Mor til stebarn liker ikke reglene her

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mor har ikke regler. Han får være ute til langt på natt og henger med små kriminelle. Mor har ny kjæreste og er opptatt med å reise på hytteturer med han. 

Anonymkode: 00aff...b73

Her føler jeg du nok smører en smule tjukt på… Som typisk er på KG når en ikke automatisk får støtte.

I så fall ville det vært andre ting enn at 14 åringen svarer frekt og leggetider far burde tatt tak.

Det er skoleferie, og gutten er tenåring.

Helt normalt at tenåringer henger ute sent, og sover litt utpå dagene i feriene.

Nå er jo den mest idiotiske tiden å grensesette på slike ting. Selvfølgelig opplever en tenåring det urimelig. Det er urimelig.

Anonymkode: f6b11...00a

[AnonymBruker]

Dra å hent barnet igjen. Om mor lar han henge med småkriminelle til langt på natt, og ikke bryr seg om at han ikke kommer seg på skolen, så er det kanskje på tide å søke hjelp hos barnevernet eller lignende. 

Anonymkode: 0197f...e10

[AnonymBruker]

Synes dere er strenge. Tvang er ikke greit

Anonymkode: 63cff...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke rart barn og ungdommer er grenseløse når foreldre har slike holdninger… 🙄 

Anonymkode: 6cd28...9d7

Hva slags holdninger? Hvis et barn på 14 år ikke vil på samvær kan man ikke tvinge det. Hvis man ønsker en relasjon til barnet på 14 år gjelder det å være litt mild og forståelsesfull, ikke tre regler over hodet på barnet. Barn skal trives hjemme, de skal ikke gå rundt som roboter og følge urettferdige regler bare fordi pappa og stemor sier det. 

Anonymkode: c2dd7...55d

[AnonymBruker]

Helt grusom situasjon. Det er veldig dumt med den nye generasjonen med foreldre som skal være så milde som mulig. Stakkars lille 14 åringen som ikke får gjøre akkurat som han vil hele tiden..

Barn trenger grenser. Her ser det ut som mor er evneveik og ikke gidder ta kampen om å sette grenser. Dette går utover far.

Er det sånn at tohjemsbarn skal leve uten regler fordi det er så synd på de?

Anonymkode: dec1a...edc

[AnonymBruker]

Leser innimellom slike innlegg, der mor tilsynelatende ikke har regler og far og stemor tar tak og er de eneste som oppdrar. 

Jeg har et yngre barn da, så kanskje ikke helt likt, men likevel. Jeg er fortsatt alene, har bare det ene barnet. Jeg har regler for hvordan ting skal være og aksepterer absolutt ikke alt av oppførsel. Likevel kan det kanskje virke som om jeg ikke har regler for utenforstående? Vi lever nemlig i fin harmoni, barnet gjør som forventet og jeg trenger ikke kjefte eller hoie på. Det er bare oss to her og vi lever fint sammen.

Hos far er det flere unger, ny dame og mange folk. Barnet liker både far, søsken, stesøsken og stemor. Likevel er det utfordringer der. Barnet er ikke vant til å dele så mye på oppmerksomheten til foreldre, barnet vil veldig gjerne være med far når det først er der (annenhver helg). Så barnet sier at det helst vil være hos meg. Nå er ikke barnet stort nok til å få avgjøre det selv, så det reiser til far. Jeg tenker at det er viktig å få et godt forhold til far og de andre der. Jeg tenker også at det er veldig bra at barnet lærer seg å forholde seg til andre på en annen måte der. 

Likevel skjønner jeg også barnet som store deler av tiden er vant til en mye roligere hverdag uten for mye kaos. Barnet oppfører seg veldig fint når vi er rundtomkring. Leker godt med andre barn, deler, er ikke noe problem å ha med ut på restaurant, godtar et nei, hører på beskjeder. 

Det er ikke enkelt for noen dette her, minst av alt barnet. Jeg tenker at vi som voksne må ta barna på alvor, høre hva de tenker om situasjonen og justere litt etter det som kommer frem. Her har vi f.eks begynt med at far henter barnet før samværshelg rett før jeg skal på jobb, så spiser de frokost sammen her og leker litt sammen på barnets rom (noen mener det er ubehagelig å ha eksen i huset, men det er barnets hus og). Det passer kanskje ikke til din alder, men noe annet kan kanskje dukke opp under en samtale? 

