Hvordan skal jeg fortelle min voksne sønn at han må flytte ut?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, som begge er voksne nå. Eldste er ferdig med utdanning, har samboer og egen leilighet som han og samboer kjøpte uten hjelp fra oss. Vår andre sønn som er 4 år yngre enn eldste, bor enda hjemme, har fullført VGS, men ikke kommet lenger enn det. Han har begynt på 3-4 ulike studier, men ingenting har vært spennende nok til at han vil fullføre.  Nå er han snart 25 år, og bor hjemme som den største selvfølge. Jeg og mannen har forsøkt å snakke med han flere ganger om å ta livet på alvor, flytte ut,  at han nå er voksen og må ta tak i eget liv, men ingenting går inn. Hvis ingen studier fenger kan han ta seg en heltidsjobb og bare jobbe, men det vil han heller ikke. Han jobber nå deltid og bruker mesteparten av fritiden på fjas og tull, har 3-4 likesinnede kompiser som opptar all hans tid. 
 

Nå har jeg kommet dit at jeg ikke orker mer. Jeg har bestemt meg for selge huset vårt, og flytte til en 2-roms leilighet sånn at han ikke kan flytte inn sammen med oss. Mannen min har alltid forsvart sønnen vår og sagt at han trenger litt raushet. Men nå er han også lei. Vi er enige om å legge huset ut for salg etter i august/september og kjøpe oss en leilighet når huset er solgt. Vi har alt fått en megler til å verdivurdere huset og avtalt når vi vil selge.

 

Nå gjenstår det bare å snakke med sønnen vår. Det gruer jeg meg veldig til. Mannen sier at han vil si det som det er, at huset skal selges og han må finne seg ett nytt bosted om 3-4 måneders tid. Jeg er redd for at sønnen vår ikke helt takler å få den beskjeden. 

Anonymkode: 65299...bdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har to barn, som begge er voksne nå. Eldste er ferdig med utdanning, har samboer og egen leilighet som han og samboer kjøpte uten hjelp fra oss. Vår andre sønn som er 4 år yngre enn eldste, bor enda hjemme, har fullført VGS, men ikke kommet lenger enn det. Han har begynt på 3-4 ulike studier, men ingenting har vært spennende nok til at han vil fullføre.  Nå er han snart 25 år, og bor hjemme som den største selvfølge. Jeg og mannen har forsøkt å snakke med han flere ganger om å ta livet på alvor, flytte ut,  at han nå er voksen og må ta tak i eget liv, men ingenting går inn. Hvis ingen studier fenger kan han ta seg en heltidsjobb og bare jobbe, men det vil han heller ikke. Han jobber nå deltid og bruker mesteparten av fritiden på fjas og tull, har 3-4 likesinnede kompiser som opptar all hans tid. 
 

Nå har jeg kommet dit at jeg ikke orker mer. Jeg har bestemt meg for selge huset vårt, og flytte til en 2-roms leilighet sånn at han ikke kan flytte inn sammen med oss. Mannen min har alltid forsvart sønnen vår og sagt at han trenger litt raushet. Men nå er han også lei. Vi er enige om å legge huset ut for salg etter i august/september og kjøpe oss en leilighet når huset er solgt. Vi har alt fått en megler til å verdivurdere huset og avtalt når vi vil selge.

 

Nå gjenstår det bare å snakke med sønnen vår. Det gruer jeg meg veldig til. Mannen sier at han vil si det som det er, at huset skal selges og han må finne seg ett nytt bosted om 3-4 måneders tid. Jeg er redd for at sønnen vår ikke helt takler å få den beskjeden. 

Anonymkode: 65299...bdc

Mannen din har helt rett. Det beste er å si det akkurat som det er. 

Så klart kommer sønnen din til å bli frustrert/sur/redd, men han kommer til å TAKKE deg noen måneder etter det. 

Anonymkode: cb458...030

[Tipaa]

Ikke takler? Det må han bare takle. Og dere må slutte å sy puter under armene hans.

[AnonymBruker]

Du er altfor snill og det utnytter han til de grader. "Du har 2 måneder på deg å finne et sted å bo". Og så bytter du lås hvis han ikke flytter ut. 25 år, ærlig talt! 

Anonymkode: 09b26...e9a

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg forstod deg riktig, men dere selger huset for at sønnen ikke skal fortsette å bo med dere? Er helt enig is t en 25 åring bør komme seg ut og starte sitt eget liv, men er det ikke litt drastisk å selge huset? Burde vel være mulig å fortelle han at han må flytte ut? Tenker også at dere burde kjøpe en leilighet med 1-2 ekstra soverom, kanskje det kommer barnebarn engang? 

