Hvordan skal jeg fortelle min voksne sønn at han må flytte ut?

[Gliffy]

Mannen din har rett, dere må bare si det som det er: "vi har lenge tenkt på å selge huset og nå er tiden inne for å gjøre alvor av planene. Dette betyr for deg at du må se deg om etter et annet sted å bo."
 

Skulle ønske mine foreldre tenkte som dere. Selv bekymrer jeg meg for at de blir sittende med den store eneboligen med masse hagestell og vedlikehold inn alderdommen. Det er jo et gode for barna at foreldrene bytter til leilighet mens de er spreke. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere nok er litt for ettergivende og konfliktsky i måten dere behandler han på, og at dette er hovedårsaken til at ting er som de er.

Hva med å faktisk sette grenser for dere selv, og dermed også rammer for deres voksne sønn?

Dere har snakket om husleie, men dere har ikke krevd dette. Hvorfor ikke? Hva stopper det på?

Dere har snakket om at dere ønsker å kjøpe noe mindre, men dere har ikke gjort noe med det heller. Mye fordi dere ikke vil "kaste han ut".

Hva med å behandle sønnen deres som en voksen?
Sett han ned og fortell han om deres virkelighet.
- Nå har vi bodd i dette huset mens dere var barn. Og da var det bra at huset var så stort. Men nå er dere barna voksne, og vi foreldre synes det er slitsomt å vaske og holde et så stort hus rent og i holde i orden. Og en hage som må vedlikeholdes.
- Forklar at dere kunne blitt boende, så det var plass til han også. Men da måtte det være fordi han ønsket det, og var villig til å bidra med det som blir av ekstraarbeid for dere. (Altså, husleie, matpenger, renhold, vedlikeholdsarbeid og hagestell.)

Hvis han ikke tenker at han må bidra, "fordi han skal studere", så gi beskjed om at så lenge han studerer, så kan han få bo på gjesterommet i deres nye leilighet. Eller dere kan betale for studenthybelen hans (Altså en reell HYBEL.)
Men at dere slutter å betale i det øyeblikket han ikke studerer mer.
Forklar at han nå har fått MANGE sjanser av dere, men at dere ikke lenger kan sette deres liv "på hold" for å tilrettelegge for at han skal oppføre seg som en ansvarsløs ungdom så lenge han vil.

Vis gjerne boligannonser på den typen bolig dere ønsker å flytte til, og snakk mye om det at dere nå skal flytte så snart han kommer seg ut.
Få han til å forstå at det koster dere mye penger hver måned å bli boende der dere bor, fremfor å flytte til det dere faktisk ønsker.
At han nå faktisk "er i veien" og at hans oppførsel påvirker deres liv negativt.

En ting er å bestemme seg for å flytte. Jeg synes det at dere bare har bestemt dere og tenker å "kaste dette på" sønnen deres litt ut av det blå er litt vel drastisk. Og er usikker på om "sjokkterapi" er det som vil hjelpe for han.

Jeg ville altså heller gjort en prosess som tok litt lengre tid, men som i større grad bidro til å forberede han på det som skal skje, hvorfor det skjer, og hva som forventes av han.
Men da med en klar plan, og at dere er åpne med han om at dere nå er i prosess med å skulle kjøpe noe nytt og selge huset. Og at han må begynne å forberede seg på hvordan han skal innrette livet sitt når dette skjer.

Anonymkode: e1207...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Sannsynligheten er nok ganske stor for at sønnen deres sliter med noe.

Ut fra beskrivelsen så høres det ut som han sliter med vondt i viljen. En mann som har lett for å lære, bra karakterer fra VGS og er i stand til å få en deltidsjobb, burde også være i stand til å få en fulltidsjobb eller fullføre et studie. Samt få seg egen hybel/leilighet. 

Anonymkode: d29c0...728

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tiltaksløshet og latskap? Du kjenner da ikke hele situasjonen. Har du snakket med han? Mannen har jobb, tross alt. Flere på hans alder er verre stilt, og har ikke arbeid engang. Jeg tror og han har følt et press om at dagligvarejobb ikke er bra nok, siden han har startet på flere studier som han trekker seg fra.

Kanskje denne mannen skulle legge fra seg ideen om at studier er det beste for alle, og at omgivelsene støtter opp om det. Da er 100% stilling det neste skrittet. 

