Hvordan bli bedre av depresjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Den følelsen av meningsløshet vil du jo ha så lenge du er deprimert. Det er slik depresjon kjennes ut. Så jeg tror du må akseptere det at du må tvinge deg til å gjøre "friske" handlinger og aktiviteter selv om de føles meningsløse så lenge du er deprimert.

Anonymkode: c878f...e38

Ja, jeg vet det  Så jeg har disse veldig faste rutinene mine og jobb. Det er «friskt». Men å starte på noe nytt eller være veldig sosial eller i det hele tatt gjøre noe særlig mer enn det jeg gjør akkurat nå, det klarer jeg ikke. 

Derfor håpet jeg boktipsene skulle renne inn, har lest så mye bra om traumer som virkelig har hjulpet meg, og tenkte kanskje det fantes noe tilsvarende innenfor depresjon. 

Anonymkode: e4f57...f33

[Jytte]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jytte skrev (2 timer siden):

Enig med deg selv om dørstokkmila kan være lang, i alle fall i starten. 

Tror de fleste, de med en smule empati vil forstå. Men er man inne i en mørk depresjon vris tankene i den retningen du beskriver. Minn deg selv på at det er depresjonen som snakker, ikke du. Minn deg selv på at det er angsten som snakker, ikke du. Bli sint hvis du klarer. 

Kom deg ut i skogen, til sjøen, en bekk eller et vann. Eller sitt alene på en cafe og ta et glass vin, bare les noe eller titt litt på folk. De fleste /alle har mer enn nok med seg og sitt - du er ikke midtpunktet og blir knapt nok lagt merke til, og i alle fall ikke i den grad at det setter seg i minnet på de andre. Bor du på et lite sted med drittfolk, bare ignorer dem. 

Det ER mange som tror de har en tryllestav her inne. Og det som fungerer på en vil ikke nødvendigvis fungere for en annen. 

Hun er DEPRIMERT. Har du selv vært i en dyp depresjon? At hun klarer å jobbe er et under for meg. Mitt råd til ts er å sykemelde seg i noen uker, og dra til eventuelt familie, en venninne eller i verste (beste?) fall legge seg inn, eller dra på en ferie, fjelltur what ever. Altså endre miljø for en stund. 

KSM66 kan også gjøre underverker, men det kan ta noen uker før de virker, samme med rosenrot. Fås på helsekost. Eller kan bestilles over nett. 

Unngå alkohol. Et glass eller to er greit, men helst ikke daglig for plutselig har du et tilleggsproblem. 

Jeg har vært deprimert, og det hender jeg våkner med angst og den der "hva er vitsen liksom" med å stå opp.... men det går over når jeg står opp, lager kaffe og kommer i gang. Alle har dårlige dager, men depresjon er noe annet. 

Hva likte du å gjøre før du ble deprimert ts? Fotografere fikk jeg med meg. Men noe annet? 

Takk, og ekstra takk for at du forstår. 

Jeg drikker faktisk ikke alkohol i det hele tatt, jeg kuttet det helt ut da jeg skjønte at jeg var deprimert. Det ble for fristende å bare fylle på litt nå og da, og plutselig fylte jeg vin i kaffekoppen så ingen skulle se det. 

Jeg har den tunge følelsen stort sett hele tiden. De svarteste tankene er heldigvis bare noen ganger om dagen nå, og ikke konstant, slik de var før. 

KSM66 har jeg faktisk kjøpt inn, men ikke orket å starte å bruke. Det føltes bare helt uoverkommelig å åpne lokket og legge inn enda en rutine. Patetisk, men sånn er det. Kanskje jeg klarer det når jeg vet at det kan hjelpe. 

Hva jeg l

Feilet når jeg kopierte. Fikk ikke med det du likte gjøre før så limer det inn: 

Hva jeg likte før? Hm. Tegne, male, skrive, trene (spesielt løpe i oppoverbakke), lese, yoga (faktisk!), lære nye ting (spesielt språk), fotografere, reise, sykle lange turer og i tillegg jobbet jeg frivillig for røde kors. 
 

