Hvordan skal jeg fortelle min voksne sønn at han må flytte ut?

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere må kreve at han sparer opp og jobber mer nå. 

Anonymkode: bbbb0...d69

Eller må han på sosialen. Uansett er han husløs til høsten. 

Time to grow the fuck up. 

[AprilLudgate]

Har han en diagnose som forklarer hvorfor dere er så engstelige og konfliktsky her? 
 

Og 2roms? 😅🤷‍♀️ Jeg skjønner det om man ikke har råd til annet, men dere skalerer såpass ned uten mulighet for gjesterom  kun fordi dere ikke tør si at nå må han ut? 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men de ønsker jo ikke å ha sin voksne sønn med på flyttelasset! Han har allerede hatt flere år til å ta tak i livet sitt, uten at det har hjulpet. Han vil ikke endre seg så lenge han har et så bra sikkerhetsnett hvor han får absolutt alt servert, slik at han selv trenger ikke gjøre noe som helst innsats. Altså det er snakk om en godt voksen mann som ikke studerer og er ikke villig til å gjøre noe for å forsørge seg selv. Han jobber altså 6 dager i måneden og det går bare til lommepenger til han selv. Han trenger rett og slett spark i rumpa.

Anonymkode: f2b24...e2f

Poenget er jo at foreldrene har tillat at han ikke har tatt ordentlig tak i livet sitt i årevis.
Og det finnes flere måter å gi noen et spark bak på. De må ikke velge den som vil oppleves som mest drastisk for sønnen.

En hybel eller et gjesterom er noe helt annet enn å ha sitt eget rom i huset hjemme, der man har bodd hele livet.
Ofte er ting MYE trangere i en liten leilighet. Og det gjesterommet bør være innredet med foreldrenes møbler, ikke sønnens. Han BOR jo ikke der, egentlig.

Poenget var mest at de skulle få kommet seg videre i livet uten at han føler seg avvist, kastet ut, og at selv hans egne foreldre helst bare vil bli kvitt han.
Altså, gi han muligheten til å bli med videre, men samtidig vise at dette er en løsning fordi man vil han vel, og som gir det å studere incentiver, fremfor en løsning der han fortsetter "å bo hjemme" og gjør hva han vil.

Men hvis foreldrenes egentlige ønske er å bli kvitt han, ikke at han faktisk skal komme seg i gang med og fullføre et studie, så er det jo en helt grei løsning slik de nå har gjort det.  (Vi flytter, så fra høsten må du klare deg helt selv, selv om vi ikke har forberedt deg på det.)
 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har krevd husleie, men han har aldri tjent nok til å betale oss det. Lønnen han får er såvidt nok til å dekke hans egne utgifter. Han rydder sitt rom, vasker sine egne klær og rydder opp etter seg hjemme. Hjelper til i hagen og med husarbeid når vi ber han om det.  Han spiser av felles kjøleskap, men vi kjøper aldri inn noe spesielt til han vil han ha øl, godis eller noe sånt så betaler han selv. 
 

Vi har ikke penger til å dekke husleia til en hybel for han. Både jeg og mannen er veldig opptatt av at vi ikke skal gjøre forskjell på de to barna våre. Hvis vi skal sponse yngste med 9000-10000kr månedlig så bør eldstemann også få det. 

Anonymkode: 65299...bdc

I og for seg har dere jo forskjellsbehandlet allerede, siden han har fått bo hjemme uten kostnader mye lenger enn eldste gjorde. Jeg regner med dere ikke betaler eldste like mye i måneden som dere bruker på (for stor) bolig, og på mat til han som bor hjemme.

En studenthybel i Oslo (Billigste type møblert) koster 6000kr hver måned. Da kan du til og med være så heldig at du har privat bad. (men du kastes ut om du ikke reelt er student, så vidt jeg vet.)

Det jeg foreslår er jo å bo på gjesterommet (altså et rom med plass til seng (gjerne en litt kjip sovesofa) og skrivepult.) I den leiligheten dere flytter til. 
Altså et sted der det ikke er rom for å ha gjester, eller rom for å ha ha med seg alle tingene sine.
Og at dette kun er et bosted som er OK så lenge det faktisk studeres aktivt. Om studiet er kjipt og det ikke møtes opp på forelesninger, er det på tide å kreve husleie for rommet. Selv om husleien er ALT han tjener.
 