Anonymkode: 09bb8...ec0

Men kjære vene, dagligvarebutikk er det han er kvalifisert til når han ikke har annen utdanning enn VGS. Vi har vært inne på tanken om at han må begynne å jobbe heltid, hvis studiet ikke er noe for han. I vår familie er det bare jeg som har høyere utdanning, deres pappa har selv bare VGS som høyeste fullførte utdanning. Men han har jobbet 100% siden han gikk ut av VGS. Og vi har klart oss bra, fordi vi jobber og står på. Vi har aldri sagt at dagligvarebutikk ikke er bra nok, moralen i vår familie er å gjøre sitt beste. 

Anonymkode: 65299...bdc

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har to barn, som begge er voksne nå. Eldste er ferdig med utdanning, har samboer og egen leilighet som han og samboer kjøpte uten hjelp fra oss. Vår andre sønn som er 4 år yngre enn eldste, bor enda hjemme, har fullført VGS, men ikke kommet lenger enn det. Han har begynt på 3-4 ulike studier, men ingenting har vært spennende nok til at han vil fullføre.  Nå er han snart 25 år, og bor hjemme som den største selvfølge. Jeg og mannen har forsøkt å snakke med han flere ganger om å ta livet på alvor, flytte ut,  at han nå er voksen og må ta tak i eget liv, men ingenting går inn. Hvis ingen studier fenger kan han ta seg en heltidsjobb og bare jobbe, men det vil han heller ikke. Han jobber nå deltid og bruker mesteparten av fritiden på fjas og tull, har 3-4 likesinnede kompiser som opptar all hans tid. 
 

Nå har jeg kommet dit at jeg ikke orker mer. Jeg har bestemt meg for selge huset vårt, og flytte til en 2-roms leilighet sånn at han ikke kan flytte inn sammen med oss. Mannen min har alltid forsvart sønnen vår og sagt at han trenger litt raushet. Men nå er han også lei. Vi er enige om å legge huset ut for salg etter i august/september og kjøpe oss en leilighet når huset er solgt. Vi har alt fått en megler til å verdivurdere huset og avtalt når vi vil selge.

 

Nå gjenstår det bare å snakke med sønnen vår. Det gruer jeg meg veldig til. Mannen sier at han vil si det som det er, at huset skal selges og han må finne seg ett nytt bosted om 3-4 måneders tid. Jeg er redd for at sønnen vår ikke helt takler å få den beskjeden. 

Anonymkode: 65299...bdc

Dette er ADHD symptomer

Anonymkode: 1312d...496

[AnonymBruker]

Vi sa det som det var i kveld. Mannen førte samtalen. Han sa at vi reiser bort i begynnelsen av juli og blir borte i 3 uker. I første uke av september så legger vi huset ut for salg. Mannen sa at til sønnen vår at du må se deg om etter leiebolig fordi når huset er solgt kommer vi til å kjøpe oss en leilighet. Nå har du ca 3-4 måneder på å finne leiebolig og spare opp depositum. Så er det nok lurt at du jobber litt mer enn 30% sånn at du har råd til husleie og annet når du skal bo alene. Da sønnen vår begynte å bli irritert og sur, sa mannen kort at dette burde ikke komme som ett sjokk fordi vi har snakket om å selge huset og kjøpe leilighet lenge. Dette har vi vært åpne om hele veien. Og vi har egentlig utsatt og utsatt det fordi du skulle flytte ut når du begynte å studere osv. Men nå kan vi ikke vente mer. Jeg og mor må få noen fine år sammen med lettstelt leilighet, salget av boligen vil gjøre det mulig for meg å jobbe redusert frem til jeg pensjonerer meg. Sønnen vår stormet ut av stua når far var ferdig snakket. Men den reaksjonen så jeg for meg skulle komme. Veldig stolt over min konfliktsky mann som tok ordet og sa det som det var. 

Anonymkode: 65299...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er ADHD symptomer

Anonymkode: 1312d...496

Han har gjennom hele grunnskolen og VGS aldri hatt noen form for adferd og konsentrasjonsvansker. Alltid lett for å lære, sosial, har mange venner og bare fått gode tilbakemeldinger fra lærere. Han har alltid vært en veldig rolig gutt, og hatt god impulskontroll. ADHD tror jeg ikke han har.

Anonymkode: 65299...bdc

[AnonymBruker]

Bra jobba, TS. Sønn er sikkert litt i sjokk, han trenger tid på å fordøye at det dere har planlagt er blitt en realitet. 

