Utbrent - men kan ikke "roe ned"?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Etter flere år med mye styr - fått barn, fikk fødselsdepresjon, barnefar ble psykisk syk, jeg levde med psykisk mishandling og uten noe hjelp med barnet, mye styr etter at det ble slutt, vanskelig barnefar, har jobbet fulltid, og har ingen avlastning osv. og med nyoppdaget ADHD har vel jeg og psykologen min kommet til at jeg har gått på veggen etter fem år med dette kaoset. 

Men jeg sliter veldig med at jeg liksom ikke kan gjøre noe med det? Jeg har jo uansett ansvar for barnet mitt. Og jeg har prøvd å være sykmeldt fra jobb, men de dagene har jeg opplevd ekstrem angst. Det er helt ubeskrivelig ubehagelig, så jeg har valgt å stort sett være på jobb. Men jeg blir jo ikke bedre, bare verre og verre. 

Kan det til slutt gå over av seg selv? Eller er jeg bare dømt til å til slutt gå helt under? 

Psykologen min sier bare jeg må roe ned og overbevise meg selv om at det er bra å være hjemme fra jobb, men det er jo lettere sagt enn gjort. Nå er det uansett ferie snart og jeg må være enda mer "på" enn vanlig. 

Noen som har erfaring med samme eller lignende problem? 

Anonymkode: b62bf...4be

Veldig ofte så går man på helt til det smeller og man rett og slett blir syk, ikke lett å gire om eller omprioritere i livet sitt. Jeg ble kronisk syk og nå ufør før jeg skjønte at løsningen ikke var å gjøre mer av det samme. Veldig vanskelig å gi råd eller vite hva man kan eller bør gjøre for å unngå det samme som meg.

Anonymkode: 3a125...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror også dette handler om at du må møte angsten din, noe som er vanskelig og tar tid. Har du og psykologen din laget en plan for dette? Å ha en plan klar og kanskje trappe opp behandling hos psykologen vil jeg tro er det viktigste. I tillegg til medisiner og ev. avlastning med barn/hjem ❤️

Anonymkode: ae60a...7b1

Ingen plan annet enn å roe ned, som jeg ikke greier. Tror hun gir meg opp snart 🙈 Og jeg gir opp hele greia snart selv, har gått til henne ukentlig i to år. Avlastning har jeg dessverre ikke tilgjengelig 😕 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[BobbySocks]

Du må bare stå i å være sykemeldt. Angsten lommer ikke til å slutte før du har bearbeidet alt. Og det gjør du ikke på jobb. Der rømmer du bare unna alt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Veldig ofte så går man på helt til det smeller og man rett og slett blir syk, ikke lett å gire om eller omprioritere i livet sitt. Jeg ble kronisk syk og nå ufør før jeg skjønte at løsningen ikke var å gjøre mer av det samme. Veldig vanskelig å gi råd eller vite hva man kan eller bør gjøre for å unngå det samme som meg.

Anonymkode: 3a125...7a6

Huff, så trasig 😕 Nei, det er vanskelig. Jeg trives jo på jobb, og synes derfor det er vanskelig å gi slipp. Det er ikke så mye annet som gir meg særlig glede, så kjennes ikke helt rett ut å gå hjemme og ha det vondt i stedet for å ha det litt bedre på jobb. Ellers i livet gjør jeg veldig lite. Så det er så lite å kutte ut. Ingen mann/kjæreste, få venner, ingen verv, enkel leilighet uten vedlikehold, ikke noe særlig familie, osv. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Sliter med å sove ja 😕 

Har dessverre prøvd mange medisiner mot angst og depresjon som ikke har virket. Og er litt bekymret for sovemedisin når jeg er alene med en på fem år 😕 Og må opp for å levere i barnehagen og på jobb. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

En liten bekymring for sovemedisin er ingenting når du stiller det opp mot livet ditt, som du selv sier er i ferd med å gå helt i vasken. Hva tror du blir resultatet av å bli fullstendig utbrent? Da må du være hjemme. Kanskje blir du innlagt. Noen blir uføre etter å treffe veggen. Det er nå du har sjansen til å gjøre noe med dette. Du kan ikke sette opp unnskyldninger og stengsler rundt alle ting som kunne gjort ting bedre for deg (f.eks. sovemedisin). Du må satse noe på den ene eller andre måten, gjøre noe annerledes, for at dette skal bli bedre.

