Alternative måter å bli forelder på?

[AnonymBruker]

Vi har prøvd å få barn i snart to år, og det føles håpløst. Det er ubeskrivelig tøft, og jeg vet ikke hvor lenge jeg vil holde ut.

Å få bli mamma er veldig viktig for meg, og jeg har aldri forestilt meg at barn ikke skal være en del av livet mitt.

Hvis jeg ikke man ikke kan bli gravid, hvilke alternativer har man egentlig?

- Jeg har skjønt at det er nærmest umulig å adoptere.

- Har tenkt litt på å bli fosterhjem, selv om at det ikke blir helt det samme. Men da får jeg i hvert fall gitt omsorgen min, og vært en viktig person for et barn/en ungdom.

1) Men fins det andre alternativer?

2) Hvis du ble gravid til tross for å være uforklarlig infertil, hva tror du gjorde at til slutt lyktes?

 

Hilsen trist (32) 💔

Anonymkode: a7ac3...e63

[AnonymBruker]

Du skriver ikke noe om utredning, har dere begge blitt utredet? Hvis ikke så må dere starte der. Mange blir gravide med IVF/ICSI.

Ellers finnes det muligheter for sæddonor i Norge, eggdonor og embryodonor i utlandet. 

Adopsjon er blitt veldig vanskelig ja. Men det går an å høre med flere adopsjonsforeninger og høre om mulighetene for adopsjon. 

Beredskapshjem og fosterhjem er et stykke fra å ha egne barn, men det er jo en helt fantastisk jobb for det barnet det gjelder. Tror nok man blir veldig glad i de barna også.

Anonymkode: fcde7...3a9

[AnonymBruker]

Vi er begge uforklarlig infertil. Altså, ingen undersøkelser viser til noe unormalt med noen av oss.

Har blitt utredet både privat og offentlig.

Anonymkode: a7ac3...e63

[AnonymBruker]

Eggdonasjon? Embryodonasjon?

Anonymkode: e3442...ea9

[AnonymBruker]

Jeg leser at mange har lykkes etter å ha fått hjelp i Hellas. De sender bl.a. prøver av menstruasjonsblodet dit. Om ikke det er prøvd, ville jeg gjort det. 

Alternativt ville jeg prøvd eggdonasjon e.l.. Det diskuteres om enkelte rett og slett bare er dårlige matcher genetisk. 

Ellers så tenker jeg at å være fosterhjem kan være en fin måte å bidra på. Jeg er så takknemlig for mine fantastiske (foster)foreldre. Jeg aner ikke hvor eller om jeg hadde vært idag hvis det ikke var for dem ❤ Det er nok veldig krevende, for det er jo en baggasje som følger med. Både jeg og mine søsken ser på våre fosterforeldre som foreldrene våre.

Anonymkode: f1878...ac5

[AnonymBruker]

Jeg var innom de samme tankene da jeg var på samme alder. Vi var også uforklarlig barnløse og prøvde i flere år før vi fikk to barn. Den gangen fulgte jeg med på forumer, og så der flere i samme situasjon som ble gravide etter å ha sendt prøver til Hellas som brukeren over sier. Så det planla vi og. Men fagmiljøene i Norge er ikke enige i at det har noe for seg. 

Utover snakket vi om eggdonasjon eller embryoadopsjon, og konkluderte med at for oss personlig var det ikke aktuelt. Jeg kunne godt ønske å være fosterhjem, men jeg måtte ha bearbeidet sorgen over å ikke kunne få barn først.

For oss gikk det på 3. IVF forsøk, selv om alle forsøkene ga uventet få og dårlige egg. 

Anonymkode: 8514b...90f