Anonymkode: 09bb8...ec0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Han har gjennom hele grunnskolen og VGS aldri hatt noen form for adferd og konsentrasjonsvansker. Alltid lett for å lære, sosial, har mange venner og bare fått gode tilbakemeldinger fra lærere. Han har alltid vært en veldig rolig gutt, og hatt god impulskontroll. ADHD tror jeg ikke han har.

Anonymkode: 65299...bdc

ADHD kan utarte seg på mange forskjellige måter, ingen er like. I små byer er det ofte mangel på folk med kompetanse på området, sånn at de med ADHD ikke får diagnose. 

Anonymkode: 1312d...496

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det tenker du, ja. Må spørre: har du barn selv? Er ikke like lett for alle under denne økonomiske nedgangen.

Anonymkode: 09bb8...ec0

Han takker NEI til 100% jobb og fjaser bort det han tjener og henger med venner. 

Serr. Man child. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Vi sa det som det var i kveld. Mannen førte samtalen. Han sa at vi reiser bort i begynnelsen av juli og blir borte i 3 uker. I første uke av september så legger vi huset ut for salg. Mannen sa at til sønnen vår at du må se deg om etter leiebolig fordi når huset er solgt kommer vi til å kjøpe oss en leilighet. Nå har du ca 3-4 måneder på å finne leiebolig og spare opp depositum. Så er det nok lurt at du jobber litt mer enn 30% sånn at du har råd til husleie og annet når du skal bo alene. Da sønnen vår begynte å bli irritert og sur, sa mannen kort at dette burde ikke komme som ett sjokk fordi vi har snakket om å selge huset og kjøpe leilighet lenge. Dette har vi vært åpne om hele veien. Og vi har egentlig utsatt og utsatt det fordi du skulle flytte ut når du begynte å studere osv. Men nå kan vi ikke vente mer. Jeg og mor må få noen fine år sammen med lettstelt leilighet, salget av boligen vil gjøre det mulig for meg å jobbe redusert frem til jeg pensjonerer meg. Sønnen vår stormet ut av stua når far var ferdig snakket. Men den reaksjonen så jeg for meg skulle komme. Veldig stolt over min konfliktsky mann som tok ordet og sa det som det var. 

Anonymkode: 65299...bdc

Jeg syns dere formulerte dette veldig bra og enda bedre er det at din mann gjorde dette dersom han har en historikk med komfliktskyhet!

Anonymkode: b11d4...102

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Får en unger med problemer har en to muligheter, gi dem mer enn "forventet", eller la livet deres gå i dass

Kjenner ikke til ungen, men tipper dette er et "lav IQ" individ, som dere altså skal kaste ut i en verden med skyhøye boligkostnader og vanskelig arbeidsmarket for ufaglærte.

Greit nok, men skjønner ikke hvorfor folk får unger om de ikke er villige til å ofre, alt, for dem, om de har flaks med ungenes gener. Ungen valgte ikke sine gener, dere satte han til verdenen.

Alle mennesker har ikke evnen til å "ta tak i eget liv", sånn er ikke verden.

Anonymkode: 824db...fe6

Fy faen for et nedrig innlegg, lav IQ er en ting, men din syn på verden er mye verre en lav IQ, Om individer ikke klarer voksenlivet er det velferdsstaten sitt ansvar å hjelpe vedkommende. Det er derfor jeg betaler skatt i enorme mengder hvert år! Ikke for at Støre skal gi det bort til resten av verden.

Slik har staten bestemt at det skal være, og når individer ikke tar tak i sine egne liv ? Så lytter de ofte ikke til nære slektninger. De må lære den harde veien, og jeg kan love deg at NAV ikke er like snille som mor og far har vært i 25 år. Slik var det tidligere også, når man var 15 år måtte man forsørge seg selv. Den gangen hadde man ikke noe sikkerhetsnett. Det har vi i dag om det går galt. For de fleste gjør det ikke det over tid, noen kan slite litt. Men når då må, så klarer de mye mer en både foreldre og de selv tror.

[Eneri]

Bra dere har gitt ham beskjed på en tydelig og ordentlig måte. Det er gode sjanser for å finne hybel/leilighet nå på denne tida, og jeg vil tro mulighet til mer jobb og inntekt. Jeg tror ikke det feiler ham noe. Han vil bare ikke anstrenge seg, men feste med kompiser og jobbe bare akkurat nok til å ha lommepenger. 

