Skikkelig baby syk!!

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt følelsen av å være babysyk, det kjenner jeg hele tiden på selv. I deres tilfelle bør dere ikke få barn sammen, selvom jeg forstår at det kan være vanskelig… man skal ikke dra alle uføre under en kam, så at to uføre ikke skal få barn bør ses utifra situasjon. Hadde det vært grunnet f.eks en ulykke eller lignende som har vært tilfeldig er det noe annet, men her er det snakk om arvelige sykdommer som dere med stor sannsynlighet vil videreføre til det stakkars barnet. I tillegg har dere et vanskeligere utgangspunkt for det å kunne oppdra et barn i det hele tatt, og graviditet med endring av medisinering som følge vil også kunne slå dårlig ut. Det er dårlig gjort ovenfor deres kommende barn, som også mest sannsynlig vil havne «utenfor» og kreve mye oppfølging og støtte fra samfunnet. Det er ingen menneskerett å få barn, og det bør vurderes nøye før man setter de til verden. Kanskje heller begynne å se på alle fordelene med å ikke ha barn? Det kan også gjøre det litt lettere. Kanskje dyrke en ny hobby? 

Anonymkode: c6c75...bf2

[AnonymBruker]

Babyer er utrolig søte, selv de nettene de ikke sovner før 04.30 og våkner igjen 7.30 Og gråting flere timer hver kveld. Men barn er fantastiske da.

Men små babyer vokser fort. Hver alder har sin utfordring hos barn. Har dere tålmodighet til trassalderen hvor det søte barnet nekter å gjøre alt ? Og til alle barnesykdommene som kommer ved barnehagestart ?

Anonymkode: f0ced...c02

[AnonymBruker]

Jeg synes at nordmenn venter alt for lenge jeg. 22 er en fin alder å få barn på så lenge man ønsker seg det og er klar, og det høres det ut som om du er😊 jeg ville prøvd å prate mer rundt temaet med partneren din.

Anonymkode: 41b67...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg forstår godt følelsen av å være babysyk, det kjenner jeg hele tiden på selv. I deres tilfelle bør dere ikke få barn sammen, selvom jeg forstår at det kan være vanskelig… man skal ikke dra alle uføre under en kam, så at to uføre ikke skal få barn bør ses utifra situasjon. Hadde det vært grunnet f.eks en ulykke eller lignende som har vært tilfeldig er det noe annet, men her er det snakk om arvelige sykdommer som dere med stor sannsynlighet vil videreføre til det stakkars barnet. I tillegg har dere et vanskeligere utgangspunkt for det å kunne oppdra et barn i det hele tatt, og graviditet med endring av medisinering som følge vil også kunne slå dårlig ut. Det er dårlig gjort ovenfor deres kommende barn, som også mest sannsynlig vil havne «utenfor» og kreve mye oppfølging og støtte fra samfunnet. Det er ingen menneskerett å få barn, og det bør vurderes nøye før man setter de til verden. Kanskje heller begynne å se på alle fordelene med å ikke ha barn? Det kan også gjøre det litt lettere. Kanskje dyrke en ny hobby? 

Anonymkode: c6c75...bf2

De har ressurssterke foreldre/familie som kan bidra på flere plan, inkl økonomisk. Ser virkelig ingen grunn til at de ikke skulle la være å få barn  fordi de er uføre. Det er slettes ikke sikkert det er noe som arves.

Anonymkode: d3c98...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

De har ressurssterke foreldre/familie som kan bidra på flere plan, inkl økonomisk. Ser virkelig ingen grunn til at de ikke skulle la være å få barn  fordi de er uføre. Det er slettes ikke sikkert det er noe som arves.

Anonymkode: d3c98...72c

Tror du må lese gjennom innlegget en gang til😊 som jeg skriver handler det ikke om at de er uføre, men i dette tilfellet om hvorfor. Og denne «hvorfor» er også en genetisk og arvelig sykdom, som ikke bare med stor sannsynlighet vil videreføres til barnet, men som også vil gi utfordringer i oppfølging, oppvekst, arv og miljø.. Det å oppdra barn er også tøft, og når man har så store psykiske utfordringer i tillegg så kan det være direkte farlig ovenfor det barnet. 

