Hvordan skal jeg fortelle min voksne sønn at han må flytte ut?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sannsynligheten er nok ganske stor for at sønnen deres sliter med noe. Det er ikke normalt å ønske å bo hjemme som voksen. Har dere snakket med ham om hvordan han _egentlig_ har det? Han kunne fått muligheten til å bo hjemme så lenge han tar tak i livet sitt, får helsehjelp, ordner heltidsjobb eller hva det nå er han trenger. 

Anonymkode: 03db5...08f

Nei, sei ikkje det. Eg har fleire kameratar som berre vart buande hos foreldra etter skulegongen. Nokre hjelpte litt i huset, andre forventa middag på bordet kvar dag klokka 5...

Dei menna som etterkvart vart "kasta ut", vart tvungne til å ta tak i eige liv. Med utdanning og jobb og eiga husvære. Og for å seie det slik: dei som vart buande heime var ikkje så veldig heldige med det motsette kjønn. 

Kven vil bli saman med ein som framleis får mat og stell "hjå mor"?

Anonymkode: cb458...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Vet ikke om jeg forstod deg riktig, men dere selger huset for at sønnen ikke skal fortsette å bo med dere? Er helt enig is t en 25 åring bør komme seg ut og starte sitt eget liv, men er det ikke litt drastisk å selge huset? Burde vel være mulig å fortelle han at han må flytte ut? Tenker også at dere burde kjøpe en leilighet med 1-2 ekstra soverom, kanskje det kommer barnebarn engang? 

Anonymkode: 871e6...1ee

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dere selger huset for å få sønnen deres til å flytte? 😂 altså. Si det rett ut. «Nå har jeg og pappa snakket, å vi syns det er på tide at du flytter ut». 

Anonymkode: 0f2dd...b25

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

😂 Dere velger seriøst å heller selge huset og flytte til en liten 2-roms, enn å be deres voksne sønn om å flytte for seg selv? Her spørs det om det ikke er flere som trenger en "alvorsprat", for så konfliktsky overfor egne barn kan man da ikke være. 

Anonymkode: 03db5...08f

 Vi skulle egentlig selge huset vårt i 2019, men så kom korona, og det har bare blitt utsatt siden da. Vi bor i ett stort hus på nesten 200 kvadratmeter og har veldig stor tomt. Planen vår har alltid vært at vi skulle selge å flytte inn i en leilighet når barna flyttet ut. Så siden 2019 har vi ventet på at sønnen vår skal flytte ut. Nå har vi fått nok. Vi ser for oss pensjonisttilværelsen i leilighet med 2 soverom og mer tid til å ta vare på hverandre, versus det en tilværelse der vi bruker mye tid til å ta vare på ett hus vi egentlig ikke trenger. 

Anonymkode: 65299...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Samme her. Jeg er enke og snart pensjonist.  Min uføretrygdede sønn mistet leiligheten han leide for et år siden. Han er 43 år.  Da ville han sove her noen uker mens han ventet på ny leilighet.  Han er fortsatt her og bor og spiser på min bekostning. I tillegg har han fylt opp hele kjelleretasjen med tingene sine.  Trygden hans går til tull og han hjelper aldri til.

Jeg vil bare vekk, men jeg vet ikke hvordan. 

Dere er to, og må få sønnen deres ut mens dere har mulighet.  Lykke til.

Anonymkode: f1a94...ee2

Jeg har ingen gode råd, det eneste jeg kan si er at du må be han om å flytte ut, men jeg vet at det er enkelt for meg å sitte her og si det og veldig vanskelig å gjøre.

Sender deg en klem 

Anonymkode: f57d9...b70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Sannsynligheten er nok ganske stor for at sønnen deres sliter med noe. Det er ikke normalt å ønske å bo hjemme som voksen. Har dere snakket med ham om hvordan han _egentlig_ har det? Han kunne fått muligheten til å bo hjemme så lenge han tar tak i livet sitt, får helsehjelp, ordner heltidsjobb eller hva det nå er han trenger. 