Barnslig av ham å bare storme ut syns jeg, dette burde ikke komme som et sjokk når det har vært vurdert allerede i 2019.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis han ikke tenker at han må bidra, "fordi han skal studere", så gi beskjed om at så lenge han studerer, så kan han få bo på gjesterommet i deres nye leilighet. Eller dere kan betale for studenthybelen hans (Altså en reell HYBEL.)

En ting er å bestemme seg for å flytte. Jeg synes det at dere bare har bestemt dere og tenker å "kaste dette på" sønnen deres litt ut av det blå er litt vel drastisk. Og er usikker på om "sjokkterapi" er det som vil hjelpe for han.

Jeg ville altså heller gjort en prosess som tok litt lengre tid, men som i større grad bidro til å forberede han på det som skal skje, hvorfor det skjer, og hva som forventes av han.
Men da med en klar plan, og at dere er åpne med han om at dere nå er i prosess med å skulle kjøpe noe nytt og selge huset. Og at han må begynne å forberede seg på hvordan han skal innrette livet sitt når dette skjer.

Anonymkode: e1207...fab

Men de ønsker jo ikke å ha sin voksne sønn med på flyttelasset! Han har allerede hatt flere år til å ta tak i livet sitt, uten at det har hjulpet. Han vil ikke endre seg så lenge han har et så bra sikkerhetsnett hvor han får absolutt alt servert, slik at han selv trenger ikke gjøre noe som helst innsats. Altså det er snakk om en godt voksen mann som ikke studerer og er ikke villig til å gjøre noe for å forsørge seg selv. Han jobber altså 6 dager i måneden og det går bare til lommepenger til han selv. Han trenger rett og slett spark i rumpa.

Anonymkode: f2b24...e2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tenker at dere nok er litt for ettergivende og konfliktsky i måten dere behandler han på, og at dette er hovedårsaken til at ting er som de er.

Hva med å faktisk sette grenser for dere selv, og dermed også rammer for deres voksne sønn?

Dere har snakket om husleie, men dere har ikke krevd dette. Hvorfor ikke? Hva stopper det på?

Dere har snakket om at dere ønsker å kjøpe noe mindre, men dere har ikke gjort noe med det heller. Mye fordi dere ikke vil "kaste han ut".

Hva med å behandle sønnen deres som en voksen?
Sett han ned og fortell han om deres virkelighet.
- Nå har vi bodd i dette huset mens dere var barn. Og da var det bra at huset var så stort. Men nå er dere barna voksne, og vi foreldre synes det er slitsomt å vaske og holde et så stort hus rent og i holde i orden. Og en hage som må vedlikeholdes.
- Forklar at dere kunne blitt boende, så det var plass til han også. Men da måtte det være fordi han ønsket det, og var villig til å bidra med det som blir av ekstraarbeid for dere. (Altså, husleie, matpenger, renhold, vedlikeholdsarbeid og hagestell.)

Hvis han ikke tenker at han må bidra, "fordi han skal studere", så gi beskjed om at så lenge han studerer, så kan han få bo på gjesterommet i deres nye leilighet. Eller dere kan betale for studenthybelen hans (Altså en reell HYBEL.)
Men at dere slutter å betale i det øyeblikket han ikke studerer mer.
Forklar at han nå har fått MANGE sjanser av dere, men at dere ikke lenger kan sette deres liv "på hold" for å tilrettelegge for at han skal oppføre seg som en ansvarsløs ungdom så lenge han vil.

Vis gjerne boligannonser på den typen bolig dere ønsker å flytte til, og snakk mye om det at dere nå skal flytte så snart han kommer seg ut.
Få han til å forstå at det koster dere mye penger hver måned å bli boende der dere bor, fremfor å flytte til det dere faktisk ønsker.
At han nå faktisk "er i veien" og at hans oppførsel påvirker deres liv negativt.

En ting er å bestemme seg for å flytte. Jeg synes det at dere bare har bestemt dere og tenker å "kaste dette på" sønnen deres litt ut av det blå er litt vel drastisk. Og er usikker på om "sjokkterapi" er det som vil hjelpe for han.

Jeg ville altså heller gjort en prosess som tok litt lengre tid, men som i større grad bidro til å forberede han på det som skal skje, hvorfor det skjer, og hva som forventes av han.
Men da med en klar plan, og at dere er åpne med han om at dere nå er i prosess med å skulle kjøpe noe nytt og selge huset. Og at han må begynne å forberede seg på hvordan han skal innrette livet sitt når dette skjer.

