ADHD som voksen - hva nå?

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Fikk diagnosen ADHD nettopp, etter å ha strevd med "alt" hele livet (er 40 år). Og da sitter jeg her og lurer på hva jeg skal gjøre nå? Nå har jeg altså fått innsikt i at jeg også videre kommer til å streve med alt, helt til jeg dør. Det ble ganske hardt å ta innover seg, og jeg er ganske nedfor. Tror jeg kanskje hele livet har håpet det var noe galt som kunne fikses, og nå vet jeg at det ikke kan det.

Andre med ADHD som håndterer de følelsene på en mer konstruktiv måte enn meg? 

Anonymkode: 029ab...366

Jeg er 36 og  fikk diagnosen for bare 3 uker siden, jeg har gått 4 år til psykolog for tilbakevendende depressive perioder og nå fant vi endelig ut av grunnen til det. For meg ble det en helomvending den dagen psykriateren satte diagnosen og viste meg full forståelse for alt jeg har slitt med i oppveksten og i voksen alder, jeg følte meg mye lettere til sinns øyeblikkelig. 

Nå er jeg på utprøving av medisiner og har til nå økt dosen én gang men merker ingen virkning, livet går sin vandte gang, men jeg vet i det minste nå at ikke alt rotet i livet mitt er helt selvforskyldt og det hjelper mye. 

Nå er det også lettere for meg å ta tak i ting, jeg ser lysere på å rydde opp i f.eks økonomi og familieforhold. Og jeg håper å kunne lære meg gode metoder for å kunne holde hjemmet ryddig, handle fornuftig og mer.. 

Jeg gleder meg til fremtiden ❤️

Anonymkode: aabb5...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg er på din alder, TS, og har akkurat fått diagnosen og prøver nå ut Ritalin (ennå litt for tidlig å kunne vurdere effekt).

Jeg gikk totalt på veggen for over 3 år siden, og har ikke vært i jobb siden det. Nå som jeg ikke jobber begynner jeg SAKTE å finne tilbake til meg selv. Jeg er ikke lenger deprimert (jeg var EKSTREMT deprimert, i starten orket jeg nesten ikke tanken på å eksistere i det hele tatt og veldig lenge greide jeg ikke pusse tennene engang), men blir fortsatt utrolig fort sliten/overveldet/utmattet og jeg trenger mye pause, også fra folk.

Fordelen min er at jeg har både fastlegen og NAV på «min side», og de maser ikke om noe. Jeg får lov til å fokusere på å bare bli litt bedre på å eksistere og takle livet mitt på hjemmebane og det betyr enormt mye. Jeg har det mentalt mye bedre nå, og får gjort unna mer her hjemme, selv om jeg har latterlig lav kapasitet.

Det at jeg får denne roen gjør at jeg ikke ser så mørkt på fremtiden, enda jeg ikke aner hva den bringer. Yrket mitt, som jeg har seks års utdannelse til, kan jeg ikke vende tilbake til, såpass har jeg skjønt. Merkelig nok bekymrer det meg ikke. Økonomien er trang og vil neppe bli særlig bedre med det første, men det bekymrer meg heller ikke.

Anonymkode: e2001...8f8

Så godt å høre at du får tiden til hjelp! Jeg har gått på veggen flere ganger enn jeg husker, med depresjon, selvmordstanker, sykmeldinger, osv. Har vært en evig runddans, som jeg håper er over nå med kunnskap og medisinering. Jeg jobber og er alene med småbarn, så det er vanskelig å få pause til å roe ned. Tror det fort er derfor det blir litt mye til meg, men det kjennes jo håpløst ettersom "alle andre" håndterer sånt helt fint. Håper virkelig du finner ut av det, godt å høre du får roen til det

-TS

Anonymkode: 029ab...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tusen takk for svar ❤️ Det er sant at det er blitt enklere å forstå hvorfor jeg er som jeg er. Og jeg må nok bare lære meg og innse at jeg har begrensninger som ikke andre har. Det er bare skikkelig tøft. Var hos psykiateren i dag, og hun sa at det var så vanlig å få en depresjon når man nettopp har fått diagnosen. Så jeg er nok helt etter skjema sånn sett 🙈

Jeg er egentlig en perfeksjonist som krever veldig mye av meg selv. Så den veien å gå fra å mene jeg skal klare alt perfekt (bedre enn alle andre), og til å forstå og innse at jeg ikke er i nærheten av å klare det andre gjør, den tror jeg blir lang 😕 Men det er vel en prosess jeg må gjennom. Men det er kjempetøft, tusen takk for at du deler din erfaring. Det hjelper veldig å vite at vi er flere som sliter.

