Er deler av inflasjonen grådighetsdrevet?

[Topsi]

Jeg er i mange tilfeller naiv, men jeg tror også at veldig mange er totalt kyniske og bryr seg lite om andre og samfunnet rundt seg. 

Vi ser f eks matbedrifrer som selv med nedgang i salgsvolum øker driftsinntekter  og overskudd. Norges bank setter opp renta for å få ned prisveksten. Folk står i kø for å få mat, men prisene stiger videre. Voldsomt. 

Så tenker jeg, noen her inne sa at prisene reflekterer hva folk er villig til å betale. Ja, men de reflekterer også hva folk er nødt til å betale. Det er okke uten grunn til at det er mat og husleie som er de store inflasjonsdriverne nå. I Kristiansand har leieprisene økt med 24%, på ett år.

Svak krone og økte kostnader, javisst. Men når selskaper øker o overskuddene til tross for redusert salg, da handler dette om ren grådighet.

Og renten hjelper ikke på grådighet. Her må media gjøre jobben sin

[Gjest AnonymBrukar0]

Topsi skrev (Akkurat nå):

Jeg er i mange tilfeller naiv, men jeg tror også at veldig mange er totalt kyniske og bryr seg lite om andre og samfunnet rundt seg. 

Vi ser f eks matbedrifrer som selv med nedgang i salgsvolum øker driftsinntekter  og overskudd. Norges bank setter opp renta for å få ned prisveksten. Folk står i kø for å få mat, men prisene stiger videre. Voldsomt. 

Så tenker jeg, noen her inne sa at prisene reflekterer hva folk er villig til å betale. Ja, men de reflekterer også hva folk er nødt til å betale. Det er okke uten grunn til at det er mat og husleie som er de store inflasjonsdriverne nå. I Kristiansand har leieprisene økt med 24%, på ett år.

Svak krone og økte kostnader, javisst. Men når selskaper øker o overskuddene til tross for redusert salg, da handler dette om ren grådighet.

Og renten hjelper ikke på grådighet. Her må media gjøre jobben sin

Statistikk på at matbedrifter øker driftsinntekter og overskudd?

[Peters]

Kapitalismen er bygd på grådighet. Systemet er ikke perfekt, men det beste vi har (så langt).

[Topsi]

AnonymBrukar0 skrev (9 minutter siden):

Statistikk på at matbedrifter øker driftsinntekter og overskudd?

https://e24.no/boers-og-finans/i/wAbdvd/resultathopp-for-orkla-tjente-16-milliarder-paa-driften

De har økt driftsresultatet, ig har redusert salgsvolumet. Da har de helt åpenbart satt opp prisene mer enn kostnadene er økt. I en krisetid. Det er usolidarisk og frekt når de vet at inflasjon gir økt rente

Men statistikk. Nei

Endret 9. juni 2023 av Topsi

[Gjest AnonymBrukar0]

Topsi skrev (2 minutter siden):

https://e24.no/boers-og-finans/i/wAbdvd/resultathopp-for-orkla-tjente-16-milliarder-paa-driften

De har økt driftsresultatet, ig har redusert salgsvolumet. Da har de helt åpenbart satt opp prisene mer enn kostnadene er økt. I en krisetid. Det er usolidarisk og frekt når de vet at inflasjon gir økt rente

For det første er Orkla kun en av mange matprodusenter, så du kan ikke påstå at matbedrifter har økt driftsinntekter og overskudd utifra denne artikkelen. 

For det andre er de eiere/medeiere i selskaper som ikke produserer mat. Bl.a. Jutun (maling) som økte overskuddet sitt vesentlig.

For det tredje har de hatt fordel av svak krone ved import.

[Topsi]

AnonymBrukar0 skrev (1 minutt siden):

For det første er Orkla kun en av mange matprodusenter, så du kan ikke påstå at matbedrifter har økt driftsinntekter og overskudd utifra denne artikkelen. 

For det andre er de eiere/medeiere i selskaper som ikke produserer mat. Bl.a. Jutun (maling) som økte overskuddet sitt vesentlig.

For det tredje har de hatt fordel av svak krone ved import.

Fordel av svak krone ved import?

