Hvordan bli bedre av depresjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Da snakker vi ikke om det samme. Mindfullness er ofte bare å tenke "ok, nå prøver vi" og legge bort de negative tankene. Eksempel: hvis du blir invitert på sommeavslutning med kollegaer. En som har praktisert mindfullness og som forsøker å følge den filosofien, vil tenke "greit, jeg er deprimert, men nå prøver vi". Eller om en kollega spør om du vil bli med på noe du er dårlig på, f.eks bli med og trene. "Høres bra ut, sees kl 16!" kan være en mindful-response. Du må hele tiden tenke "nå prøver vi, nå prøver vi, nå ser vi hvor dette går, nå nekter jeg å la tankene løpe fra meg". Mindfullness kan også være å si nei når det trengs. Poenget er å hele tiden prøve ditt beste å ha et åpent sinn og ikke anta at det mest negative kommer til å skje / er realiteten (f.eks, hvis du blir spurt å bli med på trening; "åh, hun spør fordi jeg er tykk, stygg, og hun føler bare et ansvar for å slanke meg". Der har du ikke mindfullness. Mindfullness: "så hyggelig, sees!"). Så tenker du NULL videre på det. Anta INGENTING.

Anonymkode: 33bb0...0b7

Jeg ser den. Problemet med å forsøke å «late som at man lever», dvs delta på ting selv om man er deprimert, er at man faktisk ER deprimert. Ansiktet mitt er stivt og mimikkløst, jeg ler ikke av vitser (selv om jeg prøver!), jeg føler meg frakoblet og om jeg blir tvunget til å si noe, ender det ofte opp som noe negativt - uten at jeg merker det selv! Så ender jeg med å være taus, og det synes mange er ubehagelig, og så blir hele det sosiale til en prestasjon man feiler stort på, noe som igjen øker skam og svarte tanker. 

Jeg har prøvd det ganske mange ganger på jobb, og er nå kjent som «hun sære stille». 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du noe som helst tilbakemelding som bekrefter dette? Jeg tror det er traumene dine som gjør at du tolker situasjonen dithen. Det må du få hjelp av psykolog til å endre på. Jeg synes denne videoen illustrerer det så godt:
 

 

Anonymkode: 9adc5...d23

Ja, de unngår meg. Og jeg vet at de baksnakker meg og ser på meg som sart og overfølsom og «syk hele tiden». Har hørt det selv når de ikke visste jeg sto der. 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Problemet med sykemelding er at jeg da bare blir sittende hjemme og grine og glo på tv. Men jeg kan jo prøve det igjen. 

Da må du lete til du finner en hobby som gir deg noe og som kopler tankene over på noe annet. Håndarbeid, fotografering, hagearbeid( dyrk en blomst eller en grønsak) gå på stolpejakt, bake eller lag mat, bli med i en forening, gjør frivillig arbeid ( eks snakke med ensomme eldre som kan lære deg mye og gi mening til livet. Eller gå på sykehjemmet og spør om du skal trille noen i en rullestol så de kommer seg ut. Å gjøre noe for andre er terapi) 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nummer 3 gjør jeg allerede. 2 og 4 finnes ikke. 5 er skikkelig vanskelig. Det har allerede gått to år. Jeg er ikke bedre. 

Anonymkode: e4f57...f33

Kommunen skal ha et lavterskeltilbud, har du undersøkt godt nok? 

Anonymkode: 29d41...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, de unngår meg. Og jeg vet at de baksnakker meg og ser på meg som sart og overfølsom og «syk hele tiden». Har hørt det selv når de ikke visste jeg sto der.

Skjønner at det er vanskelig. Som du nevner over så er du klar over at det er sykdommens begrensninger som fører til at du fungerer dårligere sosialt. Så det er egentlig sykdommen de er frustrert over, DEG blir de jo ikke ordentlig kjent med så lenge du ikke er frisk. Jeg synes det er viktig å skille mellom, jeg vet veldig godt hvor vondt det er å ikke være seg selv sammen med andre. 

Anonymkode: 9adc5...d23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner at det er vanskelig. Som du nevner over så er du klar over at det er sykdommens begrensninger som fører til at du fungerer dårligere sosialt. Så det er egentlig sykdommen de er frustrert over, DEG blir de jo ikke ordentlig kjent med så lenge du ikke er frisk. Jeg synes det er viktig å skille mellom, jeg vet veldig godt hvor vondt det er å ikke være seg selv sammen med andre. 

Anonymkode: 9adc5...d23

Enig i det, men tror nok ikke vanlige folk verken forstår eller tenker sånn. 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

Mindfulness er det beste verktøyet jeg har mot min ptsd, hva slags mindfulness har du brukt? Å legge merke til tanker og la de komme og gå og akseptere tingenes tilstand? 

