Jeg vil ikke jobbe

[Hespe3]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Helt enig med deg TS, jeg ønsker også å være hjemmeværende husmor. Men mannen min tjener ikke nok penger for å forsørge hele familien. Han tjener 650.000 i året, og det er ikke nok til å forsørge en familie på 5 stk. Vi kunne nok overlevd dersom vi solgte huset og fant noe rimeligere, men det blir stusselig for barna å vokse opp som "fattige". 

Jeg er født i feil tidsepoke. 

Anonymkode: e1de0...ee7

Det er kanskje greit å minne om at folk flest på 50-tallet ikke hadde det spesielt romslig økonomisk da, og forbruket var ikke i nærheten av hva det er i dag. Barna delte som regel rom, og arvet klærne etter hverandre. De voksne hadde heller ikke et høyt forbruk av klær, kosmetikk, frisørutgifter etc., og dyre ferier kunne de fleste se langt etter. Mor måtte være dyktig på å drøye både husholdningsbudsjett og matvarer.

Så hvis du legger deg på ca. samme forbruk som en gjennomsnittlig familie med utearbeidende far og hjemmeværende mor den gang, så burde dere klare dere helt fint på en gjennomsnittslønn. 

[AnonymBruker]

Det er jo bare å slutte å jobbe det? Eller jobbe deltid og trappe gradvis ned. 

Anonymkode: a8aae...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS her. Overraskende og hyggelig å se at flere kvinner føler som meg! Skjønner ikke hvorfor det å være hjemmeværende skal være noe å se ned på, i min verden er det å være navet i familien den aller viktigste jobben ❤️

til de som ymter om at jeg er mann, jeg er i aller høyeste grad kvinne, fikk i hvertfall inntrykk av det sist jeg fødte barn.

Alle kvinner ønsker ikke å være selvstendige karrierekvinner. Noen av oss ønsker rett og slett en tradisjonell familie. Er selv oppvokst med hjemmeværende mor og det var en fantastisk trygghet som jeg så veldig gjerne skulle gitt mine egne små ❤️

men alt er så dyrt og min mann tjener kun en normal gjennomsnittsinntekt. Skal jeg ha et hjem å holde i orden og mat å sette på bordet til familien er vi nødt til å ha 2 inntekter - hvor tragisk det enn er. For 70 år siden var samfunnet lagt opp til at vi ville greid oss like godt på bare hans inntekt som vi gjør på begges i dag.

Jeg drømmer hver dag om å vinne i Lotto slik at jeg kan kvitte meg med den gudsjammerlige jobben.

Anonymkode: f6e8d...138

Problemet er ikke at hjemmeværende er noe folk ser ned på, det gjør vi jo ikke. Problemet er at du spytter på andre kvinners rettigheter, som du personlig ikke ønsker å benytte deg av, og ser ned på kvinner som jobber.

Anonymkode: 89ecc...163

[AnonymBruker]

De fleste familier hadde ikke råd til at bare mannen jobbe, for øvrig. Det var et øvre middelklassefenomen. Resten av kvinnene jobbet i industri eller på gård og hadde tunge og harde liv. Dersom du kommer fra en arbeiderklasse, så er sjansen stor for at de ville vært bønder og du måtte slite deg ut på gården om du var født på den tiden. De færreste ville vært født inn i rikere familier. Dersom foreldrene dine ikke er særlig smarte eller resurssterke, så hadde du sannsynligvis hatt det verre enn du har det nå

Anonymkode: 5bef1...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Bli influencer? De er jo hjemmeværende og har jobben sin i speilet. Lite utviklende, men dog.

Neida. Det var tull. Jeg ser menn ofte bytter ut norsk kone med Asia kone, og da blir hun hjemmeværende. Rart at menn har råd til å forsørge Asia kone, men ikke norsk. Hvor er logikken her? De fleste menn ønsker ferdig laget middag, rene klær, veloppdragne barn og blid kone hjemme. Kapitalismen og hamsterhjulet for å skaffe penger til Eliten ønsker noe annet. Fra vugge til grav skal vi piskes til å følge Myndighetenes krav og påfunn. Penger penger penger er det ALT handler om. De smarteste er de som hopper av, lever sitt eget liv og går sine egne veier. Dette vil ikke myndighetene ha noe av. Alle skal med: gjøre regjeringen rike.

