Hvordan ser dere på stebarn?

[AnonymBruker]

Dere som er steforelder. Hvordan ser dere på stebarna deres og hva tenkte dere da dere gikk inn i forholdet? 

En venninne av meg giftet seg med en mann som hadde en datter på 10år. Dagen før bryllupet gav hun stedatteren en kopi av testamentet der det står at hun vil arve henne på lik linje med evt. barn i fremtiden. Dette gjorde hun for å vise stedatteren at hun visste at hun valgte henne like mye som kjæresten og at hun er like viktig del av familien selv om de gifter seg og starter en "ny" familie. 

Synes dette er så utrolig fint og lurer på hva andre tenker. 

Anonymkode: e65c5...ec0

[AnonymBruker]

Det var en fin gest, men samtidig kan godt det ekteskapet ta slutt om 1, 5, 10 eller 30 år og mener hun seriøst at hun kommer til å holde seg til testamentet hun skrev akkurat da? Hun kan når som helst skrive stedatteren ut av testamentet og ikke gi henne noe som helst, mens hun ikke kan gjøre det samme med egne barn. Dessuten har stedatteren allerede en mor hun arver fra og det virker litt urettferdig at stedatteren skal arve fra tre foreldre mens din venninnes biologiske barn bare arver fra to. Jeg tenker man kan vise kjærlighet og inkludering på andre måter. 

Anonymkode: 31af3...68a

[AnonymBruker]

Fint, men jeg hadde aldri testamentert bort formuen min til et stebarn. 
Et stebarn har allerede to formuer å arve av og nå får det barnet mer enn hennes egne barn hvis det er snakk om formue i fremtiden da. 
Ikke for å høres egoistisk ut men det der kommer til å skape splid i fremtiden for hennes egne barn.

Anonymkode: 6f3cc...e82

[AnonymBruker]

Jeg er glad I mine stebarn, men de er min manns familie og ansvar, ikke mitt. Selvsagt er jeg en voksenperson i deres hverdag, men jeg har ikke tenkt atcde skal arve meg. Det skal mine barn, felles barn og særkullsbarn.

Jeg ville uansett ikke skrevet en slik avtale. Dette barnet skal arve sin mor, og får sin morsarv derfra. Jeg synes ikke avtalen er nok gjennomtenkt. Hva når forholdet til barnefaren er over og du får egne barn med en annen mann. Når du dør kan ikke mannen sitte I uskifte fordi du har testamentert til et barn du ikke har hatt kontakt med på 30 år. Dine barn må dele boet med en ukjent.

Anonymkode: bf8f1...223

[AnonymBruker]

Naivt 

Anonymkode: 562c5...940

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det var en fin gest, men samtidig kan godt det ekteskapet ta slutt om 1, 5, 10 eller 30 år og mener hun seriøst at hun kommer til å holde seg til testamentet hun skrev akkurat da? Hun kan når som helst skrive stedatteren ut av testamentet og ikke gi henne noe som helst, mens hun ikke kan gjøre det samme med egne barn. Dessuten har stedatteren allerede en mor hun arver fra og det virker litt urettferdig at stedatteren skal arve fra tre foreldre mens din venninnes biologiske barn bare arver fra to. Jeg tenker man kan vise kjærlighet og inkludering på andre måter. 

Anonymkode: 31af3...68a

Det kan jo selfølgelig ende men det at hun valgte å ta rollen som stemor til et barn er jo noe som virkelig påvirker det barnet, man kutter jo ikke kontakten med barnet man har hatt ansvar for om man bryter med partner..! Synes fremdeles det er utrolig fint og viser at hun forstår tyngden av rollen hun kommer til å spille i livet til denne jenten. 

Hun arver jo fra begge sine foreldre men hun vil likevel være den største taperen da hun aldri får være del av en intakt familie. 

De har to barn sammen nå og de oppdras som fullverdige søsken - som forhåpentligvis ønsker hverandre godt i fremtiden:) 

Anonymkode: e65c5...ec0

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Naivt 

Anonymkode: 562c5...940

eller så forstår hun ansvaret hun har sagt ja til  jeg synes det er utrolig fint gjort! 

Anonymkode: e65c5...ec0

[RockyRose]

Har ikkje steborn sjølv, men er eit steborn. I vår familie (mine og dine barn) har alle blitt behandla likt og fått likt. Stefaren min omtalar meg som "jenta mi, jenta eg aldri fekk" osv. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er glad I mine stebarn, men de er min manns familie og ansvar, ikke mitt. Selvsagt er jeg en voksenperson i deres hverdag, men jeg har ikke tenkt atcde skal arve meg. Det skal mine barn, felles barn og særkullsbarn.

Jeg ville uansett ikke skrevet en slik avtale. Dette barnet skal arve sin mor, og får sin morsarv derfra. Jeg synes ikke avtalen er nok gjennomtenkt. Hva når forholdet til barnefaren er over og du får egne barn med en annen mann. Når du dør kan ikke mannen sitte I uskifte fordi du har testamentert til et barn du ikke har hatt kontakt med på 30 år. Dine barn må dele boet med en ukjent.

Anonymkode: bf8f1...223

men ser du ikke på stebarna dine som din familie? Skjønner selvfølgelig om de er store når man kommer inn i livet deres men om de er barn?