Dere har ikke tatt husleie fordi han tjener "for lite". Samtidig har han råd til øl og sosialt liv.
Burde dere ikke krevd at det var motsatt? Penger til bolig først (altså husleie til dere) og så sosialt liv og øl og godteri for hva nå som er til overs.
Det er ikke sånn i resten av livet at husleia går ned om du bruker alle pengene du får utbetalt på andre utgifter.

Jeg tenker det er slike ting dere kunne ha gjort for å få han til å ville tjene mer penger. Altså å kreve husleie, og de gangene han ikke hadde nok penger, så måtte han betale det han hadde. Så fikk han enten jobbe mer, eller ikke ha penger til andre ting.
Det er jo ting han kan påvirke selv. (Altså, om han vil jobbe mer, eller hva han vil bruke overskuddsmidlene sine på.)

Sånn sett kan dere jo bare si at "Nå har vi fortalt deg at du må betale husleie for å bo her i X år, siden du jobber og ikke studerer. Men så langt har du ikke betalt noe. Dermed må vi faktisk kaste deg ut. Det er det som skjer når man ikke har penger nok til å bo et sted."

Jeg tipper grunnen til at han stormet ut, var flerdelt. 1. Dette kom helt ut av det blå for han. 2. Han er ikke vant til at dere stiller konkrete krav. 3. Han er vant til å kunne få ting som han vil, og dette er en av teknikkene han har opplevd at fungerte før.

Anonymkode: e1207...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi sa det som det var i kveld. Mannen førte samtalen. Han sa at vi reiser bort i begynnelsen av juli og blir borte i 3 uker. I første uke av september så legger vi huset ut for salg. Mannen sa at til sønnen vår at du må se deg om etter leiebolig fordi når huset er solgt kommer vi til å kjøpe oss en leilighet. Nå har du ca 3-4 måneder på å finne leiebolig og spare opp depositum. Så er det nok lurt at du jobber litt mer enn 30% sånn at du har råd til husleie og annet når du skal bo alene. Da sønnen vår begynte å bli irritert og sur, sa mannen kort at dette burde ikke komme som ett sjokk fordi vi har snakket om å selge huset og kjøpe leilighet lenge. Dette har vi vært åpne om hele veien. Og vi har egentlig utsatt og utsatt det fordi du skulle flytte ut når du begynte å studere osv. Men nå kan vi ikke vente mer. Jeg og mor må få noen fine år sammen med lettstelt leilighet, salget av boligen vil gjøre det mulig for meg å jobbe redusert frem til jeg pensjonerer meg. Sønnen vår stormet ut av stua når far var ferdig snakket. Men den reaksjonen så jeg for meg skulle komme. Veldig stolt over min konfliktsky mann som tok ordet og sa det som det var. 

Anonymkode: 65299...bdc

Selvfølgelig stormet han ut! Det er jo en slik reaksjon en forventer. 

MEN han kommer til å rase fra seg, og så ta tak i tingene.  

Anonymkode: cb458...030

[AnonymBruker]

Jeg forstår heller ikke argumentet "han har ikke betalt husleie fordi han tjener for lite" 

Jeg hadde sagt husleie er på xxxx pr. Måned og skal betales den xx. Da får du få en høyere stillingsprosent for husleie må betales. 

Her har dere virkelig gjort han en bjørnetjeneste ved å ikke stille krav for lenge siden. 

Anonymkode: bbbb0...d69

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har to barn, som begge er voksne nå. Eldste er ferdig med utdanning, har samboer og egen leilighet som han og samboer kjøpte uten hjelp fra oss. Vår andre sønn som er 4 år yngre enn eldste, bor enda hjemme, har fullført VGS, men ikke kommet lenger enn det. Han har begynt på 3-4 ulike studier, men ingenting har vært spennende nok til at han vil fullføre.  Nå er han snart 25 år, og bor hjemme som den største selvfølge. Jeg og mannen har forsøkt å snakke med han flere ganger om å ta livet på alvor, flytte ut,  at han nå er voksen og må ta tak i eget liv, men ingenting går inn. Hvis ingen studier fenger kan han ta seg en heltidsjobb og bare jobbe, men det vil han heller ikke. Han jobber nå deltid og bruker mesteparten av fritiden på fjas og tull, har 3-4 likesinnede kompiser som opptar all hans tid. 
 