Anonymkode: 24f17...c96

[AnonymBruker]

Jeg har en 14-åring som er godt oppdratt og oppfører seg bra, men vi har aldri innført «regler, grenser og konsekvenser». De finns jo, men mest uuttalt, hun kommer hjem i rimelig tid, det avtales som det passer fra dag til dag, hun legger seg i rimelig tid, om hun er ute lenge spørs jo hvor, når og med hvem, vi har verken «innetider», «leggetider» straff eller regler som er annerledes for henne enn resten av familien. 
11-12-åring som snuser, røyker og drikker og henger med kriminelle til langt på natt, og «det gjør far lei seg», og stemor lager regler og mor krangler…. Far må jo gjøre noe!!!! Ikke innføre «konsekvenser», følge opp barnet sitt. Han burde jo flyttet til faren på heltid for lenge siden, moren er jo direkte skadelig i sin grenseløshet.. Faren må jo fysisk følge ham (hjem på kvelden), henge med ham, hver dag følge ham opp. Er moren skadelig, må far. 
Istedet har dere gjort det slik at alt blir mye verre, han slutter å komme hjem overhodet…

Tiltak og rådgivning nå! Familievernkontor asap. Han trenger omsorg og vanlige grenser i en vanlig familie, og en masse daglig oppfølging hvis det du skriver stemmer. Jeg hadde flytta hvis barnet mitt var på skråplanet som 11-åring, men din mann, han blir lei seg og lar deg lage «regler». Sønnen må følges opp! Bokstavelig talt følges! 

Anonymkode: abed6...961

[AnonymBruker]

Har far prøvd å sette seg ned med mor og finne felles regler de begge kan leve med? Det burde jo være første steg. Det betyr at dere kanskje må slakke litt hos dere, mens moren må innføre litt regler hos seg. Han kan be om å ta den samtalen hos familievernkontoret, så vil han sannsynligvis få støtte derfra på at noen regler er viktig å ha for tenåringer, og da vil han lettere kunne overtale moren. Men hvis en part ikke er interessert i å samarbeide så får man ikke gjort stort utover å prøve å nå fram med fornuft. og resultatet blir dessverre som dere ser at han ikke vil være hos dere.

Jeg ville forøvrig dempet kravet om å ikke svare frekt. Altså, jeg er helt enig i at man ikke skal gjøre det. Men dette er en gutt midt i tenårene der hormonene raser og humøret svinger enda mer enn når vi damer har PMS.... Så gi han litt slakk. Man tåler at de svarer frekt en gang i blandt. Les dere gjerne opp på pubertet og hjerne i utvikling, samt konflikthåndtering med ungdommer. Det finnes andre gode løsninger enn å håndheve strikte regler.

Hilsen mor til 3 tenåringsgutter

Anonymkode: e006e...2c1

[AnonymBruker]

jeg lurer også på hva dere gjør for å gjøre det attraktivt for gutten å være hos dere TS? Er faren flink til å bruke tid på han? Ta han med på aktiviteter bare de to? Aktiviteter gutten liker? Dette ser jeg nemlig er enorm forskjell hos oss. Her gjør faren ingenting med guttene sine, kun felles aktiviteter med ny samboer og hennes barn (jenter), og de på deres premisser. De to aldste her har nå begynt å nekte å være med på aktivitetene (det lille som er). De drar til faren, men sitter stort sett på rommet. (dette har jeg både fra faren og gutta selv)

Her hos meg er det derimot bare oss, og vi har alltid gjort masse aktiviteter sammen, og bygget tradisjoner som guttene setter pris på. Joda, det hender de ikke gidder å være med på alt her også nå, de er tenåringer tross alt. Men vi har fortsatt veldig mye tid sammen som familie. Og jeg tilpasser jo aktivitetne etter deres ønsker også, uten at de får bestemme alt. Det er ingen tvil om at de setter pris på det.

Regler ellers er stort sett helt like i begge hjem. Uten at de må håndheves strengt. De har levd med de hele livet og ser ikke på det som grenser eller regler. Det er bare sånn vi lever. Dette gjelder også å hjelpe til hjemme. grunnlaget bygger man fra de er helt små.

Anonymkode: e006e...2c1

[Anonym0828282]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2023 den 8.47):

Har far prøvd å sette seg ned med mor og finne felles regler de begge kan leve med? Det burde jo være første steg. Det betyr at dere kanskje må slakke litt hos dere, mens moren må innføre litt regler hos seg. Han kan be om å ta den samtalen hos familievernkontoret, så vil han sannsynligvis få støtte derfra på at noen regler er viktig å ha for tenåringer, og da vil han lettere kunne overtale moren. Men hvis en part ikke er interessert i å samarbeide så får man ikke gjort stort utover å prøve å nå fram med fornuft. og resultatet blir dessverre som dere ser at han ikke vil være hos dere.

