"mammapoliti"-kommentar

[AnonymBruker]

Var nylig sammen med et nært familiemedlem, så oppstod det en situasjon med det ene barnet mitt, typ utagerende oppførsel som ikke opphørte og 0 villighet til å ta imot beskjeder. Jeg reagerte da med å være ganske "hard" og konsekvent, endre med at jeg tok barnet og dro hjem, følte der og da for å bare sette en tydelig grense. Sa selvfølgelig ikke stygge ting el. til barnet, bare at når du ikke hører etter og oppfører deg sånn og sånn, så må vi dra, for dette orker ikke mamma. Dette familiemedlemmet reagerte ganske kraftig, og sa på et tidspunkt til meg at om jeg var så sliten og behandlet barnet mitt så dårlig, så burde jeg ikke hatt barn/flere enn ett barn. 

Har tenkt mye på det i ettertid at denne kommentaren var ganske sårende og stygg. Skulle heller ønske meg litt forståelse og sympati fra vedkommende. Ja jeg er sliten og dette var en dag jeg var sikkert ekstra lite tålmodig, men vi foreldre er jo ikke perfekte hele tiden... Overreagerer jeg som tar meg nær av dette? 

Anonymkode: 80897...4a1

[AnonymBruker]

Det er kun enkle mennesker som definerer andre som mammapoliti, eller skylder på mammapoliti når de får lett tilbakemelding på en handling ifb barna sine. 

Anonymkode: b6fd3...0b9

[AnonymBruker]

Totalt unødvendig kommentar! At folk ikke  kan holde kjeft?

Hadde du «klikket» og gitt barnet en skyllebøtte så hadde det ikke vært bra. Men selv da ville ikke kommentaren ha hjulpet, den finnes jo ikke konstruktiv. At de hadde pratet litt med deg om dette ville derimot vært på sin plass.

Men å etterhvert vise barn at det å ikke høre etter får konsekvenser, det mener jeg er helt innnafor.

Anonymkode: 881d1...f40

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet?

Anonymkode: feb55...509

[Capazitet]

Ikke la deg styre av andres meninger. Du kjenner ditt eget barn best og vet hva som fungerer.

[AnonymBruker]

Du forteller jo ikke hele historien her. Du forteller din side og du kommer i tillegg bare med vage ord om "utagerende oppførsel" og at "du måtte være hard" uten å fortelle hva noe av dette faktisk gikk ut på. Kommentaren du fikk var ganske uvanlig og spesiell, men tydeligvis reagerte personen veldig på måten du taklet barnet ditt på. Slike kommentarer får man ikke bare ved normal slitenhet og utålmodighet, da skal man ha gjort noe godt utenfor normalområdet. Ut fra det lille vi har fått vite er det ingen måte for oss å vite om vedkommende var uhøflig eller om du handlet på en dårlig måte som rettferdiggjorde at utenforstående reagerte. 

Anonymkode: e906f...ca3

[AnonymBruker]

Kanskje du var brå og ikke tydelig som du tenker? Når en er sliten reagerer vi gjerne mer negativt enn vi tror selv.

Har selv vært en del sliten og ser det påvirker samspillet med barna negativt. Er jeg sliten kan ungen slå seg helt vrang, men er jeg opplagt klarer jeg å tilrettelegge og møte barnet på en konstruktiv måte og mange færre situasjoner oppstår. Det er helt menneskelig, men det er min oppgave som voksen og ta tak i det med å passe på at jeg ikke ofte er så sliten og når jeg er det jobbe med å møte barnet på god måte likevel.

Anonymkode: eb0ef...078

[Tanuki]

Du gav barnet en konsekvens for negativ oppførsel, det familiemedlemmet kan drite og dra. Hvor mange tråder er det ikke her om folk som klager på at foreldre lar barn herje, hoie og løpe rundt på butikker o.l. I dette tilfelle gjorde du jo helt rett, du satte en grense og tok barnet vekk fra situasjonen. Men for noen er visst det også feil.

[AnonymBruker]

Du gjennomførte - BRAVO! Det er nettopp det store deler av dagens foreldre, IKKE GJØR, mens de står der og forhandler med barna sine 🙄

"Vil du pusse tennene dine, vil du legge deg, vil du kle på deg" 🤢

Anonymkode: 0224a...751

[tussi680]

Enig med ts. Du var flink å satte grenser for barnet ditt og det skal du ha ros for! Hipp, hipp! 

