Hvordan ser dere på stebarn?

[AnonymBruker]

Her arver mitt barn også stefar. Han spurte barnet dengang, om lov å gifte seg med mamma, og bli en del av vår lille familie. I dag er barnet voksen, og de to har et godt forhold, der stefar er stolt far og bestefar. Forholdet til egen far er også godt, men dessverre ikke så nært. Omstendigheter rundt vil også påvirke hva man velger å gjøre, men her ble dette riktig.

Anonymkode: fd32a...82e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Dere som er steforelder. Hvordan ser dere på stebarna deres og hva tenkte dere da dere gikk inn i forholdet? 

En venninne av meg giftet seg med en mann som hadde en datter på 10år. Dagen før bryllupet gav hun stedatteren en kopi av testamentet der det står at hun vil arve henne på lik linje med evt. barn i fremtiden. Dette gjorde hun for å vise stedatteren at hun visste at hun valgte henne like mye som kjæresten og at hun er like viktig del av familien selv om de gifter seg og starter en "ny" familie. 

Synes dette er så utrolig fint og lurer på hva andre tenker. 

Anonymkode: e65c5...ec0

Dette er direkte dårlig gjort mot egne barn. Stebarnet har to foreldre fra før. St egne barn skal Arve mindre da blir tullete. Dessuten legges det opp til uvennskap mellom søskene når de blir voksne. 
 

 

Anonymkode: 70aa2...ad7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette er direkte dårlig gjort mot egne barn. Stebarnet har to foreldre fra før. St egne barn skal Arve mindre da blir tullete. Dessuten legges det opp til uvennskap mellom søskene når de blir voksne. 
 

 

Anonymkode: 70aa2...ad7

Vil ikke si at det legges opp til uvennskap. Har familie der stebarn arvet likt med resten. Det viktige for alle var at de ble ansett som søsken, og fikk likt. Hva den ene evt vil få senere fra andre, var ikke noe som hadde betydning for dem. 

Anonymkode: fd32a...82e

[AnonymBruker]

Som en velsignelse. Min stesønn er nå 17 år og jeg har kjent han siden han var 4 år gammel. 

Vi har vår interne humor, vi har et varmt forhold og kan prate i timesvis. Jeg ser på han på samme måte som mitt biologiske barn. 

Anonymkode: 0c7d1...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg holder på å få et anstrengt forhold til han fordi moren hans er så ekstremt vanskelig! Jeg kan ikke noe for det for jeg ønsker å føle det samme for han som for mine egne men vi går i feil retning.. sånn som denne helga så var jeg glad jeg jobbet nattevakt slik at jeg kunne sove det meste av tiden mens han var her. Han er begynt å bli veldig frekk og tverr mot meg. Jeg ønsker ikke sette han så mye på plass for jeg vil jo ha best mulig forhold til han. Men det går utover mine egne følelser for han.

Anonymkode: 8bfcc...2c8

Vi har det også sånn.  Jeg liker stebarna mine, gikk positivt inn i forholdet og likte virkerlig å tilbringe tiden med dem. Men moren prøver å ødelegge og vri alt vi gjør til noe negativt, og merker at stebarna er fylt opp med negativitet mot meg når de kommer fra mor og det er veldig slitsomt og så bruker vi tid på å ha det fint igjen før de drar fornøyde fra oss og så kommer det dritt meldinger fra mor i ettertid også.
Jeg liker stebarna, men moren deres er problem for hun liker ikke at vi har en god relasjon. Kan hun ikke heller bare være glad for at jeg er en trygg god voksenperson som tilbringer tid med barna hennes når de er hos far? Hvorfor ønsker hun ikke at vi skal ha en god relasjon og at de skal like meg. 

Anonymkode: f2da6...0ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi har det også sånn.  Jeg liker stebarna mine, gikk positivt inn i forholdet og likte virkerlig å tilbringe tiden med dem. Men moren prøver å ødelegge og vri alt vi gjør til noe negativt, og merker at stebarna er fylt opp med negativitet mot meg når de kommer fra mor og det er veldig slitsomt og så bruker vi tid på å ha det fint igjen før de drar fornøyde fra oss og så kommer det dritt meldinger fra mor i ettertid også.
Jeg liker stebarna, men moren deres er problem for hun liker ikke at vi har en god relasjon. Kan hun ikke heller bare være glad for at jeg er en trygg god voksenperson som tilbringer tid med barna hennes når de er hos far? Hvorfor ønsker hun ikke at vi skal ha en god relasjon og at de skal like meg. 

