Hvorfor bidra i samfunnet? (Bitter og evig singel mann)

[AnonymBruker]

Enig i at du må komme deg ut i sammenheng der du kan møte kvinner gjennom felles interesser. Tinder osv fungerer best for de fotogene, men i virkeligheten er det faktisk annerledes. Jeg kjenner alle slags menn som har damer, de er både rik, fattig, høy, lav, tykk, tynn, pen, "stygg", skallet og masse hår etc.

Anonymkode: 9b6a1...cec

[Helene]

Har ikke lest hele tråden. Kunne vært bitter. Er ufør pga kronisk sykdom. Kunne lagt meg ned. Men jeg gjør ikke det. Jeg har dager hvor jeg er kjempedårlig. Og så har jeg dager hvor jeg er veldig oppegående. Jeg har valgt livet. Nettopp, har valgt å jobbe  som frivillig.. jeg har hatt migrene ut av en annen hverden. Likevel, jeg har stilt opp. Vært frivillig. Jobbet. Nå etterpå legger jeg rett ut. 

[AnonymBruker]

Helene skrev (7 minutter siden):

Har ikke lest hele tråden. Kunne vært bitter. Er ufør pga kronisk sykdom. Kunne lagt meg ned. Men jeg gjør ikke det. Jeg har dager hvor jeg er kjempedårlig. Og så har jeg dager hvor jeg er veldig oppegående. Jeg har valgt livet. Nettopp, har valgt å jobbe  som frivillig.. jeg har hatt migrene ut av en annen hverden. Likevel, jeg har stilt opp. Vært frivillig. Jobbet. Nå etterpå legger jeg rett ut. 

Nettopp, man gjør så godt man kan med det man har både i fht helse og relasjoner.

Anonymkode: a1d21...7a2

[AnonymBruker]

En bitter, fattig, skallet og overvektig dame vil slite like mye med å få seg en partner som du gjør

Anonymkode: 742a3...80b

[Helene]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

En bitter, fattig, skallet og overvektig dame vil slite like mye med å få seg en partner som du gjør

Anonymkode: 742a3...80b

Ha ha, jeg er ikke bitter, ikke skallet, ikke overvektig, og har egentlig god økonomi. Ja jeg har nede dager. Men, jeg har et godt liv. 

[Shy Guy]

Helene skrev (35 minutter siden):

Har ikke lest hele tråden. Kunne vært bitter. Er ufør pga kronisk sykdom. Kunne lagt meg ned. Men jeg gjør ikke det. Jeg har dager hvor jeg er kjempedårlig. Og så har jeg dager hvor jeg er veldig oppegående. Jeg har valgt livet. Nettopp, har valgt å jobbe  som frivillig.. jeg har hatt migrene ut av en annen hverden. Likevel, jeg har stilt opp. Vært frivillig. Jobbet. Nå etterpå legger jeg rett ut. 

Trist å høre, og vet hvordan det er, dessverre. Har også store problemer med migrene, som er mindre vanlig som mann. Blitt delvis ufør av hele svineriet og kan ligge rett ut i mange dager der det føles som hodet holder på å implodere. Helt jævlig. Datinglivet er ganske krise, men det er av andre grunner. Driver derimot med personlig utvikling, så håper ting går bedre etter hvert, og jeg kommer mer ut av skallet 👍

Har egentlig ikke allverden å si om selve temaet her, men det er fjernt for meg å ikke skulle bidra eller delta i samfunnet. Føler det heller stikk motsatt, at jeg skulle ønske jeg kunne bidra mer. Alt dette opplegget med incel (eller kvinncel) er et makkverk. Okay, jeg kan forstå frustrasjonen, og samfunnet har definitivt endret seg på dette området, men å begynne å nærmest hate både det motsatte kjønn og samfunnet forøvrig pga det?? Nei, det blir for rart. I bunn er vi sosiale dyr - flokkdyr - så å være helt fjernet fra flokken (samfunnet) vil gjøre mer skade enn å være en del av det, selv om ting er sårt og man ikke er så delaktig som man skulle ønske.

[Helene]

Jeg har akseptert meg selv. Jeg er ikke ansvarlig for sykdommen min. Jeg nekter å be om unnskyldning når jeg er dårlig. Jeg har ikke bedt om å få denne sykdommen. Jeg nekter å be om unnskyldning for at jeg er til. 
 