Anonymkode: 732cf...8fb

[AnonymBruker]

Jeg ble kraftig utbrent for tre år siden og hadde det på samme måte som deg. Jeg hadde angst for å ta sovemedisin fordi jeg var redd for å bli avhengig. Det tok et år før jeg turde å ta det. Jeg er fortsatt i redusert stilling og har ikke blitt den samme som før. Jobber 40 prosebt, tar sovemedisin to ganger i uka og sliter med utmattelse. Men sovemedisinen hjelper å holde det i sjakk så jeg hvertfall klarer å jobbe litt uten å kræsej. Anbefaler deg å kutte ned/ut jobb. Angrer på at jeg ikke gjorde det. 

Anonymkode: 09f4e...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg ble kraftig utbrent for tre år siden og hadde det på samme måte som deg. Jeg hadde angst for å ta sovemedisin fordi jeg var redd for å bli avhengig. Det tok et år før jeg turde å ta det. Jeg er fortsatt i redusert stilling og har ikke blitt den samme som før. Jobber 40 prosebt, tar sovemedisin to ganger i uka og sliter med utmattelse. Men sovemedisinen hjelper å holde det i sjakk så jeg hvertfall klarer å jobbe litt uten å kræsej. Anbefaler deg å kutte ned/ut jobb. Angrer på at jeg ikke gjorde det. 

Anonymkode: 09f4e...12e

Men var det jobben som gjorde deg utbrent? Jeg føler det er det eneste som gir meg litt glede. 

Skal vurdere sovemedisin når legen er tilbake fra ferie. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[AnonymBruker]

Prøve annen medisin?

Anonymkode: e95c6...709

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men var det jobben som gjorde deg utbrent? Jeg føler det er det eneste som gir meg litt glede. 

Skal vurdere sovemedisin når legen er tilbake fra ferie. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

Jeg byttet jobb rett før jeg ble utbrent så det var ikke nye jobben som gjorde meg utbrent. Det var forrige jobb kombinert med videreutdanning, små barn og oppussing. Den nye jobben ga meg/ og gir glede og jeg elsker jobben. Skulle gjerne jobbet 100 prosent, men energien er ikke der. Blir syk og sengeliggende om jeg gjør for mye - uansett hva det er. Nervesystemet er rett og slett overbelastet.

Anonymkode: 09f4e...12e

[AnonymBruker]

Prøv å droppe Ritalin en uk3 ig se om du merker forskjell?

Anonymkode: baf4e...885

[AnonymBruker]

Hvis du sliter med søvn: har du prøvd melatonin depot? Er reseptfritt, men det funker helt fantastisk for meg.

Anonymkode: ae60a...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Etter flere år med mye styr - fått barn, fikk fødselsdepresjon, barnefar ble psykisk syk, jeg levde med psykisk mishandling og uten noe hjelp med barnet, mye styr etter at det ble slutt, vanskelig barnefar, har jobbet fulltid, og har ingen avlastning osv. og med nyoppdaget ADHD har vel jeg og psykologen min kommet til at jeg har gått på veggen etter fem år med dette kaoset. 

Men jeg sliter veldig med at jeg liksom ikke kan gjøre noe med det? Jeg har jo uansett ansvar for barnet mitt. Og jeg har prøvd å være sykmeldt fra jobb, men de dagene har jeg opplevd ekstrem angst. Det er helt ubeskrivelig ubehagelig, så jeg har valgt å stort sett være på jobb. Men jeg blir jo ikke bedre, bare verre og verre. 

Kan det til slutt gå over av seg selv? Eller er jeg bare dømt til å til slutt gå helt under? 

