Jeg vil ikke jobbe

[AnonymBruker]

Dette er ren sutring, men jeg vil ikke jobbe!!

Jeg vil være hjemmeværende mamma, stelle hus og hjem for mann og barn. Sørge for god og næringsrik mat. Ordne rene klær og kunne stryke mannens skjorter med glede.

Jeg vil ikke være et surt, stresset hespetre som hater livet. Men sånn føler jeg meg. Alt er et mas og et jag - kun fordi jeg må selge 8 timer av dagen min til en uinteressant arbeidsgiver (alle arb.givere er uinteressante for meg, jeg vil ta meg av familien, har 0 karrierebehov) for at vi skal kunne ha tak over hodet.

Føles så urettferdig og dritkjipt at fordums kvinner har kjempet for dette jaget. De vet ikke hva de hadde, og nå er samfunnet så lagt opp til å være 2 økonomier under samme tak at en skal sitte ekstremt godt i det for å kunne ha noen valgmulighet. Føler meg fanget i en tilværelse andre har satt meg i.

og før argumentene kommer: jeg driter i pensjon (min generasjon får sikkert ikke gå av før fylte 80 uansett), jeg driter i at jeg kan velge å gå fra mannen og stå på egne ben (jeg ønsker ikke gå fra mannen, kunne gjerne vært økonomisk avhengig av han), jeg driter i stemmerett og jeg driter i at jeg har samme rettigheter som min mann.

Jeg vil bare være i fred, men den valgmuligheten finnes ikke, for jeg har jo så mange rETtigHeTer jeg aldri kommer til å benytte meg av 🙄

Anonymkode: f6e8d...138

[AnonymBruker]

Nice try. 

Anonymkode: 3d2ec...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er ren sutring, men jeg vil ikke jobbe!!

Jeg vil være hjemmeværende mamma, stelle hus og hjem for mann og barn. Sørge for god og næringsrik mat. Ordne rene klær og kunne stryke mannens skjorter med glede.

Jeg vil ikke være et surt, stresset hespetre som hater livet. Men sånn føler jeg meg. Alt er et mas og et jag - kun fordi jeg må selge 8 timer av dagen min til en uinteressant arbeidsgiver (alle arb.givere er uinteressante for meg, jeg vil ta meg av familien, har 0 karrierebehov) for at vi skal kunne ha tak over hodet.

Føles så urettferdig og dritkjipt at fordums kvinner har kjempet for dette jaget. De vet ikke hva de hadde, og nå er samfunnet så lagt opp til å være 2 økonomier under samme tak at en skal sitte ekstremt godt i det for å kunne ha noen valgmulighet. Føler meg fanget i en tilværelse andre har satt meg i.

og før argumentene kommer: jeg driter i pensjon (min generasjon får sikkert ikke gå av før fylte 80 uansett), jeg driter i at jeg kan velge å gå fra mannen og stå på egne ben (jeg ønsker ikke gå fra mannen, kunne gjerne vært økonomisk avhengig av han), jeg driter i stemmerett og jeg driter i at jeg har samme rettigheter som min mann.

Jeg vil bare være i fred, men den valgmuligheten finnes ikke, for jeg har jo så mange rETtigHeTer jeg aldri kommer til å benytte meg av 🙄

Anonymkode: f6e8d...138

Du er gull i mine øyne.

Anonymkode: 96945...676

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Jeg hadde aldri taklet arbeidslivet. Alt stresset. 

Anonymkode: e4aa2...2e8

[Amossa]

Er det ikke bare å la være å jobbe da?  Skjønner ikke problemet.

[Sofakona]

Jeg er hjemme mamma,(aap) og jeg kan si at det ikke r så moro som du tror...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette er ren sutring, men jeg vil ikke jobbe!!

Jeg vil være hjemmeværende mamma, stelle hus og hjem for mann og barn. Sørge for god og næringsrik mat. Ordne rene klær og kunne stryke mannens skjorter med glede.

Jeg vil ikke være et surt, stresset hespetre som hater livet. Men sånn føler jeg meg. Alt er et mas og et jag - kun fordi jeg må selge 8 timer av dagen min til en uinteressant arbeidsgiver (alle arb.givere er uinteressante for meg, jeg vil ta meg av familien, har 0 karrierebehov) for at vi skal kunne ha tak over hodet.

Føles så urettferdig og dritkjipt at fordums kvinner har kjempet for dette jaget. De vet ikke hva de hadde, og nå er samfunnet så lagt opp til å være 2 økonomier under samme tak at en skal sitte ekstremt godt i det for å kunne ha noen valgmulighet. Føler meg fanget i en tilværelse andre har satt meg i.

og før argumentene kommer: jeg driter i pensjon (min generasjon får sikkert ikke gå av før fylte 80 uansett), jeg driter i at jeg kan velge å gå fra mannen og stå på egne ben (jeg ønsker ikke gå fra mannen, kunne gjerne vært økonomisk avhengig av han), jeg driter i stemmerett og jeg driter i at jeg har samme rettigheter som min mann.

Jeg vil bare være i fred, men den valgmuligheten finnes ikke, for jeg har jo så mange rETtigHeTer jeg aldri kommer til å benytte meg av 🙄

Anonymkode: f6e8d...138

Jeg er helt der jeg og, det er en pest og plage å måtte bruke krefter på en jobb der man er en slave i stedet for å bruke krefter for seg selv og sine. 