Anonymkode: 871e6...1ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har to barn, som begge er voksne nå. Eldste er ferdig med utdanning, har samboer og egen leilighet som han og samboer kjøpte uten hjelp fra oss. Vår andre sønn som er 4 år yngre enn eldste, bor enda hjemme, har fullført VGS, men ikke kommet lenger enn det. Han har begynt på 3-4 ulike studier, men ingenting har vært spennende nok til at han vil fullføre.  Nå er han snart 25 år, og bor hjemme som den største selvfølge. Jeg og mannen har forsøkt å snakke med han flere ganger om å ta livet på alvor, flytte ut,  at han nå er voksen og må ta tak i eget liv, men ingenting går inn. Hvis ingen studier fenger kan han ta seg en heltidsjobb og bare jobbe, men det vil han heller ikke. Han jobber nå deltid og bruker mesteparten av fritiden på fjas og tull, har 3-4 likesinnede kompiser som opptar all hans tid. 
 

Nå har jeg kommet dit at jeg ikke orker mer. Jeg har bestemt meg for selge huset vårt, og flytte til en 2-roms leilighet sånn at han ikke kan flytte inn sammen med oss. Mannen min har alltid forsvart sønnen vår og sagt at han trenger litt raushet. Men nå er han også lei. Vi er enige om å legge huset ut for salg etter i august/september og kjøpe oss en leilighet når huset er solgt. Vi har alt fått en megler til å verdivurdere huset og avtalt når vi vil selge.

 

Nå gjenstår det bare å snakke med sønnen vår. Det gruer jeg meg veldig til. Mannen sier at han vil si det som det er, at huset skal selges og han må finne seg ett nytt bosted om 3-4 måneders tid. Jeg er redd for at sønnen vår ikke helt takler å få den beskjeden. 

Anonymkode: 65299...bdc

Høres ut som at han egentlig trenger å få en slik beskjed slik at han lærer seg å takle det. Man kan ikke beskytte barna sine mot alle utfordringer,  motgang og vanskelige følelser i all tid.

Anonymkode: ef72c...654

[AnonymBruker]

Om han takler det eller ei er faktisk hans problem, han må bare takle det og kommer til å takle det fordi han endelig må.
Dere har gitt og gir han mer enn nok tid til å omstille seg og ta tak. Det andre barnet dere har oppdratt greier seg og dere har vel gitt de begge omtrentlig de samme mulighetene og verktøyene for å takle livet? 

Anonymkode: 9bcc5...975

[Kvalitet]

Da må jeg si det virker som dere har gjort noe galt i oppdragelsen. Ikke tar han dere på alvor om å flytte ut, ikke jobber han fullt og ikke studere. I tillegg gruer du deg å fortelle at dere skal selge huset. Det er tydeligvis at han styrer dere. Sprøtt å selge huset om grunnen er at dere ikke får sønnen ut. 

[AnonymBruker]

Kanskje han overrasker dere og reagerer positivt? Det kan virke som om dere har gjort det for lett for ham å ikke få orden på livet, og uten dette pushet er det ikke sikkert han noen gang vil ta tak i det selv. 
 

Antagelig vet han innerst inne at han før eller siden må bli voksen og få orden på livet, men dørstokkmila er lang. Jeg er enig med din mann, si det rett ut, og kanskje overrasker han dere med å takle dette voksent.

Anonymkode: e0f4d...10f

[AnonymBruker]

Si det som det er. Dere skal selge huset og han må derfor finne seg et eget sted å bo.

Anonymkode: 585f0...a27

[AnonymBruker]

Dere selger huset for å få sønnen deres til å flytte? 😂 altså. Si det rett ut. «Nå har jeg og pappa snakket, å vi syns det er på tide at du flytter ut». 

Anonymkode: 0f2dd...b25

[AnonymBruker]

Si det som det er, enkelt å greit. 
 

Kjenner til flere mannlige venner/bekjente der mødrene tilslutt fant leiligheter til sønnene sine for å få de ut. De var leie av å ha sine voksne sønner hjemme. 

Anonymkode: d0cb6...7bb

[AnonymBruker]

😂 Dere velger seriøst å heller selge huset og flytte til en liten 2-roms, enn å be deres voksne sønn om å flytte for seg selv? Her spørs det om det ikke er flere som trenger en "alvorsprat", for så konfliktsky overfor egne barn kan man da ikke være. 

Anonymkode: 03db5...08f

[AnonymBruker]

Det er da bare å si det rett ut. Du er voksen, det er på tide du flytter ut som voksne gjør og starter et liv. Dere trenger ikke å flytte i en leilighet med 1 soverom for å slippe unna han. 

Anonymkode: eb799...949

[AnonymBruker]

Får en unger med problemer har en to muligheter, gi dem mer enn "forventet", eller la livet deres gå i dass

Kjenner ikke til ungen, men tipper dette er et "lav IQ" individ, som dere altså skal kaste ut i en verden med skyhøye boligkostnader og vanskelig arbeidsmarket for ufaglærte.

Greit nok, men skjønner ikke hvorfor folk får unger om de ikke er villige til å ofre, alt, for dem, om de har flaks med ungenes gener. Ungen valgte ikke sine gener, dere satte han til verdenen.

Alle mennesker har ikke evnen til å "ta tak i eget liv", sånn er ikke verden.

Anonymkode: 824db...fe6

[Eva-Lena]

Dere sier at huset skal selges og at han må finne seg ett eget sted innen feks September. Dere vil ja mindre plass og derfor er det ikke plass til han hos dere.