Psykologen min sier bare jeg må roe ned og overbevise meg selv om at det er bra å være hjemme fra jobb, men det er jo lettere sagt enn gjort. Nå er det uansett ferie snart og jeg må være enda mer "på" enn vanlig. 

Noen som har erfaring med samme eller lignende problem? 

Anonymkode: b62bf...4be

Trening skal hjelpe mot angst og stress. Kanskje du kan være gradert sykmeldt og bruke hjemme dagene dine på å trene? Gjøre noe bra for deg selv. Møte venner, turer ute, se en god serie etc.? 

Anonymkode: ac04a...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Trening skal hjelpe mot angst og stress. Kanskje du kan være gradert sykmeldt og bruke hjemme dagene dine på å trene? Gjøre noe bra for deg selv. Møte venner, turer ute, se en god serie etc.? 

Anonymkode: ac04a...dd5

Det er det jeg har prøvd, angsten eskalerer noe voldsomt av det 😕 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[AnonymBruker]

Huff det var som å lese om meg selv. Snakket med ei venninne igjen om det for kun kort tid siden.

Har også adhd, utredet for 3 år siden. Har også 2 barn med det + spiseforstyrrelse i tillegg på ene barnet (sammenheng med adhden) og et samlivsbrudd for 4 år siden.

Jeg er kjørt... Den indre uroen har eskalert. Men jeg tør ikke sykmelde meg (legen har forsøkt i flere år). Men jeg er redd tankekjøret vil bli uutholdelig uten faste rutiner. Det er det eneste legen tilbyr..

I tillegg er vi veldig sårbare på jobb. Jeg er "flink pike", å tør rett og slett ikke sykmelde meg pga. ting sjefen sier...

Jeg tror jeg egentlig trenger det. Nå er det ferie snart. Gruer meg til det også, blir tid til og tenke, så har bedt om en mindre uke enn vanlig... 

Er det noen lavterskeltilbud i din kommune? Vet at i min gamle kommune så er det tilbud om div. trening, f. eks. yoga, samt samtaler.

Jeg vet at med de symptomene du og jeg kjenner på (høres veldig likt ut) så er det skummelt.. Føler ingen glede over ting, og føler at hvis det hadde skjedd noe (ikke alvorlig), men noe som tvang meg ut fra jobb en periode (noe fysisk), er det som hadde reddet meg. Da hadde jeg ikke kunne velge.. Om det gir mening. Psykiske ting er så vanskelig, å vanskelig for en del rundt og forstå..

Ønsker deg alt godt og lykke til! 

Anonymkode: 69551...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ingen plan annet enn å roe ned, som jeg ikke greier. Tror hun gir meg opp snart 🙈 Og jeg gir opp hele greia snart selv, har gått til henne ukentlig i to år. Avlastning har jeg dessverre ikke tilgjengelig 😕 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

Dersom faren ikke har noe samvær, kan du søke om å få avlastningshjem for barnet ditt f eks en helg i måneden?

Anonymkode: 448c1...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Delvis sykmeldt i tre måneder. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

Jeg tror du burde prøve 100% en periode.  Det føles ekkelt, men mest sannsynlig får du mer energi til å gjøre annet og kapasitet til å jobbe med utfordringene dine. Jobb kan være lysbetont, men det tar energi. Særlig når du ikke klarer slappe av eller roe ned. Da må du ha fullt nedetid. 

Anonymkode: f190e...245

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er det jeg har prøvd, angsten eskalerer noe voldsomt av det 😕 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

Trente du hardt sånn du gjorde før? Du må jo ta hensyn til at kroppen er utslitt og syk. Når man er utbrent betyr trening rolig aktivitet som yoga og slikt. 

Anonymkode: e0b36...d52

[Gjest Albbas]

Har du snakket med barnevernet om mulighet for helgeavlastning i ny og ne? Det er mye bedre for barnet ditt enn at du møter veggen eller skader deg selv. ❤️

Har du vurdert å snakke med en annen psykolog? For å få et nytt perspektiv?