Jeg ville forøvrig dempet kravet om å ikke svare frekt. Altså, jeg er helt enig i at man ikke skal gjøre det. Men dette er en gutt midt i tenårene der hormonene raser og humøret svinger enda mer enn når vi damer har PMS.... Så gi han litt slakk. Man tåler at de svarer frekt en gang i blandt. Les dere gjerne opp på pubertet og hjerne i utvikling, samt konflikthåndtering med ungdommer. Det finnes andre gode løsninger enn å håndheve strikte regler.

Hilsen mor til 3 tenåringsgutter

Anonymkode: e006e...2c1

Beste jeg har lest hittil.

Har selv vokst opp med mor uten regler, ble flyttet til far på ett tidspunkt (14år) flyttet for meg selv etter to mnd, fordi jeg ikke taklet reglene. Se det fra barnet sin side.. man kan ikke bare trø regler over huet på ett barn som ikke er vandt til regler. Det endte med at jeg bodde for meg selv som 14-åring istede for at min far og stemor satt seg ned å hørte hvordan jeg følte ting, handlet ikke om at jeg som 14-åring skulle gjøre som jeg ville. Men fra null regler til (hjem, gjøre lekser og spise HVERDAG etter skolen - Inn klokken 21, men vi gidder ikke hente deg så du må gå å er du ikke punktlig får du husarrest - stengt internett etter kl 22 ) Osv Osv føltes utrolig urettferdig. I en perfekt verden hvor dette var normalen til barnet ville det kanskje fungert men ikke får ett barn som har fått være alene hjemme i over en uke fra 11år å gjort nøyaktig som man vil.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2023 den 22.01):

Helt grusom situasjon. Det er veldig dumt med den nye generasjonen med foreldre som skal være så milde som mulig. Stakkars lille 14 åringen som ikke får gjøre akkurat som han vil hele tiden..

Barn trenger grenser. Her ser det ut som mor er evneveik og ikke gidder ta kampen om å sette grenser. Dette går utover far.

Er det sånn at tohjemsbarn skal leve uten regler fordi det er så synd på de?

Anonymkode: dec1a...edc

14-åringer har da reker ute til langt på natt i alle år. Det var helt vanlig på 80-tallet da jeg var på den alderen.

[got2go]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2023 den 20.35):

Akkurat ja….

Der kom det fram.

Som stemor bør du holde deg milevis unna oppdragelse av tenåringsbarn. Inkludert å påvirke far med dine meninger.

Det er en grunn til at babyer er så søte - så en skal holde ut ungene når tenåringstiden kommer.

Steforeldre er stort sett alltid for stri og urimelige med tenåringsbarn som ikke er sine egne.

Det kan være ei veldig tøff tid for både barnet og barnets foreldre.

Har en ikke alt hatt gode rutiner i hjemmet, så vil det å svare på tenåringsoppførsel med regler være bare konfliktdrivende, selv i hjem som ikke er blitt delt.

 

Anonymkode: f6b11...00a

Å hallo! Så stemødre har ingenting de skulle ha sagt i forhold til regler i sitt hjem? Rull inn da 🙄

[AnonymBruker]

Men det er da ikke mor som ikke takler reglene - det er gutten. Så klart må hun ringe far til barnet når det kommer hjem til henne og forteller at ting ikke er greit. 

Hva gjør far med at gutten ikke vil komme da?  bare sitter å venter - eller forsøker han og holde kontakt med gutten ? 

Anonymkode: 9c325...937

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2023 den 19.53):

Det liker ikke mor. Gutten drar hjem til mor og sier at jeg er for streng. Så ringer hun til min mann og klager.

Hvordan takle dette?

Da sier far til mor at det er HAN som har gitt sønnen disse reglene, og at han synes at mor driver med omsorgssvikt! Og at han vurderer å rådføre seg med barnevernet så ikke barnet ender opp som kriminell.

Anonymkode: f975a...922

[AnonymBruker]

Hvilke konsekvenser får ungdommen forresten? For eksempel hvis han kommer 2 timer for sent hjem?