Det andre mener sånn i etterkant som du opplevde, har jeg selv vært borti, men snakket med andre om samme prbl. og nå har jeg veloppdragne voksne barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Var nylig sammen med et nært familiemedlem, så oppstod det en situasjon med det ene barnet mitt, typ utagerende oppførsel som ikke opphørte og 0 villighet til å ta imot beskjeder. Jeg reagerte da med å være ganske "hard" og konsekvent, endre med at jeg tok barnet og dro hjem, følte der og da for å bare sette en tydelig grense. Sa selvfølgelig ikke stygge ting el. til barnet, bare at når du ikke hører etter og oppfører deg sånn og sånn, så må vi dra, for dette orker ikke mamma. Dette familiemedlemmet reagerte ganske kraftig, og sa på et tidspunkt til meg at om jeg var så sliten og behandlet barnet mitt så dårlig, så burde jeg ikke hatt barn/flere enn ett barn. 

Har tenkt mye på det i ettertid at denne kommentaren var ganske sårende og stygg. Skulle heller ønske meg litt forståelse og sympati fra vedkommende. Ja jeg er sliten og dette var en dag jeg var sikkert ekstra lite tålmodig, men vi foreldre er jo ikke perfekte hele tiden... Overreagerer jeg som tar meg nær av dette? 

Anonymkode: 80897...4a1

Barnet ditt har det vanskelig og så sier du "dette orker ikke mamma"? 

Anonymkode: 525c0...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kanskje du var brå og ikke tydelig som du tenker? Når en er sliten reagerer vi gjerne mer negativt enn vi tror selv.

Har selv vært en del sliten og ser det påvirker samspillet med barna negativt. Er jeg sliten kan ungen slå seg helt vrang, men er jeg opplagt klarer jeg å tilrettelegge og møte barnet på en konstruktiv måte og mange færre situasjoner oppstår. Det er helt menneskelig, men det er min oppgave som voksen og ta tak i det med å passe på at jeg ikke ofte er så sliten og når jeg er det jobbe med å møte barnet på god måte likevel.

Anonymkode: eb0ef...078

Enig i dette. Har en del folk rundt meg som behandler ungene sine som dritt når de tror de setter grenser.

Anonymkode: 525c0...b81

[Gjest WhisperingWind]

Hva er "hard" reaksjon? 

[AnonymBruker]

Jeg har sett mødre dytte unna ungene sine bare fordi barna har en skikkelig tøff dag, avvise barna fordi de sliter, true med at de skal gå og true med at barnet ikke får være der det er. Alt dette er billige løsninger. 

Synes fortsatt det er hårreisende at barnet ditt har det dårlig og så svarer du med at "dette orker ikke mamma". Hva faen har du med saken å gjøre i denne situasjonen? 

Synes det er bra denne personen sa ifra! Ofte tør ikke folk si noe, og bare lar foreldre ødelegge tilknytningen til barna sine uten at noen sier noe. Barn blir urettferdig behandlet fordi "mamma er sliten". Endelig noen som sier ifra! Vær glad du har folk rundt deg som er trygge nok til å si ifra.

Og vet du, om en voksen opplever situasjonen som ubehagelig nok til å si ifra så kan du banne på at barnet ditt gjør det og.

 

Anonymkode: 525c0...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har sett mødre dytte unna ungene sine bare fordi barna har en skikkelig tøff dag, avvise barna fordi de sliter, true med at de skal gå og true med at barnet ikke får være der det er. Alt dette er billige løsninger. 

Synes fortsatt det er hårreisende at barnet ditt har det dårlig og så svarer du med at "dette orker ikke mamma". Hva faen har du med saken å gjøre i denne situasjonen? 

Synes det er bra denne personen sa ifra! Ofte tør ikke folk si noe, og bare lar foreldre ødelegge tilknytningen til barna sine uten at noen sier noe. Barn blir urettferdig behandlet fordi "mamma er sliten". Endelig noen som sier ifra! Vær glad du har folk rundt deg som er trygge nok til å si ifra.

Og vet du, om en voksen opplever situasjonen som ubehagelig nok til å si ifra så kan du banne på at barnet ditt gjør det og.

 

Anonymkode: 525c0...b81

Og når disse barna blir voksne blir de så skjøre at man ikke engang kan blåse litt på dem uten at de faller sammen i krampegråt. Barn har bare godt av å se at de voksne også kan bli sinte, såre, lei seg osv, altså vanlige mennesker. Ingen barn tar skade av det. Syntes moren her gjorde en god jobb, prøvde å få sønnen til å roe seg ned, men etter gjentatte påpakninger fikk det en konsekvens, nemlig at hun gikk. Flere mødre skulle lært av henne! 