-TS

Anonymkode: 029ab...366

Du er sannsynligvis perfeksjonist pga adhd. Jeg er det selv. Ble kronisk syk av nor annet og ble dårligere av å bruke mye tid på småpirk.  Så jeg har virkelig hatt 10 ville hester å temme. Men med øving på det å ikke måtte være perfeksjonist på alt har virkelig hjulpet, og fått bedre livskvalitet av det. Også kam jeg heller ha et par ting jeg er perfeksjonist på. Mye går på å distrahere meg vekk fra uønsket oppførsel.  Og med en hjerne som hopper med tanker hit og dit, så går det på et vis

Anonymkode: e6057...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så godt å høre at du får tiden til hjelp! Jeg har gått på veggen flere ganger enn jeg husker, med depresjon, selvmordstanker, sykmeldinger, osv. Har vært en evig runddans, som jeg håper er over nå med kunnskap og medisinering. Jeg jobber og er alene med småbarn, så det er vanskelig å få pause til å roe ned. Tror det fort er derfor det blir litt mye til meg, men det kjennes jo håpløst ettersom "alle andre" håndterer sånt helt fint. Håper virkelig du finner ut av det, godt å høre du får roen til det

-TS

Anonymkode: 029ab...366

Man har litt vanskelig for endorfiner som motvirker depresjon. Så for min del, fokuserer jeg mye på å finne ut hva som gleder meg og gir positive endorfiner. Og bruker mye tid på det, spesielt om jeg føler ting blir litt mørkt.  Det må øves på

Anonymkode: e6057...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hæ. Det er jo supert å få vite hvorfor. Det finnes så mange måter å håndtere utfordringer og tilrettelegging, når du vet hva som ligger i bunnen her. Når man ikke vet, er det jo vanskelig å komme videre.  Venter selv på utredning,  og jeg har bedt om utredning kun fordi at nå er det så problematisk å ha adhd, at jeg må prøve ut medisiner.  

Har takket nei til utredning tidligere fordi jeg fikk det til å fungere . Noe detvikke gjør lengre. Også er det noe med å kunne fokusere på det man kan gjøre noe med, å ikke bruke masse tid på ting som bare er sånn.  

Jeg tenker også at når du skjønner ting går litt galt ut, så kam du stoppe og si unnskyld adhd min tok litt av her. Da går man ofte mer forståelse, når det går litt galt

Anonymkode: e6057...1f4

Ja, det er supert å vite, det synes jeg absolutt. Og andre har definitivt forståelse for at jeg er som jeg er. Men jeg er dessverre superkritisk til meg selv, og perfeksjonist, og da er det vanskelig å ta innover seg at jeg ikke en gang har forutsetninger for å klare ting andre klarer. Å kreve det perfekte av meg selv i 40 år, og så plutselig skjønne at det er noe grunnleggende feil med meg som ikke bare kan fikses, det er bare litt tungt. Men det går vel med tiden. Og det er egentlig ikke så mye tilrettelegging og hjelp når det gjelder husarbeid, matlaging, og generelt de enkle hverdagsoppgavene som alle må gjøre. Kjennes overveldende ut at jeg skal slite med det hver bidige dag til jeg ikke finnes lenger. 

Takk for svar, lykke til med utredningen

-TS

Anonymkode: 029ab...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Fikk diagnosen ADHD nettopp, etter å ha strevd med "alt" hele livet (er 40 år). Og da sitter jeg her og lurer på hva jeg skal gjøre nå? Nå har jeg altså fått innsikt i at jeg også videre kommer til å streve med alt, helt til jeg dør. Det ble ganske hardt å ta innover seg, og jeg er ganske nedfor. Tror jeg kanskje hele livet har håpet det var noe galt som kunne fikses, og nå vet jeg at det ikke kan det.

Andre med ADHD som håndterer de følelsene på en mer konstruktiv måte enn meg? 

Anonymkode: 029ab...366

Du kommer jo til å få medisin, og så vil du antagelig ikke streve så mye. Du kan få min historie da. 

