Gjest mama Skrevet 11. januar 2006 #1 Skrevet 11. januar 2006 Min mann vil at vi skal dra på ferie uten vår sønn, som nå er 8 måneder. Mannen min vil gjerne begynne i det små med et par dager, men målet er en 10 dagers tur uten poden. Jeg vil ta med gutten, og om han må bli hjemme blir jeg også hjemme. Vi har reist sammen som familie før, men pappaen syntes at det var mye stress og liten avslapping. Jeg vurderer nå ikke å reise bort 10 dager, men er det noen der ute med erfaringer med å være borte fra en baby.
Gjest Embla s Skrevet 11. januar 2006 #2 Skrevet 11. januar 2006 Jeg var på langweekend (3 hele dager + to halve) i London med 11mnd barn hos besteforeldre. Var usikker helt til det siste på om barnet skulle være med eller ikke, så det sto klar sprinkelseng på hotellrommet. Husker jeg ble lei meg da jeg så det. Var en fin tur, men gikk hele tiden og savnet barnet og tenkte/sa: "her kunne h*n vært med".. For meg var det nok for tidlig, og i ettertid ser jeg at tiden går veldig fort, og før man vet ordet av det er det veldig greit å dra på voksenferie uten barn. 10 dager ville jeg uansett aldri i verden vært borte fra barnet mitt, og definitivt ikke om det var så lite!
flopp Skrevet 11. januar 2006 #3 Skrevet 11. januar 2006 Jeg ville ikke ha reist fra barnet mitt når det var så lite, men det er meg... Jeg var borte fra barna da minste var 8 måneder i 4 døgn og det holdt i massevis. Hadde hun ikke hatt storesøster hos seg vet jeg ikke om jeg hadde gjort det heller. Ikke fordi jeg ikke var trygg på at barnepasseren gjorde en god jobb, men det hadde ikke blitt ferie for meg å være borte fra barna så lenge! Jeg ville savnet de enormt og bare lengtet hjem på slutten! Fire døgn holdt i massevis; jeg koste meg veldig uten barn de to-tre første dagene, men siste dagen ville jeg bare hjem! Reiser man til et sted tilrettelagt for barnefamilier og uten alt for lang flytur får du nok en bedre 10-dagers ferie ved å ha med barnet enn å reise uten . Vi reiste på ferie da eldste var 9 mnd til syden og vi koste oss masse nettopp fordi vi fikk tilbrakt masse tid sammen.
Gjest Aimable Amie Skrevet 11. januar 2006 #4 Skrevet 11. januar 2006 Målet er 10 dagers tur uten barnet ? Hver sin lyst - jeg kunne aldri tenkt meg å reise på ferie uten barna mine. Mannen og jeg har reist på langweekend alene - men ferien vil vi tilbringe sammen hele familien.
Gjest Turi Skrevet 11. januar 2006 #5 Skrevet 11. januar 2006 Forsøker å ikke være dømmende her, men har mannen din forstått at dere er en familie nå? Alle par trenger egen voksentid, men dette var lang tid uten et så lite barn syns jeg.... Nei, det er ikke avslapping slik det var før man fikk barn, men det er ro sammen med barnet ute av vante omgivelser. Det er en stor verdi det også.
Gjest Gjesta Skrevet 11. januar 2006 #6 Skrevet 11. januar 2006 Målet er 10 dagers tur uten barnet ? Hver sin lyst - jeg kunne aldri tenkt meg å reise på ferie uten barna mine. Mannen og jeg har reist på langweekend alene - men ferien vil vi tilbringe sammen hele familien. ← tipper barna dine er ganske små..... Første gang jeg dro på ferie uten barna var de *tenke* fire og åtte år gamle. Det var alldeles nydelig!!!! Åtte dager i Paris................. *mimre*
Gjest Aimable Amie Skrevet 11. januar 2006 #7 Skrevet 11. januar 2006 (endret) Ungene mine er 15 og 20, både jeg og faren jobber full tid så oppigjennom årene har ferien vært en "hellig" tid som jeg aldri kunne tenkt meg å tilbringe uten barna. Vet ikke hvor mye ferie du har - men jeg har hatt 4 uker pr år ( NÅ 5 UKER) - og da kunne hverken mannen eller jeg tenkt oss å plassere ungene hos andre for at vi skulle ha ferie for oss selv. Nå er det sjeldent eldstemann er med oss på ferie - og om ikke så lenge så velger yngstemann jobb og venner fremfor oss i feriene - men jeg er glad så lenge de vil være med oss å reise. Endret 11. januar 2006 av Aimable Amie
Annie Skrevet 11. januar 2006 #8 Skrevet 11. januar 2006 Sambo og jeg vil ikke reise på ferie uten barna våre. De er 8 og 10 år. De har like stor glede av å komme bort som vi, og har like stor lyst til å oppleve noe nytt som vi har. Når barnet er så lite som 8 mnd, tror jeg faktisk jeg ville hatt lettere for å levere til f.eks besteforeldre og reise alene. Hvor lenge dere reiser er jo opp til dere, men barnet kommer ikke til å ta skade av det, heller tvert om. Det får tid og mulighet til å binde seg til besteforeldre (bare et eksempel) på en helt annen måte enn som ved besøk eller en enkel overnatting. I tillegg har de vært foreldre før og vet hvordan det er, selvom de kanskje er litt rustne i starten.