 

Anonymkode: 47494...82f

[AnonymBruker]

Barm trenger grenser og å bli satt på plass. Det er heller dårlig å ikke gjøre dette. Da får man bortskjemte barn lagd av porselen, noe det er overflod av i dagens samfunn.

Anonymkode: c01c2...438

[AnonymBruker]

Det er helt umulig for oss som leser dette å vite om reaksjonen var berettiget eller ikke. TS sier ikke hva barnet gjorde, ikke hva hun gjorde selv og ikke engang hvor gammelt barnet var. Det er stor forskjell på om dette var en toåring som hoppet litt for mye rundt eller en tiåring som sparket lillesøster.

Ts mener hun ikke overreagerte, familiemedlemmet mente hun gjorde det. Vi var ikke der, vi aner ikke hvem som hadde rett.

Anonymkode: 612d5...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Barnet ditt har det vanskelig og så sier du "dette orker ikke mamma"? 

Anonymkode: 525c0...b81

Fordi hun ikke orket det, hva er gale med det? Da lærer han til neste gang at han ikke kan oppføre seg som en " bølle" uten at det får konsekvenser.  En venninne av meg fikk en utagerende sønn fordi denne moren alltid var pedagog hjemme og. Selvom moren kjente på sterkt sinne skulle det ikke vises, men selvfølgelig oppdaget sønnen det, de senser jo sånt. Alt skulle snakkes med rolig stemme. Vanlige følelser som sinne var helt uaktuelt i det hjemmet. Tilslutt eksploderte sønnen, tok en vase og kylte den i veggen. Barn har med andre ord godt av å oppdage at mødre har normale følelser som sinne, frustrasjon osv,osv. Ingen vits i å lulle barna inn i en eventyrverden, hvor alle er rolige og glade hele tiden. 

Anonymkode: 47494...82f

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fordi hun ikke orket det, hva er gale med det? Da lærer han til neste gang at han ikke kan oppføre seg som en " bølle" uten at det får konsekvenser.  En venninne av meg fikk en utagerende sønn fordi denne moren alltid var pedagog hjemme og. Selvom moren kjente på sterkt sinne skulle det ikke vises, men selvfølgelig oppdaget sønnen det, de senser jo sånt. Alt skulle snakkes med rolig stemme. Vanlige følelser som sinne var helt uaktuelt i det hjemmet. Tilslutt eksploderte sønnen, tok en vase og kylte den i veggen. Barn har med andre ord godt av å oppdage at mødre har normale følelser som sinne, frustrasjon osv,osv. Ingen vits i å lulle barna inn i en eventyrverden, hvor alle er rolige og glade hele tiden. 

Anonymkode: 47494...82f

For vi har ikke nok info. Hva gjorde barnet? Hvordan reagerte moren?

Jeg er ikke til å fucke med. Streng og konsekvent som faen. Jeg kan fint HEVE stemmen og si "Nå er det NOK!" 

Men jeg ville aldri skreket, kjeftet etc. Jeg hadde fjernet han fra situasjonen så han kunne roet seg ned. Så tatt en samtale om det som skjedde. Fra der hadde jeg tatt en avgjørelse om å bli eller dra. 

Noen ganger er han utagerende fordi han er sliten og overstimulert. Da er der bedre å gå hjem og slappe av. 

Igjen blir jo hele saken ymsing når en ikke aner alder, situasjonen og hva som skjedde og hva mor definerer som "hard" reaksjon. 

Endret 9. juni 2023 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Synes fortsatt det er hårreisende at barnet ditt har det dårlig og så svarer du med at "dette orker ikke mamma". Hva faen har du med saken å gjøre i denne situasjonen? 

Anonymkode: 525c0...b81

Det handler om å si ifra og sette grenser. Barn må tåle å se at voksne har sine grenser man ikke skal overskride. De tester voksne, og det er ikke meningen at man skal gi etter - og la de gjøre hva de vil.

Setter voksne ikke grenser, vil vi få en generasjon med barn som ikke tåler motstand. Det er greit å vise følelser, men det er ikke greit å true et barn. 

Forklar barnet: Nå ble mamma X, fordi Y. Aldri gi en konsekvens uten å forklare hvorfor, men de må få konsekvenser når de gjør noe ugreit - slik lærer de.

Anonymkode: e04bc...be6