[Snok1]

Peters skrev (20 minutter siden):

Kapitalismen er bygd på grådighet. Systemet er ikke perfekt, men det beste vi har (så langt).

Nøyaktig hva jeg tenkte å skrive!

[Gjest AnonymBrukar0]

Topsi skrev (1 minutt siden):

Fordel av svak krone ved import?

Blingset litt. Fordel av svak krone når de utenlandske selskapene tas inn i det norske regnskapet.

[Besserwisser]

Topsi skrev (På 9.6.2023 den 16.19):

https://e24.no/boers-og-finans/i/wAbdvd/resultathopp-for-orkla-tjente-16-milliarder-paa-driften

De har økt driftsresultatet, ig har redusert salgsvolumet. Da har de helt åpenbart satt opp prisene mer enn kostnadene er økt. I en krisetid. Det er usolidarisk og frekt når de vet at inflasjon gir økt rente

Men statistikk. Nei

Det er en leverandør… Av ca litt over tusen leverandører. En gjennomgang av de rundt 30 største leverandørene i Norge viste at de fikk kompensert ca for 80% av kostnadsøkningene i 2022 i økt pris. Altså 20% av økningen i kostnadene ble ikke tatt ut. Dersom du ser tallene for Nortura feks så gikk de med 200 millioner i underskudd. Så nei - det er ikke «åpenbart at leverandørene har satt opp prisene mer enn kostnadene». Jeg synes det er usolidarisk, frekt og egentlig ganske graverende å slenge ut det jeg synes er svært påstander. Dessuten - det er faktisk ikke leverandørene som bestemmer prisen, til og med ikke på sine egne produkter. Det er de tre dominerende kjedene som helt og holdent setter alle prisene i butikkhylla. En leverandør kan ha solgt sine varer til en kjede for nøyaktig samme pris tre år på rad, og så har hylleprisen vi forbrukerne møter økt hvert år. Så før du trekker konklusjoner (og mistenke noen for å profitere på krisetid), så ville jeg 1) lært meg hvordan dagligvaremarkedet fungerer, 2) se på flere leverandørenes driftsresultat, og ikke bare den ene og mest lønnsomme leverandøren.

Og word til deg nedenfor! Orkla har på ingen måte bare food i porteføljen. De selger også feks merket Klar med husholdningsprodukter, Pierre Robert osv. Altså har de mange non-food produkter. Dersom du mener Orkla er et eksempel på noen som har skrudd opp matprisene sine så burde du i alle fall skille ut den delen av virksomheten fra tallene. Dersom du er opptatt av en korrekt fremstilling da 🤷🏼‍♀️

AnonymBrukar0 skrev (På 9.6.2023 den 16.30):

For det første er Orkla kun en av mange matprodusenter, så du kan ikke påstå at matbedrifter har økt driftsinntekter og overskudd utifra denne artikkelen. 

For det andre er de eiere/medeiere i selskaper som ikke produserer mat. Bl.a. Jutun (maling) som økte overskuddet sitt vesentlig.

For det tredje har de hatt fordel av svak krone ved import.

[Maskinfører]

Ser sånn ut 

[Druid]

Topsi skrev (På 9.6.2023 den 16.11):

Jeg er i mange tilfeller naiv, men jeg tror også at veldig mange er totalt kyniske og bryr seg lite om andre og samfunnet rundt seg. 

Vi ser f eks matbedrifrer som selv med nedgang i salgsvolum øker driftsinntekter  og overskudd. Norges bank setter opp renta for å få ned prisveksten. Folk står i kø for å få mat, men prisene stiger videre. Voldsomt. 

Så tenker jeg, noen her inne sa at prisene reflekterer hva folk er villig til å betale. Ja, men de reflekterer også hva folk er nødt til å betale. Det er okke uten grunn til at det er mat og husleie som er de store inflasjonsdriverne nå. I Kristiansand har leieprisene økt med 24%, på ett år.

Svak krone og økte kostnader, javisst. Men når selskaper øker o overskuddene til tross for redusert salg, da handler dette om ren grådighet.

Og renten hjelper ikke på grådighet. Her må media gjøre jobben sin

En av utfordringene med å øke renta, er at den øker kravet til overskudd.