Anonymkode: 0ebe0...060

Men det er jo nettopp det - de fleste av oss ønsker ikke å konsentrere oss fullt om mannens behov og ønsker, være slave for et annet menneske. Det er lite smart å legge hele livet sitt i hendene på en mann. 

Anonymkode: 89ecc...163

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS her. Overraskende og hyggelig å se at flere kvinner føler som meg! Skjønner ikke hvorfor det å være hjemmeværende skal være noe å se ned på, i min verden er det å være navet i familien den aller viktigste jobben ❤️

til de som ymter om at jeg er mann, jeg er i aller høyeste grad kvinne, fikk i hvertfall inntrykk av det sist jeg fødte barn.

Alle kvinner ønsker ikke å være selvstendige karrierekvinner. Noen av oss ønsker rett og slett en tradisjonell familie. Er selv oppvokst med hjemmeværende mor og det var en fantastisk trygghet som jeg så veldig gjerne skulle gitt mine egne små ❤️

men alt er så dyrt og min mann tjener kun en normal gjennomsnittsinntekt. Skal jeg ha et hjem å holde i orden og mat å sette på bordet til familien er vi nødt til å ha 2 inntekter - hvor tragisk det enn er. For 70 år siden var samfunnet lagt opp til at vi ville greid oss like godt på bare hans inntekt som vi gjør på begges i dag.

Jeg drømmer hver dag om å vinne i Lotto slik at jeg kan kvitte meg med den gudsjammerlige jobben.

Anonymkode: f6e8d...138

Helt enig. Det er tragisk å lese at folk hisser seg opp og skjeller ut de som gjør et slik valg. Er det misunnelse eller hva? Hvorfor er det andre sin sak? 

Anonymkode: ffcf5...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja å du er ikke alene om det. 

Hadde jeg vært styrt rik hadde jeg bare vært hjemme, heller drevet med en hobby etc. 

Jobblivet er stress men godt på en måte også, følelsen av å bidra til samfunnet. Bedre å sette seg til på kvelden, god samvittighet. 

Anonymkode: 4f616...a9a

Ja, men hva jobber vi for? Er for å overleve økonomisk, staten driter i deg. Bruker penger uten kritisk kontroll, så å betale inntektskatt er jo en bismak.

Anonymkode: ff8fe...521

[Juliv]

Ehhh da burde du ha funnet deg en rik mann! 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt legitimt at noen kvinner ønsker å være hjemmeværende, men er dere villige til å gå ned i levestandard og forbruk for å få det til? For det er faktisk mulig. Hvis dere ikke er villige til det, hvordan tenker dere rent realistisk at dette skal finansieres? Det blir for enkelt å skylde på hvor mye ting koster, når man samtidig ikke er villig til å redusere sitt eget forbruk og ha en enklere levestandard.

Anonymkode: 5e56f...06b

[AnonymBruker]

Høres sikkert tuete ut, men jeg stortrives med husoppgavene jeg også, men jeg ELSKER å jobbe. Jobber som sykepleier og setter veldig pris at jeg a) er heldig som har fast jobb b) jobber turnus sik at jeg tidvis både har langfri og fri på ukedagene         c) kommer meg ut av huset og bidrar i samfunnet. 

Anonymkode: 66876...8d5

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg så godt TS! Sparer selv masse for å kunne jobbe deltid om noen år. Fint å se her at flere også kunne tenke seg å være (mer) hjemme.

Du har ikke kommet med så mye informasjon, men hvordan er økonomien deres? Boliglån osv?

Har du en utdannelse? Hvis du har jobbet nok kan du gå på dagpenger i 2 år også få en jobb igjen. Hva med å jobbe deltid? 60%? Da får du 5 dager fri og 3 dager jobb.

Det kan være en begynnelse. Hadde vært interessant om du ville delt dine tanker videre, hvordan det står til med økonomien osv ❤️

Anonymkode: 05d82...2d8

[AnonymBruker]

Jeg er husmor og jeg elsker det! Det er IKKE kjedelig slik som dei fleste tror. 
Du styrer din egen hverdag. Du kan gjør hva du vil, når du vil 😀

Mannen trenger ikke bruke sykedager på barna siden jeg er hjemme. Barna kommer aldri hjem til et tomt hus. 
Jeg hadde kjedet meg i arbeidslivet..