Jeg er kvinne 41. Fikk adhd diagnose som 38 åring. 

Jeg har slitt med: bilkjøring, holde på en fast jobb, fokusere. 

Etter at jeg fikk diagnosen og medisin, så har jeg greid å lage disse forandringene: 

God fast jobb etter å få fyken fordi jeg slet med å fokusere. egen bolig som jeg fikser opp. kjører bil etter årevis uten å tørre å ta i rattet.

Hjernen din har bare litt lavt dopamin. Med rett medisin kommer du på rett kjøl. 

 

Anonymkode: 054b0...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er sannsynligvis perfeksjonist pga adhd. Jeg er det selv. Ble kronisk syk av nor annet og ble dårligere av å bruke mye tid på småpirk.  Så jeg har virkelig hatt 10 ville hester å temme. Men med øving på det å ikke måtte være perfeksjonist på alt har virkelig hjulpet, og fått bedre livskvalitet av det. Også kam jeg heller ha et par ting jeg er perfeksjonist på. Mye går på å distrahere meg vekk fra uønsket oppførsel.  Og med en hjerne som hopper med tanker hit og dit, så går det på et vis

Anonymkode: e6057...1f4

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man har litt vanskelig for endorfiner som motvirker depresjon. Så for min del, fokuserer jeg mye på å finne ut hva som gleder meg og gir positive endorfiner. Og bruker mye tid på det, spesielt om jeg føler ting blir litt mørkt.  Det må øves på

Anonymkode: e6057...1f4

Så bra du har klart å jobbe med det 😀 Det er det jeg må begynne med nå jeg og, men det er vanskelig synes jeg, oppi alt som livet har å by på. Når "alt" kjennes overveldende, man har en jobb og barn og vennskap, hobbyer, trening, og i tillegg alle de hverdagsoppgavene som føles umulige, så er det så hardt å finne overskuddet til å jobbe med seg selv 😄🙈

Ja, jeg har funnet en hobby jeg liker, men er litt begrenset med tid på grunn av barn. Men gjør det så ofte jeg kan

-TS

Anonymkode: 029ab...366

[Majer]

Føler du ikke at du har noen fordeler og? Om du har effekt av medisiner får du jo nesten superkrefter! Du kan utnytte adhden når du trenger det og ta en tablett/kapsel og få andre fordeler.

Anbefaler kapsel om morgenen de dagene du trenger det og evt en svakdose-tablett senere på dagen om du må holde ut litt lenger en dag i uka eller to:)

Sikkert ekstra vondt nå i starten når du tenker på hva du har gått glipp av og lurer på hvordan fremtiden blir.

Endret 7. juni 2023 av Majer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kommer jo til å få medisin, og så vil du antagelig ikke streve så mye. Du kan få min historie da. 

Jeg er kvinne 41. Fikk adhd diagnose som 38 åring. 

Jeg har slitt med: bilkjøring, holde på en fast jobb, fokusere. 

Etter at jeg fikk diagnosen og medisin, så har jeg greid å lage disse forandringene: 

God fast jobb etter å få fyken fordi jeg slet med å fokusere. egen bolig som jeg fikser opp. kjører bil etter årevis uten å tørre å ta i rattet.

Hjernen din har bare litt lavt dopamin. Med rett medisin kommer du på rett kjøl. 

 

Anonymkode: 054b0...53b

Jeg har gått på Ritalin i seks uker, og det har hjulpet veldig på fokuset. Men ikke med den overveldende følelsen alt jeg skal gjøre gir meg. Men psykiateren mente jeg bare måtte gi det tid, så håper det blir bedre etter hvert. Og at jeg klarer å finne overskuddet til å jobbe med meg selv. Jeg skal også begynne med kapsler, så effekten kanskje blir lengre i stedet for å kun vare mens jeg er på jobb Tusen takk for svar ❤️ 

Godt å høre du har fått god hjelp 😀 Det er så fortvilende å se man har store problemer med ting som det virker andre får til så enkelt. 

-TS

Anonymkode: 029ab...366

[AnonymBruker]

Majer skrev (Akkurat nå):

Føler du ikke at du har noen fordeler og? Om du har effekt av medisiner får du jo nesten superkrefter. Du kan utnytte adhden når du trenger det og ta en tablett/kapsel og få andre fordeler. Sikkert ekstra vondt nå i starten når du tenker på hva du har gått glipp av og lurer på hvordan fremtiden blir.

