennom søla.

Men kanskje, hvis jeg tenker for meg selv iallefall, at selv om vi gjorde feil begge to så burde han latt være å gjøre som han gjorde. Han virket veldig overrasket når jeg "gjorde det slutt" og han ble jo lei seg. Han tok ikke på seg noe skyld for at det ble sånn. Jeg tenker at han ikke elsker meg, og når jeg kjenner sånn på det så er det jo det riktige valget. 

Anonymkode: 82893...7e9

Dette er jo tøft både for deg og han uansett om det var du eller han som har tatt steget ut av dette. Du må nok lære å tilgi deg selv og du må nok se langt etter en unnskyldning fra han. Du kan ikke kreve noe slikt fra han mener jeg. Han var jo tydelig på hva han ønsket/ikke ønsket.

Man gjør alle dumme ting innimellom💜 Kom deg videre, se fremover og lær av det du har gjort💜 Men ta deg tid til å sørge litt, uten å grave deg helt ned. For det er ikke dumt å ta seg tid til å se tilbake og ta lærdom og deretter få deg en trygg holdning og meninger rundt hva du absolutt MÅ ha fra en evt partner 💜 Er lov å stille krav ang hva du har behov for fra en partner, er jo ditt liv og en partner skal jo være en som gir livet mer glede og som man ønsker å ha i livet sitt 😉

Du må nok også lære deg å ta tak i dette ang å dele vanskelige ting med de du har nær deg selv om du ikke har brukt dem til dette. Om det er mamma, pappa, bestemor, bestefar, en venninne o.l. Finn noen du kan dele litt sånt med men DU må være den som drar det frem og si at du har behov for å få satt ord på dette uten å bli dømt. Si at du bare trenger noen å si dette til for å få det ut. Man trenger ikke alltid så mye støttende ord men bare at noen lytter💜 Jeg hadde derimot aldri delt sånt med folk som dømte meg nord og ned med sinne mm heller😅 Sånt trenger man liksom ikke. Om noen du er glad i reagerer veldig negativt så er det lov å sende de en melding eller si det rett ut muntlig at du så dem som en du kunne dele slikt med og at det såret deg stort at du ikke kunne dele noe slikt med dem. Alle gjør feil og dumme ting💜

Endret 4. september 2023 av Fighter83

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Men jeg skjønte heller ikke hvorfor dere valgte å ikke gifte dere og gå fra hverandre, det virker veldig svakt og tankeløst av dere, spesielt siden dere begge ble lei dere over avgjørelsen.. Dere kunne vel heller bare jobbet med forholdet? Hvorfor tenkte dere ikke tanken at det kanskje bare var kalde føtter? Er helt normalt å tvile innimellom, det er IKKE normalt å gå fra hverandre på grunn av tvil. 

Anonymkode: 8c261...30c

Samboerens handlinger (og visse ikke-handlinger) gjorde at TS ble ydmyket for venner, barn og familien på begge sider. Det var han alene som insisterte på stor bryllupsfest (#37), og det til tross for han faktisk var usikker på om han ville gifte seg. (Eller verre: allerede visste han ikke ville). Det hadde ikke vært en stor bryllupsfeiring å avlyse, hvis ikke for det. Og dermed hadde TS ikke trengt å forklare «alle» at han hadde ombestemt seg. Det kunne vært holdt privat mellom henne og samboeren, hvis han ikke hadde vært så ...hjernedød? å insistere på bryllupsfest, når han var i tvil om bryllupet. Derfor kan de ikke bare «gå tilbake til før».  