Nå er det jobb, handling, korte turer i nabolaget og ellers lite. Men jeg må prøve å ikke tenke på hvor lite jeg klarer nå, for da føler jeg bare enda mer nede. 

Ja, dårlig samvittighet hjelper ikke.

Hvis du tegnet før, hva med å starte med å ta frem tusjer og bare lage kruseduller. En tusj er kanskje nok... da får du trent opp øye-hånd samtidig som du kommer i en slags meditativ tilstand uten å ha fokus på det. Fotografere, hva med å ta de styggeste bildene du kan tenke deg... 

Klarer du holde hjemmet ok? Egenpleie? 

Er det grubling og svarte tanker og liten energi? 

Det er så vanskelig å gi råd til andre, men har du mulighet til sykemelding og miljøskifte ville jeg valgt det for en stund. Selv dro jeg utenlands, ikke så veldig langt da, alene. Ville bare ha fred fra alt og ble værsyk her i varmen så valgte et sted ved havet. Eller vær-deprimert er kanskje det rette ordet. Synes jeg ofte er det, regner det i ukesvis, eller er glatt og holkete, for kaldt eller for varmt osv. Men har innsett at været kan jeg ikke gjøre noe med, unntaket er de gangene jeg har mulighet for å reise bort. 

Liker du planter? Jeg blir i bedre humør av å stelle med dem, skifte jord, ta stiklinger osv. 

Ser at vi har mange av de samme interessene, lese, tegne, foto osv. Husk at det er lov å si at man er drittlei av alt. Noen hevder at man skal tenke positivt, men det er ikke sunt å overdrive heller. Smil til verden og verden smiler til deg, liksom... noe er det jo - et snev av sannhet i det, man skal jo helst ikke gå rundt og klage og syte og kjefte og smelle. 

Kanskje kick-boksing hadde vært noe for deg? 

edit. Det kan høres ut som du vil gjøre alt "best", men glem det akkurat nå. Det uperfekte er også perfekt. 

 

Endret 17. juni 2023 av Jytte

[AnonymBruker]

Hvordan komme seg ut av depresjon?

- Nok søvn

- Sunn mat

- Fysisk aktivitet det du får opp pulsen og blir svett tre ganger i uka

- Sosial kontakt hver dag

- Hobby (du liker jo å lese bøker så fortsett med det)

- Gjør «hjemmeleksene» du får hos psykologen, og legg ned masse arbeid i det.

- Møte venner en gang i uka minimum.

Anonymkode: 82c26...4c1

[AnonymBruker]

Jytte skrev (5 minutter siden):

edit. Det kan høres ut som du vil gjøre alt "best", men glem det akkurat nå. Det uperfekte er også perfekt. 

Vil bare si tusen takk. For hele det lange fine innlegget ditt. Klarer ikke svare mer akkurat nå, men ♥️♥️♥️

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan komme seg ut av depresjon?

- Nok søvn

- Sunn mat

- Fysisk aktivitet det du får opp pulsen og blir svett tre ganger i uka

- Sosial kontakt hver dag

- Hobby (du liker jo å lese bøker så fortsett med det)

- Gjør «hjemmeleksene» du får hos psykologen, og legg ned masse arbeid i det.

- Møte venner en gang i uka minimum.

Anonymkode: 82c26...4c1

Har du lest innleggene mine eller er dette en «standardoppskrift»? 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en mørk depresjon nå. Bor alene . Ble fosterhjem til to katter . De vekker meg på morgenen og jeg smiler og ler av alle påfunn . Jeg sover godt og har sluttet å drømme . De er terapi. Er ikke ensom nå.Går i tillegg til psykolog. Har fått beskjed om å prøve noen rutiner. Ikke presse meg for hardt .