Anonymkode: f975a...922

[AnonymBruker]

Han er 14. Og da bør han ig far bli enige om reglene. 14åringer hater mest av alt å bli diktert.  Han er såpass stor at frihet under ansvar er det han trenger.  Ikke pådyttede regler. 

Han er såpass stor at han i større grad skal planlegge sine dager selv. For liten til at det dekker alle behov.  Han skal prøve og han skal feile. La han feile litt,  snakk om det etterpå.  

Litt sniking iht oversikt er lurt.  Skal han ut med noen på helg. Så er det avtale om når henting skal foregå. Og hent. Det er dritkjipt å ha en inne tid som er lenge før vennene , når man er 14år. 

Min hadde fomo og ville være med på alt døgnet rundt. Istedenfor å gnåle om leggetid, så snakket vi heller litt om hva en kropp trenger og hvilke plikter vi har og at det å sitte oppe til 2 hver natt gir grobunn for dårlig skolegang osv. Etter det lot vi han bare holde på til han nesten stupte. Da tok jeg en prat til,  og spurte hvor mange netter til med leggetid kl 2 trenger du før du innser at på et tidspunkt må du sove.  Da hadde han lært og begynte å finne sengen selv til fornuftige tider. Grensen var at det å sitte oppe til 2 gir ikke grunnlag for å droppe noen skole dager. Da fikk han bare være trøtt på skolen. 

En 14 åring trenger ikke nødvendigvis så mange regler. De trenger å lære å ta vare på seg selv og at døgnet skal fungere. Så her har vi alltid delt på må ting, og kan ting. Skille mellom ting man må og ting man har lyst til.  Lyst ting er alt rundt må ting. 

Husk henger de ikke med som tenåringer,  så faller de ut av venne flokken ganske raskt. Så han har mer press på seg fra flere kanter enn hva rigide regler betyr for han. Og ikke pålegg han mer enn han har fokus og energi til.  Velg deres kamper med omhu. 

Her serverte mor alkohol til 14 åringen. Mens vi sa det ikke var lov. Ofte kjente jeg alkohol lukt når jeg hentet. Men valgte å ikke si noe. Da jeg visste hen ikke hadde drukket så mye i frykt for at vi skulle oppdage det. Vi kunne ikke hindre 14 åringen i å drikke så lenge mor tillot det. Og hadde vi blåst det opp . Ville tenåringen valgt å ikke være hos oss. Dratt til mor og drukket fritt. Ved å være streng på det, men ikke kontrollerende, så lærte hen å begrense alkoholen bevisst iallefall.  Ikke det beste , men nest beste alternativet.  

Så det  går også fint an å ha regler man ikke konfronterer med, fordi de av og til lærer mer av at dere holder kjeft. De vet det er galt.  Og med en mor som ettergivende alt, er det beste dere kan bidra med frihet under ansvar.  

Dessuten så vokser de på å få tilitt.  Og ikke bli mistenkelig gjort hele tiden. Jeg ble også det, og rømte i alder 13 år. Helt forferdelig å leve under de kravene som ble satt uten mulighet til å bli hørt.  Ble det etterpå. Og mor fikk vite absolutt alt i retur.  Og jeg kunne spørre henne om råd,  istedenfor å få kjeft. 

Hvis du kunne velge mellom et sted du føler du kan være seg selv, og et annet sted du kronisk må følge ting som er forutbestemt.  Hvor ville du selv valgt å være?

Anonymkode: abe33...9e6

[Nooni]

Så fint at du og mannen din er enige om hva som er viktige verdier og hva man forventer når man bor sammen. 

Jeg synes dere har helt rimelige forventninger til ungdommen når han er sammen med dere, og det er klart at dere skal ha det. Det som er leit her er at mor ikke synes å ha noen forventninger og jeg forstår godt at det skaper problemer. For dere, men mest av alt er det ungdommen som taper på dette. Alle barn og ungdom trenger grenser, noen som bryr seg om hvor en er, blir bekymret når en ikke kommer hjem uten å gi beskjed, noen som setter grenser for hvilket språk man har hjemme og så videre. Hvis foreldrene ikke viser vei og korrigerer, hvem skal da gjøre det? Skolen? 