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Samboerens handlinger (og visse ikke-handlinger) gjorde at TS ble ydmyket for venner, barn og familien på begge sider. Det var han alene som insisterte på stor bryllupsfest (#37), og det til tross for han faktisk var usikker på om han ville gifte seg. (Eller verre: allerede visste han ikke ville). Det hadde ikke vært en stor bryllupsfeiring å avlyse, hvis ikke for det. Og dermed hadde TS ikke trengt å forklare «alle» at han hadde ombestemt seg. Det kunne vært holdt privat mellom henne og samboeren, hvis han ikke hadde vært så ...hjernedød? å insistere på bryllupsfest, når han var i tvil om bryllupet. Derfor kan de ikke bare «gå tilbake til før».  

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

Dette her. 

Pluss at det å avlyse et planlagt bryllup er et sterkt signal. Som omtrent alltid betyr "jeg er svært usikker på forholdet vårt". 

Anonymkode: ecf2f...867

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Samboerens handlinger (og visse ikke-handlinger) gjorde at TS ble ydmyket for venner, barn og familien på begge sider. Det var han alene som insisterte på stor bryllupsfest (#37), og det til tross for han faktisk var usikker på om han ville gifte seg. (Eller verre: allerede visste han ikke ville). Det hadde ikke vært en stor bryllupsfeiring å avlyse, hvis ikke for det. Og dermed hadde TS ikke trengt å forklare «alle» at han hadde ombestemt seg. Det kunne vært holdt privat mellom henne og samboeren, hvis han ikke hadde vært så ...hjernedød? å insistere på bryllupsfest, når han var i tvil om bryllupet. Derfor kan de ikke bare «gå tilbake til før».  

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

Jamen herregud det er jo IKKE samboer som sier han ikke vil, og det er heller ikke samboer som har avlyst??? Ts har ydmyket seg selv, samboeren er ikke skyld i dette 

Anonymkode: 8c261...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Dette her. 

Pluss at det å avlyse et planlagt bryllup er et sterkt signal. Som omtrent alltid betyr "jeg er svært usikker på forholdet vårt". 

Anonymkode: ecf2f...867

Ts skriver jo det er hun selv som avlyste og tok initiativ fordi hun «FØLTE» han ikke ville… samboer er passiv i dette, og ts durer på som hun vil. 

Anonymkode: 8c261...30c

[AnonymBruker]

Stikk, kiddo. Dette er ikke en tråd for folk med lesevansker. 

On 7/8/2023 at 8:22 PM, AnonymBruker said:

i dag ble vi enige om at det ikke blir noen feiring. Om det blir bryllup er uvisst. // Anonymkode: 82893...7e9

On 7/9/2023 at 4:04 PM, AnonymBruker said:

Jeg har som sagt selv tatt initiativet til å ta samtalen om å avlyse bryllupet med min samboer, fordi jeg innså at han ikke ønsket dette.  // Anonymkode: 82893...7e9

 

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Stikk, kiddo. Dette er ikke en tråd for folk med lesevansker. 

 

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

«Stikk, kiddo»? Wtf, er du 15 år? Det står jo i det du markerte at ts selv tok initiativ… Tror kanskje du skal logge deg på igjen på spill-pcen din og gå vekk fra kvinneguiden 🤔

Anonymkode: 8c261...30c

[AnonymBruker]

Kjære, ts. Har du selvinnsikt til å se og lese igjennom alt du skriver ? Hvis ikke, gjør det. Kanskje du får litt selvinnsikt til å se at dette ene og alene er din egen feil, du dro det for langt. Du skal aldri presse noen til det de ikke ønsker, og det gjorde du her. Og så avlyser du, og så dumper du han. Hadde han ikke elsket deg så høyt hadde han bare dumpa deg på flekken pga du pushet han.. og klart han er trist fordi du dumpet han.... Hvis han strever med å vise følelser, så må du akseptere det. Ingen kan føle som deg og gå helt zilla, eller være håpløs romantiker. Og jeg skal si jeg kjenner meg igjen igjen, på alle måter... For jeg er følelses messig lokko sjæl, og burde nok ikke giftet meg så fort som vi gjorde. Burde tatt tak i meg selv først. Men samtidig er jeg glad for vi er gift nå pga situasjonen vi havnet i fjor. Det gjorde meg enda mer lokko etterpå. Og vi har vært separert sånn faktisk. Men endret det igjen og rydda skikkelig opp.. håper du kan få litt veiledning og hjelp til å sortere følelsene dine 🌹🌹🌹🌹❤️.  Synd mange er stygge med deg, når de kan heller gi deg konstruktiv kritikk enn å peise på med shit 🌹