Anonymkode: c4cbe...418

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har vært i en mørk depresjon nå. Bor alene . Ble fosterhjem til to katter . De vekker meg på morgenen og jeg smiler og ler av alle påfunn . Jeg sover godt og har sluttet å drømme . De er terapi. Er ikke ensom nå.Går i tillegg til psykolog. Har fått beskjed om å prøve noen rutiner. Ikke presse meg for hardt .

Anonymkode: c4cbe...418

Glad du fant en måte og har det bedre ♥️

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

Kristian Hall har noen bøker om det å komme seg ut av depresjon og veien videre, han var selv dypt deprimert i ti år. "Glad igjen"(hvordan bli kvitt depresjon steg for steg) og "Opp fra avgrunnen", for eksempel. En god del av tingene fra "Glad igjen" går igjen i tråden her(kosthold, fysisk aktivitet, hobbyer/kilde til glede, mindfullness), da. Han skriver også om f.eks. meditasjon og søvnhypnose, radikal takknemlighet, mestringsfølelse og kognitive teknikker. Og han anerkjenner hvor vanskelig og meningsløst det kan føles når tungsinnet og håpløsheten ligger som et blyteppe over deg.

Anonymkode: 3868a...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2023 den 15.57):

Takk for tips. Kan tenke på det. 

Takk for tips. Jeg er redd for mennesker og har ingen hage 😕 

Anonymkode: e4f57...f33

Ta med hodetelefoner når du er ute, det gjør det i hvertfall enklere for meg å være blant folk

Anonymkode: e6231...d8e

[AnonymBruker]

For min del hjalp det å få hund. Nå anbefaler jeg ikke det til andre å skaffe seg hund kun pga. depresjon. Man må også være glad i hund, ha tid til hunden, ha økonomisk mulighet til å ha hund, osv. Det er mange ting som skal være på plass.

Men jeg var ensom, og kommet inn i en dårlig rytme av å kun ligge inne. Sove lenge, spise dritt, ikke se meningen med livet i det hele tatt. Kjøpte hund, og fikk plutselig fokuset over på noe annet. Måtte lære opp en liten tass, og det krevde mye tid. Måtte opp tidlig på morningen, og måtte ut på tur! Plutselig elsket jeg å gå turer. Lange og korte. Jeg kom meg mer ut, kroppen endret seg, jeg spiste sunnere, ble friskere. Og til slutt ble jeg mer sosial pga. det. Fullførte skolegangen, fikk kjæreste, osv. Ting skjedde...

Hunden var sammen med meg i mange, mange år. Og jeg sitter igjen med en sånn følelse av uendelig takknemlighet over det lille vesenet som hjalp meg ut av depresjonen. Det passer nok ikke for alle. Å få hund må passe for hunden - altså må man ha det man trenger for at hunden også skal ha det bra. 

Anonymkode: 0c5c4...e30

[Jytte]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For min del hjalp det å få hund. Nå anbefaler jeg ikke det til andre å skaffe seg hund kun pga. depresjon. Man må også være glad i hund, ha tid til hunden, ha økonomisk mulighet til å ha hund, osv. Det er mange ting som skal være på plass.

Men jeg var ensom, og kommet inn i en dårlig rytme av å kun ligge inne. Sove lenge, spise dritt, ikke se meningen med livet i det hele tatt. Kjøpte hund, og fikk plutselig fokuset over på noe annet. Måtte lære opp en liten tass, og det krevde mye tid. Måtte opp tidlig på morningen, og måtte ut på tur! Plutselig elsket jeg å gå turer. Lange og korte. Jeg kom meg mer ut, kroppen endret seg, jeg spiste sunnere, ble friskere. Og til slutt ble jeg mer sosial pga. det. Fullførte skolegangen, fikk kjæreste, osv. Ting skjedde...