Hvilke fordeler? Med medisin klarer jeg å fokusere like godt som en "vanlig" person. Ellers gir ikke medisinen meg noe spesielt. Jeg fungerer fortsatt dårligere enn andre. Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe, jeg føler mer at jeg igjen står på bunnen av et enormt fjell som kommer til å bli umulig å klatre opp. 

Min ADHD gir meg rot i hodet, dårlig impulskontroll og gjør det umulig å fokusere. Vet ikke hvordan jeg skal utnytte det til noe som helst.

-TS

Anonymkode: 029ab...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har gått på Ritalin i seks uker, og det har hjulpet veldig på fokuset. Men ikke med den overveldende følelsen alt jeg skal gjøre gir meg. Men psykiateren mente jeg bare måtte gi det tid, så håper det blir bedre etter hvert. Og at jeg klarer å finne overskuddet til å jobbe med meg selv. Jeg skal også begynne med kapsler, så effekten kanskje blir lengre i stedet for å kun vare mens jeg er på jobb Tusen takk for svar ❤️ 

Godt å høre du har fått god hjelp 😀 Det er så fortvilende å se man har store problemer med ting som det virker andre får til så enkelt. 

-TS

Anonymkode: 029ab...366

Aha, ja..går effekten ut klokka 14 og så krasjer du litt eller fungerer det greit? Jeg slet veldig med den medisinen ihvertfall, så den passet ikke for meg. Jeg tar nå aduvzans. Den varer hele dagen.  Dessverre er ikke medisin svaret på alt, så man må selv gjøre det man kan for å organisere dagen sin. Man må nok også lære seg teknikker hjemme for å holde orden om det er det man sliter med da. Det finnes masse ressurser på nett ( YouTube,tiktok,instagram) for adhd for som sliter med organisering, feks.

Anonymkode: 054b0...53b

[Majer]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvilke fordeler? Med medisin klarer jeg å fokusere like godt som en "vanlig" person. Ellers gir ikke medisinen meg noe spesielt. Jeg fungerer fortsatt dårligere enn andre. Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe, jeg føler mer at jeg igjen står på bunnen av et enormt fjell som kommer til å bli umulig å klatre opp. 

Min ADHD gir meg rot i hodet, dårlig impulskontroll og gjør det umulig å fokusere. Vet ikke hvordan jeg skal utnytte det til 

De beste skiskytterne har nok adhd. Hvordan skulle de ellers klart å skyte mens de var slitne? Svømmeren Phelps takker adhden for at han klarte å svømme 6 timer om dagen. Dårlig impulskontroll har hjulpet mange gründere. Mange fordeler! Du må bare finne de som passer deg:)

Endret 7. juni 2023 av Majer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Aha, ja..går effekten ut klokka 14 og så krasjer du litt eller fungerer det greit? Jeg slet veldig med den medisinen ihvertfall, så den passet ikke for meg. Jeg tar nå aduvzans. Den varer hele dagen.  Dessverre er ikke medisin svaret på alt, så man må selv gjøre det man kan for å organisere dagen sin. Man må nok også lære seg teknikker hjemme for å holde orden om det er det man sliter med da. Det finnes masse ressurser på nett ( YouTube,tiktok,instagram) for adhd for som sliter med organisering, feks.

Anonymkode: 054b0...53b

Jeg blir mindre sliten på ettermiddagen ettersom jeg har brukt mindre energi enn vanlig på jobb, men det er ikke optimalt. Så jeg skal få prøve kapsler som skal vare lenger, i håp om at dagene blir enda lettere. 

Ja, det er den jobben utenom jeg sikkert må fokusere mer på. Fikk en del tips til både videoer, nettsider og bøker av psykiateren som jeg skal se litt på. Jeg har det ryddig hjemme, men i skap er det kaos 😄 Skal sjekke ut litt videoer om organisering, tusen takk for svar

-TS

Anonymkode: 029ab...366

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvilke fordeler? Med medisin klarer jeg å fokusere like godt som en "vanlig" person. Ellers gir ikke medisinen meg noe spesielt. Jeg fungerer fortsatt dårligere enn andre. Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe, jeg føler mer at jeg igjen står på bunnen av et enormt fjell som kommer til å bli umulig å klatre opp. 