Anonymkode: b010a...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kjære, ts. Har du selvinnsikt til å se og lese igjennom alt du skriver ? Hvis ikke, gjør det. Kanskje du får litt selvinnsikt til å se at dette ene og alene er din egen feil, du dro det for langt. Du skal aldri presse noen til det de ikke ønsker, og det gjorde du her. Og så avlyser du, og så dumper du han. Hadde han ikke elsket deg så høyt hadde han bare dumpa deg på flekken pga du pushet han.. og klart han er trist fordi du dumpet han.... Hvis han strever med å vise følelser, så må du akseptere det. Ingen kan føle som deg og gå helt zilla, eller være håpløs romantiker. Og jeg skal si jeg kjenner meg igjen igjen, på alle måter... For jeg er følelses messig lokko sjæl, og burde nok ikke giftet meg så fort som vi gjorde. Burde tatt tak i meg selv først. Men samtidig er jeg glad for vi er gift nå pga situasjonen vi havnet i fjor. Det gjorde meg enda mer lokko etterpå. Og vi har vært separert sånn faktisk. Men endret det igjen og rydda skikkelig opp.. håper du kan få litt veiledning og hjelp til å sortere følelsene dine 🌹🌹🌹🌹❤️.  Synd mange er stygge med deg, når de kan heller gi deg konstruktiv kritikk enn å peise på med shit 🌹

Anonymkode: b010a...ca0

Tusen takk for fint innlegg. Greia er at jeg tok initiativet til samtalen om bryllupet fordi jeg kjente med hele meg at han ikke ønsket dette. Og det som kom frem var at han ikke hadde tenkt å gjennomføre. Jeg hadde jo håpet at han ville koble seg mer på, men kunne ikke annet enn å respektere det han sa, at dette ikke kom til å skje. 

Jeg var altså ikke den som avlyste bryllupet. Han ville ikke gifte seg med meg.

Anonymkode: 82893...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ts skriver jo det er hun selv som avlyste og tok initiativ fordi hun «FØLTE» han ikke ville… samboer er passiv i dette, og ts durer på som hun vil. 

Anonymkode: 8c261...30c

Det er ikke sant. Jeg tok initiativet til samtalen, hvor det kom frem at han ikke hadde planer om å gjennomføre noe. 

Anonymkode: 82893...7e9

[AnonymBruker]

Elle Melle skrev (7 timer siden):

Jeg klarer ikke å forstå ut i fra det som blir skrevet, om dere faktisk snakker sammen om ting. Om det er sant at han elsker deg mindre, eller om du bare tror det? Om dere begge får sagt hva dere føler. At du ikke føler deg sett, hva han egentlig mener og føler. Eller går dere bare rundt uten å få avklart noe rundt følelser fordi dere ikke får snakket ordentlig nok til å få ting ut? 

Vil du egentlig at det skal bli slutt? 

Han elsker meg iallefall ikke nok til å ville gifte seg med meg. 

Vi snakker jo, eller.. Jeg snakker vel kanskje mest. Nå er vi ferdig med å snakke tror jeg. Han sier ikke så mye. Men nekter ikke for at han ikke elsker meg høyt nok til å gifte seg med meg iallefall. 

Anonymkode: 82893...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tusen takk for fint innlegg. Greia er at jeg tok initiativet til samtalen om bryllupet fordi jeg kjente med hele meg at han ikke ønsket dette. Og det som kom frem var at han ikke hadde tenkt å gjennomføre. Jeg hadde jo håpet at han ville koble seg mer på, men kunne ikke annet enn å respektere det han sa, at dette ikke kom til å skje. 