Når prisene øker, handles det mindre, det betyr at resten av volumet må bære behovet for overskudd. 

Matvarebransjen er kansje den bransjen som har vært minst grådig: tradisjonelt har vi hatt forutsigbare økninger i prisene to ganger i året. I år er dette brutt ned : butikkkjedene har tatt økte kostnader og har fordelt dem over 6 måneder etter markedsutvikling. Ulempen har vært at dette har forvirret Norges Bank; NB sine modeller har feilet og man har ikke klart å forstå inflasjonstakten : modellen med 3 måneders varsel på prisøkninger og felles prisjusteringstid, er i seg selv utfordring nok for Norges bank, men spredningen etterpå, var ikke til hjelp. Det hadde antagelig vært bedre om NB fokuserte på kostpris utviklingen. Da ville den underliggende prisveksten kommet riktig på månedene. Nå øker prisene i forkant av neste underliggende prisøkning, og det er ikke gitt den blir nevneverdig, hvilket kan føre til priskriger og "inflasjonsnedgang" i sommer. 

Leieprisene er en funksjon av kostfaktorer og overskuddskrav. Så i tillegg til prisvekst på innskuddsvarer og renteutviklingen, har arbeidskost økt igjennom taket siden vi ikke har like mye sosial dumping lenger, og at sosial dumping har dempet tilgang til Norsk arbeidskraft innen byggfagene. Siden det ikke er fritt å øke leieprisene, så faller store deler av prisveksten på nye leietakere.

Den svake kronen er derimot en joker, fordi det ikke er noen god forklaring på den, og den treffer hele problemstillingen. Det som trengs, er en god analyse av Hvorfor kronen er såpass svekket og  hvordan vi kan støtte den. Jeg er ikke sikker på at vi bør styrke den for mye: Dette har spist opp mye av det norske problemet med høyt lønnsnivå, styrket markedsposisjonen for jordbruket i Norge og rigget oss for en nær fremtid der olje og fisk ikke er de drivende industriene. Gitt vi neppe har så god tid som vi forutsetter, spesielt for politisk treghet, er dette viktig. 

[Topsi]

Druid skrev (39 minutter siden):

En av utfordringene med å øke renta, er at den øker kravet til overskudd.

Når prisene øker, handles det mindre, det betyr at resten av volumet må bære behovet for overskudd. 

Matvarebransjen er kansje den bransjen som har vært minst grådig: tradisjonelt har vi hatt forutsigbare økninger i prisene to ganger i året. I år er dette brutt ned : butikkkjedene har tatt økte kostnader og har fordelt dem over 6 måneder etter markedsutvikling. Ulempen har vært at dette har forvirret Norges Bank; NB sine modeller har feilet og man har ikke klart å forstå inflasjonstakten : modellen med 3 måneders varsel på prisøkninger og felles prisjusteringstid, er i seg selv utfordring nok for Norges bank, men spredningen etterpå, var ikke til hjelp. Det hadde antagelig vært bedre om NB fokuserte på kostpris utviklingen. Da ville den underliggende prisveksten kommet riktig på månedene. Nå øker prisene i forkant av neste underliggende prisøkning, og det er ikke gitt den blir nevneverdig, hvilket kan føre til priskriger og "inflasjonsnedgang" i sommer. 

Leieprisene er en funksjon av kostfaktorer og overskuddskrav. Så i tillegg til prisvekst på innskuddsvarer og renteutviklingen, har arbeidskost økt igjennom taket siden vi ikke har like mye sosial dumping lenger, og at sosial dumping har dempet tilgang til Norsk arbeidskraft innen byggfagene. Siden det ikke er fritt å øke leieprisene, så faller store deler av prisveksten på nye leietakere.

Den svake kronen er derimot en joker, fordi det ikke er noen god forklaring på den, og den treffer hele problemstillingen. Det som trengs, er en god analyse av Hvorfor kronen er såpass svekket og  hvordan vi kan støtte den. Jeg er ikke sikker på at vi bør styrke den for mye: Dette har spist opp mye av det norske problemet med høyt lønnsnivå, styrket markedsposisjonen for jordbruket i Norge og rigget oss for en nær fremtid der olje og fisk ikke er de drivende industriene. Gitt vi neppe har så god tid som vi forutsetter, spesielt for politisk treghet, er dette viktig. 