Min ADHD gir meg rot i hodet, dårlig impulskontroll og gjør det umulig å fokusere. Vet ikke hvordan jeg skal utnytte det til noe som helst.

-TS

Anonymkode: 029ab...366

Du vil kanskje finne at du har en superkraft med tid. Ihvertfall med medisiner. Jeg er designer og utdannet meg inn i et yrke der jobben min er å "lage struktur" og "rydde i rot" Tenkte at nå hadde jeg like greit gravd min egen grav når jeg fant ut at jeg har adhd. Men til min overraskelse så er min superkraft er faktisk struktur.

Jeg ser en liten pixel på avveie på ett sekund. Jeg kan lage megamenyer der strukturen er ekstra enkel å forstå, pga min adhd.

Anonymkode: 054b0...53b

[AnonymBruker]

TS du har en superhjerne, tro det eller ei. Dette fikser du. 

Anonymkode: 054b0...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, det er supert å vite, det synes jeg absolutt. Og andre har definitivt forståelse for at jeg er som jeg er. Men jeg er dessverre superkritisk til meg selv, og perfeksjonist, og da er det vanskelig å ta innover seg at jeg ikke en gang har forutsetninger for å klare ting andre klarer. Å kreve det perfekte av meg selv i 40 år, og så plutselig skjønne at det er noe grunnleggende feil med meg som ikke bare kan fikses, det er bare litt tungt. Men det går vel med tiden. Og det er egentlig ikke så mye tilrettelegging og hjelp når det gjelder husarbeid, matlaging, og generelt de enkle hverdagsoppgavene som alle må gjøre. Kjennes overveldende ut at jeg skal slite med det hver bidige dag til jeg ikke finnes lenger. 

Takk for svar, lykke til med utredningen

-TS

Anonymkode: 029ab...366

Jo det er masse du kan tilrettelegge hjemme. Spesielt iht ting du kan slutte med. Jeg strøk alt jeg, hadde såååå mye å gjøre, jeg ble helt utslitt. Syntes jeg nesten kun sto med oppvask og stryking hele tiden.  Det gjorde jeg også. Og det var sååå digg når jeg skjønte at jeg ikke trengte å stryke sengetøy, og truser bla.

Så her kan du strekke intervaller og utfordre deg selv på oppgaver du kanskje ikke trenger å bruke energi på. Og se hvilken gevinst det gir når du knekker koden. Tenk på alt annet koselig jeg kunne gjøre med barna,  istedenfor å stryke sengetøy, dom var digg å legge seg i en kveld, for å bli like krøllete på en natt. Jeg satte mer pris på tiden med barna, enn der strøkne sengetøyet.

Jeg har begynt med bokser. Fordi jeg også brukte mye tid på å legge sammen ting. Nå er der bokser jeg slenger ting oppi, og hver ting har hver sin boks, så nå finner jeg igjen det meste, og slipper å bruke masse tid på å rydde det pent. Og der ser alldeles ryddig og pent ut. Her må du bruke adhd hjernen din å sortere perfeksjonisme din. Og gå på kompromiss med deg selv. Og jeg lover, du får det igjen i livskvalitet 

Anonymkode: e6057...1f4

[AnonymBruker]

Hei😊

Jeg blir også veldig fort overveldet og utslitt, av den minste ting. Trenger veldig mye hvile gjennom dagen, for hodet blir helt tomt og tåkete etter få anstrengelser. Konsentrasjon og fokus, for å ikke snakke om hukommelsen er veldig dårlig. Jeg har strevd i mange år med dette, og arbeidslivet som sosialkurator begynner å henge i en tynn tråd. Jeg er 47 år og utslitt. 
Jeg fikk diagnosen da jeg var 32 år. Angrer på at jeg ikke har tatt bedre vare på meg selv fra første stund, for jeg har virkelig jobbet ræva av meg, vært alenemor til to tette som nå er tenåringer, og jeg har alltid stekt meg for langt på alle kanter. Nå er jeg langtidssykemeldt, må over på AAP og meget sannsynlig helt eller delvis ufør med tiden. Å leve med ADHD er ingen spøk, og slettes ikke noe en bare bør ta lett på. Livet er langt, og da er det viktig å fordele energi og overskudd riktig så fort som mulig, for jeg føler meg fullstendig oppbrukt. Beklager negativt innlegg, men jeg skulle ønske jeg hadde fått tidligere og bedre hjelp med helsa mi, for nå føles det veldig for sent. 