Jeg var altså ikke den som avlyste bryllupet. Han ville ikke gifte seg med meg.

Anonymkode: 82893...7e9

Hadde du ikke tatt det opp med ham så hadde du altså risikert å bli forlatt foran alteret, eller enda tettere innpå bryllupet.

Jeg hadde ikke taklet å bo med ham lenger, for han virker ikke ærlig med deg.

Anonymkode: ec21b...dd3

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (7 timer siden):

Dette er jo tøft både for deg og han uansett om det var du eller han som har tatt steget ut av dette. Du må nok lære å tilgi deg selv og du må nok se langt etter en unnskyldning fra han. Du kan ikke kreve noe slikt fra han mener jeg. Han var jo tydelig på hva han ønsket/ikke ønsket.

Man gjør alle dumme ting innimellom💜 Kom deg videre, se fremover og lær av det du har gjort💜 Men ta deg tid til å sørge litt, uten å grave deg helt ned. For det er ikke dumt å ta seg tid til å se tilbake og ta lærdom og deretter få deg en trygg holdning og meninger rundt hva du absolutt MÅ ha fra en evt partner 💜 Er lov å stille krav ang hva du har behov for fra en partner, er jo ditt liv og en partner skal jo være en som gir livet mer glede og som man ønsker å ha i livet sitt 😉

Du må nok også lære deg å ta tak i dette ang å dele vanskelige ting med de du har nær deg selv om du ikke har brukt dem til dette. Om det er mamma, pappa, bestemor, bestefar, en venninne o.l. Finn noen du kan dele litt sånt med men DU må være den som drar det frem og si at du har behov for å få satt ord på dette uten å bli dømt. Si at du bare trenger noen å si dette til for å få det ut. Man trenger ikke alltid så mye støttende ord men bare at noen lytter💜 Jeg hadde derimot aldri delt sånt med folk som dømte meg nord og ned med sinne mm heller😅 Sånt trenger man liksom ikke. Om noen du er glad i reagerer veldig negativt så er det lov å sende de en melding eller si det rett ut muntlig at du så dem som en du kunne dele slikt med og at det såret deg stort at du ikke kunne dele noe slikt med dem. Alle gjør feil og dumme ting💜

Tusen takk ❤️

Jeg har ikke krevd en unnskyldning, jeg har akseptert at det er som det er. Han vil ikke ha meg. 

Jeg tror ikke jeg klarer å dele med noen som ikke spør. Jeg er fremdeles så inderlig lei meg over alt som har skjedd, og det kjennes vanskelig å skulle belemre andre med det. Men kanskje jeg burde gå til samtaler er eller annet sted. 

Anonymkode: 82893...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hadde du ikke tatt det opp med ham så hadde du altså risikert å bli forlatt foran alteret, eller enda tettere innpå bryllupet.

Jeg hadde ikke taklet å bo med ham lenger, for han virker ikke ærlig med deg.

Anonymkode: ec21b...dd3

Det kan hende. Ihvertfall hadde han avlyst selv etterhvert, men tettere på feiring.

Vi får det til å fungere å bo sammen. Mest fordi vi er ganske rolige vesener begge to. Men jeg er nok mer emosjonell enn han da, mer investert, tydeligvis. Det går bra det også, men vi bor ikke lenger på samme rom. 

Anonymkode: 82893...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han elsker meg iallefall ikke nok til å ville gifte seg med meg. 

Vi snakker jo, eller.. Jeg snakker vel kanskje mest. Nå er vi ferdig med å snakke tror jeg. Han sier ikke så mye. Men nekter ikke for at han ikke elsker meg høyt nok til å gifte seg med meg iallefall. 