Anonymkode: 03db5...08f

Vi har snakket med han mange ganger om hvordan han har det. Har alltid fått til svar at han har det bra, har mange venner, kjæreste, har gode karakterer fra VGS, lett for å lære etc. Vi har tilbudt han å bo hjemme, jobbe heltid for spare opp til egen bolig, studere og bo hjemme. Men han jobber bare deltid på en dagligvarebutikk. Pengene han tjener blir brukt på fjas. Butikksjef har tilbudt heltidsjobb, men det takker han alltid nei til, fordi han skal studere. Alle studier han begynner på blir kjedelige etter 3 måneder og der stopper det opp. Han betaler ingenting i husleie hjemme, forsyner seg gratis av kjøleskapet. Vi har selvsagt tatt opp at han skal betale leie, egen mat osv, men det hjelper ikke. Vi kan ikke fysisk tvinge en 25 åring. 

Anonymkode: 65299...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Samme her. Jeg er enke og snart pensjonist.  Min uføretrygdede sønn mistet leiligheten han leide for et år siden. Han er 43 år.  Da ville han sove her noen uker mens han ventet på ny leilighet.  Han er fortsatt her og bor og spiser på min bekostning. I tillegg har han fylt opp hele kjelleretasjen med tingene sine.  Trygden hans går til tull og han hjelper aldri til.

Jeg vil bare vekk, men jeg vet ikke hvordan. 

Dere er to, og må få sønnen deres ut mens dere har mulighet.  Lykke til.

Anonymkode: f1a94...ee2

Kva meiner du med "mista leiligheten"?

Anonymkode: cb458...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

 

 Vi skulle egentlig selge huset vårt i 2019, men så kom korona, og det har bare blitt utsatt siden da. Vi bor i ett stort hus på nesten 200 kvadratmeter og har veldig stor tomt. Planen vår har alltid vært at vi skulle selge å flytte inn i en leilighet når barna flyttet ut. Så siden 2019 har vi ventet på at sønnen vår skal flytte ut. Nå har vi fått nok. Vi ser for oss pensjonisttilværelsen i leilighet med 2 soverom og mer tid til å ta vare på hverandre, versus det en tilværelse der vi bruker mye tid til å ta vare på ett hus vi egentlig ikke trenger. 

Anonymkode: 65299...bdc

Jeg forstår. Men hva er det som gjør at du ikke tror sønnen deres vil takle å få beskjeden om å flytte innen 3-4 måneder? Dere må også gå i dere selv som har latt han bo hjemme uten å bidra økonomisk, med husarbeid og med matlaging. Dere har gjort ham en bjørnetjeneste.

Dere kan hjelpe ham med å finne noe å leie, selve flytteprosessen osv, slik at det kanskje virker mindre "skummelt". Dette er likevel ikke noe som burde være et problem for en frisk og voksen mann. 

Anonymkode: 03db5...08f

[Gjest Elooon]

Mannen din har rett. Si det som det er. Voksne mennesker må tåle sannheten og kan ikke bli boende hos foreldrene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kva meiner du med "mista leiligheten"?

Anonymkode: cb458...030

Leieforholdet ble avsluttet da huseier skulle bruke den selv.

Anonymkode: f1a94...ee2

[FrøkenMånestråle]

En frisk og oppegående mann på 25 år bor ikke hjemme om alt er storveis tenker jeg, uansett hva han sier. 

Jeg hadde sagt det rett ut at vi skal flytte til en mindre leilighet og du må ut. Du har 3-4 måneder på å finne ditt eget sted, eventuelt så kan vi hjelpe deg å leite men nå er det på tide å stå på egne bein.

 

[AnonymBruker]

Jeg har en hjemmeboende sønn på 24. Hans storebror flyttet ut for 2 år siden. Mamboen jobber også deltid i dagligvare. Men han betaler husleie. Har man inntekt og bor hjemme er det en selvsagt ting.

Jeg selger nå huset, og skal som dere kjøpe en leilighet. Da blir han med i første omgang. Han ville ikke takket nei til 100%, håper jeg. Jeg tror sønner bor lengre hjemme nå enn før. Han er interessert i å flytte for seg selv, og vil nok gjøre det når økonomien er ok. Han tok ikke gode valg når han valgte utdanning. Nå er jeg en tålmodig  person, og forventer ikke at alle passer inn i A4 verdenen vi lever i. Krav om at du innen en viss alder skal ha oppnådd fast jobb, barn og partner finner jeg latterlig. Slik produserer man tapere. Når tiden er moden vil jeg hjelpe han å finne en leilighet.

Anonymkode: 09bb8...ec0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Leieforholdet ble avsluttet da huseier skulle bruke den selv.