Anonymkode: 98b79...337

[AnonymBruker]

100% enig med TS.

At dagens økonomi er lagt opp til at to personer skal være i full jobb er hovedgrunnen til at det nesten ikke fødes barn i Norge lenger.

Anonymkode: d69d9...c67

[AnonymBruker]

Ja, hvorfor ikke velge deltid? Du må nesten ta egne valg. Reduser forbruket til minimum og få mer tid til familien. Snu ryggen til kapitalistene..

Anonymkode: 2e69a...e3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner deg godt ts. Har tatt 1 års ulønnet permisjon med minstemann og nå er denne fine tiden snart slutt. Til høsten starter hun i barnehagen , 21 mnd gammel og jeg må tilbake i jobb. Jeg gruer meg mye, rett og slett fordi jeg elsker å være mye sammen med barna, holde orden i huset og lage skikkelig mat. Hater tidsklemma og det helvetes styret med masse stress som det fører med seg å jobbe fulltid med små barn. Vurderer sterkt å gå ned i stilling. 

Anonymkode: 1dfd9...0a2

Ja, HVORFOR går du ikke ned i stilling??

Anonymkode: 2e69a...e3a

[AnonymBruker]

Herregud her var det mye rart. Personlig kunne jeg aldri vært sammen med noen som ikke hadde høyere ambisjoner enn å gå hjemme og jeg er utrolig stolt av hva min samboer har oppnådd i yrkeslivet. Folk må selvsagt få gjøre som de vil, men ikke forvent at samfunnet skal betale for latskapen deres!

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var NAV som sa jeg skulle søke, fikk innvilget. De som bestemmer, ikke jeg.

Anonymkode: ff8fe...521

Selvsagt er det du som bestemmer. Hvis du egentlig er arbeidsfør vil ingen tvinge deg til å søke uføretrygd. Det er ikke samfunnets oppgave å betale for at du ikke VIL jobbe.

Anonymkode: cd76c...8e7

[AnonymBruker]

Jeg synes sånne som ts, som klager over at de ikke kan være hjemmeværende, er håpløse. Først skriver de at det ikke er akseptert ol. Så svarer mange at det er det, det er bare å velge å være hjemme hvis man ønsker det. Da kommer det fram at det er økonomien som avgjør, familien klarer seg ikke på en inntekt. Samtidig er man ikke innstilt på å bo eller leve billigere. Det vises til 50-tallet da familier kunne leve på en inntekt. På 50-tallet dro man på telttur i sommerferien, ikke til Mallorca! På 50-tallet hadde familien ofte ikke bil, og maks en! På 50-tallet plukket man bær om høsten og lagde syltetøy og desserter av det til hele vinteren! På 50-tallet brukte man klærne til de var slitt! På 50-tallet hadde de aller færreste hytte med innlagt vann og strøm! 

 

Anonymkode: d5404...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

100% enig med TS.

At dagens økonomi er lagt opp til at to personer skal være i full jobb er hovedgrunnen til at det nesten ikke fødes barn i Norge lenger.

Anonymkode: d69d9...c67

Dagens økonomi er lagt opp slik fordi velferdssamfunnet avhenger av at flest mulig er i jobb. Om man er villig til å endre forbruksmønster og ha en litt enklere levestandard, kan mange fint klare seg med lavere inntekt. Man kan ikke forvente å ha samme forbruksmønster og levestandard som på to inntekter.

Anonymkode: 5e56f...06b

[~white lady~]

Det er noe naivt og historieløst å idyllisere tilværelsen som hjemmeværende. I tidligere tider ble kvinnene tvunget inn i rollen som kone og mor, og hadde få muligheter i arbeidslivet. Mange steder ville de ikke ansette kvinner, og kvinnene i arbeidslivet fikk lavere lønn enn mennene. Kvinner som var i jobb, kunne oppleve å bli hetset fordi mange mente at hun stjal en manns rettmessige plass i arbeidslivet. Det var begrensede muligheter for barnepass, noe som kvinnen i så fall måtte ha betalt for av sin allerede lave lønn. 