Hunden var sammen med meg i mange, mange år. Og jeg sitter igjen med en sånn følelse av uendelig takknemlighet over det lille vesenet som hjalp meg ut av depresjonen. Det passer nok ikke for alle. Å få hund må passe for hunden - altså må man ha det man trenger for at hunden også skal ha det bra. 

Anonymkode: 0c5c4...e30

Så bra, men husk at en hund ikke er løsningen for alle. Hunder krever mye, turer, oppmerksomhet og trening. 

Det kan bli belastende for en som er deprimert. I så fall må hen ha et solid nettverk som kan hund og som stiller opp. 

edit. En rusavhengig som har hund, fører automatisk til at hunden blir medavhengig, og en som er deprimert, hunden vil føle det. Da er det bedre å passe andres hunder hvis man som sagt ikke har et solid nettverk som stiller opp. 

 

Endret 18. juni 2023 av Jytte

[AnonymBruker]

Gå tur og høre på naturen rundt deg uten propper i ørene. Start med 1 km og øk etterhvert til 2, 3 og 4 kilometer. Det er godt å komme ut og lufte hjernen litt hver dag. 

Anonymkode: 95d97...a08

[AnonymBruker]

Ingvar Wilhelmsen har skrevet flere bøker om dette. Om blant annet å være sjef i eget liv. 

Anonymkode: 95d97...a08

[Cata]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2023 den 14.39):

Ja, jeg vet det  Så jeg har disse veldig faste rutinene mine og jobb. Det er «friskt». Men å starte på noe nytt eller være veldig sosial eller i det hele tatt gjøre noe særlig mer enn det jeg gjør akkurat nå, det klarer jeg ikke. 

Du høres litt ut som meg da jeg var deprimert. Det eneste jeg klarte å holde fast i var rutinen som jobben utgjorde. Jeg endte riktignok ofte med å sitte og grine fredag ettermiddag for da var jeg utslitt av å leke normal, men hadde jeg ikke stått i jobb tviler jeg på jeg noensinne ville klart å bli frisk. For meg var jobben et sikkerhetsnett som gav meg en viss følelse av normalitet. 

Etter 5 måneder i helvete så aksepterte jeg å begynne på antidepressiva. Det var det smarteste jeg noen gang har gjort helsemessig. 3 uker etter jeg hadde begynt med medisinen følte jeg meg noenlunde fungerende igjen. Det tok meg nesten tre år å vinke farvel til depresjonen, men den slapp taket etterhvert. 

Jeg tror ikke nødvendigvis antidepressiva er riktig for alle alltid, men hvis du ikke har prøvd det så kunne du kanskje diskutert det med legen din? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Gå tur og høre på naturen rundt deg uten propper i ørene. Start med 1 km og øk etterhvert til 2, 3 og 4 kilometer. Det er godt å komme ut og lufte hjernen litt hver dag. 

Anonymkode: 95d97...a08

Jeg går som sagt tur hver dag, men jeg er redd absolutt hele tiden jeg gjør det og det føles overhode ikke godt på noe som helst vis. Gjør det kun for å ha en viss grad av aktivitet og holde på rutinen. 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ingvar Wilhelmsen har skrevet flere bøker om dette. Om blant annet å være sjef i eget liv. 

Anonymkode: 95d97...a08

Jeg har lest bøkene hans, de handler vel mer om helseangst og ellers lettvinte løsninger for folk som ikke har så store plager. Men takk for tips likevel  

Cata skrev (15 minutter siden):

Du høres litt ut som meg da jeg var deprimert. Det eneste jeg klarte å holde fast i var rutinen som jobben utgjorde. Jeg endte riktignok ofte med å sitte og grine fredag ettermiddag for da var jeg utslitt av å leke normal, men hadde jeg ikke stått i jobb tviler jeg på jeg noensinne ville klart å bli frisk. For meg var jobben et sikkerhetsnett som gav meg en viss følelse av normalitet. 