Anonymkode: f1a94...ee2

Uff, så trist 😕

Kva med at set foten ned og begynner å ta husleige?

Anonymkode: cb458...030

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (Akkurat nå):

En frisk og oppegående mann på 25 år bor ikke hjemme om alt er storveis tenker jeg, uansett hva han sier. 

Jeg hadde sagt det rett ut at vi skal flytte til en mindre leilighet og du må ut. Du har 3-4 måneder på å finne ditt eget sted, eventuelt så kan vi hjelpe deg å leite men nå er det på tide å stå på egne bein.

 

Det tenker jeg også. Selv om han sier at alt er fint, så er det jo ikke det. Han har mange påbegynte studier som han dropper ut av fordi det er "kjedelig"? Er dere sikre på at det er dette som grunnen? Han er 25 år, uten utdanning og bor hjemme. For de aller, aller fleste vil dette oppleves som veldig skamfullt. Andre på hans alder er vel ferdig med master, har kanskje kjøpt seg sin første leilighet, blitt samboere og er i startfasen av voksenlivet. Da er det ikke kult å bo hjemme hos mor og far med avbrutte studier og deltidsjobb, helt på samme sted i livet som da man var 16. 

Anonymkode: 03db5...08f

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (6 minutter siden):

En frisk og oppegående mann på 25 år bor ikke hjemme om alt er storveis tenker jeg, uansett hva han sier. 

Jeg hadde sagt det rett ut at vi skal flytte til en mindre leilighet og du må ut. Du har 3-4 måneder på å finne ditt eget sted, eventuelt så kan vi hjelpe deg å leite men nå er det på tide å stå på egne bein.

 

Det tenker du, ja. Må spørre: har du barn selv? Er ikke like lett for alle under denne økonomiske nedgangen.

Anonymkode: 09bb8...ec0

[FrøkenMånestråle]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det tenker du, ja. Må spørre: har du barn selv? Er ikke like lett for alle under denne økonomiske nedgangen.

Anonymkode: 09bb8...ec0

Har du lest ts sine innlegg? Det hun beskriver høres ikke ut som en mann som bor hjemme fordi han sparer penger og sliter med å komme seg ut på markedet. Det høres mer ut som en som sitter hjemme hos mor og far og gidder ikke å gjøre noe for han må ikke. Han klarer jo ikke å fullføre noe av det han begynne på. Sannsynligvis så ligger det nok noe mer under den oppførselen enn bare latskap.

[Tantemor]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vi har snakket med han mange ganger om hvordan han har det. Har alltid fått til svar at han har det bra, har mange venner, kjæreste, har gode karakterer fra VGS, lett for å lære etc. Vi har tilbudt han å bo hjemme, jobbe heltid for spare opp til egen bolig, studere og bo hjemme. Men han jobber bare deltid på en dagligvarebutikk. Pengene han tjener blir brukt på fjas. Butikksjef har tilbudt heltidsjobb, men det takker han alltid nei til, fordi han skal studere. Alle studier han begynner på blir kjedelige etter 3 måneder og der stopper det opp. Han betaler ingenting i husleie hjemme, forsyner seg gratis av kjøleskapet. Vi har selvsagt tatt opp at han skal betale leie, egen mat osv, men det hjelper ikke. Vi kan ikke fysisk tvinge en 25 åring. 

Anonymkode: 65299...bdc

Okei, han har latt tilbudene fare fordi han har kunnet det pga dere. Nå når denne muligheten forsvinner så vil han klare å få ut fingeren skal du se. Det er jo sånn at når man MÅ, så finner man ut ting. 

Så det du og mannen gjør er å fortelle ham at nå har dere bestemt dere for å selge huset og at det blir kjøpt så liten leilighet at nå må han finne noe for seg selv. Han kan jo kanskje starte med å bo sammen med en av kompisene sine? 

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (4 minutter siden):

Har du lest ts sine innlegg? Det hun beskriver høres ikke ut som en mann som bor hjemme fordi han sparer penger og sliter med å komme seg ut på markedet. Det høres mer ut som en som sitter hjemme hos mor og far og gidder ikke å gjøre noe for han må ikke. Han klarer jo ikke å fullføre noe av det han begynne på. Sannsynligvis så ligger det nok noe mer under den oppførselen enn bare latskap.