Si dette til han allerede idag og påminn Han om dette med jevne mellomrom.

Hva han gjør den dagen dere flytter ut får bli hans problem, hos dere skal han ikke bo iallefall.

Viktig å si ifra så fort som mulig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Får en unger med problemer har en to muligheter, gi dem mer enn "forventet", eller la livet deres gå i dass

Kjenner ikke til ungen, men tipper dette er et "lav IQ" individ, som dere altså skal kaste ut i en verden med skyhøye boligkostnader og vanskelig arbeidsmarket for ufaglærte.

Greit nok, men skjønner ikke hvorfor folk får unger om de ikke er villige til å ofre, alt, for dem, om de har flaks med ungenes gener. Ungen valgte ikke sine gener, dere satte han til verdenen.

Alle mennesker har ikke evnen til å "ta tak i eget liv", sånn er ikke verden.

Anonymkode: 824db...fe6

Kor i tråden skriv TS at sonen er eit "lav IQ-individ? 😅

Anonymkode: cb458...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har to barn, som begge er voksne nå. Eldste er ferdig med utdanning, har samboer og egen leilighet som han og samboer kjøpte uten hjelp fra oss. Vår andre sønn som er 4 år yngre enn eldste, bor enda hjemme, har fullført VGS, men ikke kommet lenger enn det. Han har begynt på 3-4 ulike studier, men ingenting har vært spennende nok til at han vil fullføre.  Nå er han snart 25 år, og bor hjemme som den største selvfølge. Jeg og mannen har forsøkt å snakke med han flere ganger om å ta livet på alvor, flytte ut,  at han nå er voksen og må ta tak i eget liv, men ingenting går inn. Hvis ingen studier fenger kan han ta seg en heltidsjobb og bare jobbe, men det vil han heller ikke. Han jobber nå deltid og bruker mesteparten av fritiden på fjas og tull, har 3-4 likesinnede kompiser som opptar all hans tid. 
 

Nå har jeg kommet dit at jeg ikke orker mer. Jeg har bestemt meg for selge huset vårt, og flytte til en 2-roms leilighet sånn at han ikke kan flytte inn sammen med oss. Mannen min har alltid forsvart sønnen vår og sagt at han trenger litt raushet. Men nå er han også lei. Vi er enige om å legge huset ut for salg etter i august/september og kjøpe oss en leilighet når huset er solgt. Vi har alt fått en megler til å verdivurdere huset og avtalt når vi vil selge.

 

Nå gjenstår det bare å snakke med sønnen vår. Det gruer jeg meg veldig til. Mannen sier at han vil si det som det er, at huset skal selges og han må finne seg ett nytt bosted om 3-4 måneders tid. Jeg er redd for at sønnen vår ikke helt takler å få den beskjeden. 

Anonymkode: 65299...bdc

Samme her. Jeg er enke og snart pensjonist.  Min uføretrygdede sønn mistet leiligheten han leide for et år siden. Han er 43 år.  Da ville han sove her noen uker mens han ventet på ny leilighet.  Han er fortsatt her og bor og spiser på min bekostning. I tillegg har han fylt opp hele kjelleretasjen med tingene sine.  Trygden hans går til tull og han hjelper aldri til.

Jeg vil bare vekk, men jeg vet ikke hvordan. 

Dere er to, og må få sønnen deres ut mens dere har mulighet.  Lykke til.

Anonymkode: f1a94...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Får en unger med problemer har en to muligheter, gi dem mer enn "forventet", eller la livet deres gå i dass

Kjenner ikke til ungen, men tipper dette er et "lav IQ" individ, som dere altså skal kaste ut i en verden med skyhøye boligkostnader og vanskelig arbeidsmarket for ufaglærte.

Greit nok, men skjønner ikke hvorfor folk får unger om de ikke er villige til å ofre, alt, for dem, om de har flaks med ungenes gener. Ungen valgte ikke sine gener, dere satte han til verdenen.

Alle mennesker har ikke evnen til å "ta tak i eget liv", sånn er ikke verden.

Anonymkode: 824db...fe6

Så derfor må man bare forsørge barna sine til man dør? Og hva skjer etter at vi blir borte? Hvem skal forsørge han videre? Dette med å ikke ta tak i eget liv har forøvrig ingenting med gener å gjøre. Han har gode karakterer fra VGS, ingen diagnoser og har aldri hatt utfordringer på skolen eller sosialt. Jeg hadde enda forstått deg hvis sønnen vår hadde en fysisk sykdom eller diagnose.

Anonymkode: 65299...bdc

[AnonymBruker]

Sannsynligheten er nok ganske stor for at sønnen deres sliter med noe. Det er ikke normalt å ønske å bo hjemme som voksen. Har dere snakket med ham om hvordan han _egentlig_ har det? Han kunne fått muligheten til å bo hjemme så lenge han tar tak i livet sitt, får helsehjelp, ordner heltidsjobb eller hva det nå er han trenger. 

Anonymkode: 03db5...08f