Anonymkode: c6c75...bf2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner og prøver og forstå hva dere mener her. Men jeg tror at vi kommer til og klare dette fint. Ja vi har utfordringer men vi har kommet langt at vi er klare. Ja det kan være arvelig men da må man skaffe hjelp fort vis det skjer noe. Jeg blir godt fulgt opp og alt av leger osv sier at dette går bra, jeg får ekstra oppfølging samt barnet. Ja medisiner kan være skadelig men igjen dem har tilrettelagt medisinene så det ikke blir skadelig for både graviditet og amming. Alle som virkelig vil får det til. Med god hjelp av familiene våres så går det greit både økonomisk osv. Ja et barn kan bli i trassalder, syke fra barnehagen osv. Men igjen dette takler vi fint. Søvn ja kan bli vanskelig da man trenger mye hvile når man sliter litt men det handler om og bytte på. Og uansett er jeg klar for det uansett hvor sliten jeg blir så går det greit. Dette går bra! Men jeg er også klar for utfordringer 

Anonymkode: 4b5f3...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg skjønner og prøver og forstå hva dere mener her. Men jeg tror at vi kommer til og klare dette fint. Ja vi har utfordringer men vi har kommet langt at vi er klare. Ja det kan være arvelig men da må man skaffe hjelp fort vis det skjer noe. Jeg blir godt fulgt opp og alt av leger osv sier at dette går bra, jeg får ekstra oppfølging samt barnet. Ja medisiner kan være skadelig men igjen dem har tilrettelagt medisinene så det ikke blir skadelig for både graviditet og amming. Alle som virkelig vil får det til. Med god hjelp av familiene våres så går det greit både økonomisk osv. Ja et barn kan bli i trassalder, syke fra barnehagen osv. Men igjen dette takler vi fint. Søvn ja kan bli vanskelig da man trenger mye hvile når man sliter litt men det handler om og bytte på. Og uansett er jeg klar for det uansett hvor sliten jeg blir så går det greit. Dette går bra! Men jeg er også klar for utfordringer 

Anonymkode: 4b5f3...a8a

Jeg tror ikke du har tenkt på hva det betyr å få barn når jeg leser dette. Alle som vil, får det til. Det er slettes ikke slik. Det er ikke viljen det står på. At dere er villig til å overføre noe såpass ille arvelig med «da får man få hjelp fort, så går det bra». At dere planlegger å få barn, ved å lene dere på familien. Jeg syns dette er enda mer urovekkende enn før. Du tar enormt lett på det. Friske, voksne mennesker er usikre på om de kan gi det de trenger til et barn, og her kommer dere med «luft og kjærlighet er viktigst». 

Anonymkode: b4937...5d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg skjønner og prøver og forstå hva dere mener her. Men jeg tror at vi kommer til og klare dette fint. Ja vi har utfordringer men vi har kommet langt at vi er klare. Ja det kan være arvelig men da må man skaffe hjelp fort vis det skjer noe. Jeg blir godt fulgt opp og alt av leger osv sier at dette går bra, jeg får ekstra oppfølging samt barnet. Ja medisiner kan være skadelig men igjen dem har tilrettelagt medisinene så det ikke blir skadelig for både graviditet og amming. Alle som virkelig vil får det til. Med god hjelp av familiene våres så går det greit både økonomisk osv. Ja et barn kan bli i trassalder, syke fra barnehagen osv. Men igjen dette takler vi fint. Søvn ja kan bli vanskelig da man trenger mye hvile når man sliter litt men det handler om og bytte på. Og uansett er jeg klar for det uansett hvor sliten jeg blir så går det greit. Dette går bra! Men jeg er også klar for utfordringer 

Anonymkode: 4b5f3...a8a

Syk fra barnehage og trassalder er bare babymat. Du aner ikke hvordan barnet blir… Vi har vært innlagt på sykehus 3 mnd med vår, jeg har kroniske plager etter svangerskapet som gjør at jeg aldri hadde klart å være alenemor, mange (friske) foreldre takler ikke småbarnsperioden og ender i samlivsbrudd…. Lite søvn kan vare lenge, det er ikke nødvendigvis noe som går over de første 1-2 årene. Et barn trenger mer enn luft og kjærlighet. Hva gjør dere om dere får et barn som er syk? Hvordan takler du det om du må leve med 4 timer søvn HVER natt? Det er ikke bare å bytte på, små barn trenger omsorg og støtte av foreldrene sine… Skal du bare avvise ungen å gå på et annet rom? Hva om du får fødselsdepresjon , eller havner i en traumatisk fødsel som ender med haste keisersnitt og en baby som blir innlagt fordi ungen fødes altfor tidlig? 
 