Nå har jeg kommet dit at jeg ikke orker mer. Jeg har bestemt meg for selge huset vårt, og flytte til en 2-roms leilighet sånn at han ikke kan flytte inn sammen med oss. Mannen min har alltid forsvart sønnen vår og sagt at han trenger litt raushet. Men nå er han også lei. Vi er enige om å legge huset ut for salg etter i august/september og kjøpe oss en leilighet når huset er solgt. Vi har alt fått en megler til å verdivurdere huset og avtalt når vi vil selge.

 

Nå gjenstår det bare å snakke med sønnen vår. Det gruer jeg meg veldig til. Mannen sier at han vil si det som det er, at huset skal selges og han må finne seg ett nytt bosted om 3-4 måneders tid. Jeg er redd for at sønnen vår ikke helt takler å få den beskjeden. 

Anonymkode: 65299...bdc

Når barna er 25 er det lov å krev at de finner eget rede.

Vi har bolig med utleiedeler og de av barna som velger å bo hjemme flytter i  de etter endt studie betaler tilsvarende markedsrente + strøm (vi sparer leien til de flytter ut). En 25 åring bør være kapabel til å ta vare på seg selv, hadde han fremdeles studert hadde jeg derimot vært litt mer på hans side

[AnonymBruker]

Kjærlighet er å sette grenser og stille krav for at dine barn skal kunne klare seg selv. Man kan ikke dalte med voksne barn hele livet for en dag er foreldrene borte.

Anonymkode: 8e2de...508

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjærlighet er å sette grenser og stille krav for at dine barn skal kunne klare seg selv. Man kan ikke dalte med voksne barn hele livet for en dag er foreldrene borte.

Anonymkode: 8e2de...508

helt sant. Men det gjengjeldes når du blir gammel selv og trenger noen

Anonymkode: 1312d...496

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

helt sant. Men det gjengjeldes når du blir gammel selv og trenger noen

Anonymkode: 1312d...496

Det skal man ikke ta som en selvfølge, mennesker som knapt klarer å ta vare på seg selv vil i alle fall ikke gidde ta vare på foreldre når den tid kommer, igjen dette er jo noe som velferdsstaten forventes stilles opp med når den tiden kommer at man er så skrøpelig at man ikke kan bo hjemme eller ta vare på seg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

ADHD kan utarte seg på mange forskjellige måter, ingen er like. I små byer er det ofte mangel på folk med kompetanse på området, sånn at de med ADHD ikke får diagnose. 

Anonymkode: 1312d...496

Folk med ADHD bor da for søren ikke hjemme til de er 25+, snylter på foreldre og gjør ikke en dritt. Tull å skylde på ADHD!
Hilsen ei med ADHD

Anonymkode: 6fb1b...4ba

[AnonymBruker]

Broren min er 40 år og snylter fortsatt på moren sin. Ganske usmakelig. 

Anonymkode: 6b102...571

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Folk med ADHD bor da for søren ikke hjemme til de er 25+, snylter på foreldre og gjør ikke en dritt. Tull å skylde på ADHD!
Hilsen ei med ADHD

Anonymkode: 6fb1b...4ba

Jeg har ADHD Uoppmerksom type, var hjemme til mor fram til jeg var 27.

Ellers ganske lik historie som sønnen til TS. 

Mistet all interesse til studier osv etter 3 mnd. Klarte ikke å holde på jobber, mistet alle vennene etter jeg ble 25.

Var 10 år på AAP, 12 år med dps, før jeg endelig fant en fast jobb. 

Anonymkode: 407ef...8af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dere må kreve at han sparer opp og jobber mer nå. 

Anonymkode: bbbb0...d69

Det klarer man ikke. Sønnen er voksen og må finne veien selv. Ila høsten er han hjemløs uansett hvor mye eller lite han har planlagt.

Anonymkode: b11d4...102

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (17 timer siden):

Har han en diagnose som forklarer hvorfor dere er så engstelige og konfliktsky her? 
 

Og 2roms? 😅🤷‍♀️ Jeg skjønner det om man ikke har råd til annet, men dere skalerer såpass ned uten mulighet for gjesterom  kun fordi dere ikke tør si at nå må han ut? 
 

Etter han har flyttet ut kan det jo tenkes de finner rom i budsjettet til en tre-roms…

Anonymkode: b11d4...102

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har ADHD Uoppmerksom type, var hjemme til mor fram til jeg var 27.

Ellers ganske lik historie som sønnen til TS. 