Anonymkode: c98bf...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Mindfulness er det beste verktøyet jeg har mot min ptsd, hva slags mindfulness har du brukt? Å legge merke til tanker og la de komme og gå og akseptere tingenes tilstand? 

Anonymkode: c98bf...a87

Det er bra, men for meg fungerer det ikke, i alle fall ikke akkurat nå. 

Anonymkode: e4f57...f33

[Purple_Pixiedust]

Jeg har ikke lest hele tråden, men du ba om boktips.

"Hva føler du nå" av Cecilie Benneche er en veldig bra bok. Den vil ikke kurere din depresjon, men den kan hjelpe deg til å sortere og håndtere følelser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da må du lete til du finner en hobby som gir deg noe og som kopler tankene over på noe annet. Håndarbeid, fotografering, hagearbeid( dyrk en blomst eller en grønsak) gå på stolpejakt, bake eller lag mat, bli med i en forening, gjør frivillig arbeid ( eks snakke med ensomme eldre som kan lære deg mye og gi mening til livet. Eller gå på sykehjemmet og spør om du skal trille noen i en rullestol så de kommer seg ut. Å gjøre noe for andre er terapi) 

Kommunen skal ha et lavterskeltilbud, har du undersøkt godt nok? 

Anonymkode: 29d41...fda

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette. Alle de tingene du ramser opp høres ut som voldsomt styr, jeg vil faktisk tenke at det er krevende for helt vanlige friske mennesker i full jobb, også. Har du prøvd dette selv ved siden av full jobb mens du var deprimert? 

Jeg fortalte om mitt forhold til fotografering. Det andre du nevner er noe av det samme. Håndarbeid er ubehagelig (virkelig hater følelsen av tråd eller garn mot huden).

Kommunen har ikke et slikt tilbud. 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke lest hele tråden, men du ba om boktips.

"Hva føler du nå" av Cecilie Benneche er en veldig bra bok. Den vil ikke kurere din depresjon, men den kan hjelpe deg til å sortere og håndtere følelser.

Takk! Den skal jeg sjekke ut. Å lese bøker er en av de få tingene jeg faktisk klarer av de tingene jeg virkelig likte å gjøre før, i alle fall når jeg ikke er helt nede på bunnen. Dette er gull! 

Anonymkode: e4f57...f33

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk! Den skal jeg sjekke ut. Å lese bøker er en av de få tingene jeg faktisk klarer av de tingene jeg virkelig likte å gjøre før, i alle fall når jeg ikke er helt nede på bunnen. Dette er gull! 

Anonymkode: e4f57...f33

Jeg fant i hvert fall stor glede i denne boken. Håper du vil gjøre det samme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er bra, men for meg fungerer det ikke, i alle fall ikke akkurat nå. 

Anonymkode: e4f57...f33

Den er grei, men selv til deprimert å være høres du vanvittig negativ ut, det kan jo være et sted å begynne. 

Anonymkode: c98bf...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Den er grei, men selv til deprimert å være høres du vanvittig negativ ut, det kan jo være et sted å begynne. 

Anonymkode: c98bf...a87

Du sier altså til meg:

1. Du synes at jeg er veldig negativ. 
2. Du tror ikke at jeg allerede har prøvd det ELLER du tror jeg lyver om hvilken effekt det har på meg.
3. Du mener at fordi noe fungerte for deg må det også fungere for meg. 

 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du sier altså til meg:

1. Du synes at jeg er veldig negativ. 
2. Du tror ikke at jeg allerede har prøvd det ELLER du tror jeg lyver om hvilken effekt det har på meg.
3. Du mener at fordi noe fungerte for deg må det også fungere for meg. 

 

Anonymkode: e4f57...f33

Du er veldig negativ, se på hvordan du tolket dette. Hvor i all verden har jeg sagt noe av det? Jeg spør om hva slags type du har prøvd, du svarer ikke på dette, men svarer at det ikke fungerer. Jeg respekterer dette og kommer med et annet forslag. Hvordan klarer du å få det til å bli at jeg mener at det må fungere for deg fordi det gjør det for meg? Jeg har ikke sagt noe om det. 

Anonymkode: c98bf...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er veldig negativ, se på hvordan du tolket dette.

Jeg er deprimert. Du peker på det åpenbare. Jeg er ikke interessert i å krangle med deg. 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er deprimert. Du peker på det åpenbare. Jeg er ikke interessert i å krangle med deg. 

Anonymkode: e4f57...f33

Det er bare du som krangler. Deprimert, i offerrolle og avvisende til de fleste råd. Huff, lykke til. 