Anonymkode: f2da6...0ba

Jeg skjønner ikke hvorfor mange mødre føler seg så truet at de må lage ufred for en hver pris.. Jeg er mor jeg også men jeg har ingen problem med at barnefar har ny dame og er lykkelig. Det blir kun negativt for barna om jeg skulle prøve å gjøre det vanskelig for dem. 

 

Anonymkode: 8bfcc...2c8

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er mor jeg også men jeg har ingen problem med at barnefar har ny dame og er lykkelig. Det blir kun negativt for barna om jeg skulle prøve å gjøre det vanskelig for dem. 

Skulle ønske flere tenkte som deg ❤️ Det tjener absolutt barna at det ikke blir en kamp å få lov til å bry seg om dem ❤️

Anonymkode: 21b9c...d9d

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke egne barn, så for meg er det uaktuelt å bli samboer med én som har mindreårige barn fra tidligere forhold. 

Anonymkode: 400bc...e2e

[Goodtimes]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hater dem… skulle seriøst ønske den ungen bare daua ell noe. Dritt lei. 

Anonymkode: 10aef...76d

Så gå da. Du ønsker faktisk at et barn skal dø. Da tror jeg det er på tide at du stikker langt vekk, syke person.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Her arver mitt barn også stefar. Han spurte barnet dengang, om lov å gifte seg med mamma, og bli en del av vår lille familie. I dag er barnet voksen, og de to har et godt forhold, der stefar er stolt far og bestefar. Forholdet til egen far er også godt, men dessverre ikke så nært. Omstendigheter rundt vil også påvirke hva man velger å gjøre, men her ble dette riktig.

Anonymkode: fd32a...82e

Samme her. Alle behandles likt. Mine barn arver også sin stefar (min mann). Han er favoritt-bestefaren til mine barnebarn.

Anonymkode: 4dc79...05a

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste med barn. Har barn selv også. Og merker jeg er glad vi ikke skal bo sammen. 

Selv om stebarna ikke gjør noe galt så kjenner jeg at det er vanskelig å forholde seg til dem. De er veldig sjenerte og er umulig å få et forhold til. 

Jeg er vant med mine egne som er utadvendte og åpne mot nye mennesker. Mens hans er motsatt. 

Tror det hadde vært lettere om jeg møtte dem da de var små og ikke preteens/tenåringer.

 

Anonymkode: 6dd5d...702

[AnonymBruker]

Synes det blir feil at stebarn skal arve fra 3 foreldre, mens andre fellesbarn blir å arve fra 2 foreldre bare.

i de tilfeller hvor steforeldre er barnløs og ikke kan få barn f.eks så kan det være en fin gest å testamentere arv til stebarn

Anonymkode: c8aab...20c

[AnonymBruker]

On 5/30/2023 at 10:18 AM, AnonymBruker said:

Jeg ønsker ikke egne barn, så for meg er det uaktuelt å bli samboer med én som har mindreårige barn fra tidligere forhold. 

Anonymkode: 400bc...e2e

ok. 

Anonymkode: e65c5...ec0

[AnonymBruker]

On 5/30/2023 at 10:26 AM, AnonymBruker said:

Jeg har en kjæreste med barn. Har barn selv også. Og merker jeg er glad vi ikke skal bo sammen. 

Selv om stebarna ikke gjør noe galt så kjenner jeg at det er vanskelig å forholde seg til dem. De er veldig sjenerte og er umulig å få et forhold til. 

Jeg er vant med mine egne som er utadvendte og åpne mot nye mennesker. Mens hans er motsatt. 

Tror det hadde vært lettere om jeg møtte dem da de var små og ikke preteens/tenåringer.

 

Anonymkode: 6dd5d...702

Men ville du ha ha valgt å på ett tidspunkt å flytte inn? når du vet at du ikke klarer å forholde deg til dem? Kjemi er jo viktig og jeg synes alltid barna skal komme først. 