Her svarer du ikke på mitt spørsmål. Har du barn/har hatt barn i den alderen selv? Dette fenomenet med hjemmeboende større barn er ikke uvanlig nå for tiden, og jeg tviler på at de har en diagnose. Det virker som om du tenderer til sykeligjøring av disse individene. Noe som er stigmatiserende og ikke har noen hensikt.

Med det sagt så trenger nok ts sønn en oppvekker. Han betaler ikke hjemme, og holder sine foreldre som gisler i akkurat denne situasjonen. 

Jeg tror TS sønn vil takle beskjed om leilighet for foreldrene bra, det er ikke usannsynlig at han venter en slik beskjed. 

Anonymkode: 09bb8...ec0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Her svarer du ikke på mitt spørsmål. Har du barn/har hatt barn i den alderen selv? Dette fenomenet med hjemmeboende større barn er ikke uvanlig nå for tiden, og jeg tviler på at de har en diagnose. Det virker som om du tenderer til sykeligjøring av disse individene. Noe som er stigmatiserende og ikke har noen hensikt.

Med det sagt så trenger nok ts sønn en oppvekker. Han betaler ikke hjemme, og holder sine foreldre som gisler i akkurat denne situasjonen. 

Jeg tror TS sønn vil takle beskjed om leilighet for foreldrene bra, det er ikke usannsynlig at han venter en slik beskjed. 

Anonymkode: 09bb8...ec0

Ja, mange bor hjemme under studier/jobb (sikkert flere enn før) slik at de kan spare penger for å ha mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, men det er jo åpenbart ikke derfor ts sin sønn bor hjemme, da han kun jobber deltid og bruker opp pengene på fjas. Kanskje er han en umoden latsabb, eller så sliter han med noe. De mange påbegynte (og avsluttede) studie-forsøkene tyder på det siste. 

Anonymkode: 03db5...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, mange bor hjemme under studier/jobb (sikkert flere enn før) slik at de kan spare penger for å ha mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, men det er jo åpenbart ikke derfor ts sin sønn bor hjemme, da han kun jobber deltid og bruker opp pengene på fjas. Kanskje er han en umoden latsabb, eller så sliter han med noe. De mange påbegynte (og avsluttede) studie-forsøkene tyder på det siste. 

Anonymkode: 03db5...08f

Tipper også at covid-lockdownen kan ha noe med dette å gjøre?

Anonymkode: cb458...030

[Gjest WhisperingWind]

Hva er det å ikke takle? Han må jo bare face realiteten. Jeg forstår ikke at dere har latt det gå så langt i utgangspunktet. 

Han må ta et valg. Studere eller finne seg fulltidsjobb. Enkelt og greit. 

Uansett så selges huset. Så kanskje han og kompisene kan finne seg et bofellesskap sammen. Billig leie og dele strøm, Internett etc. Uansett må han på leilighetsjakt. 

Og inntil han faktisk tar ansvar ville jeg skudd av pengekranen. I verste fall må han faktisk gå til nav og sosialen for boligstøtte. 

På tide å ta konsekvensene av tiltakløshet og latskap. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (3 minutter siden):

Hva er det å ikke takle? Han må jo bare face realiteten. Jeg forstår ikke at dere har latt det gå så langt i utgangspunktet. 

Han må ta et valg. Studere eller finne seg fulltidsjobb. Enkelt og greit. 

Uansett så selges huset. Så kanskje han og kompisene kan finne seg et bofellesskap sammen. Billig leie og dele strøm, Internett etc. Uansett må han på leilighetsjakt. 

Og inntil han faktisk tar ansvar ville jeg skudd av pengekranen. I verste fall må han faktisk gå til nav og sosialen for boligstøtte. 

På tide å ta konsekvensene av tiltakløshet og latskap. 

Tiltaksløshet og latskap? Du kjenner da ikke hele situasjonen. Har du snakket med han? Mannen har jobb, tross alt. Flere på hans alder er verre stilt, og har ikke arbeid engang. Jeg tror og han har følt et press om at dagligvarejobb ikke er bra nok, siden han har startet på flere studier som han trekker seg fra.

Kanskje denne mannen skulle legge fra seg ideen om at studier er det beste for alle, og at omgivelsene støtter opp om det. Da er 100% stilling det neste skrittet. 

Anonymkode: 09bb8...ec0