De hjemmeværende kvinnene befant seg derfor ofte i en situasjon med lange arbeidsdager både i hjemmet og ofte utendørs, hvis de hadde gård. Jeg tror ingen av oss kan forestille oss hvor hardt det må ha vært å manuelt stå og skrubbe klær, hogge ved for å fyre opp i peisen så man kunne koke opp vann til å lage mat, melke et titalls kyr både morgen og kveld, luke i potetåkeren og sitte og lappe sammen sokker og undertøy på kveldstid i dårlig arbeidslys. Og samtidig ivareta småbarn. Legg til trøblete svangerskap, syke barn, kyr som kalver, mangel på ved og en døende svigermor som også bor på gården og skal ha stell, så har du hverdagen til kvinner den gang Norge var et fattig potetland. 

Norges velstand blomstret derimot da kvinnene for alvor tok plass i arbeidslivet i løpet av syttitallet. Barnehageutbyggingen eksploderte på slutten av syttitallet, og med de nye hjelpemidlene som vaskemaskin, støvsuger og komfyr, frigjorde det tid til at kvinnene kunne bidra til samfunnsøkonomien. Likestillingen vant fram, og skilsmisseraten økte, nå som kvinnene endelig kunne stå på egne bein og slippe å leve med en voldelig og alkoholisert ektemann. På grunn av økt BNP (bruttonasjonalprodukt) kunne staten etterhvert tilby en rekke økonomiske støtteordninger for å lette hverdagen til innbyggerne. Da snakker vi arbeidsledighetstrygd, dagpenger, sykepenger, pensjon og barnetrygd. 

I dag nyter vi godt av rettigheter både som privatperson og arbeidstaker. Lang barselpermisjon, mulighet for kontantstøtte, subsidiert barnehage (er dere klar over hvor mye en barnehageplass koster? ) barnetrygd, retten til å være hjemme med sykt barn, fem ukers ferie. Vi betaler egenandel hos legen. Vi har gratis sykehusopphold. Faller man ut arbeidslivet, finnes det et sikkerhetsnett som ivaretar en. Vi skatter etter inntekt, noe som er samfunnsmessig bærekraftig da dette utligner forskjellene i samfunnet. Vi har en rekke juridiske rettigheter i møte med maktapparater (politi, barnevern, osv). Vi har rett til å stemme, og vi har rett til å involvere oss politisk om vi ønsker endringer. Vi har gode veier å kjøre på, parker, museer, svømmebasseng, gratis skole for barna, og Lånekassen til studentene. 

Alt dette er goder som ikke er kommet gratis, det ligger blod, svette og tårer bak det velferdslivet folk lever i dag. Vi tar det som en selvfølge at vi får oppfølging under svangerskapet, og om noe er galt, så får vi hjelp. Vi tar det som en selvfølge at arbeidsgiver må følge arbeidsmiljøloven, at vi får overtidsbetalt og at vi kan ta en egenmelding om vi våkner med sår hals. Vi er beskyttet på alle bauger og kanter, og kvinner tar det som den største selvfølgelighet at diskriminering på grunn av kjønn hører fortiden til. 

Så trådstarter, du må gjerne være hjemme om dere har økonomi til det. Men ikke idylliser tilværelsen som hjemmeværende, og vær klar over at det samfunnet du nyter godene av i dag, er på grunn av kvinnenes inntog i arbeidslivet for noen tiår tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg skulle veldig gjerne ikke jobbet. 

Jeg vil overhodet IKKE være hjemmeværende husmor av typen ha ungene hjemme hele dagen i stedet for i bhg, og måtte ta alt husarbeidet. 

Nope. Jeg vil være hjemme, sende ungene i bhg hele dagen, og dele alt hjemme-arbeidet likt med mannen. Og bruke dagen på å sy, game, lese, gå tur, trene, osv. 

Jeg har tusen ting som gir livet mening, og som gir meg glede. Og ikke nok tid å gjøre en brøkdel av det engang. 

Jeg hadde nok klart meg ypperlig uten jobb. Men ikke om jeg måtte passe mine egne unger hele dagen, da hadde jeg blitt gal 😛 

Anonymkode: 6634c...862