Anonymkode: 82893...7e9

Har lest svarene dine, og syns du har klarert opp litt mer hva du mente og hva som faktisk skjedde. Syns utrolig synd på deg, dette er utrolig trist lesning, og jeg syns ingenting om mannen din. Dette er ekstremt vinglete av han, og du har all rett i å føle deg både sviktet og ydmyket. Skjønner situasjonen godt nå, og det er som sagt utrolig trist. Håper det går bra med deg, og at du klarer å finne trøst i at du en dag finner noen som har LYST til å være alt for deg - og andre veien. Kjærlighet, parforhold og ekteskap skal IKKE være sånn. Man skal ikke tvinge noen, og man skal søren meg ikke lure folk heller. Elske og ære, osv…. Det er ikke å ære partneren sin å backe ut av bryllupet i siste liten for så å la DEG ta ringerunden. 

Anonymkode: 8c261...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk ❤️

Jeg har ikke krevd en unnskyldning, jeg har akseptert at det er som det er. Han vil ikke ha meg. 

Jeg tror ikke jeg klarer å dele med noen som ikke spør. Jeg er fremdeles så inderlig lei meg over alt som har skjedd, og det kjennes vanskelig å skulle belemre andre med det. Men kanskje jeg burde gå til samtaler er eller annet sted. 

Anonymkode: 82893...7e9

Det er noe med at ikke alt nødvendigvis kan tilgis, men glemmes. Hvis du føler dette er noe du kan komme deg forbi, så fint. Men søk andre mennesker som står deg nær sine råd, og søk råd utenfra hos en psykolog eller terapeut i tillegg. Tungt å stå i alene. 
Syns jeg burde få frem at det fremdeles kan hende det er litt feilkommunikasjon ute å går i og med det var påtvunget ekteskap, og at han kanskje faktisk bare ville ha ting som det var, og ikke ønsker å gifte seg - ikke pga deg, men pga ekteskap? Mange er livredde ekteskap av grunner jeg selv ikke forstår, men har ingenting imot forpliktelsen, men mer sånn…. Å få all oppmerksomhet hele dagen osv.. kanskje du kan snakke med han om dette, for at dere har rømt på hver deres rom funker jo ikke for noen. 

Anonymkode: 8c261...30c

[AnonymBruker]

Her har det nok gått alt for fort i svingene for dere begge. Hvorfor vil du gifte deg, altså feire kjærligheten, med en mann du kun blir hos pga barna? Den manglende kjærligheten du har ovenfor han er høyst sannsynlig noe han merker, og en sterkt medvirkende årsak til at han ikke ønsker å gifte seg. 
 

Du må først og fremst jobbe med deg selv og følelsene du har ovenfor han. For du burde jo gifte deg med en mann du virkelig elsker, og ikke en du forlater så fort barna er så store at du ikke trenger å bli i forholdet grunnet barna.

Anonymkode: c302a...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Her har det nok gått alt for fort i svingene for dere begge. Hvorfor vil du gifte deg, altså feire kjærligheten, med en mann du kun blir hos pga barna? Den manglende kjærligheten du har ovenfor han er høyst sannsynlig noe han merker, og en sterkt medvirkende årsak til at han ikke ønsker å gifte seg. 
 

Du må først og fremst jobbe med deg selv og følelsene du har ovenfor han. For du burde jo gifte deg med en mann du virkelig elsker, og ikke en du forlater så fort barna er så store at du ikke trenger å bli i forholdet grunnet barna.

Anonymkode: c302a...489

Jeg vurderte å bli (på grunn av barna), fordi han ikke elsker meg like høyt som jeg elsker ham. Ergo, så betydde ikke det at jeg ble på grunn av barna at jeg ikke elsket ham. For det gjorde/gjør jeg virkelig. Men jeg bestemte meg raskt for at jeg ikke klarer dette, dette er så fryktelig vondt og trist 😞 Skjønner at det er for langt til å lese gjennom ordentlig, det er mange innlegg.

Anonymkode: 82893...7e9