Men jeg har valgt å gjøre det beste ut av en hverdag. Jeg jobber frivillig når jeg kan.  Jeg bidrar til samfunnet. Ja, jeg har skikkelige nededager, men har også gode dager, og det er de jeg fokuserer på. 

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 2.00):

Ja, jeg vet dette høres bittert ut og det er det.

Stiller meg dette spørsmålet ofte. Hvorfor bidrar jeg egentlig til et samfunn hvor jeg aldri får oppleve noen av pluss-sidene ved det?

La oss være ærlige; et menneske som aldri opplever kjærlighet, anerkjennelse og intimitet fra et annet menneske vil slite med å finne mening med noe som helst. Det er de mest naturlige behovene vi har. Hvis man ikke trenger noe slikt er man unormal og sær, da de aller fleste har disse behovene.

Kvinner kan få dette i form av en partner og barn. De kan bestemme helt selv om de vil ha disse tingene. Mulighetene er så mange. Menn må gjøre seg fortjent til dette ved å ha høy status, være kjekk eller ha flere egenskaper. De må kunne vise til noe for å få oppleve disse naturlige behovene.

For oss menn som er helt vanlige, eller under middels, er det nesten ikke mulig å oppnå. Vi blir oversett om vi tjener under en viss grense, er skallet eller overvektig, eller ikke har noe spesielt å bidra med. Det er ALDRI nok å være seg selv.

Mange unge menn i dag sliter med å ikke strekke til, og mange tar selvmord. Og det syns vi som samfunn er helt ok? Det er rett og slett logisk at man ikke klarer å leve om man ikke får dekket naturlige behov. Faktisk veldig forståelig.

Det er typisk at man får rådet om å jobbe med seg selv, men det er vanskelig å gro ut håret når man har mistet det, eller vokse og bli 1.85 som voksen. Det er heller ikke lett å ta høyere utdannelse som voksen, eller å plutselig skulle tjene flere hundretusener mer i året.

Jeg hater ikke kvinner på noen måte, jeg bare misliker sterkt hvordan samfunnet vårt er blitt. Internett var starten på elendigheten, med smarttelefonen og sosiale medier som etterfølgere. Datingapper som Tinder var dødsstøtet.

I min foreldregenerasjon ble hvem som helst fedre og var i forhold. Det er ikke tilfellet lengre. Vi skaper et samfunn med stadig flere frustrerte menn som ikke strekker til.

I årevis har jeg spinket og spart til et potensielt familieliv i fremtiden, men så innser jeg at det tikker mot 40 og at løpet er kjørt for lengst. 40, feit og ferdig osv.. Det jeg føler på nå er at jeg ikke vil bidra i et samfunn hvor skattepengene mine går til barna til alfa-mennene og damene som aldri ville ha meg.

Anonymkode: df7af...c39

Jeg tror egentlig at du har ett poeng. At pga sosiale medier har folk blitt mye mer kravstore til eventuell partner. For ja si 30-40 år siden så fant jo de fleste seg en partner og giftet seg med. Det var lissom veien en skulle gå. Men tidene har forandret seg kraftig. Alt er bare noen tastetrykk unna. Utroskap har eksplodert og folk tar veldig lett på sex og sånne ting. Sex er bare sex nå for tiden ikke noe spesielt med noen spesiell som det var før.  Grunnen til at det blir slik er jo og at kvinner har blitt mer selvstendige, vi klarer oss selv og trenger ingen mann til å forsørge oss. Jeg vil uansett ikke være med en mann jeg ikke har følelser for. Det blir helt feil for min del. 

Mange kvinner idag har gode jobber og tjener gode penger selv.  Jeg er langtidssingle men ja vil jo si det er ett enkelt liv for meg å ha det slik. Slipper å ta hensyn til noen hele tiden og er fri til å gjøre akkurat hva jeg vil. Det med at alle har behov for nærhet og intimitet, det er noe du kan lære å leve uten. Det er ikke så stort problem egentlig. Ikke for meg i hvertfall.. skulle det ha vært ett stort problem hadde jeg vel knekt sammen for lenge siden. Du må tenke at alt du gjør det gjør du for deg selv.  Reis på fine ferier, unn deg noe fint. Gjør ting du alltid har hatt lyst til å prøve osv.... det gir glede... ikke baser alt rundt på at du må ha en partner. 