Anonymkode: c98bf...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er bare du som krangler. Deprimert, i offerrolle og avvisende til de fleste råd. Huff, lykke til. 

Anonymkode: c98bf...a87

Helt ærlig, skjerp deg. Allerede i mitt første innlegg skriver jeg «Ikke yoga eller Mindfulness, det er for skummelt». Likevel er det det du fokuserer på, og du skal til og med kreve å vite hvilke typer jeg har prøvd for å kunne vurdere om jeg har prøvd rett type (?!) - altså, med mindre du har like mye empati som en tømmerstokk, så la være! 

Jeg forstår at du har egne problemer, men ta de ut et annet sted! 

Anonymkode: e4f57...f33

[Jytte]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Da snakker vi ikke om det samme. Mindfullness er ofte bare å tenke "ok, nå prøver vi" og legge bort de negative tankene. Eksempel: hvis du blir invitert på sommeavslutning med kollegaer. En som har praktisert mindfullness og som forsøker å følge den filosofien, vil tenke "greit, jeg er deprimert, men nå prøver vi". Eller om en kollega spør om du vil bli med på noe du er dårlig på, f.eks bli med og trene. "Høres bra ut, sees kl 16!" kan være en mindful-response. Du må hele tiden tenke "nå prøver vi, nå prøver vi, nå ser vi hvor dette går, nå nekter jeg å la tankene løpe fra meg". Mindfullness kan også være å si nei når det trengs. Poenget er å hele tiden prøve ditt beste å ha et åpent sinn og ikke anta at det mest negative kommer til å skje / er realiteten (f.eks, hvis du blir spurt å bli med på trening; "åh, hun spør fordi jeg er tykk, stygg, og hun føler bare et ansvar for å slanke meg". Der har du ikke mindfullness. Mindfullness: "så hyggelig, sees!"). Så tenker du NULL videre på det. Anta INGENTING.

Anonymkode: 33bb0...0b7

Enig med deg selv om dørstokkmila kan være lang, i alle fall i starten. 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Enig i det, men tror nok ikke vanlige folk verken forstår eller tenker sånn. 

Anonymkode: e4f57...f33

Tror de fleste, de med en smule empati vil forstå. Men er man inne i en mørk depresjon vris tankene i den retningen du beskriver. Minn deg selv på at det er depresjonen som snakker, ikke du. Minn deg selv på at det er angsten som snakker, ikke du. Bli sint hvis du klarer. 

Kom deg ut i skogen, til sjøen, en bekk eller et vann. Eller sitt alene på en cafe og ta et glass vin, bare les noe eller titt litt på folk. De fleste /alle har mer enn nok med seg og sitt - du er ikke midtpunktet og blir knapt nok lagt merke til, og i alle fall ikke i den grad at det setter seg i minnet på de andre. Bor du på et lite sted med drittfolk, bare ignorer dem. 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du sier altså til meg:

1. Du synes at jeg er veldig negativ. 
2. Du tror ikke at jeg allerede har prøvd det ELLER du tror jeg lyver om hvilken effekt det har på meg.
3. Du mener at fordi noe fungerte for deg må det også fungere for meg. 

 

Anonymkode: e4f57...f33

Det ER mange som tror de har en tryllestav her inne. Og det som fungerer på en vil ikke nødvendigvis fungere for en annen. 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er bare du som krangler. Deprimert, i offerrolle og avvisende til de fleste råd. Huff, lykke til. 

Anonymkode: c98bf...a87

Hun er DEPRIMERT. Har du selv vært i en dyp depresjon? At hun klarer å jobbe er et under for meg. Mitt råd til ts er å sykemelde seg i noen uker, og dra til eventuelt familie, en venninne eller i verste (beste?) fall legge seg inn, eller dra på en ferie, fjelltur what ever. Altså endre miljø for en stund. 

KSM66 kan også gjøre underverker, men det kan ta noen uker før de virker, samme med rosenrot. Fås på helsekost. Eller kan bestilles over nett. 

Unngå alkohol. Et glass eller to er greit, men helst ikke daglig for plutselig har du et tilleggsproblem. 

Jeg har vært deprimert, og det hender jeg våkner med angst og den der "hva er vitsen liksom" med å stå opp.... men det går over når jeg står opp, lager kaffe og kommer i gang. Alle har dårlige dager, men depresjon er noe annet. 

Hva likte du å gjøre før du ble deprimert ts? Fotografere fikk jeg med meg. Men noe annet? 

[AnonymBruker]

Hva med å bli fosterhjem for ett dyr? Det tar vekk litt av fokuset på depresjonen, samt at dyr er bra for den psykiske helsen, så lenge du er i stand til å ta vare på de da selvfølgelig. 