strilen Skrevet 11. januar 2006 #9 Skrevet 11. januar 2006 Vi hadde enkelte netter og kvelder alene uten nurket helt til han var 5 år. Da reiste vi på vår første lang weekend uten han.( London) Men vi har alltid reist på alle ferier sammen, det har aldri vært snakk om noe annet, og aldri aktuelt. Nå er han 15 år, og vi har hatt vår første ferie uten han, 5 dager alene. Og vi hadde det topp ! Og han hadde det helt topp. Men vi har faktisk opplevd at han har savnet oss slik, når han har vært på helgebesøk hos en tante og onkel at de har ringt oss og bedt oss om å komme og hente han. Han sov ikke, spiste ikke og satt bare å sturte. Da vi kom, lyste han opp, tok oss i hendene og sa : Kom vi drar hjem ! En lærepenge !
Gjest Gjesta Skrevet 12. januar 2006 #10 Skrevet 12. januar 2006 Barn og foreldre trenger tid fra hverandre også. Jeg og min mann har hver eneste sommer vært på kjærlighetsferie uten barna. Vi har vært rundt omkring i verden i en ukes tid om gangen. Det gjør virkelig underverker for kjørlighetsforholdet, noe jeg er brennsikker på at ungene våre også nyter godt av. Selvsagt reiser vi også på ferie med ungene. Hver eneste sommer. Men den uka vi er borte, er ungene på ferie hos mormor og morfar. Og for mine unger er det den beste ferien i hele verden
Gjest Piper Skrevet 12. januar 2006 #11 Skrevet 12. januar 2006 Barn og foreldre trenger tid fra hverandre også. Jeg og min mann har hver eneste sommer vært på kjærlighetsferie uten barna. Vi har vært rundt omkring i verden i en ukes tid om gangen. Det gjør virkelig underverker for kjørlighetsforholdet, noe jeg er brennsikker på at ungene våre også nyter godt av. Selvsagt reiser vi også på ferie med ungene. Hver eneste sommer. Men den uka vi er borte, er ungene på ferie hos mormor og morfar. Og for mine unger er det den beste ferien i hele verden ← Jeg er helt enig med Evelina her, for man har godt av å pleie forholdet også. Det er utrolig lett å glemme at man er kjærester også, etter man har fått barn. For da skal alt bare dreie seg om barna. Vi har beklageligvis ikke vært flink til å reise alene, men i mars drar vi en uke uten barna og det gleder vi oss masse til.
Carrot Skrevet 12. januar 2006 #12 Skrevet 12. januar 2006 Jeg skal først ile til å si at jeg ikke har orket lese meg gjennom alle svarene du har fått alt - så kanskje noen alt har skrevet det jeg har å si.... Men, jeg gjentar meg selv til det uforlatelige ; har man valgt å få barn må man jaggu finne seg i å prioritere de også.. Når det er sagt skal det selvsagt være en balanse mellom hva du som voksen trenger og hva barna trenger - men et barn på 8 mnd trenger etter min mening sine foreldre.. Ikke det at du eller far MÅ være der 24-7 men å dra i ti dager?? veel.... er ikke det vel lenge da? Nå har vel far en plan om å ta litt nå og litt da, og da vil vel barnet være større når dere evt. skal være så lenge borte - så kanskje?? Foreldre har godt av å være kjærester også inn i mellom alt ansvaret - så slik sett skjønner jeg jo mannen din også... Når jeg tenker hardt og kjenner etter ville jeg ha problemer å reise fra mine i ti dager - og de er mye større så jeg er kanskje ikke den rette til å mene noe her... Men - for å overleve som par må man prioritere hverandre der man kan, men det skal ikke gå på bekostning av ungene - så hvor er grensen for at du føler du "ofrer" ungen?? Det er vel der sakens kjerne er? Hva snakket dere om før dere fikk barn? Var dere enige om den røde tråden i ansvaret osv? Eller har dere alltid ment motsatt av den andre? Kom forslaget som en overraskelse på deg eller visste du din mann tenkte slik fra dag en liksom?? Dersom barnet har god kontakt med, og føler trygghet hos - samt at du stoler 100% på den som skal ha ansvaret de ti dagene... OG barnet kanskje var mer enn ett år iallefall... Ja, da tror jeg nok jeg ville prøvd å finne positive sider og veie dem mot evt. negative før jeg bestemte meg.. Det er viktig å huske på her at selv om barna er små husker de mye mer enn vi tror... En skikkelig usikkerhet nå kan sette spor man ikke regnet med.. Du ble sikkert ikke klokere det ble ikke jeg heller...... Lykke til da....