En annen ting Dere menn har da er at jeg ser jo mange rundt meg gifter seg med damer fra Thailand eller Filipinene og de er veldig snille og gode damer virker det som på meg da. Blide og har ikke så høye krav som norske damer fordi de har lite fra før.  Samtidig slik jeg har oppfattet dem så har de veldig omsorg for sin partner uansett hvordan han er. Så det er jo ett alternativ å tenke over da TS. 

Ellers så sendes en klem til oppmuntring. 

[Florence N]

On 7/6/2023 at 2:00 AM, AnonymBruker said:

Ja, jeg vet dette høres bittert ut og det er det.

Stiller meg dette spørsmålet ofte. Hvorfor bidrar jeg egentlig til et samfunn hvor jeg aldri får oppleve noen av pluss-sidene ved det?

La oss være ærlige; et menneske som aldri opplever kjærlighet, anerkjennelse og intimitet fra et annet menneske vil slite med å finne mening med noe som helst. Det er de mest naturlige behovene vi har. Hvis man ikke trenger noe slikt er man unormal og sær, da de aller fleste har disse behovene.

Kvinner kan få dette i form av en partner og barn. De kan bestemme helt selv om de vil ha disse tingene. Mulighetene er så mange. Menn må gjøre seg fortjent til dette ved å ha høy status, være kjekk eller ha flere egenskaper. De må kunne vise til noe for å få oppleve disse naturlige behovene.

For oss menn som er helt vanlige, eller under middels, er det nesten ikke mulig å oppnå. Vi blir oversett om vi tjener under en viss grense, er skallet eller overvektig, eller ikke har noe spesielt å bidra med. Det er ALDRI nok å være seg selv.

Mange unge menn i dag sliter med å ikke strekke til, og mange tar selvmord. Og det syns vi som samfunn er helt ok? Det er rett og slett logisk at man ikke klarer å leve om man ikke får dekket naturlige behov. Faktisk veldig forståelig.

Det er typisk at man får rådet om å jobbe med seg selv, men det er vanskelig å gro ut håret når man har mistet det, eller vokse og bli 1.85 som voksen. Det er heller ikke lett å ta høyere utdannelse som voksen, eller å plutselig skulle tjene flere hundretusener mer i året.

Jeg hater ikke kvinner på noen måte, jeg bare misliker sterkt hvordan samfunnet vårt er blitt. Internett var starten på elendigheten, med smarttelefonen og sosiale medier som etterfølgere. Datingapper som Tinder var dødsstøtet.

I min foreldregenerasjon ble hvem som helst fedre og var i forhold. Det er ikke tilfellet lengre. Vi skaper et samfunn med stadig flere frustrerte menn som ikke strekker til.

I årevis har jeg spinket og spart til et potensielt familieliv i fremtiden, men så innser jeg at det tikker mot 40 og at løpet er kjørt for lengst. 40, feit og ferdig osv.. Det jeg føler på nå er at jeg ikke vil bidra i et samfunn hvor skattepengene mine går til barna til alfa-mennene og damene som aldri ville ha meg.

Anonymkode: df7af...c39

For det første er jeg enig i at det nye måten å møtes på har gjort det vanskeligere å treffe sin rette. Både kvinner og menner har blitt mer overflatiske i startfasen av dating for det er så lett å få nye dater. Man tar seg ikke tid til å bli skikkelig kjent lengre.

For det andre tar du helt feil i din "analyse" av samfunnet. Du sier faktisk at det kun er kjekke, høye og rike menn som er i forhold. Der har du åpenbart tatt feil, eller bare ikke fått med deg at "helt vanlige menn" er like mye i forhold som "helt vanlige kvinner". Tror du at enhver skallet mann som har familie må være rik?