Anonymkode: d4b4e...31b

[AnonymBruker]

Jytte skrev (1 time siden):

Enig med deg selv om dørstokkmila kan være lang, i alle fall i starten. 

Tror de fleste, de med en smule empati vil forstå. Men er man inne i en mørk depresjon vris tankene i den retningen du beskriver. Minn deg selv på at det er depresjonen som snakker, ikke du. Minn deg selv på at det er angsten som snakker, ikke du. Bli sint hvis du klarer. 

Kom deg ut i skogen, til sjøen, en bekk eller et vann. Eller sitt alene på en cafe og ta et glass vin, bare les noe eller titt litt på folk. De fleste /alle har mer enn nok med seg og sitt - du er ikke midtpunktet og blir knapt nok lagt merke til, og i alle fall ikke i den grad at det setter seg i minnet på de andre. Bor du på et lite sted med drittfolk, bare ignorer dem. 

Det ER mange som tror de har en tryllestav her inne. Og det som fungerer på en vil ikke nødvendigvis fungere for en annen. 

Hun er DEPRIMERT. Har du selv vært i en dyp depresjon? At hun klarer å jobbe er et under for meg. Mitt råd til ts er å sykemelde seg i noen uker, og dra til eventuelt familie, en venninne eller i verste (beste?) fall legge seg inn, eller dra på en ferie, fjelltur what ever. Altså endre miljø for en stund. 

KSM66 kan også gjøre underverker, men det kan ta noen uker før de virker, samme med rosenrot. Fås på helsekost. Eller kan bestilles over nett. 

Unngå alkohol. Et glass eller to er greit, men helst ikke daglig for plutselig har du et tilleggsproblem. 

Jeg har vært deprimert, og det hender jeg våkner med angst og den der "hva er vitsen liksom" med å stå opp.... men det går over når jeg står opp, lager kaffe og kommer i gang. Alle har dårlige dager, men depresjon er noe annet. 

Hva likte du å gjøre før du ble deprimert ts? Fotografere fikk jeg med meg. Men noe annet? 

Takk, og ekstra takk for at du forstår. 

Jeg drikker faktisk ikke alkohol i det hele tatt, jeg kuttet det helt ut da jeg skjønte at jeg var deprimert. Det ble for fristende å bare fylle på litt nå og da, og plutselig fylte jeg vin i kaffekoppen så ingen skulle se det. 

Jeg har den tunge følelsen stort sett hele tiden. De svarteste tankene er heldigvis bare noen ganger om dagen nå, og ikke konstant, slik de var før. 

KSM66 har jeg faktisk kjøpt inn, men ikke orket å starte å bruke. Det føltes bare helt uoverkommelig å åpne lokket og legge inn enda en rutine. Patetisk, men sånn er det. Kanskje jeg klarer det når jeg vet at det kan hjelpe. 

Hva jeg likte før? Hm. Tegne, male, skrive, trene (spesielt løpe i oppoverbakke), lese, yoga (faktisk!), lære nye ting (spesielt språk), fotografere, reise, sykle lange turer og i tillegg jobbet jeg frivillig for røde kors. 
 

Nå er det jobb, handling, korte turer i nabolaget og ellers lite. Men jeg må prøve å ikke tenke på hvor lite jeg klarer nå, for da føler jeg bare enda mer nede. 

Og ja, jeg jobber, men hvordan jeg er på jobb nå og hvordan jeg var før kan overhode ikke sammenlignes. Sjefen ser heldigvis ikke hvor lite jeg gjør og hvor lite effektiv jeg er, men kollegaene mine har reagert. Men jeg kan ikke bare sitte hjemme og stirre på tv og grine eller sove, så da får de bare tenke sitt. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å bli fosterhjem for ett dyr? Det tar vekk litt av fokuset på depresjonen, samt at dyr er bra for den psykiske helsen, så lenge du er i stand til å ta vare på de da selvfølgelig. 

Anonymkode: d4b4e...31b

Nei, jeg vil faktisk ikke ta på meg ansvar for et levende vesen når jeg har det sånn. De fortjener bedre ♥️ Men kanskje senere. 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kan prøve. Men jeg føler det er meningsløst. Beklager, jeg ser at jeg bare er negativ  

Anonymkode: e4f57...f33

Den følelsen av meningsløshet vil du jo ha så lenge du er deprimert. Det er slik depresjon kjennes ut. Så jeg tror du må akseptere det at du må tvinge deg til å gjøre "friske" handlinger og aktiviteter selv om de føles meningsløse så lenge du er deprimert.

Anonymkode: c878f...e38