Gå til innhold

Eponas drøm om å bli mamma...


Gjest Epona

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Skal hilse dere alle så mye fra Epona. Hun har det bare bra, men finner ikke tid til å være på nett for tida. ( det er ikke noe rart med den nydelige ungen :hjerter_rundt:) Hun kommer sterkere tilbake når hun har tid til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Huff dette ble jo faktisk feil dag.. men kan jo unnskylde meg med at jeg ikke har lagt meg enna!!!!

:bursdag: :bursdag: :bursdag:

Gratulerer med dagen i går vennen!!!!!

:kyss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse med overstått! :klem:

Håper dere koser dere med prinsen, og at du fortsatt bare er mat- og kosestasjon.

Tar gjerne imot en pm med navnet hans... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei vennen :)

takk for noen kjempe koselige timer i går :) prinsen er helt utrolig nydelig, og det stråler av deg av morslykke og det er så herlig å se :legrine:

Ble jo bare enda mer babysyk av å være på besøk hos dere da :)

Håper du får en koselig kveld vennen min :klem:

Endret av shatika
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omsider innom igjen! :vinke:

Takk for masse hilsener! Har en ny sjef i huset som tar all tid og energi, og i tillegg en oppgaveskirvende sambo, så PCen er veldig vansskelig å få sat seg ned med ;)

Tenkte å skrive en bitteliten fødselsrapport. Har egentlig ikke noe behov for å skrive det for min egen del, men det hører liksom med ;) så jeg skriver likevel, men det blir veldig kort. :)

Jeg hadde en veldig fin fødselsopplevelse, og har bare gode minner og overhodet ingen skrekkelige ting å dele. Jeg er stolt av meg selv kroppen min, jeg følte meg helt trygg, lot kroppen styre alt og var helt i min egen verden. Hadde verdens beste medhjelper, nemlig sambo - han hjalp meg gjennom meg hver eneste ri, masserte korsryggen og gav meg drikke. Jeg klarte meg med lystgass, varmeflaske i korsryggen (fikkfaktisk brannsår... :ler: ) og sambo som smertelindring gjennom fødselen.

Men fødselen var veldig lang, og med treg fremgang, og jammen var det hardt arbeid.. Første ri kom i halv seks-seks tiden om morgenen den 6. november og slimproppen gikk også da, og gutten var ute 11.48 tirsdag 7. november, så det var godt og vel 30 timers arbeid. Det begynte uregelmessig og endte uregelmessig. Riene mine stoppet aldri opp, men var uregelmessige i både styrke og hyppighet hele veien, selv om det hele økte og økte, naturligvis.

Var hjemme hele mandagen, prøvde å samle krefter, og kl 21 dro vi ned på sykehuset. Da kom riene med 3-5 min mellomrom og varte 1-1 1/2 min og var såpass intense at jeg ikke ville være her hjemme mer.. Fikk komme inn på fødestuen med en gang, og ble overvåket med CTG først, og fikk så sitte i dusjen en stund med varmt vann. Ikke godt å sitte i dusjen, så jeg ville helelr i badekaret og det var deilig.. Det lindret ganske bra. Mitt livs lengste bad ;)

Ble undersøkt av jordmor i 23-tiden tror jeg, og hadde da 2 cm åpning.. Det var en ENORM nedtur... Men riene fortsatte. Det gikk tregt fremover, men neste gang var det 4,5 cm. Jordmor tok vannet, og festet på en "trådløs" CTG på hodet til babyen. Åpningen økte etter hvert, og da jeg så at jordmor trillet inn babyseng og fant fram utstyr fikk jeg en liten opptur da jeg skjønte at babyen faktisk skulle komme ut til slutt. Åpningen økte videre, litt fortere nå - husker tallene 7 cm og 9 cm med ganske kort mellomrom, og gjett om jeg var glad da de sa jeg hadde full åpning.

Fikk pitocindrypp på slutten for å få mer kraft i riene. Hadde vel en time med pressrier, og det var et ubeskrivelig øyeblikk da gutten vår kom ut! :hjerte: Lyttet i et par sekunder begge to før vi endelig hørte ham! Jordmor løftet ham opp til meg, og det første jeg fikk se var kjønnet, før jormor la ham på magen min. Like etter kom morkaken, og fødselen var over. Bare lo og grein, både sambo og jeg, mens jordmor sydde meg nedentil - fikk en liten rift og et bittelite snitt. Vi var bare verdens lykkeligste, med verdens nydeligste gutt på brystet. :legrine::legrine::legrine: Helt ubeskrivelig opplevelse!

Det var som sagt hard arbeid, men jeg er så stolt av hva jeg fikk til, og er overhodet ikke redd for å gjøre det igjen! Med den premien var det verd hvert sekund med slit, hvert sekund med plager under svangerskapet, og hver opptur og hver nedtur t i årene mens vi prøvde.

Nå skal jeg avslutte denne dagboken, og prøve å skrive videre i den andre dagboken. Blir nok ikke så ofte nå for tiden, men det kommer seg nok. :)

God klem til dere alle fra Epona - lykkelig mamma til en herlig prins! :babygutt:

(ble visst ikke så kort likevel :ler: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...