Takk, dette var forståelig og greit på mange vis

[Majer]

Det har vært en del grådighet inne i bildet. Mange har lånt mest mulig penger fordi de visste at politikerne ikke ville ta valg som gikk utover flertallet. Flertallet kjøpte eks bolig da det var billig og har lånt seg oppover. Politikerne har da latt det fungere, noe som har gjort så yngre må ta lån etter pipa og er svært sårbare for rentehevinger. Nå har nesten alle studielån og- i motsetning til før. Alle lånene folk MÅ ta gjør dem sårbare. Da igjen må Norges Bank øke renta gradvis, noe som går utover kronekursen. 

Mange mennesker er dessuten skapt med en hjerne som gjør at de tenker mer på eget ettermæle og beskytte fremtidige barn istedenfor å bedre Norge AS for alle.

Endret 12. juni 2023 av Majer

[Topsi]

Ser desverre ut til at jeg hadde rett

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/0QxmQ2/ssb-analyse-gir-naeringslivet-skylden-for-en-stor-del-av-prisveksten

 

[Druid]

Topsi skrev (6 timer siden):

Ser desverre ut til at jeg hadde rett

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/0QxmQ2/ssb-analyse-gir-naeringslivet-skylden-for-en-stor-del-av-prisveksten

 

Jeg kommer tilbake til  dette gang på gang, og jeg kommer til å gjenta dette til folk faktisk forstår det :

Marginer er prosentbasert : øker kosten, vil marginene være nødt til å øke tilsvarende prosentmessig. Hvis ikke går lønnsomheten ned. Den eneste bedriften i Norge som kan la marginen ligge uavhengig av kostøkning, er Vinmonopolet.

Renten driver kost : Ikke bare ved at penger blir dyrere, men også ved at lønnsomheten må opp. 

Det krever ikke mye for SSB til å gå over sine modeller og tall og avklare at det er noe fundamentalt galt med analysen deres. 

Det er kun å se på regnskapstallene i Altinn, og man vil se at det er ekstremt lite ekstraordinære overskudd. Man kan også se historisk på futurene (Hvilke pris forpliktet store deler av markedet å kjøpe varer for.  Det hjelper ikke om korn i spotmarkedet ikke steg så mye som man trodde , hvis bedriften hadde forpliktet seg til mye høyere pris tidligere). 

Det finnes ingen kjent virkelighet der det var mulig at prisveksten skulle ligge på 3,3 over året.  Når kart og terreng ikke stemmer, er det aldri terrenget det er noe galt med..

 

[elisa1819]

Gjest AnonymBrukar0 skrev (På 9.6.2023 den 16.12):

Statistikk på at matbedrifter øker driftsinntekter og overskudd?

Var en sak i VG eller Aftenposten i går.

[elisa1819]

Druid skrev (På 12.6.2023 den 11.34):

En av utfordringene med å øke renta, er at den øker kravet til overskudd.

Når prisene øker, handles det mindre, det betyr at resten av volumet må bære behovet for overskudd. 

Matvarebransjen er kansje den bransjen som har vært minst grådig: tradisjonelt har vi hatt forutsigbare økninger i prisene to ganger i året. I år er dette brutt ned : butikkkjedene har tatt økte kostnader og har fordelt dem over 6 måneder etter markedsutvikling. Ulempen har vært at dette har forvirret Norges Bank; NB sine modeller har feilet og man har ikke klart å forstå inflasjonstakten : modellen med 3 måneders varsel på prisøkninger og felles prisjusteringstid, er i seg selv utfordring nok for Norges bank, men spredningen etterpå, var ikke til hjelp. Det hadde antagelig vært bedre om NB fokuserte på kostpris utviklingen. Da ville den underliggende prisveksten kommet riktig på månedene. Nå øker prisene i forkant av neste underliggende prisøkning, og det er ikke gitt den blir nevneverdig, hvilket kan føre til priskriger og "inflasjonsnedgang" i sommer. 