Du aner ikke hva du går til, og jeg tror ikke du vet hva det kan innebære å få et barn. Det er et sjansespill, det kan gå kjempe bra , men det kan også bli katastrofalt… Det er et barn, et liv dere setter til verden… Et barn som trenger trygge rammer og foreldre som takler skikkelig motgang. Du kan ikke sette deg selv først, din helse er ikke lenger like viktig når du har et barn å ta vare på. Barnet SKAL alltid komme i første rekke, uansett hvor jævli foreldrene har det. 
 

For ikke å snakke om alle de påkjenningene det kan bli for et barn å vokse opp med psykisk syk forelder. 

Anonymkode: 14cc9...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2023 den 23.33):

 Og i ditt tilfelle er jo også far syk. 

Det er så grensesprengende uansvarlig av behandleren din å heie fram dette at jeg har ikke ord. 

Hadde jeg visst hvem det var så hadde jeg glatt levert inn klage på hen til Helsetilsynet. 

Uforsvarlig er bare fornavnet. 

Vondt gjort mot deg, som får forhåpninger om at dette er en god idé og tar en enorm risiko mtp diagnosen din og livskvalitet. Ekstremt vondt gjort overfor et fremtidig barn, og rimelig dårlig gjort mot alle menneskene i arbeid i dette landet, som nå med høy sannsynlighet får mangedoblet utgiftene de betaler på til deg. 

Anonymkode: 96b93...82f

Synd på menneskene som arbeider?? Mener du skattene øke pga uføre? 

Anonymkode: 8d0d1...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg skjønner og prøver og forstå hva dere mener her. Men jeg tror at vi kommer til og klare dette fint. Ja vi har utfordringer men vi har kommet langt at vi er klare. Ja det kan være arvelig men da må man skaffe hjelp fort vis det skjer noe. Jeg blir godt fulgt opp og alt av leger osv sier at dette går bra, jeg får ekstra oppfølging samt barnet. Ja medisiner kan være skadelig men igjen dem har tilrettelagt medisinene så det ikke blir skadelig for både graviditet og amming. Alle som virkelig vil får det til. Med god hjelp av familiene våres så går det greit både økonomisk osv. Ja et barn kan bli i trassalder, syke fra barnehagen osv. Men igjen dette takler vi fint. Søvn ja kan bli vanskelig da man trenger mye hvile når man sliter litt men det handler om og bytte på. Og uansett er jeg klar for det uansett hvor sliten jeg blir så går det greit. Dette går bra! Men jeg er også klar for utfordringer 

Anonymkode: 4b5f3...a8a

Når jeg leser dette virker det ikke som om du er klar for barn, men at du trenger å modnes en del for å kunne reflektere mer over hva som vil være et potensielt barns beste. Dette sier jeg i beste mening. Med foreldre som er alvorlig psykisk syke har ikke barnet de beste forutsetningene her i livet, selv med hjelp fra andre. Derfor ville jeg brukt noen år på å utvikle meg selv om jeg var deg.

«Babysyke» er kun hormonstyrt og ikke basert på fornuft, så pust med magen og ta noen steg tilbake.

Anonymkode: 2e726...92d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Babysyke» er kun hormonstyrt og ikke basert på fornuft, så pust med magen og ta noen steg tilbake.

Så sant. Jeg har en gutt på 13 år og er forlengst ferdig med barn, er til og med sterilisert, men likevel kan hormonene gi meg "babysyke" når jeg ser en skjønn liten en 😁 Det er vel sånn vi kvinner er laget og det er et sunnhetstegn. Men, vi må bruke hodet i avgjørelsene våre også, fordi å sette et barn til verden innebærer så store omveltninger. 