Jeg synes også du gjør en sædeles urettferdig sutring her. Som om kvinner uansett inntekt og utseende bare går ut og plukker seg en mann. Som om kvinner ikke har samme datingutfordringer som menn. Statistikken viser at det er flere aleneboende menn i 40-årsalderen, mye fordi kvinner bor sammen med barn etter samlivsbrudd. Men ved 60 år tar mannfolka igjen kvinnene og det er økende og større antall kvinner som bor alene sammenlignet som menn. Antagelig årsak er at menn ofte finner seg yngre kvinner i den alderen. Les og se at du faktisk tar feil i hvordan du tenker i dette innlegget:
https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flere-bor-alene

Et annet viktig argument er at vi er temmelig akkurat 50/50 menn og kvinner i befolkningen. Det er derfor umulig som du hevder at "kvinner får familie men menn får det ikke".

Men den toxic tankegangen du har her kan faktisk skape store utfordringer på datingfronten. Om noe av de tankene du formidler her skinner gjennom på en date, så oppstår det garanter ikke varme følelser. Kanskje er dette selve rota tl problemet med datinglivet?? Ikke verken inntekt, hår eller høyde.
Så beste tips for videre dating er å bli kvitt bitre tanker, skap deg et godt singelliv du trives i og gleder deg over, og så gå på date hvor du stråler og signaliserer for daten at dere kan bygge et godt og trygt liv sammen.

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (På 7.7.2023 den 17.37):

Mange damer i Oslo får barn når de er 38-42, så det er ikke et argument. Du sier at ingen damer vil ha deg, samtidig ønsker du deg en spesiell type dame. 

Jeg bor langt fra Oslo. Her er damene stort sett ferdig med barn ved fylte 32.

Ønsker meg ikke EN spesiell type dame, nei. Men vet hva jeg ikke ønsker.

Anonymkode: df7af...c39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2023 den 14.15):

Kvinner er enkle, vet sjelden av de vil. Derfor bør du ta kommandoen og styringen ved date/forhold.

Anonymkode: bd53a...bd9

De eneste damene dere får med dette tullet av ei innstilling er usikre dramarama-damer. Er det det som er drømmen, så kjør på!

Anonymkode: d21c7...2b0

[AnonymBruker]

Ts var du undersøkt muligheten for at du er trans siden du føler deg så anderledes og deprimert og at du ikke finner plassen din i samfunnet? 

Anonymkode: 24b06...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2023 den 13.30):

Jeg tar heller selvmord enn å være avhengig av en mann.

Anonymkode: 8b199...708

Signerer denne søs!

Anonymkode: e9c9e...569

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bor langt fra Oslo. Her er damene stort sett ferdig med barn ved fylte 32.

Ønsker meg ikke EN spesiell type dame, nei. Men vet hva jeg ikke ønsker.

Anonymkode: df7af...c39

Bor du på en mindre plass og ønsker deg en dame fra en snever gruppe? Det er et tapsprosjekt.

[AnonymBruker]

10 hours ago, GrønnNellik68 said:

Jeg tror egentlig at du har ett poeng. At pga sosiale medier har folk blitt mye mer kravstore til eventuell partner. For ja si 30-40 år siden så fant jo de fleste seg en partner og giftet seg med. Det var lissom veien en skulle gå. Men tidene har forandret seg kraftig. Alt er bare noen tastetrykk unna. Utroskap har eksplodert og folk tar veldig lett på sex og sånne ting. Sex er bare sex nå for tiden ikke noe spesielt med noen spesiell som det var før.  Grunnen til at det blir slik er jo og at kvinner har blitt mer selvstendige, vi klarer oss selv og trenger ingen mann til å forsørge oss. Jeg vil uansett ikke være med en mann jeg ikke har følelser for. Det blir helt feil for min del. 

 

Jeg tror ikke det handler om selvstendighet, jeg tror det handler om at vi blir bombadert med ideer om at det er bra og frigjørende å ha masse sex med alle og enhver. Samtidig som vi blir bombadert med ideen om at de med mye penger og som er veldig pene, er i en klasse for seg selv som troner over vanlig dødelige. Dette er en type ideer som selger bra og som derfor ender opp som rollemodeller i samfunnet. Sånn er det når kapitalismen dikterer hva man blir mest eksponert for. Istedetfor å ha gode ideer og rollemodeller for hva som er god oppførsel og et bra liv, så får vi denne overfladiske ideen om at det er viktig  ha penger, kjøpe status, ha masse sex osv

Anonymkode: 97469...8ab

[AnonymBruker]

Har sagt det mange ganger før, men kan jo si det en gang til.