Anonymkode: e1207...fab

Vi har krevd husleie, men han har aldri tjent nok til å betale oss det. Lønnen han får er såvidt nok til å dekke hans egne utgifter. Han rydder sitt rom, vasker sine egne klær og rydder opp etter seg hjemme. Hjelper til i hagen og med husarbeid når vi ber han om det.  Han spiser av felles kjøleskap, men vi kjøper aldri inn noe spesielt til han vil han ha øl, godis eller noe sånt så betaler han selv. 
 

Vi har ikke penger til å dekke husleia til en hybel for han. Både jeg og mannen er veldig opptatt av at vi ikke skal gjøre forskjell på de to barna våre. Hvis vi skal sponse yngste med 9000-10000kr månedlig så bør eldstemann også få det. 

Anonymkode: 65299...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi har snakket med han mange ganger om hvordan han har det. Har alltid fått til svar at han har det bra, har mange venner, kjæreste, har gode karakterer fra VGS, lett for å lære etc. Vi har tilbudt han å bo hjemme, jobbe heltid for spare opp til egen bolig, studere og bo hjemme. Men han jobber bare deltid på en dagligvarebutikk. Pengene han tjener blir brukt på fjas. Butikksjef har tilbudt heltidsjobb, men det takker han alltid nei til, fordi han skal studere. Alle studier han begynner på blir kjedelige etter 3 måneder og der stopper det opp. Han betaler ingenting i husleie hjemme, forsyner seg gratis av kjøleskapet. Vi har selvsagt tatt opp at han skal betale leie, egen mat osv, men det hjelper ikke. Vi kan ikke fysisk tvinge en 25 åring. 

Anonymkode: 65299...bdc

Klart dere kan! Mulig mannen din er for svak til å fysisk bære han ut, men dere må jo bare bytte låsene en gang han er ute.

Anonymkode: 9810f...809

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har snakket med han mange ganger om hvordan han har det. Har alltid fått til svar at han har det bra, har mange venner, kjæreste, har gode karakterer fra VGS, lett for å lære etc. Vi har tilbudt han å bo hjemme, jobbe heltid for spare opp til egen bolig, studere og bo hjemme. Men han jobber bare deltid på en dagligvarebutikk. Pengene han tjener blir brukt på fjas. Butikksjef har tilbudt heltidsjobb, men det takker han alltid nei til, fordi han skal studere. Alle studier han begynner på blir kjedelige etter 3 måneder og der stopper det opp. Han betaler ingenting i husleie hjemme, forsyner seg gratis av kjøleskapet. Vi har selvsagt tatt opp at han skal betale leie, egen mat osv, men det hjelper ikke. Vi kan ikke fysisk tvinge en 25 åring. 

Anonymkode: 65299...bdc

Jeg hadde krevd av mitt barn at dersom hen skal bo hjemme i en periode er det enten for å studere og fullføre, slik at hen sparer kostnader.

Ellers så må hen få seg en heltidsjobb og sette av x-antall kroner pr. Måned til egen bolig. I dette tilfellet ville jeg gitt et tidsperspektiv. Det er uaktuelt å bo hjemme for å drive dank. 

Hvorfor har dere ikke stilt krav?

Anonymkode: bbbb0...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når tiden er moden vil jeg hjelpe han å finne en leilighet.

Ha ha, hvem er det du lurer? Han er 24 og tida er overmoden. Du flytter jo problemet med deg. Prøv TSs strategi heller. 
Eller er det egentlig slik at du innerst inne vil han skal bo med mamma?

Anonymkode: 8ed58...571

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg syns dere formulerte dette veldig bra og enda bedre er det at din mann gjorde dette dersom han har en historikk med komfliktskyhet!

Anonymkode: b11d4...102

Dere må kreve at han sparer opp og jobber mer nå. 

Anonymkode: bbbb0...d69

[AnonymBruker]

Bra jobba TS. Men jeg ville absolutt kjøpt en leilighet med 3 soverom. Ett til evt barnebarn. Ett til lager/skap/oppbevaring. Ett til dere selv. 
 

Skulle en av dere i fremtiden trenge Hjemmesykepleie og stell i seng, så kan det være godt med hver sine soverom. 

Anonymkode: e0b70...acf