Anonymkode: abf98...6cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg skjønner og prøver og forstå hva dere mener her. Men jeg tror at vi kommer til og klare dette fint. Ja vi har utfordringer men vi har kommet langt at vi er klare. Ja det kan være arvelig men da må man skaffe hjelp fort vis det skjer noe. Jeg blir godt fulgt opp og alt av leger osv sier at dette går bra, jeg får ekstra oppfølging samt barnet. Ja medisiner kan være skadelig men igjen dem har tilrettelagt medisinene så det ikke blir skadelig for både graviditet og amming. Alle som virkelig vil får det til. Med god hjelp av familiene våres så går det greit både økonomisk osv. Ja et barn kan bli i trassalder, syke fra barnehagen osv. Men igjen dette takler vi fint. Søvn ja kan bli vanskelig da man trenger mye hvile når man sliter litt men det handler om og bytte på. Og uansett er jeg klar for det uansett hvor sliten jeg blir så går det greit. Dette går bra! Men jeg er også klar for utfordringer 

Anonymkode: 4b5f3...a8a

Men du er bare 22! Du kan vente ti år, ha alt så mye mer på plass, kjenne deg selv, sykdommene dine, kjæresten din, hvem du er og hva du mestrer og ikke og kan og ikke, nå er du jo bare barnet selv (jeg er 50, fikk barn da jeg var 35 og 38…). Du bør studere og lese, lære deg ting, ha nyttige og morsomme hobbier, være kjærester, reise, skaffe dere dyr, hytte, erfaringer i livet som par. Skal dere tilby et barn det beste (eller noe i nærheten av like bra som alle andre) må dere være de beste selv, og kan du ikke jobbe? Da bør du virkelig være den mora som kan sy, spille et instrument, interesserer seg for historie og kan hjelpe med alle leksene og delta på fritidsaktiviteter. Hun som har mange venner fra mange miljøer som barnet blir kjent med. Dere må ikke kun ha råd til et ok sted å bo, dere må ha råd til de dyreste sommerleirene, aktivitene, tilbudene for barnet deres vil jo trenge ekstra oppfølging når dere er for syke.
 

Bare epilepsien…, hva sier nevrologen om disse planene, det er jo alvorlig i seg selv? 

Anonymkode: 87c45...d06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men du er bare 22! Du kan vente ti år, ha alt så mye mer på plass, kjenne deg selv, sykdommene dine, kjæresten din, hvem du er og hva du mestrer og ikke og kan og ikke, nå er du jo bare barnet selv (jeg er 50, fikk barn da jeg var 35 og 38…). Du bør studere og lese, lære deg ting, ha nyttige og morsomme hobbier, være kjærester, reise, skaffe dere dyr, hytte, erfaringer i livet som par. Skal dere tilby et barn det beste (eller noe i nærheten av like bra som alle andre) må dere være de beste selv, og kan du ikke jobbe? Da bør du virkelig være den mora som kan sy, spille et instrument, interesserer seg for historie og kan hjelpe med alle leksene og delta på fritidsaktiviteter. Hun som har mange venner fra mange miljøer som barnet blir kjent med. Dere må ikke kun ha råd til et ok sted å bo, dere må ha råd til de dyreste sommerleirene, aktivitene, tilbudene for barnet deres vil jo trenge ekstra oppfølging når dere er for syke.
 

Bare epilepsien…, hva sier nevrologen om disse planene, det er jo alvorlig i seg selv? 

Anonymkode: 87c45...d06

Epilepsi er ikke nødvendigvis alvorlig om den er regulert, det er også veldig liten sjanse for arvelighet. Schizofrenien er det store problemet her. 

Anonymkode: c492e...f17

[Carrot]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2023 den 15.54):

Jeg er 22 år og han 27 år

Anonymkode: 4b5f3...a8a

hva er "noen år" ? Har han sagt at han ønsker barn i fremtiden eller sier han "vente noen år" hver gang dere snakker om dette? (har ikke lest alle svarene, beklager om TS alt har svart på dette) 

