Savnet etter bestemor

[Gjest marthepia]

Det er noen år siden hun døde av kreft, men jeg savner henne sårt.

Jeg var til henne nesten hver helg og lå over da jeg var mindre. Vi spilte kortspill som 500, olsen m.m. Hun lagde nydelig mat

Jeg er ikke ofte nok på graven hennes. Hver gang jeg er der begynner jeg og gråte.. Savnet er stort ennå! Jeg er kjempeglad i henne

Endret 12. januar 2006 av marthepia

[Gjest Gjest]

Jeg mistet moren min for litt over tre år siden. Synes det er kjempovondt enda. var på graven hennes på julaften,men da var det over et år siden sist. Blir helt satt ut etter og ha vært der. Håper jeg etterhvert orker å gå dit litt oftere. At det ikke blir så tungt.

[Gjest Rødtoppen]

Jeg mistet mamma'n min for snart 4 år siden (17. mai 2002), og savner henne fortsatt veldig mye. Har ikke vært på grava hennes på nesten et år nå (bor langt unna), og det er vondt... Jeg også gråter når jeg er på grava til mamma, fordi jeg savner alt det FINE vi hadde sammen!

Jeg har lært meg å leve med sorgen, men savnet etter mamma vil så klart alltid være der. Det er utrolig tungt å miste noen du er veldig glad i, enten det er foreldre, søsken eller en venn... Det som er fint, er at mennesket er skapt på den måten at det lærer seg til å leve med sorgen. Man kommer på en måte "over" det, og man klarer å huske på de gode minnene uten å samtidig tenke på det som er trist

[Smashing]

Mistet bestemoren min av kreft fredag 13. august 2004. Det var tungt. Hun ble bare 67 år.. Jeg er ofte ved graven og tenner lys. Men, det er ikke så trist der synes jeg. Føler mormor er mye nærmere meg når jeg tenker på henne hjemme, enn det hun er ved graven. Savner henne masse.. Vet hvordan du har det

[Gjest Gjest]

Tror det er bra å ha noen sånne 'savne' perioder, det viser bare hvor glad man var i den personen, og hvor heldige vi var som fikk lov å kjenne han/henne..

Jeg savner også besteforeldrene mine.. siden det her er snakk om bestemor, så døde min for 3,5 år siden.. Jeg var hos henne hver dag i alle år.. siste årene var hun på sykehjem, jeg var der stort sett en dag i uka, å jeg satt hos henne siste dagen hun levde..

Savner henne sårt, men jeg er så glad jeg fikk ha akkurat henne som bestemor også.. det gjelder forøvrig det samme med de to bestefedrene jeg har mistet også.. det er 9,5 år siden den først døde.. jeg husker dagen som det var i går..

Det er ufattelig trist enkelte dager.. det er en klump du alltid bærer med deg.. Det er bare så godt at man har en grav..

[monikabrx]

Jeg mistet bestefaren min for snart 10 år siden, har mistet flere de senere åra, men vi hadde et veldig nært forhold hann og jeg....

Jeg tenker nesten daglig på han.

Er ikke så ofte på graven hans, men føler ikke att jeg trenger det heller.

Føler meg ikke noe nermere han der en andre steder.

Han er liksom alltid med meg uansett.

[Gjest marthepia]

Tror det er bra å ha noen sånne 'savne' perioder, det viser bare hvor glad man var i den personen, og hvor heldige vi var som fikk lov å kjenne han/henne..

Jeg savner også besteforeldrene mine.. siden det her er snakk om bestemor, så døde min for 3,5 år siden.. Jeg var hos henne hver dag i alle år.. siste årene var hun på sykehjem, jeg var der stort sett en dag i uka, å jeg satt hos henne siste dagen hun levde..

Savner henne sårt, men jeg er så glad jeg fikk ha akkurat henne som bestemor også.. det gjelder forøvrig det samme med de to bestefedrene jeg har mistet også.. det er 9,5 år siden den først døde.. jeg  husker dagen som det var i går..

Det er ufattelig trist enkelte dager.. det er en klump du alltid bærer med deg.. Det er bare så godt at man har en grav.. 

←

[Lucky?]

Savn er noe jeg tror aldri kan forsvinne helt. Jeg mistet bestefaren min for snart ett år siden. Han ble 91år så han ble en gammel mann, men utrloig trist uansett. Gråter fortsatt mye når jeg tenker på han og alt det fine vi gjorde sammen. Har bilde av han på nattbordet så blir ofte tårer når jeg legger meg.

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg hadde alle mine i behold frem til for 3 år siden, da mistet jeg både bestefar,oldemor,oldefar,en onkel på 50 og en annen nær i familien på kort tid.

Det var tøft,spesielt siden jeg var vant til å ha dem rundt meg.

Jeg har fremdeles bestemor,farmor og farfar igjen og gruer meg til de også blir borte.Spesielt bestemor.Hun er det fineste menneske på jord