Gå til innhold

Eponas drøm om å bli mamma...


Gjest Epona

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

Gjest Mayamor

:hjerte: Så fin mage du har. :klem:

Innom og sjekker statusen din.

Får meg laptop neste uke og da blir det lettere å komme seg på nett ofte... :hoppe:

Klem fra Mayamor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, 38 uker! :overrasket::hoppe: :hoppe:

Nå kan jo ting skje neste når som helst!

Så spennende!

Gleder meg til å høre hvordan du merker at fødselen er igang, og hvem som egentlig bor der inne!

kanskje ligner min start på din? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lite nytt herfra nei! :ler: Magen er her fortsatt for å si det sånn!

Takk for mange koselige hilsener, blir veldig glad av å stikke innom og finne så mange hilsener! :klem:

Har veldig mange tanker for tiden som ikke er så gode, og som absolutt ikke passer inn i situasjonen for øvrig. Eller kanskje det er akkurat det de gjør.. Vet jeg er litt upresis nå, men jeg vil ikke fortelle helt hva det går i. Men jeg hadde en heftig krangel m sambo i går, og det er en del i kjølvannet av den som ikke vil slippe taket i meg. Han sa mye til og om meg som er veldig sant og veldig vanskelig, og det kverner rundt i meg.. Ikke noe morsomt når tidng er sånn samtidig som vi har en fødsel rett rundt hjørnet liksom.. Så jeg føler meg ikke helt på topp.. :tristbla:

Ellers har jeg sovet tungt i natt, og hatt et migreneanfall i natt. La meg i ti tiden i går kveld, og stod opp halv ellve i dag... :sjenert: Med x antall do-turer, to spiseturer, og x antall våkne timer i natt.. I hele går ettermiddag var Knøttet veldig aktiv inni magen, tror det var etter jordmorbesøket. Og jeg var sint og fortvilet i går, og den lille inni magen virket veldig amper på en måte.. Fikk noen skikkelig vonde spark i går kveld, sambo kunne kjenne en fot (!) og nesten ta tak rundt den! :overrasket: Sparkene og bevegelsene var så ubehagelige at jeg, kombinert med at jeg var sulten og stresset selv, ble fysisk kvalm og dårlig og måtte stå opp igjen. Knøttet roet seg litt når jeg gikk litt rundt, og jeg fikk spist litt og roet meg selv ned. Merkelig samspill mellom min kropp og knøttekroppen.. Uansett fikk jeg nå sovnet til slutt.

Og i dag er jeg 38+0 :) Merkelig å tenke på at jeg er kommet så langt! Kan nesten ikke tro det! Har en litt ekkel følelse for tiden, akkurat som jeg ikke vet helt om jeg vil dette her... Vil jeg virkelig føde, vil jeg virkelig være mamma..? Jeg tenker ikke sånn dønn seriøst altså, for det er ingenting jeg heller vil enn å få dette barnet, men det dukker opp de mest absurde tankene noen ganger.. Plutselig slår det ned i meg at vi skal få en baby, som skal vokse og bli stor! Vi skal bli foreldre! For resten av livet. Klarer vi det? Klarer jeg det..? Hva går vi til egentlig..? Er vi klare for dette? Jeg som er så redd for nye ting... :sjenert:

Det som er godt er at vi tenker litt sånn begge to. Vi gleder oss noe helt vanvittig, samtidig så er vi usikre og tenker "hjelp" og aner jo ikke hva vi går til. Men vi får ta en dag om gangen. Ingen har jo gjort det før første gang. Vi kan ikke kunne noe vi aldri har lært oss. Vi finner nok ut hvordan vi vil gjøre dette også, regner jeg med. Men jeg må innrømme at det føles litt skummelt! :ler: Skummelt og deilig!

Knøttet driver i hvertfall på og presser i bekkenet. Det er fra hodet jeg kjenner disse knivstikkene, jeg spurte jordmor i går. Hodet er festet i bekkenet, men babyen driver fortsattt og vrir på seg og presser seg nedover. Og det kjenner jeg ja.. Men egentlig en betryggende smerte. :)

Er så spent på når fødselen starter jeg.. Og hvordan den starter.. Og hvordan den blir.. Og hvordan jeg takler den... Den er veldig mye fremme i tankene mine, men mest i form av "skjer det noe i natt tro?" når jeg legger meg eller "var det slimproppen tro" hvis jeg kjenner noe utflod... :sjenert: Ellers så er jeg faktisk ikke utålmodig og lei nå, ikke sånn som jeg var for noen uker siden. Men jeg blri det gjerne igjen snart... :sjenert:

Tror jeg skal ut og gå meg en liten tur nå om en stund. Har en sånn bitteliten-runde som er grei å gå bare for å få litt luft. Føler jeg vagger litt mindre nå enn for kort tid siden, litt rart egentlig. Men det er litt lettere å gå i hvertfall ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UTSTYRSLISTE:

DETTE HAR VI:

et par klesskift i str 50 (et par-tre bodyer, en pysj, et par sparkebukser, lue, sokker)

bommullsbodyer i str 56 og 62

ullbodyer i str 56, 60/62 og 70

sparkebukser i str 56 og 62

ulluer

en bomullslue

1 hjemmestrikket ulljakke

strømpebukser i bomull (er litt store, 62-68)

sokker i str 0-1 mnd

strømpebukser og stilongs i ull, str 50 og 60

2 stelle/badehåndklær m hette

1 "tisseteppe")

2 helsetepper

1 6-pkn flanellsbleier

2 6-pkn gaskluter gulpekluteer/diverse

1 nydelig villsauskinn

10 myke fine frottekluter, 3 litt tykkere

sprinkelseng

dyne i str 65x80 (vogndyne)

dyne i 80x100

madrass

overmadrass

duovogn

stelleveske

vognpose i lammeskinn (vinterpose)

vognpose i dun (litt lettere, men vinter det også)

ammepute

stellematte

1 kjeledress i str 56

votter uten tommel

laken (3 stk) og dynetrekk(2 til 80x100, 1 til 65x80)

flere myke frottehåndklær som bare er babyen sine 2 med hette, flere uten

"sprinkelbeskytter"

bæresele m ryggstøtte(Babybjørn active)

bleier

babyline olje

våtservietter

Q-tips til baby

bilsete Maxi cosi

DETTE TRENGER VI:

babyteppe i ull (holder på å strikke, men får det nok ikke ferdig.. Klarer ikke strikke mer... :sur:

babyline badesåpe

bleiebøtte

lekegrind

babycall

badebalje

fikse bremsene på vognen (dvs bytte fjær) - bestilt nye fjær

Endret av Epona
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innom med en god klem til deg vennen min!

Du har masse tanker for tiden og det er ikke det minste rart. tenk hva du snart skal være med på og på hvor forandret livet blir etterpå. Det å få barn er jo ganske skremmende når man tenker over det. Tenk at et annet menneske skal være helt avhengig av deg i mange år framover.Ikke rart man blir redd innimellom. Før jeg fikk barn var jeg nesten ikke redd for noen verdens ting. Nå etterpå er jeg redd for alt føler jeg.Innimellom er akkurat den redselen for alt som kan skje ganske så slitsom.

Men samtidig så har mine to søte små beriket livet mitt noe så ubeskrivelig. Når jeg ser på de innimellom så verker det av kjærlighet langt inni hjertet mitt. :hjerte:

Men det var ganske skremmende å plutselig komme hjem med en liten nyfødt bylt i armene-jeg kan love deg at det ble felt mange tårer innimellom all prøving og feiling. Man var jo så redd for ikke å få det til.

Trøsten er at med nestemann er bare alt så mye lettere. Da vet man at man klarer det - man har jo gjort det før.

Håper du klarer å slappe godt av nå disse siste dagen før lille nurket kommer ut.

Og jeg vet at dere kommer til å få en fantastisk tid framover med det lille barnet dere har ventet så lenge på.

Og husk også det vennen min at det er ikke alle som får den fantastiske lykkefølelsen etter at barnet har kommet ut - noen trenger litt tid også. Men tro meg, når du får se barnet ditt for aller første gang - den opplevelsen kunne jeg tenkt meg om igjen og om igjen millioner ganger. :hjerte::hjerte::hjerte:

Håper du hadde en fin luftetur.

Tenker masse på deg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor :klem: til deg midt i alle tankene dine. Du skal vite at jeg er helt sikker på at du og sambo kommer til å takle babyen på en alldeles utmerket måte. Jeg tror det er få som er så godt forberedt til sin førstefødte som det dere er.

:kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror det er ganske skummelt aa bli foerstegangsforeldre for bortimot 100% av befolkningen, om det er noen troest! Men som de andre her sier, saa virker dere utrolig godt forberedt, og 110% kontroll paa noe saa nytt og livsforandrende er det nok ikke mulig aa ha uansett - den kommer med oppgaven! Men skjoenner godt at det er litt skummelt samtidig som det er utrolig spennende! Grugleder meg selv til det blir vaar tur.

Haaper du faar noen fine uker (dager???) foer knoettet bestemmer seg for aa komme ut og hilse paa!

:kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Mayamor

:klem: Innom og sjekker status... ;)

Det å bli mor gjør noe med deg: du trodde ikke det var mulig å bli så glad i et annet menneske. Den følelsen av å kunne gjøre hva som helst for at dette lille mennesket skal ha det bare bra. Gled deg! :hjerte:

Klem fra Mayamor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...