Jeg har vært forskånet fra opprør fra mine barn da de var ungdommer, men jeg tror ikke det er vanlig. Det som imidlertid ER vanlig er at ungdom tester grenser og tester foreldre. Det er en del av læringen. Det skal ikke være fryd og gammen å være ung - for hvem liker å måtte komme hjem klokken 11 hvis man egentlig har lyst til å være ute til 01 - ingen. Det er ikke kult å dusje og pusse tenna når man egentlig har lyst å ligge i senga og spise godteri. Men så er vi voksne og de er barn/ungdommer. Vi setter grenser og vi har noen forventninger som sikkert kan være upopulære, men vi gjør det fordi vi elsker dem og vi ønsker at det skal gå dem godt i livet. Det er en del ting man ikke kan og bør kompromisse på. 

Jeg vet egentlig ikke hvilket råd jeg skal gi annet enn å fortsette å gjøre som dere gjør; sette grenser på en omsorgsfull måte (også kommunikativt) slik at forhåpentligvis skjønner at dere gjør som dere gjør fordi dere er glade i han. Kanskje vil han demonstrere, men det må da være hans valg. Fortell han da at han er hjertelig velkommen tilbake og at dere vil savne han. 

 

[Jada!]

On 6/26/2023 at 9:54 PM, AnonymBruker said:

Hva slags holdninger? Hvis et barn på 14 år ikke vil på samvær kan man ikke tvinge det. Hvis man ønsker en relasjon til barnet på 14 år gjelder det å være litt mild og forståelsesfull, ikke tre regler over hodet på barnet. Barn skal trives hjemme, de skal ikke gå rundt som roboter og følge urettferdige regler bare fordi pappa og stemor sier det. 

Anonymkode: c2dd7...55d

Urettferdige regler? Mener du at innetider er urettferdige regler? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2023 den 20.35):

Akkurat ja….

Der kom det fram.

Som stemor bør du holde deg milevis unna oppdragelse av tenåringsbarn. Inkludert å påvirke far med dine meninger.

Det er en grunn til at babyer er så søte - så en skal holde ut ungene når tenåringstiden kommer.

Steforeldre er stort sett alltid for stri og urimelige med tenåringsbarn som ikke er sine egne.

Det kan være ei veldig tøff tid for både barnet og barnets foreldre.

Har en ikke alt hatt gode rutiner i hjemmet, så vil det å svare på tenåringsoppførsel med regler være bare konfliktdrivende, selv i hjem som ikke er blitt delt.

 

Anonymkode: f6b11...00a

Er du helt fjern? Dette er hjemmet til ts, så SELVFØLGELIG har hun noe å si. Far har hovedansvaret og bør ha all kommunikasjon med barnemor og være en tydelig forelder ovenfor barnet, men en steforelder skal jaggu ikke overkjøres og tilsidesettes i eget hjem. Er man svært uenige, er kanskje ikke forholdet liv laga, for foreldrerollen er den viktigste vi har.

 

Dersom en 11-12 åring røyker og drikker, bør enhver, inkl barnefar og stefar, fatte at mor ikke er skikket, barnevernet må på banen!

Anonymkode: 8a867...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2023 den 19.53):

Min mann har en gutt på 14 år. Vi har blitt enige om regler her. Gutten tester grensene og da blir det konsekvenser. 

Det liker ikke mor. Gutten drar hjem til mor og sier at jeg er for streng. Så ringer hun til min mann og klager.

Hvordan takle dette?

Nå vil ikke gutten være her mer pga at her er det regler. Er lite regler hos mor. Skal være her 50% men har droppet de 2 siste ukene han skulle være her 

Anonymkode: 00aff...b73

Vi har stått i akkurat det samme. 

Vi hadde normale regler. Innetider, oppføre seg, prate sammen ved problemer, smake på maten som ble servert, litt husarbeid osv. Ikke noe voldsomt. 

Mor - veldig få regler. I tillegg, hun hatet far som hun sa. 

Far hadde først hovedomsorgen. Men mor ringte eller sendte melding hele tiden for å klage og blande seg inn. Barnet flyttet etterhvert til mor og ting eskalere. 

Barnet ville ikke til far lengre. Alt ble traumatisk for barnet. 

Far dro til barnet i stede og fant på ting. Men det var klaging fra ende til annen fra mor. 

Det resulterte i ingen samvær og få regler hos mor. I dag går h*n på sosialstønad, ikke fullført vgs og fungerer ikke på noen måter. Utrolig trist. Vi fikk kontakt med h*n ved 18 års dagen. Ting hadde vært ille hos mor. 

Kontakt advokat. Mor skal oppmuntre til samvær. Det hun nå gjør er det motsatte. Det skal være normale regler hjemme. 

Anonymkode: a999d...060