Etter 5 måneder i helvete så aksepterte jeg å begynne på antidepressiva. Det var det smarteste jeg noen gang har gjort helsemessig. 3 uker etter jeg hadde begynt med medisinen følte jeg meg noenlunde fungerende igjen. Det tok meg nesten tre år å vinke farvel til depresjonen, men den slapp taket etterhvert. 

Jeg tror ikke nødvendigvis antidepressiva er riktig for alle alltid, men hvis du ikke har prøvd det så kunne du kanskje diskutert det med legen din? 

Jeg har faktisk snakket med flere leger om det, men pga annen sykdom og medisinering er det vanskelig. 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

Jytte skrev (2 timer siden):

Så bra, men husk at en hund ikke er løsningen for alle. Hunder krever mye, turer, oppmerksomhet og trening. 

Det kan bli belastende for en som er deprimert. I så fall må hen ha et solid nettverk som kan hund og som stiller opp. 

edit. En rusavhengig som har hund, fører automatisk til at hunden blir medavhengig, og en som er deprimert, hunden vil føle det. Da er det bedre å passe andres hunder hvis man som sagt ikke har et solid nettverk som stiller opp. 

 

Om du leser innlegget mitt godt nok, så ser du at det står flere plasser at man ikke bør få seg hund om det ikke passer inn i livet på flere måter. Er det så vanskelig å lese innleggene godt nok før man svarer? 

Anonymkode: 0c5c4...e30

[AnonymBruker]

Antagelig er du deprimert fordi du har traumer du ikke klarer å kjenne på. Vi som har traumer har lite kontakt med kroppen og oss selv fordi vi bærer på så mye vi ikke har klart å håndtere. Uten kontakt med oss selv blir vi deprimerte - kjenner ikke lyst, kjenner ikke behov, kjenner ingenting annet enn trykket av smerten som vi holder nede. 
 

Jeg ser du skriver at yoga er forferdelig for deg, og det er nettopp fordi yoga setter deg i kontakt med kroppen og sinnet ditt (og altså traumene). Dessverre er veien ut av denne depresjonen og traumene å sakte men sikkert opprette den kontakten likevel og lære seg å kjenne alt som fins der. Jeg vet det er jævlig, jeg har holdt på i fire år nå med mine traumer, men det er det som må til. Alt annet blir å lindre symptomer og ikke å fjerne årsaken. Men du må lære deg å stå i smerten og alle følelsene og bearbeide dem. De er der for å føles, deretter forstås med hodet. 
 

Noen tips:

holistic psychologist på instagram

boka til overnevnte (tror den heter how to do The work)

podcasten Guro og guru

Thic Nhat Hahn (vet ikke om det er stava riktig) sin lille bok: no mud, no lotus

 

 

Anonymkode: 6fdcd...ec6

[Jytte]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Om du leser innlegget mitt godt nok, så ser du at det står flere plasser at man ikke bør få seg hund om det ikke passer inn i livet på flere måter. Er det så vanskelig å lese innleggene godt nok før man svarer? 

Anonymkode: 0c5c4...e30

Hvorfor så krass? Jeg skrev så bra (at det fungerer for deg). 

Svarte mer generelt.

Ta deg en valium. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ser du skriver at yoga er forferdelig for deg, og det er nettopp fordi yoga setter deg i kontakt med kroppen og sinnet ditt (og altså traumene).

Nei, det er ikke derfor. 

Takk for tips om bøker og podcast  

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg går som sagt tur hver dag, men jeg er redd absolutt hele tiden jeg gjør det og det føles overhode ikke godt på noe som helst vis. Gjør det kun for å ha en viss grad av aktivitet og holde på rutinen. 

Anonymkode: e4f57...f33

Det er fantastisk at du går tur, selv om du er redd! Bra jobba! 

Har du prøvd å ha "walking meditation" på ørene mens du går?

 

 

Anonymkode: 42dcc...a29