Jeg vil ikke jobbe

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (På 4.6.2023 den 21.20):

Jeg er hjemme mamma,(aap) og jeg kan si at det ikke r så moro som du tror...

Jeg vet ikke, men det kan jo hende det er gøy hvis man ikke er syk. Mvh. ufør. 😪 Som gjerne skulle fått til å jobbe. 

Anonymkode: a8d06...9e9

[AnonymBruker]

Mange som ikke greier å skille mellom rett til og plikt til. Det er kjempet fram rettigheter for kvinner, det betyr ikke at alle har PLIKT til å benytte seg av de. 

Det er masse nedrakking på de som vil gjøre et annet valg;" tenk at de er så dumme! " , er det som man leser tydelig mellom linjene. DET er trist det! 

Anonymkode: ffcf5...a21

[AnonymBruker]

Yodas skrev (4 timer siden):

Ja, for alle som synes fulltids kontorarbeid er slitsomt eller lite meningsfylt drømmer om å være bondekone anno 1750. Det finnes ingen mellomting.

Det er ikke det jeg sier. Jeg sier at vil man være hjemme og trakter etter det så er det helt greit, men ikke gå i fella som TS gjør med å romantisere historien. Den hjemmeværende idylliske humoren TS drømmer om har knappest sett eksistert, i tilfelle i noen få tiår. Faktum er at TS og de fleste har friheten til å velge, feks velge å være hjemme, men da må man forsake noe. 

Anonymkode: ece37...4b8

[storetora]

Ok, hvis mannen din støtter dine meninger rundt dette så er det vell ikke noe problem. Dette er vell kanskje ting som burde vært avklart før dere fikk barn? Jeg ville aldri valgt å gå hjemme da å vær sevstendig å bidra til samfunnet står veldig sterkt hos meg å jeg blir gjerne litt forbauset over kvinners valg om å stille seg så avhengig av en annen person. Men respekterer absolutt damer som velger anderledes å står for sine valg.

[AnonymBruker]

Samme her

Anonymkode: 40b2c...9d9

[Sannhetsøkende]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Noen kvinner var i lønnet arbeid selv om de var hjemmeværende på 50 tallet også. Blant annet så var det noen kvinner som jobbet som syersker hjemme på den tiden. Og hadde vel så mye jobb som ektemannen.

Anonymkode: 5e9c9...b8c

Selvsagt kan man tjener godt på passiv inntekt også, men ts ønsket å leve på mannen fikk jeg inntrykk av.

[Helgekarjol]

Helt greit å ikke ville jobbe. Men ikke forvent å bli sponset av staten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2023 den 21.46):

Kom meg ut av arbeidslivet, ble trygda. Mannen jobber fullt, passer oss utmerket. Jeg styrer alt hjemme, han tar seg av det økonomiske.

Så glad jeg slipper å jobbe, det er jo slaveri.

Anonymkode: ff8fe...521

Det er greit å gå hjemme uten lønn og med en mann som forsørger. Men du høres ut som alle de unge mødrene som skaffer seg trygd for å være hjemmeværende.

Anonymkode: dbe86...1e8

[AnonymBruker]

Helgekarjol skrev (5 timer siden):

Helt greit å ikke ville jobbe. Men ikke forvent å bli sponset av staten.

Staten er pliktig til å gi deg tak over hodet og mat i følge loven. Så staten skal sponse deg når du ikke ha inntekt.

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er greit å gå hjemme uten lønn og med en mann som forsørger. Men du høres ut som alle de unge mødrene som skaffer seg trygd for å være hjemmeværende.

Anonymkode: dbe86...1e8

Man har nok å bruke tiden sin på uten arbeidslivet, trygd er heller ikke noe man får uten grunn. Er NAV som bestemmer hvem som skal få det. 

Anonymkode: ff8fe...521

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (På 6.6.2023 den 14.22):

Noen kvinner var i lønnet arbeid selv om de var hjemmeværende på 50 tallet også. Blant annet så var det noen kvinner som jobbet som syersker hjemme på den tiden. Og hadde vel så mye jobb som ektemannen.

Anonymkode: 5e9c9...b8c

Det er klart, men 50-tallet er nok tiåret da færrest kvinner var i jobb, sannsynligvis noen sinne. Kvinner jobba mer både før og etter. Men det betyr selvsagt ikke at ingen kvinner hadde lønna arbeid. Og mange tok småjobber som å sy eller vaske for å spe på økonomien. 

Men greia er at fra 1930-tallet og fram til utpå 60-tallet en gang var det en villet politikk at hver familie bare skulle ha én inntekt. Det skyldes arbeidsledigheten i mellomkrigstida. Det ble sett på som "umoralsk" av gifte kvinner å "stjele" en jobb fra en arbeidsledig mann. Dersom både mannen og kvinnen hadde jobb, ble de også skattlagt sammen (samskatt) slik at mye av kvinnens inntekt ble spist opp av skatt. Det var en måte å gjøre det mindre fristende for kvinner å ta lønna arbeid på.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (1 minutt siden):

Det er klart, men 50-tallet er nok tiåret da færrest kvinner var i jobb, sannsynligvis noen sinne. Kvinner jobba mer både før og etter. Men det betyr selvsagt ikke at ingen kvinner hadde lønna arbeid. Og mange tok småjobber som å sy eller vaske for å spe på økonomien. 

Men greia er at fra 1930-tallet og fram til utpå 60-tallet en gang var det en villet politikk at hver familie bare skulle ha én inntekt. Det skyldes arbeidsledigheten i mellomkrigstida. Det ble sett på som "umoralsk" av gifte kvinner å "stjele" en jobb fra en arbeidsledig mann. Dersom både mannen og kvinnen hadde jobb, ble de også skattlagt sammen (samskatt) slik at mye av kvinnens inntekt ble spist opp av skatt. Det var en måte å gjøre det mindre fristende for kvinner å ta lønna arbeid på.

Skulle ønske den politikken hadde fortsatt.

Anonymkode: f6e8d...138

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skulle ønske den politikken hadde fortsatt.

Anonymkode: f6e8d...138

Det tror jeg ikke du hadde ønska om du hadde opplevd det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skulle ønske den politikken hadde fortsatt.

Anonymkode: f6e8d...138

🫠🤦‍♀️

Anonymkode: 525ed...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skulle ønske den politikken hadde fortsatt.

Anonymkode: f6e8d...138

Er du seriøst?

Hvis den politikken hadde fortsatt så ville blant annet helsevesenet, hjemmesykepleie og eldreomsorgen vært nesten ikke-eksisterende. 

Anonymkode: f0a84...1b4

[Kvenna]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2023 den 21.08):

Dette er ren sutring, men jeg vil ikke jobbe!!

Jeg vil være hjemmeværende mamma, stelle hus og hjem for mann og barn. Sørge for god og næringsrik mat. Ordne rene klær og kunne stryke mannens skjorter med glede.

Jeg vil ikke være et surt, stresset hespetre som hater livet. Men sånn føler jeg meg. Alt er et mas og et jag - kun fordi jeg må selge 8 timer av dagen min til en uinteressant arbeidsgiver (alle arb.givere er uinteressante for meg, jeg vil ta meg av familien, har 0 karrierebehov) for at vi skal kunne ha tak over hodet.

Føles så urettferdig og dritkjipt at fordums kvinner har kjempet for dette jaget. De vet ikke hva de hadde, og nå er samfunnet så lagt opp til å være 2 økonomier under samme tak at en skal sitte ekstremt godt i det for å kunne ha noen valgmulighet. Føler meg fanget i en tilværelse andre har satt meg i.

og før argumentene kommer: jeg driter i pensjon (min generasjon får sikkert ikke gå av før fylte 80 uansett), jeg driter i at jeg kan velge å gå fra mannen og stå på egne ben (jeg ønsker ikke gå fra mannen, kunne gjerne vært økonomisk avhengig av han), jeg driter i stemmerett og jeg driter i at jeg har samme rettigheter som min mann.

Jeg vil bare være i fred, men den valgmuligheten finnes ikke, for jeg har jo så mange rETtigHeTer jeg aldri kommer til å benytte meg av 🙄

Anonymkode: f6e8d...

[Sannhetsøkende]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2023 den 20.31):

Skulle ønske den politikken hadde fortsatt.

Anonymkode: f6e8d...138

Kan ikke du og likesinnede danne dere et eget amishsamfunn da?