Endret 27. juni 2023 av Carrot

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg skjønner og prøver og forstå hva dere mener her. Men jeg tror at vi kommer til og klare dette fint. Ja vi har utfordringer men vi har kommet langt at vi er klare. Ja det kan være arvelig men da må man skaffe hjelp fort vis det skjer noe. Jeg blir godt fulgt opp og alt av leger osv sier at dette går bra, jeg får ekstra oppfølging samt barnet. Ja medisiner kan være skadelig men igjen dem har tilrettelagt medisinene så det ikke blir skadelig for både graviditet og amming. Alle som virkelig vil får det til. Med god hjelp av familiene våres så går det greit både økonomisk osv. Ja et barn kan bli i trassalder, syke fra barnehagen osv. Men igjen dette takler vi fint. Søvn ja kan bli vanskelig da man trenger mye hvile når man sliter litt men det handler om og bytte på. Og uansett er jeg klar for det uansett hvor sliten jeg blir så går det greit. Dette går bra! Men jeg er også klar for utfordringer 

Anonymkode: 4b5f3...a8a

Men psykisk helse/uhelse handler jo ikke om vilje. Du har en alvorlig diagnose. Du kan heller ikke sitte å si at du vil takle alt som medfølger en graviditet, spedbarnstid og videre, dette kan være belastende nok for psykisk friske. Du har høyere risiko for forverring. 

Dessuten må jeg si at når du bare er 22 år så har du faktisk flere år på deg til å se om din psykiske helse er i bedring og holder seg stabilt og dere bør virkelig vente før dere planlegger noe barn. Jeg må også si jeg synes det er en spesiell tankegang at man skal måtte ha et stort hjelpeapparat rundt seg av både familie og leger for å klare foreldrerollen og økonomien. 

Anonymkode: 180a6...da7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg skjønner og prøver og forstå hva dere mener her. Men jeg tror at vi kommer til og klare dette fint. Ja vi har utfordringer men vi har kommet langt at vi er klare. Ja det kan være arvelig men da må man skaffe hjelp fort vis det skjer noe. Jeg blir godt fulgt opp og alt av leger osv sier at dette går bra, jeg får ekstra oppfølging samt barnet. Ja medisiner kan være skadelig men igjen dem har tilrettelagt medisinene så det ikke blir skadelig for både graviditet og amming. Alle som virkelig vil får det til. Med god hjelp av familiene våres så går det greit både økonomisk osv. Ja et barn kan bli i trassalder, syke fra barnehagen osv. Men igjen dette takler vi fint. Søvn ja kan bli vanskelig da man trenger mye hvile når man sliter litt men det handler om og bytte på. Og uansett er jeg klar for det uansett hvor sliten jeg blir så går det greit. Dette går bra! Men jeg er også klar for utfordringer 

Anonymkode: 4b5f3...a8a

Bare nei og nei. 

Alle som vil får det til...? Er det noe behandleren din har matet deg med? Høres jo mer ut som en coach sånn coach-greie, positive thinking. 

Så alle foreldrene som mistet barna til barnevernet, påførte dem traumer, folk med psykiske lidelser som er inn og ut av sykehus, som begår selvmord.. Problemet deres er bare viljen, altså? Notert. 

Min psykisk syke tante begikk selvmord da barna var 6 og 8 år. Problemet hennes var definitivt IKKE at hun ikke ville nok. 

Du er bare 22, og du burde i alle fall vente til du er gjennomsnittøig førstegangs fødealder, så du har større mulighet til å se konsekvensene av dette. Hvorfor skal du, men så dårlige forutsetninger, få barn så mye tidligere enn de fleste andre? 

Og nei, søvnløshet handler absolutt ikke bare om å bytte på. Da har du virkelig ikke forstått. Psykisk friske kvinner med gode partnere legges jo regelmessig inn med fødselspsykose pga søvnmangel. Ville de bare ikke nok de heller, da? 

Du må jo være enig i at det er en (god) sjanse for at dette ikke går så veldig bra? Har du tenkt på de absurd store konsekvensene av det? 

Og, om dette går så fint, så skulle det jo gå rimelig fint for deg å skaffe deg en jobb? Satse heller på det, så kanskje ønsket om baby kan legges på hylla noe år og du får nye perspektiver på ting. Ta utdannelse? Pedagogikk, barnevern, barnepleier? 