Gjest LoisLane Skrevet 12. januar 2006 #13 Skrevet 12. januar 2006 Jeg hadde ikke reist fra en så liten unge, mine har vært veldig avhengige av meg og puppen og ikke så vant til brnevakt. Men det er kanskje annerledes hos dere. Ferier har vi sammen, men jeg og mannen har en tur i året der vi er borte to dager (en overnatting). Det er helt topp! Ikke har vi mulighet til å få barnevakt i en uke heller.
Gjest Gjesta Skrevet 12. januar 2006 #14 Skrevet 12. januar 2006 Jeg hadde nok ikke klart å være borte i 10 dager fra en så liten baby. Da eldstemann var 10 mnd, var vi borte fra fredag til søndag. Og nå 10 år etter har vi ikke vært borte fra barna mer enn en langhelg. Det kommer mer av at vi ikke har barnevakt til mer Det er svært, svært viktig å være kjærester, og har man mulighet til å dra bort en helg, så er det balsam for sjelen, og for forholdet!
Gjest lilletroll Skrevet 12. januar 2006 #15 Skrevet 12. januar 2006 De som har "greie" på det sier at man kan reise fra barnet i så mange antall døgn som barnet er år... Å være 10 dager vekk fra en liten på 8 mnd synes jeg høres helt utrolig ut - ALT for lenge!! Mannen og jeg har begynt å reise på noen turer bare oss to, og da er det gjerne en langhelg. Datteren vår er 4 og et halvt.
Sun Mei Skrevet 12. januar 2006 #16 Skrevet 12. januar 2006 Å reise bort noen dager alene er å pleie kjærlighetsforholdet - å reise på ferie uten barna ville jeg aldri ha gjort
Gjest Gjest Skrevet 12. januar 2006 #17 Skrevet 12. januar 2006 Å reise bort noen dager alene er å pleie kjærlighetsforholdet - å reise på ferie uten barna ville jeg aldri ha gjort ← Enig med deg. Vi klarer fint å være kjærester i det daglige - ungene går ikke i bena våre hele dagene. Men feriene er for familien - det er vårt valg.
Gjest Gjest Skrevet 12. januar 2006 #18 Skrevet 12. januar 2006 Barn og foreldre trenger tid fra hverandre også. Jeg og min mann har hver eneste sommer vært på kjærlighetsferie uten barna. Vi har vært rundt omkring i verden i en ukes tid om gangen. Det gjør virkelig underverker for kjørlighetsforholdet, noe jeg er brennsikker på at ungene våre også nyter godt av. Selvsagt reiser vi også på ferie med ungene. Hver eneste sommer. Men den uka vi er borte, er ungene på ferie hos mormor og morfar. Og for mine unger er det den beste ferien i hele verden ← Våre unger og har vært hos besteforeldre i feriene - men det er i tillegg til at vi bruker hele ferien vår med ungene. Har du skoleunger? Har ikke de 8 uker ferie ? Vi må til og med dele ferien vår for å spre den utover sommeren lengst mulig.
Gjest Gjest Skrevet 12. januar 2006 #19 Skrevet 12. januar 2006 Enig med Sissan, og så syns jeg Carrot har mange gode poeng til ettertanke. Syns du skal følge magefølelsen din! Personlig syns jeg 10 dager er for mye når barnet er så lite, men dette gjelder jo deg. Man kan være mye kjærester på 3-4 dager, hvorfor holder det ikke med en weekend!!? Hva med å ta en weekend alene og en uke med barnet? (Ja, jeg reagerer litt på mannen din... Lei av å reise med barnet allerede? Halloooo! 3 stykker i trassalderen i fornøyelsespark - DET kunne vært ferie for ham he, he, he... ) Innstilling har forresten mye å si. Har man bestemt seg på forhånd at det blir masete å dra på vogn, baby og utstyr, da blir det slik. Bestemmer man seg for å ta ting som de kommer og tro det beste til tross for at ferien nå krever litt ekstra... ja, da får man som regel mye igjen.
Gjest Gjesta Skrevet 12. januar 2006 #20 Skrevet 12. januar 2006 Våre unger og har vært hos besteforeldre i feriene - men det er i tillegg til at vi bruker hele ferien vår med ungene. Har du skoleunger? Har ikke de 8 uker ferie ? Vi må til og med dele ferien vår for å spre den utover sommeren lengst mulig. ← Joda, de har åtte uker ferie. Jeg har fem og er sammen med bare mannen min i en av dem. Hele resten av sommeren er jeg sammen med ungene mine, er jeg på jobb er de gjerne med meg Ellers har jeg langfri både jul og påske, jobber aldri på kvelden eller i helgene, og bruker all min tid sammen med ungene mine. Èn av femtito av årets uker kan jeg fint bruke med mann og uten barn med god samvittighet
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå