Jeg vil ikke jobbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva er det å berømme? Min samboer kan gjøre alt du nevner, i tillegg til at hun har bygget en karriere som tannlegespesialist, på tross av at hun er vokst opp med en enslig mor i et land hvor kvinner behandles som søppel og ofte ikke har noe annet valg enn å være hjemmeværende.

Og ja, beklager, men jeg anser det hun gjør som langt mer nyttig enn å være hjemme og bake kake. Om du vil være hjemme er det greit nok, men det hadde ikke vært noe for meg og jeg ser absolutt ikke på det som noe modig valg.

Anonymkode: cd76c...8e7

Du kan helt fint være stolt av samboeren din uten å rakke ned på andre. Det er greit du ser på det som unyttig å være hjemmeværende, men at du generaliserer det å være hjemme med barn til å «bake kake» er tragisk. 

Anonymkode: 3f964...253

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, petroleumsinntekter betyr mer enn skatter og avgifter. Og ja, velferdsstaten vil ikke vare evig. Men det at noen får blir forsørget av en ektefelle noen år er ikke det som velter den. 
 

 

Anonymkode: 70ceb...e0a

Men altså, hva er det du kverulerer på? Å bore etter olje er nå engang lite bærekraftig med tanke på klimagassutslipp. Det jobbes med løsninger, men det grønne skiftet handler om å ta i bruk ny teknologi, noe som vil skape mange nye arbeidsplasser. Arbeidsmarkedet i dag er på ingen måte mettet. Vi trenger folk i arbeid. Og klarer man overgangen, vil vi fortsatt ha et velferdssamfunn. Kanskje. Med forbehold om globale kriser.

Om noen velger å være hjemme når barna er små, så står de fritt til å velge det. Staten har råd til det, foreløpig. Men faktum er at for hver person som er hjemmeværende, betyr det noen kroner mindre til statskassen, samtidig som vedkommende (og barna) er en løpende utgift. For vi har god barnehagedekning her i landet altså, høy pedagogtetthet de fleste steder, og i forkant av det- lange barselpermisjoner. 

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (15 minutter siden):

Men altså, hva er det du kverulerer på? Å bore etter olje er nå engang lite bærekraftig med tanke på klimagassutslipp. Det jobbes med løsninger, men det grønne skiftet handler om å ta i bruk ny teknologi, noe som vil skape mange nye arbeidsplasser. Arbeidsmarkedet i dag er på ingen måte mettet. Vi trenger folk i arbeid. Og klarer man overgangen, vil vi fortsatt ha et velferdssamfunn. Kanskje. Med forbehold om globale kriser.

Om noen velger å være hjemme når barna er små, så står de fritt til å velge det. Staten har råd til det, foreløpig. Men faktum er at for hver person som er hjemmeværende, betyr det noen kroner mindre til statskassen, samtidig som vedkommende (og barna) er en løpende utgift. For vi har god barnehagedekning her i landet altså, høy pedagogtetthet de fleste steder, og i forkant av det- lange barselpermisjoner. 

Ikke nødvendigvis. Kanskje mannen kan ta en mer krevende jobb og på den måten betaler familien like mye eller mer i skatt enn de to ville gjort til sammen.

Kanskje barna får mer ro og bedre omsorg slik at staten sparer store utgifter på psykisk helsehjelp/uføretrygd i fremtiden.

Kanskje TS kan følge opp eldre slektninger bedre slik at staten sparer på det.

Kanskje alternativet til å være hjemme noen år hadde vært utbrenthet - sykemelding - aap- uføretrygd (=ekstremt dyrt).

Kanskje ved å være hjemme at TS orker å få et barn til = fremtidig arbeidskraft.

 Uansett er det fortsatt ikke sånn at staten eier oss som om vi er livegne og at vi derfor har en plikt til å jobbe livet av oss for å finansiere det enorme byråkratiet og sløseriet som politikerne har satt i stand. 

Norge har dobbelt så høyt sykefravær og dobbelt så mange uføretrygdede som det neste landet på listen, så det er åpenbart ikke de hjemmeværende som belaster statsbudsjettet mest.

 

Anonymkode: 70ceb...e0a

[Bombasi]

Interessant å lese en HI med såpass mye likes, for så gå nedover kommentarfeltet å lese motbør i alle rare former. Mange stråmenn også. 

TS drar det vel kanskje litt langt med å umyndiggjøre seg selv ved å fjerne stemmerett, men utover det, og det som var poenget, er TS' meninger helt legitime å ha. Jeg tror en god del faktisk føler på dette selv, men ikke nevner det og kanskje motarbeider det. For nymotens hamsterhjul med stress, ambisjoner, prestasjoner, jag, penger og makt er det ikke alle som har interesse av å stå i. Mange lever også med begrenset utgangspunkt og punkterte muligheter oppi dette. Samt at mange mistrives på jobb, med jobben og med kollegene, og føler seg malplassert i hamsterhjulet. Da er det ikke lett å ønske dette livet videre, men heller ønske seg en lettere og mer levelig tilværelse der livet i seg selv har fokuset. Det er for øvrig et undervurdert liv spør du meg.

Og den meningen bør en person få ha, og den meningen bør også en person få velge, uten å få tredd nedover en hel masse regler om kvinnekamp og urtiden. 

[AnonymBruker]

Hele poenget går jo ut på å unngå å jobbe. Det er ingenting som er interessant med dette.

Anonymkode: e31c7...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det å berømme? Min samboer kan gjøre alt du nevner, i tillegg til at hun har bygget en karriere som tannlegespesialist, på tross av at hun er vokst opp med en enslig mor i et land hvor kvinner behandles som søppel og ofte ikke har noe annet valg enn å være hjemmeværende.

Og ja, beklager, men jeg anser det hun gjør som langt mer nyttig enn å være hjemme og bake kake. Om du vil være hjemme er det greit nok, men det hadde ikke vært noe for meg og jeg ser absolutt ikke på det som noe modig valg.

Anonymkode: cd76c...8e7

Er det ikke rart at kvinner i fattige land eller i land der kvinner er undertrykt, ofrer livet sitt for å kunne gå på skole og ha en jobb/karriere, mens bortskjemte kvinner fra velferdsstaten Norge helst vil sulle hjemme og gjøre ikke noe?

Anonymkode: 89ecc...163

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (12 minutter siden):

Interessant å lese en HI med såpass mye likes, for så gå nedover kommentarfeltet å lese motbør i alle rare former. Mange stråmenn også. 

TS drar det vel kanskje litt langt med å umyndiggjøre seg selv ved å fjerne stemmerett, men utover det, og det som var poenget, er TS' meninger helt legitime å ha. Jeg tror en god del faktisk føler på dette selv, men ikke nevner det og kanskje motarbeider det. For nymotens hamsterhjul med stress, ambisjoner, prestasjoner, jag, penger og makt er det ikke alle som har interesse av å stå i. Mange lever også med begrenset utgangspunkt og punkterte muligheter oppi dette. Samt at mange mistrives på jobb, med jobben og med kollegene, og føler seg malplassert i hamsterhjulet. Da er det ikke lett å ønske dette livet videre, men heller ønske seg en lettere og mer levelig tilværelse der livet i seg selv har fokuset. Det er for øvrig et undervurdert liv spør du meg.

Og den meningen bør en person få ha, og den meningen bør også en person få velge, uten å få tredd nedover en hel masse regler om kvinnekamp og urtiden. 

Selvfølgelig. Men å spytte på alle kvinner som kjempet frem rettigheter hun i dag tar for gitt, er ikke greit. For 70 år siden hadde hun ikke hatt valget hvorvidt hun jobbet eller var hjemme. Hun hadde MÅTTET være hjemme. Luksusen hun har i dag, i from av fritt valg, er kjempet frem av disse kvinnene som hun latterliggjør.

Anonymkode: 89ecc...163

[Aureka]

Altså. Du er ekstremt historieløs og høres ikke særlig smart ut!

Problemet er ikke at du ønsker å være hjemmeværende,  det er da helt i orden. Problemet er at du rakker ned på demokratiske rettigheter og et individs mulighet til å være ett fritt menneske. Et menneske som også kan klare seg økonomisk. Lik lønn er et av dem, dessverre så er vi ikke helt i mål der ennå. Men hvordan tror du det var for 70-100 år siden?

Og neste tips, les deg opp på leve standaren fra den gang de fleste mødrene jobbet hjemme. Gjør det, så kan vi ta debatten en gang til. 

Endret 6. juni 2023 av Aureka

[Aureka]

Bombasi skrev (16 minutter siden):

Interessant å lese en HI med såpass mye likes, for så gå nedover kommentarfeltet å lese motbør i alle rare former. Mange stråmenn også. 

TS drar det vel kanskje litt langt med å umyndiggjøre seg selv ved å fjerne stemmerett, men utover det, og det som var poenget, er TS' meninger helt legitime å ha. Jeg tror en god del faktisk føler på dette selv, men ikke nevner det og kanskje motarbeider det. For nymotens hamsterhjul med stress, ambisjoner, prestasjoner, jag, penger og makt er det ikke alle som har interesse av å stå i. Mange lever også med begrenset utgangspunkt og punkterte muligheter oppi dette. Samt at mange mistrives på jobb, med jobben og med kollegene, og føler seg malplassert i hamsterhjulet. Da er det ikke lett å ønske dette livet videre, men heller ønske seg en lettere og mer levelig tilværelse der livet i seg selv har fokuset. Det er for øvrig et undervurdert liv spør du meg.

Og den meningen bør en person få ha, og den meningen bør også en person få velge, uten å få tredd nedover en hel masse regler om kvinnekamp og urtiden. 

Men det er jo nettopp det at TS skriver nedlatende om kvinners rettigheter og til og med stemmeretten. Selvfølgelig reagerer oppegående folk! At hun synes det er stressende å jobbe og at hamster hjulet er plagsomt det er da forståelig. Men hun kan da ikke skylde på kvinne rettighetene!! Da er man jaggu langt på viddene. TS har et valg. Hun kan være hjemmeværende og dermed gå ned i levestandard, men likevel ha høyere levestandard enn før kvinnefrigjøringen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vet du hva? Vi lærer det alle sammen I TILLEGG til å gjøre noe nyttig for samfunnet og betale skatt! Jeg kan sy og strikke, bake, snekre og male. Jeg trodde oppriktig dette var kunnskaper de aller fleste voksne hadde.

Anonymkode: 89ecc...163

Åååå så flink dah!  Men nei, det er ikke almennkunnskap, viser blandt annet til tråden om Toro-kaker på arrangement. 

Anonymkode: ffcf5...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det å berømme? Min samboer kan gjøre alt du nevner, i tillegg til at hun har bygget en karriere som tannlegespesialist, på tross av at hun er vokst opp med en enslig mor i et land hvor kvinner behandles som søppel og ofte ikke har noe annet valg enn å være hjemmeværende.

Og ja, beklager, men jeg anser det hun gjør som langt mer nyttig enn å være hjemme og bake kake. Om du vil være hjemme er det greit nok, men det hadde ikke vært noe for meg og jeg ser absolutt ikke på det som noe modig valg.

Anonymkode: cd76c...8e7

Hvorfor overser alle ( med vilje? ) det som står om frivillig arbeid som en kan gjøre om man ikke jobber? Er ikke DET å bidra så vet ikke jeg... Da vil man ikke forstå om man ikke greier å anerkjenne slik. 

Anonymkode: ffcf5...a21

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (55 minutter siden):

Interessant å lese en HI med såpass mye likes, for så gå nedover kommentarfeltet å lese motbør i alle rare former. Mange stråmenn også. 

TS drar det vel kanskje litt langt med å umyndiggjøre seg selv ved å fjerne stemmerett, men utover det, og det som var poenget, er TS' meninger helt legitime å ha. Jeg tror en god del faktisk føler på dette selv, men ikke nevner det og kanskje motarbeider det. For nymotens hamsterhjul med stress, ambisjoner, prestasjoner, jag, penger og makt er det ikke alle som har interesse av å stå i. Mange lever også med begrenset utgangspunkt og punkterte muligheter oppi dette. Samt at mange mistrives på jobb, med jobben og med kollegene, og føler seg malplassert i hamsterhjulet. Da er det ikke lett å ønske dette livet videre, men heller ønske seg en lettere og mer levelig tilværelse der livet i seg selv har fokuset. Det er for øvrig et undervurdert liv spør du meg.

Og den meningen bør en person få ha, og den meningen bør også en person få velge, uten å få tredd nedover en hel masse regler om kvinnekamp og urtiden. 

Det er jo ts som drar fram en masse regler om kvinnekamp og "urtiden". Det er det som er provoserende, ikke ønsket om å ikke ha lønnsarbeid. Hun beskriver valget hun faktisk har som noe som er tatt fra henne. 

Anonymkode: 8b625...a6f

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke nødvendigvis. Kanskje mannen kan ta en mer krevende jobb og på den måten betaler familien like mye eller mer i skatt enn de to ville gjort til sammen.

Kanskje barna får mer ro og bedre omsorg slik at staten sparer store utgifter på psykisk helsehjelp/uføretrygd i fremtiden.

Kanskje TS kan følge opp eldre slektninger bedre slik at staten sparer på det.

Kanskje alternativet til å være hjemme noen år hadde vært utbrenthet - sykemelding - aap- uføretrygd (=ekstremt dyrt).

Kanskje ved å være hjemme at TS orker å få et barn til = fremtidig arbeidskraft.

 Uansett er det fortsatt ikke sånn at staten eier oss som om vi er livegne og at vi derfor har en plikt til å jobbe livet av oss for å finansiere det enorme byråkratiet og sløseriet som politikerne har satt i stand. 

Norge har dobbelt så høyt sykefravær og dobbelt så mange uføretrygdede som det neste landet på listen, så det er åpenbart ikke de hjemmeværende som belaster statsbudsjettet mest.

 

Anonymkode: 70ceb...e0a

1. "Ikke nødvendigvis. Kanskje mannen kan ta en mer krevende jobb og på den måten betaler familien like mye eller mer i skatt enn de to ville gjort til sammen."

Dette er ikke realistisk for de fleste. Han måtte da omtrent doblet inntekten sin. Medianen i Norge er nesten 48000 i mnd. Det er ikke mange stillinger som utbetaler 90 000 i mnd. Ikke engang som senior offshore får du en slik lønn. Høy lønn korrelerer oftest med lange arbeidsdager, reising og tilgjengelighet 24/7. Dette betyr mindre tid til familien, og økt stress for mannen. Og er det riktig å kreve det av han, for at hun skal kunne gå hjemme og skure flisene med tannkost? De færreste menn ønsker nok heller ikke å forsørge et voksent menneske i arbeidsfør alder.

2. "Kanskje barna får mer ro og bedre omsorg slik at staten sparer store utgifter på psykisk helsehjelp/uføretrygd i fremtiden."

Jeg har ikke sett noe forskning som indikerer at barn som går i barnehage har større risiko for psykisk uhelse i fremtiden. Tvert i mot styrker det sosialiseringen og språkutviklingen i de fleste tilfellene. Om barna går hjemme med mor, og hun er bevisst på å sørge for en innholdsrik hverdag med barna, kan nok dette være positivt. Nå er det nå engang slik at nesten 94% av norske barn i alderen 1-5 år går i barnehage, så det kan være utfordrende for mor å dekke opp for den sosiale kompetansen barnet mister om det går hjemme. Å sørge for kortere dager om man har mulighet for det, kan nok være bra. 

3. "Kanskje TS kan følge opp eldre slektninger bedre slik at staten sparer på det."

Hvordan da? Ved å ha de boende hos seg? Eldre mennesker kan ha store pleiebehov. Det er en grunn for at dette er institusjonalisert. Om du tenker på å dekke opp for det sosiale ved å dra på besøk, så er det positivt. Men det fører ikke til mindre utgifter for staten.

4. "Kanskje alternativet til å være hjemme noen år hadde vært utbrenthet - sykemelding - aap- uføretrygd (=ekstremt dyrt)."

Dette kan nok være sant i enkelte tilfeller. For noen kan arbeidsbelastningen i kombinasjon med små barn være for stor. Men før man går ut av arbeidslivet, bør man se på andre muligheter først. Bidrar partner like mye? Kan man kjøpe seg tjenester som matkasse, ukentlig renhold, barnepass i blant? Be om avlastning hos familie? Men du ser jo selv hvor avhengig man er av en velferdsstat. Bare det å kunne ha muligheten til å være sykemeldt, gå på aap og motta uføretrygd, er et gode de færreste land kan tilby. Et gode som er kjempet frem.

5. "Kanskje ved å være hjemme at TS orker å få et barn til = fremtidig arbeidskraft."

Skal ikke kverulere på denne. Det er mange nok som mener at lave fødselstall=for høyt arbeidspress. Samtidig så er det en generasjonsoverføring her som ikke uten videre kan forbigås. Barn av foreldre som ikke jobber, har større risiko for å havne utenfor arbeidslivet selv. Ved å bidra til samfunnet, setter man et godt eksempel for barna. Samtidig opprettholdes likestillingen både i samfunnet og i hjemmet. Halvparten av trådene her på kvinneguiden handler jo nettopp om at mannen ikke bidrar hjemme hverken med ungene eller husarbeid. 

6. " Uansett er det fortsatt ikke sånn at staten eier oss som om vi er livegne og at vi derfor har en plikt til å jobbe livet av oss for å finansiere det enorme byråkratiet og sløseriet som politikerne har satt i stand. "

Alternativet er å stå på egne bein. For de som er friske og arbeidsføre, kan det fungere tipp topp frem til man mister jobben eller blir syk. Om staten ikke tar ansvar, blir det en "survival of the fittest" slik det er mange steder i verden. Folketrygden som er finansiert av skatter og avgifter, er en trygghet for alle. Å skulle forsikre seg privat ville spist opp en stor del av lønna. Vet du hvor mye det koster for et sykehusopphold i USA om du ikke har helseforsikring?

7. "Norge har dobbelt så høyt sykefravær og dobbelt så mange uføretrygdede som det neste landet på listen, så det er åpenbart ikke de hjemmeværende som belaster statsbudsjettet mest."

Nettopp fordi Norge har råd til å la alle leve et anstendig liv. Andre steder i verden lever syke og uføre enten på familiemedlemmers nåde, eller de havner på gata. Om du mener Sverige, så har de måttet stramme inn på velferdsordningene grunnet høy innvandring. Det er satt i gang tiltak for å få ned antall uføretrygdede i Norge. Arbeidsgiverne spiller en stor rolle her, i tillegg til satsning på utdanning, kompetanseheving og tilrettelegging. 

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (10 minutter siden):

1. "Ikke nødvendigvis. Kanskje mannen kan ta en mer krevende jobb og på den måten betaler familien like mye eller mer i skatt enn de to ville gjort til sammen."

Dette er ikke realistisk for de fleste. Han måtte da omtrent doblet inntekten sin. Medianen i Norge er nesten 48000 i mnd. Det er ikke mange stillinger som utbetaler 90 000 i mnd. Ikke engang som senior offshore får du en slik lønn. Høy lønn korrelerer oftest med lange arbeidsdager, reising og tilgjengelighet 24/7. Dette betyr mindre tid til familien, og økt stress for mannen. Og er det riktig å kreve det av han, for at hun skal kunne gå hjemme og skure flisene med tannkost? De færreste menn ønsker nok heller ikke å forsørge et voksent menneske i arbeidsfør alder.

2. "Kanskje barna får mer ro og bedre omsorg slik at staten sparer store utgifter på psykisk helsehjelp/uføretrygd i fremtiden."

Jeg har ikke sett noe forskning som indikerer at barn som går i barnehage har større risiko for psykisk uhelse i fremtiden. Tvert i mot styrker det sosialiseringen og språkutviklingen i de fleste tilfellene. Om barna går hjemme med mor, og hun er bevisst på å sørge for en innholdsrik hverdag med barna, kan nok dette være positivt. Nå er det nå engang slik at nesten 94% av norske barn i alderen 1-5 år går i barnehage, så det kan være utfordrende for mor å dekke opp for den sosiale kompetansen barnet mister om det går hjemme. Å sørge for kortere dager om man har mulighet for det, kan nok være bra. 

3. "Kanskje TS kan følge opp eldre slektninger bedre slik at staten sparer på det."

Hvordan da? Ved å ha de boende hos seg? Eldre mennesker kan ha store pleiebehov. Det er en grunn for at dette er institusjonalisert. Om du tenker på å dekke opp for det sosiale ved å dra på besøk, så er det positivt. Men det fører ikke til mindre utgifter for staten.

4. "Kanskje alternativet til å være hjemme noen år hadde vært utbrenthet - sykemelding - aap- uføretrygd (=ekstremt dyrt)."

Dette kan nok være sant i enkelte tilfeller. For noen kan arbeidsbelastningen i kombinasjon med små barn være for stor. Men før man går ut av arbeidslivet, bør man se på andre muligheter først. Bidrar partner like mye? Kan man kjøpe seg tjenester som matkasse, ukentlig renhold, barnepass i blant? Be om avlastning hos familie? Men du ser jo selv hvor avhengig man er av en velferdsstat. Bare det å kunne ha muligheten til å være sykemeldt, gå på aap og motta uføretrygd, er et gode de færreste land kan tilby. Et gode som er kjempet frem.

5. "Kanskje ved å være hjemme at TS orker å få et barn til = fremtidig arbeidskraft."

Skal ikke kverulere på denne. Det er mange nok som mener at lave fødselstall=for høyt arbeidspress. Samtidig så er det en generasjonsoverføring her som ikke uten videre kan forbigås. Barn av foreldre som ikke jobber, har større risiko for å havne utenfor arbeidslivet selv. Ved å bidra til samfunnet, setter man et godt eksempel for barna. Samtidig opprettholdes likestillingen både i samfunnet og i hjemmet. Halvparten av trådene her på kvinneguiden handler jo nettopp om at mannen ikke bidrar hjemme hverken med ungene eller husarbeid. 

6. " Uansett er det fortsatt ikke sånn at staten eier oss som om vi er livegne og at vi derfor har en plikt til å jobbe livet av oss for å finansiere det enorme byråkratiet og sløseriet som politikerne har satt i stand. "

Alternativet er å stå på egne bein. For de som er friske og arbeidsføre, kan det fungere tipp topp frem til man mister jobben eller blir syk. Om staten ikke tar ansvar, blir det en "survival of the fittest" slik det er mange steder i verden. Folketrygden som er finansiert av skatter og avgifter, er en trygghet for alle. Å skulle forsikre seg privat ville spist opp en stor del av lønna. Vet du hvor mye det koster for et sykehusopphold i USA om du ikke har helseforsikring?

7. "Norge har dobbelt så høyt sykefravær og dobbelt så mange uføretrygdede som det neste landet på listen, så det er åpenbart ikke de hjemmeværende som belaster statsbudsjettet mest."

Nettopp fordi Norge har råd til å la alle leve et anstendig liv. Andre steder i verden lever syke og uføre enten på familiemedlemmers nåde, eller de havner på gata. Om du mener Sverige, så har de måttet stramme inn på velferdsordningene grunnet høy innvandring. Det er satt i gang tiltak for å få ned antall uføretrygdede i Norge. Arbeidsgiverne spiller en stor rolle her, i tillegg til satsning på utdanning, kompetanseheving og tilrettelegging. 

Problemet med denne holdningen er at den kan dras videre. Hvis det er så stor skam å ikke jobbe et par år (selv om man i dette tilfellet faktisk IKKE lever på fellesskapet) fordi alle har en slags plikt til å betale skatt, så blir jo logikken et veldig mikro-fokus på hva den enkelte bidrar med. Da er det vel like ille å studere lenge, ta seg et friår, tjene lite osv. Hva med å jobbe deltid, er det også feil? Uansett om man tjener like mye som de fleste som jobber fulltid? Og hva med de som jobber i staten, de er vel strengt tatt en netto utgift?
La oss først få gjort noe med de skyhøye utgiftene staten har før vi gjør det til en skam å la familien forsørge seg noen år.

Anonymkode: 70ceb...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er husmor og jeg elsker det! Det er IKKE kjedelig slik som dei fleste tror. 
Du styrer din egen hverdag. Du kan gjør hva du vil, når du vil 😀

Mannen trenger ikke bruke sykedager på barna siden jeg er hjemme. Barna kommer aldri hjem til et tomt hus. 
Jeg hadde kjedet meg i arbeidslivet..

Anonymkode: 98b79...337

Du syns ikke det er kjedelig. Jeg hadde krepert. Jeg syns det er gøy med balanse. Men jeg respekterer fullt ditt valg  Så lenge du respekterer mitt. Men jeg hadde ikke sett på det personlig som en seier eller fordel at mannen aldri bruker sykedager på barna. 

Anonymkode: e390f...4f8

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig. Men å spytte på alle kvinner som kjempet frem rettigheter hun i dag tar for gitt, er ikke greit. For 70 år siden hadde hun ikke hatt valget hvorvidt hun jobbet eller var hjemme. Hun hadde MÅTTET være hjemme. Luksusen hun har i dag, i from av fritt valg, er kjempet frem av disse kvinnene som hun latterliggjør.

Anonymkode: 89ecc...163

 

Aureka skrev (1 time siden):

Men det er jo nettopp det at TS skriver nedlatende om kvinners rettigheter og til og med stemmeretten. Selvfølgelig reagerer oppegående folk! At hun synes det er stressende å jobbe og at hamster hjulet er plagsomt det er da forståelig. Men hun kan da ikke skylde på kvinne rettighetene!! Da er man jaggu langt på viddene. TS har et valg. Hun kan være hjemmeværende og dermed gå ned i levestandard, men likevel ha høyere levestandard enn før kvinnefrigjøringen.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo ts som drar fram en masse regler om kvinnekamp og "urtiden". Det er det som er provoserende, ikke ønsket om å ikke ha lønnsarbeid. Hun beskriver valget hun faktisk har som noe som er tatt fra henne. 

Anonymkode: 8b625...a6f

Det er vel strengt tatt ikke det hun skrev om stemmerett osv som var hovedbudskapet i HI, men dette har dere skjaltet ut for å få noe å reagere mot. Teknisk sett hadde hun ikke trengt å nevnt noe om stemmerett osv, men hun gjorde det for å vise at "gamle dager" kunne hun tenkt seg. Det er ingen grunn til å lage en gedigen kvinnekamp om rettigheter, likestilling, stemmerett, frigjøring osv basert på HI, for det er en avsporing av budskapet. Budskapet er at TS har lyst til å være 100% hjemmeværende, som i "gode gamle dager" (slik ser hun det), og det er en ganske fair mening i et vanvittig stressende, ambisjonsfyllt og materalistisk samfunn. Kanskje særlig hvis TS vantrives og ikke har funnet seg til rette i arbeidslivet. Og vet du, det er overraskende mange som ikke har det, og som innimellom tenker tankene som TS deler med oss.

Endret 5. juni 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Vi er likestilte nå baby, bare å dra seg på jobb og bidra til samfunnet 😎

Anonymkode: 59dd5...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette er ren sutring, men jeg vil ikke jobbe!!

Jeg vil være hjemmeværende mamma, stelle hus og hjem for mann og barn. Sørge for god og næringsrik mat. Ordne rene klær og kunne stryke mannens skjorter med glede.

Jeg vil ikke være et surt, stresset hespetre som hater livet. Men sånn føler jeg meg. Alt er et mas og et jag - kun fordi jeg må selge 8 timer av dagen min til en uinteressant arbeidsgiver (alle arb.givere er uinteressante for meg, jeg vil ta meg av familien, har 0 karrierebehov) for at vi skal kunne ha tak over hodet.

Føles så urettferdig og dritkjipt at fordums kvinner har kjempet for dette jaget. De vet ikke hva de hadde, og nå er samfunnet så lagt opp til å være 2 økonomier under samme tak at en skal sitte ekstremt godt i det for å kunne ha noen valgmulighet. Føler meg fanget i en tilværelse andre har satt meg i.

og før argumentene kommer: jeg driter i pensjon (min generasjon får sikkert ikke gå av før fylte 80 uansett), jeg driter i at jeg kan velge å gå fra mannen og stå på egne ben (jeg ønsker ikke gå fra mannen, kunne gjerne vært økonomisk avhengig av han), jeg driter i stemmerett og jeg driter i at jeg har samme rettigheter som min mann.

Jeg vil bare være i fred, men den valgmuligheten finnes ikke, for jeg har jo så mange rETtigHeTer jeg aldri kommer til å benytte meg av 🙄

Anonymkode: f6e8d...138

Du gifta deg med feil mann, burde funnet deg en med nok penger.

Anonymkode: bb0b5...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Et av mine største ønsker er at jeg hadde hatt helse til å jobbe. Men her lever jeg det livet endel av dere drømmer om, minus en mann da. Det er ikke noe å trakte etter egentlig, det kan bli ganske like dager.

En bør tenke over hva våre formødre kjempet for av rettigheter.

Anonymkode: 5e9c9...b8c

Ikke gjør dette til en kjønnskamp, ingen av oss som ønsker oss tilbake til der vi ikke hadde stemmerett og menn styrte.  For min del ønsker jeg bare at jeg kunne brukt færre timer på jobb OG at det var mulig å leve av den lønna pluss ha rom for å kose seg litt og oppleve ting. Det er bare trist at man enten må ha millionlønn når man bor alene eller være to for at skal ha det bra. Jeg tjener helt middels, men har ingenting til overs og kan sjelden finne på noe. Vi klarer oss, vi sulter ikke, men det hadde vært hyggelig med en ferietur, en weekend-tur,  en tur på et eller annet show, middag på restaurant.  Og det hadde vært digg å ikke alltid være sliten. Det må være lov å drømme om et litt bedre liv uten at man ønsker seg et slaveliv for en mann. 

Anonymkode: cbfd5...447

[AnonymBruker]

Likestillingen har ødelagt samfunnet vårt, og alle valgmuligheter er tatt bort. Dersom man vil leve et tradisjonelt og rolig liv med tradisjonelle kjønnsroller må man finne en millionær av en mann. Noe de færreste kvinner gjør. 

Ingenting av det vi holder på med lenger i dagens samfunn henger på greip. Vi slaver bort livene våre for en grådig arbeidsgiver eller staten. For å finansiere dyre boliger og et stadig høyere forbrukssamfunn. 

Vi sender barna våre tidligere og tidligere i barnehage. Barna tilbringer nærmest mer tid i barnehage og skole enn hjemme med foreldrene sine. Vi mødre blir fratatt flere og flere rettigheter for å være sammen med barna våre. Det kortes stadig ned på foreldrepermisjon (fordi far skal ha mer). Barn og kvinner er de store taperne i dette samfunnseksperimentet.

Jeg har ingen interesse av å kaste bort livet mitt på en utakknemlig arbeidsgiver eller staten. Men valgmulighetene er tatt fra meg, jeg har ingen rik mann og det er ikke mulig å leve på kun en ordinær inntekt i dagens drittsamfunn. 

Så tusen takk for likestillingen, den har skapt et møkkasamfunn som gir en illusjon av valgmuligheter for kvinner. Valgmulighetene er ikke reelle. 

 

Anonymkode: e1de0...ee7