Skjønner hva du tenker men barnet valgte jo ikke å ha noe stemor.. og den personen vil jo ha påvirket og spilt en rolle i dens liv selv etter 30 år.. synes ofte man bare ser saken fra de voksnes perspektiv.. en ny voksen omsorgsperson spiller en enorm rolle på et barns liv, selv om det bare er noen år..

Anonymkode: e65c5...ec0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, RockyRose said:

Har ikkje steborn sjølv, men er eit steborn. I vår familie (mine og dine barn) har alle blitt behandla likt og fått likt. Stefaren min omtalar meg som "jenta mi, jenta eg aldri fekk" osv. 

så fint! Jeg samme her men opplevde motsatt dessverre...

Anonymkode: e65c5...ec0

[AnonymBruker]

Helt sinnsykt å ikke inkludere stebarnet som familie når man får fellesbarn. Det er bokstavelig talt ditt eget barns søsken. 

Anonymkode: 80af0...243

[AnonymBruker]

Jeg elsker stedatteren min, og hun er en del av vår familie. Vi har fått to barn sammen, og jeg behandler henne likt som mine to egne. Kjærligheten jeg føler for mine egne, er annerledes enn kjærligheten jeg føler for stedatteren min. Jeg viser det ikke, og jeg gjør ikke forskjell, men det er noe som føles ulikt. Jeg tror det er ganske vanlig, fordi dette er barna jeg har båret frem, og tilknyttingen blir helt annerledes. Hun var nesten 3 år da jeg ble sammen med faren hennes, så hun har vært en del av mitt liv i snart seks år. 

Anonymkode: 824ec...fd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

men ser du ikke på stebarna dine som din familie? Skjønner selvfølgelig om de er store når man kommer inn i livet deres men om de er barn?

Skjønner hva du tenker men barnet valgte jo ikke å ha noe stemor.. og den personen vil jo ha påvirket og spilt en rolle i dens liv selv etter 30 år.. synes ofte man bare ser saken fra de voksnes perspektiv.. en ny voksen omsorgsperson spiller en enorm rolle på et barns liv, selv om det bare er noen år..

Anonymkode: e65c5...ec0

Formelt sett anser jeg ikke min manns barn som min familie, men de er klart våre felles barns familie. Det at de ikke er min familie/slekt betyr ingenting i hverdagen. 

Til det andre punktet, det at man har vært en viktig person og omsorgsperson utløser ingen arverett. Hvis barnets perspektiv er at det skal arve alle som har vært viktige i livet deres, må det endre forhåpninger.

Anonymkode: bf8f1...223

[AnonymBruker]

En kan fint ha et fantastisk forhold til sine stebarn uten at de skal arve etter en. Min bonussønn arver sin far og sin mor. Min datter arver meg og har arvet fra sin far. 

Anonymkode: 29237...b36

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

En kan fint ha et fantastisk forhold til sine stebarn uten at de skal arve etter en. Min bonussønn arver sin far og sin mor. Min datter arver meg og har arvet fra sin far. 

Anonymkode: 29237...b36

absolutt! Synes bare det var så fint da venninnen min fortalte hva hun hadde gjort:) 

Anonymkode: e65c5...ec0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Formelt sett anser jeg ikke min manns barn som min familie, men de er klart våre felles barns familie. Det at de ikke er min familie/slekt betyr ingenting i hverdagen. 

Til det andre punktet, det at man har vært en viktig person og omsorgsperson utløser ingen arverett. Hvis barnets perspektiv er at det skal arve alle som har vært viktige i livet deres, må det endre forhåpninger.

Anonymkode: bf8f1...223

forstår. Synes det er interessant å høre andres perspektiv på dette. 

Mener selvfølgelig ikke at man skal arve etter alle viktige personer. men en steforelder er jo en relativt viktig person i et barn sitt liv. Her ser vi nok litt ulikt på saken. og arv er ikke en nødvendighet. Synes. bare det var fint av venninnen min å gjøre det på den måten. 

Anonymkode: e65c5...ec0

[AnonymBruker]

Hater dem… skulle seriøst ønske den ungen bare daua ell noe. Dritt lei. 

Anonymkode: 10aef...76d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt sinnsykt å ikke inkludere stebarnet som familie når man får fellesbarn. Det er bokstavelig talt ditt eget barns søsken. 

Anonymkode: 80af0...243

er enig men mener dette gjelder alle stebarn. uansett om man har fellesbarn eller ikke. Det er jo barnet til den du elsker og et uskyldig barn steforeldre får lov å bli en omsorgsperson til der barnet ikke fikk velge. 

Anonymkode: e65c5...ec0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hater dem… skulle seriøst ønske den ungen bare daua ell noe. Dritt lei. 

Anonymkode: 10aef...76d

what! Det er et barn du snakker om.. 

Anonymkode: e65c5...ec0

[AnonymBruker]

Jeg holder på å få et anstrengt forhold til han fordi moren hans er så ekstremt vanskelig! Jeg kan ikke noe for det for jeg ønsker å føle det samme for han som for mine egne men vi går i feil retning.. sånn som denne helga så var jeg glad jeg jobbet nattevakt slik at jeg kunne sove det meste av tiden mens han var her. Han er begynt å bli veldig frekk og tverr mot meg. Jeg ønsker ikke sette han så mye på plass for jeg vil jo ha best mulig forhold til han. Men det går utover mine egne følelser for han.

Anonymkode: 8bfcc...2c8