Angst av ubåt-saken

[Bovina sancta]

Jeg leser i disse dager boken "Human Kind", som jeg synes er en veldig god bok. Den er basert på forskning og handler om at mennesker i bunn og grunn er snille. Den anbefales. Men nok om det. I denne boka, så står det at det er forsket på hvordan folk påvirkes av nyhetene. Og det viser seg at jo mer nyheter folk ser, jo mer nedtrykt og mindre lykkelige blir de. Det er derfor å anbefale for den "gjengse" person å ikke lese/se alt for mye nyheter. I ditt tilfelle virker det som at det å skjerme seg mot nyheter frem til du har kommet deg litt mer til hektene kan være det beste. Les en hyggelig bok i stedet

 

 

[Bovina sancta]

.

 

Endret 26. juni 2023 av Bovina sancta

[Gjest Mother Dirt]

Tror grunnen til at mange synes dette er tragisk og grusomt ,er nettopp fordi tanken på å være innestengt uten sjans til å kunne komme seg ut,og det å drukne på havet ,er et mareritt for veldig mange ,antagelig for de fleste.

[Hoppetaujenta]

Jeg tenker også på den situasjonen hver dag.  Kjører repeat på selve dykket og imploderingen; hvordan senset de det, hvis de gjorde det. Har sett på animasjon at den klapper sammen på midten først...er det mulig at de som satt i hver ende hadde noen mikrosekunder til å tenke klart, før det var over? Det kjører og kjører akkurat det der. Kjenner det i hele meg av medfølelse.

Jeg har lest at det egentlig var mamma i huset som skulle ha gått ned med sin mann, men så ble det nittenåringen som i følge en tante gledet seg og skulle ha med sin rubics kube for å sette rekord i dypet. Ikke så godt å vite hva en skal tro på i internettverdenen. 

[Tibbie]

Jeg er også sånn. Tar ting veldig innpå meg, og det fins ingen grenser for empatien. Hvis jeg ser en krigsfilm eller noe annet som er fiktivt, kan jeg bruke flere dager på å tenke på de stakkars skjebnene.

Derfor prøver jeg å skjerme meg fra ting som jeg vet trigger meg. Å få med seg denne ubåtsaken har vært uunngåelig, og jeg tenkte mens det sto på at jeg ønsket jeg aldri fikk vite om det. Skjønner at det kan være vanskelig å ikke innhente mer informasjon når man er nysgjerrig, men er du en sensitiv sjel, så kan det være lurt å begrense seg litt.

Det finnes sikkert noen gode, psykologiske tips for å håndtere det. Men jeg tenker at du bare må stå i det, så vil det nok gå over etter hvert. Prøv å få tankene bort på noe annet når det dukker opp 😊

[AnonymBruker]

En ubåt-sak som gav meg angst var Kim Wall-saken. Kan ikke tenke meg noe verre enn det. 

Rikingene døde vel momentant? 

Anonymkode: 92739...9ab

[AnonymBruker]

Synes også det er  ekkelt å tenkte på. Jeg har klautrofobi og ble kvalm  av å lese nedtellingen om at de gikk tom for luft snart. Så for mg at de satt og ventet.  Jeg måtte unngå alt av nettaviser mens det stod på. For meg hjelper det å tenke at de trolig døde fort, og forhåpentigvis før de visste hva som var i ferd med å skje. 

Anonymkode: df88d...b4e

[AnonymBruker]

Og til dem som mener man heller skal bry seg om de som drukner i hopetall i Middelhavet og andre steder. Det er grusomt. Forferdelig grusomt. Men media har (over)okusert på ubåtsaken, og det er den vi har blitt fôret med. Det betyr ikke at vi syns det at andre tragedier er noe bedre. 

Anonymkode: df88d...b4e

[AnonymBruker]

*fokusert, ikke okusert. Beklager. 

Anonymkode: df88d...b4e

[AnonymBruker]

Hoppetaujenta skrev (5 timer siden):

Jeg tenker også på den situasjonen hver dag.  Kjører repeat på selve dykket og imploderingen; hvordan senset de det, hvis de gjorde det. Har sett på animasjon at den klapper sammen på midten først...er det mulig at de som satt i hver ende hadde noen mikrosekunder til å tenke klart, før det var over? Det kjører og kjører akkurat det der. Kjenner det i hele meg av medfølelse.

Jeg har lest at det egentlig var mamma i huset som skulle ha gått ned med sin mann, men så ble det nittenåringen som i følge en tante gledet seg og skulle ha med sin rubics kube for å sette rekord i dypet. Ikke så godt å vite hva en skal tro på i internettverdenen. 

Det er enormt forskjell i trykket på den videoen der tanken kollapser på midten, og det som skjedde med ubåten. De hadde ikke millisekunder engang.

Anonymkode: 00c7a...edc

[hudorm1]

Hoppetaujenta skrev (5 timer siden):

Jeg tenker også på den situasjonen hver dag.  Kjører repeat på selve dykket og imploderingen; hvordan senset de det, hvis de gjorde det. Har sett på animasjon at den klapper sammen på midten først...er det mulig at de som satt i hver ende hadde noen mikrosekunder til å tenke klart, før det var over? Det kjører og kjører akkurat det der. Kjenner det i hele meg av medfølelse.

Jeg har lest at det egentlig var mamma i huset som skulle ha gått ned med sin mann, men så ble det nittenåringen som i følge en tante gledet seg og skulle ha med sin rubics kube for å sette rekord i dypet. Ikke så godt å vite hva en skal tro på i internettverdenen. 

Nope. Ingen mikrosekunder å tenke klart på. 

[Hoppetaujenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er enormt forskjell i trykket på den videoen der tanken kollapser på midten, og det som skjedde med ubåten. De hadde ikke millisekunder engang.

Anonymkode: 00c7a...edc

Oppe-nede: Da tar jeg til meg de opplysende ordene og forsøker å tenke på det slik.  Takk. 

hudorm1 skrev (1 time siden):

Nope. Ingen mikrosekunder å tenke klart på.