Anonymkode: c82ef...5b1

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, det er det jeg alltid har gjort. Jeg har og hatt de "vanlige" problemene med å miste en forelder i ung alder, vært utsatt for vold i ekteskap, blitt mobbet, hatt fødselsdepresjon, spiseforstyrrelse osv. 

Men nå er jeg så utslitt. Jeg orker ikke at livet aldri skal bli bedre. De problemene jeg har med bare å komme gjennom en hverdag med handling og matlaging kommer oppå de utfordringene livet ellers har å by på. 

Jeg vet det ikke er synd på meg, jeg spør bare om noen har noen råd eller erfaringer med samme tanker. Å tenke "Alle har det sånn", "andre har det verre", "livet går videre" osv. er ting jeg vet veldig godt, det gjør ikke livet mitt enklere selv om det er sant.

-TS

Anonymkode: 029ab...366

Det er jeg som skrev at livet fortsetter som før, og det mente jeg. Jeg fikk også diagnosen i voksen alder og sliter med alt det samme. Men livet fortsetter virkelig som før. Det finnes ingen magisk quick fix. 

Anonymkode: f3455...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jo det er masse du kan tilrettelegge hjemme. Spesielt iht ting du kan slutte med. Jeg strøk alt jeg, hadde såååå mye å gjøre, jeg ble helt utslitt. Syntes jeg nesten kun sto med oppvask og stryking hele tiden.  Det gjorde jeg også. Og det var sååå digg når jeg skjønte at jeg ikke trengte å stryke sengetøy, og truser bla.

Så her kan du strekke intervaller og utfordre deg selv på oppgaver du kanskje ikke trenger å bruke energi på. Og se hvilken gevinst det gir når du knekker koden. Tenk på alt annet koselig jeg kunne gjøre med barna,  istedenfor å stryke sengetøy, dom var digg å legge seg i en kveld, for å bli like krøllete på en natt. Jeg satte mer pris på tiden med barna, enn der strøkne sengetøyet.

Jeg har begynt med bokser. Fordi jeg også brukte mye tid på å legge sammen ting. Nå er der bokser jeg slenger ting oppi, og hver ting har hver sin boks, så nå finner jeg igjen det meste, og slipper å bruke masse tid på å rydde det pent. Og der ser alldeles ryddig og pent ut. Her må du bruke adhd hjernen din å sortere perfeksjonisme din. Og gå på kompromiss med deg selv. Og jeg lover, du får det igjen i livskvalitet 

Anonymkode: e6057...1f4

Ja, jeg jobber med akkurat det. Bretter ikke klær, stapper dem nedi kommoden (på faste plasser), lager ikke middag hver dag, er ikke så rigid på barneoppdragelsen lenger, og gjør generelt mye på et minimum. Så jeg prøver absolutt å senke kravene litt i hverdagen. Det er sikkert mye jeg kan justere ennå, derfor er det fint å få tips av andre som har samme utfordring

Jeg har fortsatt kaos i skuffer og skap som ikke dreier seg om klær ennå, så det er et godt tips! Skal dra på IKEA og ordne bokser til alt

-TS

Anonymkode: 029ab...366

[AnonymBruker]

Majer skrev (4 timer siden):

De beste skiskytterne har nok adhd. Hvordan skulle de ellers klart å skyte mens de var slitne? Svømmeren Phelps takker adhden for at han klarte å svømme 6 timer om dagen. Dårlig impulskontroll har hjulpet mange gründere. Mange fordeler! Du må bare finne de som passer deg:)

Ja, om man har den hyperaktive versjonen av ADHD så er det fint for de som driver med idrett tenker jeg  Jeg har mest kaos i hodet, og vet ikke hvordan jeg skal bruke det til min fordel 😄 Jeg er og for "jente" (forsiktig og ikke så villig til å ta risiko) til å være grunder, samtidig som jeg mest sannsynlig aldri hadde gjennomført de tingene jeg hadde satt i gang 😄 Men får lete og se om det er noe jeg er flink til på grunn av diagnosen Som mamma er jeg jo ofte med på alle mulige krumspring 4-åringen drar i gang da, så det kan jo være noe positivt

-TS

Anonymkode: 029ab...366