Trygghet i institusjon

[Gjest hjelpepleier elev]

Mennesker som bor på institusjon, hvordan kan sykepleier/ hjelpepleier og øvrig personal gjøre det trygt og forutsigbart for dem? Hvorfor har mennesker i institusjon større behov for trygghet enn andre?

Jeg er hjelpepleier elev, og holder på med prosjekt. Jeg har mange tanker som jeg så gjerne skulle hatt ned på papiret. Det slo meg, hvorfor ikke søke litt kunnskap og meninger hos andre. På det viset kan jeg kanskje lage en statistikk også....

Slik jeg ser det så er trygghet utrolig viktig for mennsker som er i en så vanskelig livssituasjon. Jeg har vært en del i praksis nå, og det er ikke like bra alt jeg ser. Enkelte plasser er det rett og slett bare et vente sted.... Hvordan kan vi trygge tilværelsen for våre syke og gamle...??

Hilsen Hjelpepleier eleven

[Bettie]

Jeg bor ikke på institusjon, og slik verden ser ut hvor økonomi er målestokk for det meste, håper jeg at jeg ikke trenger institusjon heller.

Men hvis jeg skulle havne der, vet jeg hva som skulle til for at jeg skulle følt meg trygg.

Jeg måtte få lov til å ha privatliv, et sted som var mitt.

Jeg ville ønsket å bli behandlet med respekt, selv når jeg eventuelt var urimelig fordi øverste etasje kanskje ikke alltid fungerte optimalt.

Jeg ville ønsket at noen hadde tid til å høre mine historier også når jeg fortalte dem for 100 gang.

Jeg ville ønske respekt i omsorgen, også hvis jeg trengte å bli skiftet på.

Jeg vile ønske kativiteter og stimulans.

Jeg ville ønsket å bety noe for noen

Og jeg ville ønsket å slippe å forholde meg til nye personer hver dag.

Så - jeg er kravstor, og passer antagelig ikke inn i institusjonen, ikke fordi jeg ikke tror at de ansatte har andre krav og mål som meg, for det tror jeg. Det er mange som jobber og sliter og strekker seg lenger enn strikken egentlig går å strekke. Men systemet tar ikke disse hensynene, der rår penga.

[Gjest Duchess]

Jeg ville ønske å bli behandla med respekt

Forholde meg til få, men omsorgsfulle, lyttende pleiere som BRYDDE seg om MEG som menneske, iallefall få følelsen av det

Høre på historiene mine om "gamle dager"

Noen som lytter og ikke bryter inn selv om jeg forteller samme ting 3 ganger på 5 minutter.

Ikke ler av meg eller tenker "gamle skrulle", selv om jeg prater til stoler det ikke sitter noen i, roper ut min vrede eller er sur og grinete en dag fordi alle ledd verker i en gammel, sliten kropp.

Bli tatt med ut på turer, skravle litt over en kaffekopp og få lov til å være gammel.

Ta hensyn til hva jeg ønsker og hva jeg sier,. høre på meningene mine uten å blåse av de fordi jeg "ikke er helt kompetent i topplokket"

La mine siste år få en verdig avslutning.

[Kosejente]

Dette som Lilleville og Bettie snakker om er slik det burde vært...idealet...

MEN dette kan ikke bli en realitet i norske institusjoner i dag (les:sykehjem).....det må en reform til for å få "verdige" sykehjem (og trygghet) til våre kjære eldre...!!!!

Men for all del.....personalet må gjøre det beste ut av de ressursene de har.....og ikke gi opp...vær nøye med å skrive eventuelle skademeldingsskjema...dokumenter avvik.....ikke vær "snille" og gå over arbeidstiden deres (vet at dette forekommmer)....signaliser hele tiden til ledelsen hvordan deres arbeidssituasjon er..og ikke minst hvordan livssituasjonen for de eldre er....etc.etc.