Hårtap, høyde, lav-medium inntekt er ikke dealbreaker, fysiske og psykiske helseproblemer behøver heller ikke være dealbreaker. Men å bruke 3 år på å skrive det samme innlegget i ulike former på KG om og om igjen, nekte å ta tak i helseproblemene sine, nekte å ta til seg ny informasjon. Da tror jeg det er håpløst, dessverre. Du må gjøre noe annerledes enn det du har gjort før, ellers får du bare mer av det samme. Problemet sitter 90% inne i ditt eget hode.

Anonymkode: c008f...b0b

[AnonymBruker]

On 7/6/2023 at 2:00 AM, AnonymBruker said:

Mange unge menn i dag sliter med å ikke strekke til, og mange tar selvmord. Og det syns vi som samfunn er helt ok? Det er rett og slett logisk at man ikke klarer å leve om man ikke får dekket naturlige behov. Faktisk veldig forståelig.

Det er typisk at man får rådet om å jobbe med seg selv, men det er vanskelig å gro ut håret når man har mistet det, eller vokse og bli 1.85 som voksen. Det er heller ikke lett å ta høyere utdannelse som voksen, eller å plutselig skulle tjene flere hundretusener mer i året.

Anonymkode: df7af...c39

Mye av problemet med at unge menn tar selvmord er at de ikke greier å ta i mot hjelp. De er redde for å åpne seg og vise seg svake. Rådet som gis til alle menn som har selvmordstanker er snakk om det, oppsøk hjelp. Ingen synes det er greit at menn tar selvmord. Ingen. Du må slutte å si det for det er ikke sant. Du forer deg selv med løgn.

Hvorfor du drar inn hår, høyde og penger i denne sammenheng forstår jeg ikke. Man blir ikke suicidal av å være skallet, lav eller ha en lav til middels inntekt.

Anonymkode: c008f...b0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 2.00):

Ja, jeg vet dette høres bittert ut og det er det.

Stiller meg dette spørsmålet ofte. Hvorfor bidrar jeg egentlig til et samfunn hvor jeg aldri får oppleve noen av pluss-sidene ved det?

Anonymkode: df7af...c39

Flytt til skummen i Johannesburg, så skal du se hvordan det er å leve i et samfunn som ikke gir noenting tilbake.

Anonymkode: 2d05e...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2023 den 2.00):

Kvinner kan få dette i form av en partner og barn. De kan bestemme helt selv om de vil ha disse tingene. Mulighetene er så mange. Menn må gjøre seg fortjent til dette ved å ha høy status, være kjekk eller ha flere egenskaper. De må kunne vise til noe for å få oppleve disse naturlige behovene.

 

Anonymkode: df7af...c39

Det er helt mulig for en mann å oppnå, men du må gå for noen i egen liga.

Det er fullt av overvektige alenemødre i 40-årene å ta av.

Tipper du er frivillig singel og venter evig på en superettertraktet babe langt over deg. Det er også et valg. 

Anonymkode: 2d05e...faa

[Rosakatt]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg bor langt fra Oslo. Her er damene stort sett ferdig med barn ved fylte 32.

Ønsker meg ikke EN spesiell type dame, nei. Men vet hva jeg ikke ønsker.

Anonymkode: df7af...c39

Jeg bor å på en snever plass hvor mange får barn tidlig, begynner å føle meg litt alene om å ikke ha fått, være stemor eller ha noen på vei.

Nå er ikke jeg 32 år enda, men har ikke fått barn. Vet ikke om jeg vil eller kommer til å få barn heller da. Å heller ikke om jeg kommer til å fortsette å bo her, har litt lyst til å flytte til et annet land en dag. Nevner det tilfelle plassen ikke er så snever at du vet av alle damene. Det er damer her som får etter 32, noen av barna er at på klatter. 

Å er du åpen for å møte damer fra andre steder enn hvor du bor? Er dette også en faktor i at du bedømmer degselv som evig singel? Fysisk mangel på damer

Endret 8. juli 2023 av Rosakatt