Anonymkode: e65c5...ec0

[AnonymBruker]

On 5/30/2023 at 10:27 AM, AnonymBruker said:

Synes det blir feil at stebarn skal arve fra 3 foreldre, mens andre fellesbarn blir å arve fra 2 foreldre bare.

i de tilfeller hvor steforeldre er barnløs og ikke kan få barn f.eks så kan det være en fin gest å testamentere arv til stebarn

Anonymkode: c8aab...20c

Det er jo kanskje like feil som at fellesbarna får gleden av å sa foreldre som lever sammen.. Blir jo aldri helt rett uansett. Man trenger ikke gi like mye arv til alle barna men sørge for at det totalt sett hvert barn sitte mer ca likt til slutt. Her handler det mest om å vise at barnet betyr noe.. også når det kommer til sist. Bare det å sørge for at det barne får en symbolsk sum for å vise at den er tiltenkt noe og betyr såpass at man ønsker at de skal sitte igjen med noe den dagen man dør... 

Anonymkode: e65c5...ec0

[Ulrikke]

Mine (nå voksne) stebarn er definitivt min familie. Jeg har kjent dem i over 20 år. Jeg er glad i dem, bryr meg om dem og det er kun eldste som såvidt husker en tilværelse uten meg.

Jeg har gitt beskjed om at om det skulle skje noe med faren deres, så kommer jeg ikke til å be om å sitte i uskiftet bo. De skal få det oppgjøret med en gang, ikke føle at jeg sitter på noe som er deres. Ønsker ingen konflikt der. Jeg er veldig glad de er søsken til fellesbarnet, og vil gjøre det jeg kan for at det forholdet skal være godt også når de alle er voksne.

Men meg arver de ikke. De har to oppegående, fine foreldre, og de arver dem. Hva mor og stefar har avtalt i forhold til skifte/uskifte osv aner jeg ikke, men jeg kan evt bare ta ansvar for vår side.

Jeg kommer til å arve en del etter hvert, og det kommer nok til å dryppe litt på dem da, fordi de trenger det i den fasen de er i og fordi jeg er glad i dem. Men selve arven etter meg går til mitt barn. Akkurat som de arver etter sine biologiske foreldre.

[AnonymBruker]

Er ikke stemor lengre, men var i 13 år. Hun var voksen da vi skilte oss. 

Hun var 6 år da jeg ble sammen faren hennes. Hadde et veldig godt forhold til henne. Stilte opp både økonomisk og på alle andre måter. Var like gjerne jeg som kjørte henne hjem til mor og stefar som at far gjorde det. Da jeg og eks fikk barn selv var hun 12 år, og det gikk også fint, jeg endret meg ikke og tenkte at hun var stebarn. ( om dere skjønner hva jeg mener) 

Vi har vært på ferie oss to, samt med lillesøster uten far. (litt derfor vi også ble skilt, far ble aldri med på noe) 

Nå er det 4 år siden vi ble skilt og for tre uker siden var hun på besøk her til meg og min nye mann og feiret lillesøsters bursdag. 

Anonymkode: b96f9...ea8

[Gjest Jon Are]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2023 den 22.36):

En kan fint ha et fantastisk forhold til sine stebarn uten at de skal arve etter en. Min bonussønn arver sin far og sin mor. Min datter arver meg og har arvet fra sin far. 

Anonymkode: 29237...b36

Og sånn skal det være. Stebarn er noen andres barn. De er ikke dine. Du har hverken forsørger plikt eller noe slikt til å la de arve o det hele tatt. Sier jo seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg har stebarn og barn. Mine stebarn arver sine biologiske foreldre og mine barn arver sine biologiske foreldre. Det synes jeg er helt fair. Da blir det en juridisk vurdering og ikke basert på følelser. 

Anonymkode: a3cee...e07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2023 den 19.00):

Det er jo kanskje like feil som at fellesbarna får gleden av å sa foreldre som lever sammen.. Blir jo aldri helt rett uansett. Man trenger ikke gi like mye arv til alle barna men sørge for at det totalt sett hvert barn sitte mer ca likt til slutt. Her handler det mest om å vise at barnet betyr noe.. også når det kommer til sist. Bare det å sørge for at det barne får en symbolsk sum for å vise at den er tiltenkt noe og betyr såpass at man ønsker at de skal sitte igjen med noe den dagen man dør... 

Anonymkode: e65c5...ec0

Hvorfor synes du det blir feil? Kan godt være at barnemor er bedre stilt enn en stemor? Hadde du da bedt særkullsbarna dele sin morsarv med fellesbarn for å gjøre det likt, at særkullsbarn og fellesbarn arver «likt»? For det er det samme folk ber om hvis de sier at stebarn skal arve etter steforeldre.

 

Anonymkode: c8aab...20c