Leieprisene er en funksjon av kostfaktorer og overskuddskrav. Så i tillegg til prisvekst på innskuddsvarer og renteutviklingen, har arbeidskost økt igjennom taket siden vi ikke har like mye sosial dumping lenger, og at sosial dumping har dempet tilgang til Norsk arbeidskraft innen byggfagene. Siden det ikke er fritt å øke leieprisene, så faller store deler av prisveksten på nye leietakere.

Den svake kronen er derimot en joker, fordi det ikke er noen god forklaring på den, og den treffer hele problemstillingen. Det som trengs, er en god analyse av Hvorfor kronen er såpass svekket og  hvordan vi kan støtte den. Jeg er ikke sikker på at vi bør styrke den for mye: Dette har spist opp mye av det norske problemet med høyt lønnsnivå, styrket markedsposisjonen for jordbruket i Norge og rigget oss for en nær fremtid der olje og fisk ikke er de drivende industriene. Gitt vi neppe har så god tid som vi forutsetter, spesielt for politisk treghet, er dette viktig. 

Jeg vil nå påpeke at f.eks grønnsaker, kaffe og melk er vesentlig mye billigere i Sverige. Det kan tyde på at kjedene der har skjønt at uhemmet grådighet ikke lønner seg, evt at markedet fungerer bedre (altså mindre prissamarbeid)?  

[Tenkmedhodet]

On 6/9/2023 at 4:12 PM, Peters said:

Kapitalismen er bygd på grådighet. Systemet er ikke perfekt, men det beste vi har (så langt).

Den er bygd på innovasjon, hardt arbeid og effektivitet. Imotsetning til statlig og kommunal sektor som er bygd på kaffepauser, egenmeldinger og motarbeidelse. 

[Druid]

elisa1819 skrev (40 minutter siden):

Jeg vil nå påpeke at f.eks grønnsaker, kaffe og melk er vesentlig mye billigere i Sverige. Det kan tyde på at kjedene der har skjønt at uhemmet grådighet ikke lønner seg, evt at markedet fungerer bedre (altså mindre prissamarbeid)?  

Melk og grønnsaker vil pr def  alltid være markant billigere i Sverige enn i Norge. Dette er varer med tunge logistikkprosesser, og straffes hardt av lav befolkningtetthet og høy spredning.(høyt svinn og høy enhetskost på logistikk) Og dette FØR vi diskuterer økte strøm (kjøling) og dieselpriser(transport).  

Kaffeproduksjonen i Norge (altså brenning av bønner og pakking) er vel konsentrert til de strømområdene som har hatt den høyeste strømprisen i vinter. 

[elisa1819]

Druid skrev (5 minutter siden):

Melk og grønnsaker vil pr def  alltid være markant billigere i Sverige enn i Norge. Dette er varer med tunge logistikkprosesser, og straffes hardt av lav befolkningtetthet og høy spredning.(høyt svinn og høy enhetskost på logistikk) Og dette FØR vi diskuterer økte strøm (kjøling) og dieselpriser(transport).  

Kaffeproduksjonen i Norge (altså brenning av bønner og pakking) er vel konsentrert til de strømområdene som har hatt den høyestel strømprisen i vinter. 

Har du lest teksten du kommenterte her:  https://e24.no/norsk-oekonomi/i/0QxmQ2/ssb-analyse-gir-naeringslivet-skylden-for-en-stor-del-av-prisveksten ? Som det er  nå, baserer de rikes inntekt seg på at de bare kan sette opp inntekten sin for å sikre samme overskudd som de har hatt før, evt øke det hvis de vil det.

Hvem taper på det? De som ikke kan velge, altså de nederst i næringskjeden. Det er ingen "dugnad" (jeg spyr, Ernas legitimering av en politikk som skapte større forskjeller), det er ikke særlig til samhold, og det er jug, skrøner og grådighet på alle nivåer.  Folk som skal lage rapporter og utredninger alle skjønner er bestillingsverk, politikere som skamløst skrøner i beste  sendetid OG rendyrka grådighet  på toppene.

For ordens skyld: Jeg er ikke  nederst i næringskjeden, jeg er litt over middels, men jeg skjønner jo hva som  skjer.