[AnonymBruker]

Både kvinner og menn har større muligheter til å velge enn tidligere. Men valg betyr ikke at alt detter ned i fanget ditt. Det betyr bare at det er en mulighet som du kan jobbe mot å nå. Det er greit å velge å være hjemmeværende, men ansvaret for å tilrettelegge for det ligger hos deg selv. 

Anonymkode: 49953...541

[Chantielle]

Ryddet for brukerdebatt,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2023 den 21.08):

Dette er ren sutring, men jeg vil ikke jobbe!!

Jeg vil være hjemmeværende mamma, stelle hus og hjem for mann og barn. Sørge for god og næringsrik mat. Ordne rene klær og kunne stryke mannens skjorter med glede.

Jeg vil ikke være et surt, stresset hespetre som hater livet. Men sånn føler jeg meg. Alt er et mas og et jag - kun fordi jeg må selge 8 timer av dagen min til en uinteressant arbeidsgiver (alle arb.givere er uinteressante for meg, jeg vil ta meg av familien, har 0 karrierebehov) for at vi skal kunne ha tak over hodet.

Føles så urettferdig og dritkjipt at fordums kvinner har kjempet for dette jaget. De vet ikke hva de hadde, og nå er samfunnet så lagt opp til å være 2 økonomier under samme tak at en skal sitte ekstremt godt i det for å kunne ha noen valgmulighet. Føler meg fanget i en tilværelse andre har satt meg i.

og før argumentene kommer: jeg driter i pensjon (min generasjon får sikkert ikke gå av før fylte 80 uansett), jeg driter i at jeg kan velge å gå fra mannen og stå på egne ben (jeg ønsker ikke gå fra mannen, kunne gjerne vært økonomisk avhengig av han), jeg driter i stemmerett og jeg driter i at jeg har samme rettigheter som min mann.

Jeg vil bare være i fred, men den valgmuligheten finnes ikke, for jeg har jo så mange rETtigHeTer jeg aldri kommer til å benytte meg av 🙄

Anonymkode: f6e8d...138

Fordums kvinner JOBBET hjemme. Min nå avdøde bestemor kokte klær hver tirsdag, hadde bakedag hver torsdag, hentet vann i brønn, varmet opp vann så alle kunne få bade på lørdager, vasket huset på fredager, foret dyr to ganger om dagen, stelte syke svigerforeldre, fødte barn, stelte barn, passet barn, sydde klær, reparerte klær, strikket og heklet, gjorde slåttonn, luket grønnsaker i hagen, prekeverte kjøtt og fisk - bar mat og fisk til og fra fryseri - da det kom.

Bestefar jobbet på anlegg og kom hjem hver lørdag kveld, og reiste søndag ettermiddag - i 15 år, for det måtte til for økonomien.

De JOBBET hjemme, for å livberge seg selv. De satt ikke og så på Netflix mens de ventet på vaskemaskinen. Folk har jobbet for livets opphold til alle tider. 

Full jobb, og hus og hjem er mye. Men det er ikke så mye at det er uoverkommelig. Næringsrike middager tar ikke særlig med tid enn usunn mat.

 

Anonymkode: 6b282...ce7

[Sannhetsøkende]

AnonymBruker skrev (På 6.6.2023 den 17.23):

Mange som ikke greier å skille mellom rett til og plikt til. Det er kjempet fram rettigheter for kvinner, det betyr ikke at alle har PLIKT til å benytte seg av de. 

Det er masse nedrakking på de som vil gjøre et annet valg;" tenk at de er så dumme! " , er det som man leser tydelig mellom linjene. DET er trist det! 

Anonymkode: ffcf5...a21

Det er alltid dumt å gjøre seg avhengig av andre.

AnonymBruker skrev (På 13.6.2023 den 15.06):

Både kvinner og menn har større muligheter til å velge enn tidligere. Men valg betyr ikke at alt detter ned i fanget ditt. Det betyr bare at det er en mulighet som du kan jobbe mot å nå. Det er greit å velge å være hjemmeværende, men ansvaret for å tilrettelegge for det ligger hos deg selv. 

Anonymkode: 49953...541

Nettopp. Det finnes flust av muligheter i dag. Kan tjene godt, men må bare finne sin nisje.