Mistet all interesse til studier osv etter 3 mnd. Klarte ikke å holde på jobber, mistet alle vennene etter jeg ble 25.

Var 10 år på AAP, 12 år med dps, før jeg endelig fant en fast jobb. 

Anonymkode: 407ef...8af

Joda, men jeg har nok av folk med adhd, autisme osv i min venne/familiekrets - og ingen bor hjemme i evigheter 🤷‍♀️

Det du beskriver er jo ikke et hinder for å kunne ha boevne. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg har ADHD Uoppmerksom type, var hjemme til mor fram til jeg var 27.

Ellers ganske lik historie som sønnen til TS. 

Mistet all interesse til studier osv etter 3 mnd. Klarte ikke å holde på jobber, mistet alle vennene etter jeg ble 25.

Var 10 år på AAP, 12 år med dps, før jeg endelig fant en fast jobb. 

Anonymkode: 407ef...8af

Da har du jo tydeligvis fler problemer enn bare ADHD. 

Hilsen ei som fikk samme diagnose som deg som 32-åring og gjennomførte høyere studier uten medisiner eller bopel hjemme hos mor. I tillegg var jeg alene med 2 barn. Så lei av at latskap unnskyldes med diagnoser. 

Anonymkode: 5ae2a...da5

[AnonymBruker]

Mannen din har helt rett, si det rett ut. Han er ikke en baby lenger

Anonymkode: 01f29...76e

[AnonymBruker]

Altså syns dette er merkelig. Har du valgt å få barn så kan du ikke regne med å bli kvitt de etter en viss alder. Alle barn er forskjellige og vokser opp til å bli forskjellige. 

Disse holdningene ser jeg bare i Skandinavia. Og ser tydelig i denne tråden at alle har det samme synspunktet. Så lurer man på hvorfor man er ensom. Det er fordi ingen bryr seg om familie i Norden. 

«Forsyner seg gratis av kjøleskapet». Altså du prater som om det er en bekjent og ikke sønnen din. Selv om du tror han har det bra vet du faktisk ikke. 

I Italia bor man flere generasjoner sammen. Tror det er uhørt å selge huset og kaste barna på dør å gi de 2 mnd. Syns det er spesielt å si til sin sønn «du har 2 måneder til å komme deg ut». Utrolig. 

Anonymkode: a5b14...28a

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

ADHD kan utarte seg på mange forskjellige måter, ingen er like. I små byer er det ofte mangel på folk med kompetanse på området, sånn at de med ADHD ikke får diagnose. 

Anonymkode: 1312d...496

Nå må folk på KG slutte med å strø om seg med ADHD diagnoser. 

Anonymkode: 7f3a7...0fc

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2023 den 20.33):

Altså syns dette er merkelig. Har du valgt å få barn så kan du ikke regne med å bli kvitt de etter en viss alder. Alle barn er forskjellige og vokser opp til å bli forskjellige. 

Disse holdningene ser jeg bare i Skandinavia. Og ser tydelig i denne tråden at alle har det samme synspunktet. Så lurer man på hvorfor man er ensom. Det er fordi ingen bryr seg om familie i Norden. 

«Forsyner seg gratis av kjøleskapet». Altså du prater som om det er en bekjent og ikke sønnen din. Selv om du tror han har det bra vet du faktisk ikke. 

I Italia bor man flere generasjoner sammen. Tror det er uhørt å selge huset og kaste barna på dør å gi de 2 mnd. Syns det er spesielt å si til sin sønn «du har 2 måneder til å komme deg ut». Utrolig. 

Anonymkode: a5b14...28a

i Italia bor mange hjemme til de er over 30 år av en eneste grunn! De er lut fattige og har ikke tilgang på arbeid. Det er fakta og årsaken til det er slik, ikke fordi "familieverdiene" er så veldig sterke. De har heller ikke tilgang til samme velferdssystemer som i Norge, fordi Italienere og Europeere aldri har giddet å bygge opp noe slikt.

Akkurat slik du beskriver det hadde vi det i Norge før i tiden også, trangbodd og mange familier bodde oppe på hverandre. Det var fordi de var fattige og ikke hadde råd til noe bedre, og velferdsstat var ikke bygget opp. I dag skatter vi så remmer og tøy kan holde, for å slippe slike forhold. Så kommer de allikevel snikende sakte men sikkert fordi Staten bruker pengene på alt annet tull.