Anonymkode: ffcf5...a21

[AnonymBruker]

Hvis mannen din støtter deg i det, why not, er jo egentlig enig med deg. Men kan være lurt å ha en liten plan b om han skulle gå fra deg. For det skjedde meg, og nå er jeg alene med to barn og jobber. Eier ikke nåla i veggen, men på vei opp da😊

Anonymkode: 62c0e...4d8

[Miss91]

Så stusselig. 

[Mt3]

Du får finne opp tidsmaskinen da så du kan reise tilbake til den tiden vi kvinner fikk lov til å gå hjemme og være lovpriset mannens inntekt og generøsitet.

Eller finne deg en mann som kan forsørge hele familien alene for det er faktisk mulig, en må bare tilpasse bolig standard og forbruk.

[Fru Uperfekt]

Sofakona skrev (4 minutter siden):

Jeg er hjemme mamma,(aap) og jeg kan si at det ikke r så moro som du tror...

Stor forskjell på å være hjemmeværende pga sykdom og å være hjemmeværende pga ønske om det

[AnonymBruker]

Jeg har sett folk leve på en gjennomsnittlig inntekt. Dere får ikke bo i det dyreste nabolaget, men folk får det til. 

Anonymkode: c2484...487

[AnonymBruker]

Jeg hadde hoppet på borgerlønn på sekundet om det hadde kommet som et alternativ. 

Anonymkode: ffcf5...a21

[AnonymBruker]

Da skulle du ha funnet deg en mann som støttet deg i dette. Det har du kun deg selv å takke for, ikke skyld på andre kvinner.

Anonymkode: fc1f0...578

[baldrian]

Jobb deltid, så får du litt av begge tilværelsene?

[Paneera]

Hvorfor bytter du ikke jobb eller fagfelt? Det må jo være noe som interesserer deg? Evt kan du jo slutte å jobbe, og så leve på mannen din? Da må dere bare gå ned i forbruk.

[Sofakona]

Fru Uperfekt skrev (1 minutt siden):

Stor forskjell på å være hjemmeværende pga sykdom og å være hjemmeværende pga ønske om det

Jo...men jeg klarer å rydde hus,vaske klær og levere og hente barn o barnehagen. Men jeg kan love deg at det blir kjedelige til slutt ..for ikke snakke om hvordan du kan føle deg. Og om du er gift vil plutselig alt stå på deg...og kanskje mannen din ikkje gidder å gjøre noe .du går jo bare hjemme.

Og det sosiale....dagene går i ettt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er ren sutring, men jeg vil ikke jobbe!!

Jeg vil være hjemmeværende mamma, stelle hus og hjem for mann og barn. Sørge for god og næringsrik mat. Ordne rene klær og kunne stryke mannens skjorter med glede.

Jeg vil ikke være et surt, stresset hespetre som hater livet. Men sånn føler jeg meg. Alt er et mas og et jag - kun fordi jeg må selge 8 timer av dagen min til en uinteressant arbeidsgiver (alle arb.givere er uinteressante for meg, jeg vil ta meg av familien, har 0 karrierebehov) for at vi skal kunne ha tak over hodet.

Føles så urettferdig og dritkjipt at fordums kvinner har kjempet for dette jaget. De vet ikke hva de hadde, og nå er samfunnet så lagt opp til å være 2 økonomier under samme tak at en skal sitte ekstremt godt i det for å kunne ha noen valgmulighet. Føler meg fanget i en tilværelse andre har satt meg i.

og før argumentene kommer: jeg driter i pensjon (min generasjon får sikkert ikke gå av før fylte 80 uansett), jeg driter i at jeg kan velge å gå fra mannen og stå på egne ben (jeg ønsker ikke gå fra mannen, kunne gjerne vært økonomisk avhengig av han), jeg driter i stemmerett og jeg driter i at jeg har samme rettigheter som min mann.

Jeg vil bare være i fred, men den valgmuligheten finnes ikke, for jeg har jo så mange rETtigHeTer jeg aldri kommer til å benytte meg av 🙄

Anonymkode: f6e8d...138

Her avslører du at du er mann. Kvinner har jobbet for dette fordi de ikke skal være en slave for alle de menn som velger å misbruke den makten de får ved å gjøre en kvinne totalt avhengig av deres velvilje. Selv om du ikke tenker gå fra «denne mannen» så kan han gå fra deg, mishandle deg, være utro mot der når som helst, slik mange andre kvinner har opplevd. Den dagen setter du nok pris på at du kan betale for deg og barna selv.

Anonymkode: 462d9...052

[AnonymBruker]

Nei, alle VIL ikke jobbe, og da er nok veien kortere til å kjenne på vondter og utmattelse slik at en kan få trygd for å gå hjemme og være «god» mor.

Anonymkode: ee324...333

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (Akkurat nå):

Jo...men jeg klarer å rydde hus,vaske klær og levere og hente barn o barnehagen. Men jeg kan love deg at det blir kjedelige til slutt ..for ikke snakke om hvordan du kan føle deg. Og om du er gift vil plutselig alt stå på deg...og kanskje mannen din ikkje gidder å gjøre noe .du går jo bare hjemme.

Og det sosiale....dagene går i ettt

Ikke meg men hvorfor tror alle at å være hjemme er kjedelig? Så lenge jeg har helse så har jeg nok aktiviteter til å fylle resten av livet, jeg har masse bra damer i nabolaget jeg kan besøke, jeg har masse aktiviteter jeg har lyst til å være med på . 

Folk kan bare slutte å være negative ogbegynne tro på oss som vet det ville vært et godt liv. 

Anonymkode: ffcf5...a21