Anonymkode: 96b93...82f

[AnonymBruker]

Enig med siste taler her. Hvorfor ikke bruke noen år av livet ditt nå til å utvikle deg som menneske, TS? Finne ut hvem du er utenom alle diagnosene. ❤️ 

Anonymkode: de5e9...1cd

[AnonymBruker]

Antar at du ser hva de fleste har skrevet. Og jeg er enig med dem. Det kan virke som de hagler ned med vonde ord, men du skal faktisk være veldig kritisk og tenkt igjennom det verste før du kan føle deg klar. Hjelper ikke si "Alle som vil får det til" når du sitter med fødselsdeprisjon, ammevansker, manglende økonomi osv. 

Fint du har et støtteapparat i familien, men hva gjør det med selvfølelsen som mor om du lener deg på dem for ofte? 

Vil bare si at jeg forstår babysyken din. Jeg hadde babysyke da jeg var rundt 19/20 og den skygget over hva jeg faktisk ville oppnå alene i livet først. Så bestemte jeg meg for å tenke rasjonelt, hva vil jeg studere, hvor vil jeg reise, hadde vært fint å hatt det å komme inn på boligmarkedet som et mål å spare til osv. 

Endte med å leve livet mitt til jeg hadde studert ferdig, kjøpt hus og opplevd livet både alene og med min partner før vi satte i gang prøving da jeg var 29. Det er jeg veldig glad for i dag. Det å ha kunne ha hatt et eget liv, hvor en tenker på seg og sine behov før en setter et liv til verden er nyttig. Ikke bare vil du være takknemmelig for den tiden du gav deg selv, men du setter også et eksempel for ditt fremtidige barn. Du vil vel helst at de skal ville ønske å leve livene sine med innhold, føle seg til en grad "oppfylt" før de får den hormontriggede "babysyken" som kan vente. 

Anonymkode: c4ad0...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2023 den 0.14):

Syk fra barnehage og trassalder er bare babymat. Du aner ikke hvordan barnet blir… Vi har vært innlagt på sykehus 3 mnd med vår, jeg har kroniske plager etter svangerskapet som gjør at jeg aldri hadde klart å være alenemor, mange (friske) foreldre takler ikke småbarnsperioden og ender i samlivsbrudd…. Lite søvn kan vare lenge, det er ikke nødvendigvis noe som går over de første 1-2 årene. Et barn trenger mer enn luft og kjærlighet. Hva gjør dere om dere får et barn som er syk? Hvordan takler du det om du må leve med 4 timer søvn HVER natt? Det er ikke bare å bytte på, små barn trenger omsorg og støtte av foreldrene sine… Skal du bare avvise ungen å gå på et annet rom? Hva om du får fødselsdepresjon , eller havner i en traumatisk fødsel som ender med haste keisersnitt og en baby som blir innlagt fordi ungen fødes altfor tidlig? 
 

Du aner ikke hva du går til, og jeg tror ikke du vet hva det kan innebære å få et barn. Det er et sjansespill, det kan gå kjempe bra , men det kan også bli katastrofalt… Det er et barn, et liv dere setter til verden… Et barn som trenger trygge rammer og foreldre som takler skikkelig motgang. Du kan ikke sette deg selv først, din helse er ikke lenger like viktig når du har et barn å ta vare på. Barnet SKAL alltid komme i første rekke, uansett hvor jævli foreldrene har det. 
 

For ikke å snakke om alle de påkjenningene det kan bli for et barn å vokse opp med psykisk syk forelder. 

Anonymkode: 14cc9...f1f

Mm 

Hvorfor fikk du barn ?

Hadde aldri klart å være alene mor

ok da må du følge ditt eget råd hvis du mener ts skal følge ditt.

Men vet alfri hva fremtiden bringer.

ts prat med legen din

 

Anonymkode: 9a097...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2023 den 22.30):

Hvordan kan man si at man elsker barnet sitt når man er villig til å la det arve alvorlige sykdommer? Jeg spør fordi jeg ønsker å forstå. Jeg har en liten baby nå, men jeg hadde aldri ønsket at det skulle arve masse psykdommer fra meg. Vennligst forklar.

Anonymkode: fe44a...b11

Hvordan vet du at barnet ikke har arvet noe ? Mangel på empati er noe som er mye mer alvorlig.

Anonymkode: 9a097...78e